Utenriksdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til ny lov om utenrikstjenesten. Loven har til hensikt å angi formålet med utenrikstjenesten og organiseringen av utenriksstasjonene, deres personale, krav, plikter og utøvelse av myndighet ved utenriksstasjonene.

Forslaget til ny lov regulerer de samme områdene som i gjeldende lov om utenrikstjenesten fra 2002, men det er gjort endringer særlig når det gjelder definisjonene av ulike personellgrupper og deres plikter. Det er også gjort redaksjonelle endringer for å gi loven en logisk oppbygging, og språket er modernisert.

Den nye loven fastslår i likhet med gjeldende lov at formålet med utenrikstjenesten er å fremme norske interesser og yte bistand til norske borgere. I tillegg presiseres det at utenrikstjenestens oppgaver også innebærer ivaretagelse av støtte til norsk næringsliv i utlandet.

Lov om utenrikstjenesten er av særlig betydning for å avklare de ulike personellgruppene på utenriksstasjonen. For å gi en mer oversiktlig fremstilling er det gitt definisjoner av de enkelte personellgrupper. Det viktigste skillet går mellom utsendt og lokalt ansatt personell. Loven medfører en forenkling ved at benevnelsene fagtjenestemann og utsendt administrativt personell bortfaller, men omfattes av samlebegrepet utsendt utenrikstjenestemann. Dette gir særlig utslag ved at flytteplikten er utvidet til å gjelde alle som er fast ansatt i Utenriksdepartementet som reiser ut for mer enn ett år, og således styrker det handlingsrom departementet trenger for å besette stillinger på utenriksstasjonene. Likeså kan departementet hjemkalle alle utsendte utenrikstjenestemenn, herunder spesialutsendingene fra andre fagetater når tjenestlige hensyn tilsier det. Det åpnes videre for å ansette på åremål til sammen inntil åtte år i stillinger der utenriksstasjonen forvalter oppgaver for andre statlige etater.

Spesialutsendingene er utsendinger fra andre statlige etater som er utsendt for å ivareta særlige formål ved utenriksstasjon. Opprettelse av slike stillinger skjer i nært samråd med og ved rammeoverføring fra det berørte departement. Det presiseres at for spesialutsendingene fra forsvarsmyndighetene kan det gjøres unntak fra kravet om at disse skal ansettes midlertidig i Utenriksdepartementet. Dette er en videreføring av ordningen i nåværende lov, men som her nedfelles i lovteksten.

Lokalt ansatte ved utenriksstasjonene ivaretar i dag et bredt spekter av oppgaver ved utenriksstasjonene. I ny lov er det derfor foreslått å fjerne dagens formelle begrensning der disse kun er å anse som administrativt personell. Det presiseres i ny lov at de er ansatt direkte ved utenriksstasjon.

I ny lov er begrepet valgt utenrikstjenestemann endret til honorær representant for å harmonere bedre med Wien-konvensjonen om konsulært samkvems begrepsbruk, samt å avgrense mot tjenestemannsbegrepet.

Paragrafen om hvilket verneting som gjelder i tjenesterelaterte saker er endret slik at lokalt ansatte og honorære representanter som hovedregel vil ha verneting i det landet der de har sitt arbeidssted, men at partene kan avtale annet verneting etter at en tvist er oppstått. Endringen er i tråd med internasjonal rettsutvikling på området.

For en nærmere omtale av lovforslaget, vises det til proposisjonen.