Styret i Statkraft SF anmodet i desember 2013 Nærings-
og fiskeridepartementet om en styrking av egenkapitalen i selskapet
i form av et egenkapitalinnskudd på 15 mrd. kroner. Bakgrunnen for
anmodningen er å sikre selskapet et finansielt grunnlag til å kunne
gjennomføre styrets strategi og investeringsplan innenfor fornybar
energi inn i en ny planperiode (2014–2018).
Departementet har vurdert anmodningen fra styret,
og konkludert med at staten bør bidra til finansielle rammer for
selskapet som gjør at det kan videreutvikles i tråd med hovedlinjene
som styret har lagt i sin strategi.
Nærings- og fiskeridepartementet legger med dette
frem forslag om at det bevilges et egenkapitalinnskudd i Statkraft
SF på 5 mrd. kroner over kap. 950 post 95. Samtidig varsles det
i proposisjonen at departementet vil bidra til at selskapets finansieringsevne
styrkes gjennom at utbyttet reduseres med ytterligere 5 mrd. kroner
i planperioden fra et nivå som tilsvarer den nåværende utbyttepolitikken.
Departementet legger dermed opp til en total styrking av egenkapitalen
i Statkraft på 10 mrd. kroner i planperioden.
Kapitalanmodningen fra Statkraft reiser grunnleggende
spørsmål knyttet til Statkrafts rolle og videre utvikling.
Det er flere hensyn knyttet til statens eierskap
i Statkraft. På den ene siden besitter Statkraft en betydelig kompetanse
innenfor fornybar energi. Dette er et viktig område for regjeringen.
Statkraft har, gjennom den kompetansen selskapet har utviklet med
utgangspunkt i norsk vannkraft, utviklet seg til et norsk fornybarselskap
av internasjonalt format.
På den annen side ble Statkraft etablert som
selskap gjennom utskilling av betydelige felles norske kraftressurser
fra staten. Disse ressursene utgjør fortsatt den klart betydeligste
delen av selskapets løpende inntjening og kontantstrøm. Avkastningen
fra forvaltningen av disse ressursene bør komme fellesskapet til
gode. Dette skjer i en betydelig grad gjennom skattesystemet. Utbyttepolitikken
for selskapet må imidlertid også forstås på denne bakgrunn.
I vurderingen av styrets anmodning, har departementet
søkt etter løsninger som kan kombinere de ulike hensynene knyttet
til statens eierskap i Statkraft. Samtidig er det viktig at selskapet
gis nødvendig forutsigbarhet.
Etter departementets vurdering, har Statkraft
et betydelig forretningsmessig potensial. Dette tilsier at det bør
legges finansielle rammer som gjør at selskapet kan utvikle sin
virksomhet innenfor fornybar energi videre. Departementet støtter
hovedlinjene i styrets strategi.
Samtidig viser departementet til at Statkraft siden
etableringen i 1992 har investert betydelige beløp i virksomhet
utenfor den norske vannkraftvirksomheten. Til tross for at investeringene
ifølge selskapet totalt sett viser tilfredsstillende lønnsomhet,
så er dette investeringer som har en annen risikoprofil og som har vist
varierende lønnsomhet. Dette er også i stor grad fortsatt relativt
umodne investeringer i en oppbyggingsfase, og som per i dag i begrenset grad
bidrar til selskapets løpende inntjening, kontantstrøm og finansieringsevne.
Et viktig hensyn med statens eierskap er at avkastningen
fra felles norske vannkraftressurser skal tilfalle fellesskapet.
Det er derfor departementets vurdering at investeringene utenfor norsk
vannkraft ikke bør ha et omfang som binder opp hele kontantstrømmen
fra den norske vannkraftvirksomheten.
Kontantstrømmen som Statkraft genererer fra
de norske vannkraftressursene bør synliggjøres tydeligere. Departementet
vil derfor innlede en dialog med Statkraft om hvordan dette kan
innrettes innenfor rammene av dagens Statkraft, herunder med et
eget regnskap.
Departementet legger på denne bakgrunn opp til at
egenkapitalen i Statkraft styrkes med 10 mrd. kroner i planperioden,
det vil si til og med 2018.
De finansielle rammene for Statkraft har blitt fastsatt
gjennom at det har blitt tatt høye utbytter fra selskapet, samtidig
som det har blitt skutt inn egenkapital. En slik eierstyringsmodell
bidrar til å svekke troverdigheten til den statlige budsjettpolitikken
og gir også lite forutsigbarhet for selskapet.
Departementet foreslår på bakgrunn av dette
at det bevilges et egenkapitalinnskudd på 5 mrd. kroner i Statkraft
nå, og at resterende styrking av egenkapitalen på 5 mrd. kroner
gjennomføres ved reduserte utbytter fra selskapet i planperioden.
Utbyttereduksjonen vil bli gjennomført ved at selskapet i årene
2016–2018 vil få beholde et fast årlig beløp på om lag 1,7 mrd.
kroner mer enn det en videreføring av dagens utbyttepolitikk tilsier.
Departementets forslag innebærer at det bevilges et
egenkapitalinnskudd på 5 mrd. kroner til Statkraft SF over kap.
950 post 95. Kapitalinnskuddet innebærer en endring i statens formuesplassering.
Dette finansieres ved låneopptak eller trekk på statens konto i
Norges Bank. Renter knyttet til finansieringen av kapitalinnskuddet
vil bli utgiftsført i de årlige budsjettene på vanlig måte. Nærings-
og fiskeridepartementet forventer en markedsmessig avkastning på
investeringen i Statkraft, selv om dette ikke kan garanteres.
Styrkingen av egenkapitalen i Statkraft ved
at selskapet vil få beholde et fast årlig beløp på om lag 1,7 mrd.
kroner mer enn det en videreføring av dagens utbyttepolitikk tilsier,
vil innebære reduserte utbytter fra Statkraft i årene 2016–2018, målt
mot en fortsatt praktisering av dagens utbyttepolitikk overfor selskapet.
Departementet har i statsbudsjettet 2015 foreslått
et utbytte på 5,185 mrd. kroner fra Statkraft, jf. Prop. 1 S (2014–2015).
Departementets forslag om styrking av egenkapitalen i Statkraft har
ikke konsekvenser for statsbudsjettet 2015.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind
Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre,
Pål Farstad, viser til Prop. 40 S (2014–2015). Komiteen støtter
forslaget og har ellers ingen merknader.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
fatte følgende
vedtak:
I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
Utgifter: |
950 | | Forvaltning av statlig eierskap | |
| 95 (NY) | Egenkapitalinnskudd, bevilges med | 5 000 000 000 |
Oslo, i næringskomiteen, den 9. desember
2014
Geir Pollestad |
leder og ordfører |