I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å endre reglene i opplæringsloven slik at kravet om sammenhengende
uttak av retten til videregående opplæring i løpet av fem år oppheves.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Sigmund Steinnes, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kristian Støback Wilhelmsen og Kristin Vinje, fra
Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre,
Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til representantforslaget om å oppheve kravet til sammenhengende
uttak av retten til videregående opplæring. Ungdom som har fullført
grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til
tre års videregående opplæring. Hele retten må normalt tas ut i
løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når
opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innen
utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Voksne, på sin side,
har på bestemte vilkår rett til videregående opplæring fra det året
de fyller 25 år.
Komiteen viser til at man dermed
skiller mellom rett til videregående opplæring etter «ungdomsretten»
og etter «voksenretten». Bakgrunnen for skillet er blant annet ulike
behov hos de to gruppene.
Komiteen viser til at det kan
være en utfordring for unge voksne som ikke starter eller fullfører
videregående opplæring innenfor rammen av ungdomsretten, at voksenretten
ikke inntreffer før vedkommende fyller 25 år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at det i praksis
heldigvis finnes mange fylkeskommuner som tilbyr løsninger for denne
gruppen som «faller mellom ungdomsretten og voksenretten», og som dermed
likevel får tilbud om videregående opplæring.
Komiteen vil understreke
at fylkeskommunen etter opplæringsloven har en generell plikt til
også å gi tilbud til søkere uten rett til videregående opplæring.
Denne gruppen kan derfor søke om videregående opplæring selv om
de formelle vilkårene ikke er oppfylt. Det er imidlertid opp til
den enkelte fylkeskommune å avgjøre søknaden. Videre kan ungdom
som i utgangspunktet har rett til videregående opplæring etter ungdomsretten,
men som får problemer med å ta ut hele retten i tide, etter opplæringsloven
søke om å få videregående opplæring etter voksenretten. Et vilkår
for dette er at det foreligger særlige grunner. Komiteen viser
til at det for eksempel kan være helsemessige årsaker som gjør at
enkelte ikke rekker å ta ut hele retten innen fylte 24 år.
Komiteen vil fremheve at lovens
ordning i dag kan føre til at enkelte i en periode risikerer å stå uten
et opplæringstilbud mens de venter på å kunne søke om opplæring
etter voksenretten. Disse står i fare for å miste motivasjonen til
å fullføre videregående opplæring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er i denne sammenheng
tilfreds med at kunnskapsministeren i brev 23. oktober 2014 varsler
en ny og helhetlig politikk for voksne som står i fare for å falle
ut av arbeidslivet og som står utenfor skole og arbeidsliv. Flertallet ser
derfor frem til den varslede stortingsmeldingen som skal legges
frem for Stortinget i løpet av 2015 i et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet,
Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Sammenhengen mellom rettigheter og ordninger innen opplæring som
grunnopplæring for voksne, opplæring i regi av Nav, norsk- og samfunnskunnskap
for voksne og introduksjonsprogrammet, vil gi et godt beslutningsgrunnlag for
Stortinget.
Komiteen viser til
at forskning slår fast en tydelig sammenheng mellom gjennomføring
av videregående opplæring og en mer stabil tilknytning til arbeidslivet.
