8. Helse- og omsorgsdepartementet
Regnskapet for 2013 for Helse- og omsorgsdepartementet viser 146 421 mill. kroner i utgifter og 3 418 mill. kroner i inntekter. 334 mill. kroner er overført til neste år.
Departementet har ansvar for 12 virksomheter og 32 selskap. To av virksomhetene; Bioteknologinemnda og Pasientskadenemnda, har fått vesentlige merknader for 2013. Ingen av disse fikk merknader for årene 2009–2012.
Riksrevisjonen registrerer at det er en positiv utvikling i ventetid for erstatningssaker på pasientskadeområdet og at den totale saksbehandlingstiden er redusert fra 3,2 år til 2,9 år i løpet av 2013. Riksrevisjonen konstaterer at det er en betydelig reduksjon i saksbehandlingstiden hos Norsk pasientskadeerstatning, mens det fremdeles er en økning i saksbehandlingstiden hos Pasientskadenemnda.
Stortinget har understreket betydningen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som virkemiddel for måloppnåelse og bedre samhandling i helsetjenesten. Årets revisjon av Nødnett og de nasjonale helseregistrene viser at det er behov for at Helse- og omsorgsdepartementet tar en sterkere og tydeligere styringsrolle dersom målene skal nås.
Riksrevisjonen har følgende merknader under Helse- og omsorgsdepartementet for 2013:
Svakheter i innføringen av Nødnett i helsetjenesten.
Mangelfull styring av Nasjonalt helseregisterprosjekt.
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer følgende tiltak:
utforme en klarere strategi som ivaretar helsesektorens behov for data og telekommunikasjon, gitt begrensningene i Nødnett
foreta nødvendige prioriteringer og avklaringer for at kvaliteten i de nasjonale registrene skal bli som forutsatt
Komiteen viser til Riksrevisjonens revisjon av Helse- og omsorgsdepartementet og merker seg at ingen virksomheter under departementets ansvarsområde har fått vesentlige merknader for 2013.
Komiteenhar merket seg at departementet har lyktes i å oppnå en reduksjon i samlet saksbehandlingstid for saker om pasientskadeerstatning; fra 3,2 år til 2,9 år gjennom året 2013. Fortsatt må likevel pasienter vente forholdsvis lenge før det fattes avgjørelser i saker om feilbehandling, og saksbehandlingstiden hos klageorganet; Pasientskadenemnda, er økende.
Komiteen viser til Riksrevisjonens merknader til innføringen av Nødnett i helsetjenesten, og deler bekymringen over at det kan oppstå problemer når datahastigheten i Nødnett er utilstrekkelig for helsesektorens behov for datatjenester og kommunikasjon. Komiteen deler Riksrevisjonens bekymring for at det er knyttet svakheter til funksjonalitet og kvalitet, som kan lede til at ambulansepersonell i noen tilfeller må bruke mobiltelefon ved innmelding av pasienter til akuttmottak, med bl.a. svekket vern for sensitive personopplysninger. Likeledes er det stilt spørsmål ved overføringsproblemer, spesielt når mobilnettet er overbelastet. Komiteen legger til grunn at Helsedirektoratet gis full innsikt i nødnettkontrakten, for på den måten å få et mer komplett bilde av både funksjonalitetskrav og eventuelle avvik.
Komiteen vil i likhet med Riksrevisjonen understreke betydningen av at Helse- og omsorgsdepartementet dokumenterer kommunikasjonen med Justis- og beredskapsdepartementet, og forventer at departementet inntar en mer aktiv rolle overfor Justis- og beredskapsdepartementet, som er overordnet ansvarlig for å etablere et landsdekkende nødnett.
Komiteen har også merket seg spørsmålene knyttet til prosjektstyring, eierstyring og etatsstyring som må til for å sikre kvaliteten i de nasjonale registrene under Nasjonalt helseregisterprosjekt. Ifølge vurderingene må det arbeides med rutiner som sikrer sammenhengen mellom mål og resultater i prosjektene, felles, gjennomgående forståelse av hva datakvalitetsbegrepet hensiktsmessig bør inneholde, samt få oversikt over registre med overlappende informasjon.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk og ser frem til departementets videre oppfølging av de ovennevnte saker, slik at forholdene bedres.