Det er derfor viktig at lovverket legger til rette for at flest
mulig kan fullføre og bestå videregående opplæring. Komiteen støtter
at Kunnskapsdepartementet i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen
om livslang læring og utenforskap vil vurdere innføring av en sømløs
overgang mellom ungdomsretten og voksenretten, slik at alle som
har fullført grunnskolen – uavhengig av alder – vil ha rett til
videregående opplæring på det tidspunkt de selv ønsker å ta opplæringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til svarbrev 23. oktober 2014
fra Kunnskapsdepartementet v/statsråden som fremhever at det er
nødvendig å utrede eventuelle lovendringer grundig, samt til at
det er andre måter å løse utfordringen knyttet til ungdommer som
ikke rekker å ta ut hele ungdomsretten før fylte 24 år, rent lovteknisk,
enn det som ligger i representantforslaget. Disse medlemmer deler
forslagsstillernes syn på behovet for større fleksibilitet slik
at alle uten fullført videregående opplæring får muligheten til
å fullføre denne. Disse medlemmer ser derfor frem
til regjeringens melding om «livslang læring og utenforskap» som
vil legge frem forslag på de mest hensiktsmessige tiltak og hvor
en god sammenheng mellom ungdomsretten og voksenretten blir vurdert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstre deler forslagsstillernes bekymring for elever
som ikke fullfører videregående opplæring mens de har en såkalt «ungdomsrett». Disse
medlemmer stiller seg derfor bak intensjonen i forslaget
om å sikre gode, tilrettelagte og fleksible løsninger for at flere
skal gjennomføre videregående opplæring. Disse medlemmer er
imidlertid ikke rede til å gå inn for et så omfattende og kostnadskrevende
forslag som det forslagsstillerne legger frem uten et bredere kunnskapsgrunnlag
om hvilke følger forslaget vil få og hvilke endringer som vil være
alternative løsninger på samme utfordring. Disse medlemmer foreslår
derfor at forslaget oversendes departementet, og at komiteen ber
regjeringen utrede alle sider ved forslaget og fremme dette som
egen sak for Stortinget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene
ved å endre reglene om sammenhengende uttak av retten til videregående
opplæring og fremme dette som egen sak for Stortinget.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet er opptatt
av at systemet i seg selv ikke skal være til hinder for at ungdom
gjennomfører videregående opplæring i en tid da vi vet at utdanning
er en forutsetning for framtidig deltakelse i arbeidslivet. Dette
medlem viser til sidene «Vilbli», der det kun er Oppland
fylkeskommune som oppgir at de tilbyr en mulighet til å gjennomføre
3 års videregående opplæring innenfor ungdomsretten utover den lovfestede retten
om gjennomføring sammenhengende innen fem år. Dette medlem mener
dette bør være en rett som gis alle utdanningssøkende i alle fylkeskommuner.
Dette medlem viser til svar fra
statsråden i brev 23. oktober 2014 til komiteen, og mener det er
prisverdig at regjeringen ønsker å se nærmere på problemstillingen
i sin utarbeidelse av stortingsmeldingen om «livslang læring og
utenforskap». Dette medlem mener imidlertid det haster
med å tilrettelegge og fjerne hindringer for de ungdommene som i
dag faller utenfor ungdomsretten og dispensasjonsadgangene som finnes
i dagens regelverk med hensyn til spesielle behov, sykdom etc.
Dette medlem mener det er avgjørende
viktig at de elevene som ønsker videregående opplæring, får en mulighet
til å skaffe seg studiekompetanse eller fagbrev raskest mulig. Ved
å vente med å innføre en slik rett vil det være fare for at ungdom
fratas muligheten til utdanning mens de ennå er motiverte. Risikoen
vil øke for at de, etter hvert som de blir eldre, får andre forpliktelser
som svekker motivasjonen for videregående skole. Et rigid system
kan bidra til å holde disse ungdommene utenfor arbeid eller i et arbeid
som gir dårligere lønn og dermed dårligere mulighet for en bedre
framtid. Dette medlem vil derfor understreke betydningen
av at dette vedtaket gjøres nå, og ikke utsettes. En lovendring
nå vil likevel ikke være til hinder for at andre tiltak vurderes
videre i tillegg til dette i stortingsmeldingen om «livslang læring
og utenforskap».
Med bakgrunn i erfaringene fra Oppland fylkeskommune
mener dette medlem at forslaget er lite ressurskrevende,
men et svært konkret og effektivt tiltak som kan gi et stort antall
ungdommer mulighet til å gjennomføre videregående skole før de når
alderen for voksenrett og en risikerer at motivasjonen kan være
borte. I tillegg kan dette bidra til at færre ungdommer faller inn
under Nav-systemet.
Dette medlem fremmer forslaget
i dokumentet.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene ved
å endre reglene om sammenhengende uttak av retten til videregående
opplæring og fremme dette som egen sak for Stortinget.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å endre reglene i opplæringsloven slik at kravet om sammenhengende
uttak av retten til videregående opplæring i løpet av fem år oppheves.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:84 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Kjersti Toppe,
Jenny Følling og Heidi Greni om å oppheve kravet om sammenhengende
uttak av retten til videregående opplæring – vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 27. januar 2015
Trond Giske | Kristian Støback Wilhelmsen |
leder | ordfører |