Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1. Samandrag

Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i statsbudsjettet for 2014 under diverse kapitler.

Det vises i proposisjonen til at det i Prop. 7 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (Håndtering av terrortrusselen mot Norge sommeren 2014 og skogbrannhelikopter) er det foreslått å nedjustere bevilgningen på posten med 2,9 mill. kroner for å dekke økte utgifter for Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). I proposisjonen framgår det at med forbehold om Stortingets vedtak av forslaget i Prop. 7 S (2014–2015) vil bevilgningen på posten utgjøre 369,8 mill. kroner.

Det foreslås i proposisjonen å redusere bevilgningen på posten med ytterligere 7,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 510 post 1.

Bevilgningen dekker departementets behov for statistikk, data, utredninger, forskning og formidling av kunnskap. Saldert budsjett for 2014 er 74,1 mill. kroner.

Det foreslås i proposisjonen å redusere bevilgningen på posten med 5,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 510 post 1.

Bevilgningen på posten finansierer Kommunal- og moderniseringsdepartementets tidsavgrensede prosjekter, herunder ulike tiltak for å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor.

Det går fram av proposisjonen at tidstyvprosjektet er en viktig del av regjeringens satsingsområde En enklere hverdag for folk flest, og at designdrevet innovasjon i offentlig sektor er et virkemiddel som kan bidra til å oppfylle målene i tidstyvprosjektet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar derfor sikte på å gi et tilskudd på 2,4 mill. kroner til Norsk design- og arkitektursenter til Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Formålet med tilskuddet vil være å bidra til å øke kompetansen i offentlig sektor om bruk av designbaserte metoder i utformingen av offentlige tjenester og politikk, for å bidra til å oppnå målene i tidstyvprosjektet.

I Prop. 7 S (2014–2015) er det foreslått å øke bevilgningen med 2,9 mill. kroner for å dekke økte utgifter for DSS som følge av terrortrusselen i sommer. Med forbehold om Stortingets vedtak av forslaget i Prop. 7 S (2014–2015) vil bevilgningen på posten utgjøre 617,7 mill. kroner i 2014.

DSS har et økt bevilgningsbehov på 18 mill. kroner utover økningen som er foreslått i Prop. 7 S (2014–2015). Dette skyldes blant annet at DSS leverer tjenester til flere departementslokaler i et utvidet geografisk område enn før angrepet 22. juli 2011. Se nærmere omtale i proposisjonen.

I tillegg har DSS hatt merutgifter i forbindelse med forberedelse til ny/utbedret IKT-løsning. Se nærmere omtale i proposisjonen.

På bakgrunn av dette foreslås det i proposisjonen å øke bevilgningen på posten med 18 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningene på kap. 500 post 1 og post 21, kap. 510 post 22 og kap. 581 post 21, jf. omtale under de berørte postene.

Det foreslås i proposisjonen å redusere bevilgningen på posten med 4,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 510 post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 510 post 1.

Stortinget har bevilget midler etter angrepet på regjeringskvartalet i flere omganger. I bevilgningsforslagene har det blitt pekt på usikkerhet til kostnadene og omfanget av sanerings- og sikringsarbeidet. Ubrukte bevilgninger er avsatt i Statsbyggs reguleringsfond og beløper seg til om lag 105 mill. kroner.

De ubrukte midlene foreslås i proposisjonen benyttet til å skifte ut de midlertidige betongsperrene rundt departementsbyggene med tilfredsstillende løsninger.

Det vises i proposisjonen til at kostnadene ikke bør utgiftsføres på en driftspost, men på en post for nybygg og anlegg, i dette tilfellet post 45. Det foreslås derfor i proposisjonen å redusere underpost 24.6 Til reguleringsfondet med 105 mill. kroner og utgiftsføre midlene på underpost 24.5 Til investeringsformål samt inntektsføre midlene på kap. 5445 post 39 Avsetning til investeringsformål, jf. omtale under kap. 5445 post 39. Økte inntekter på kap. 5445 post 39 motsvares av tilsvarende økning på kap. 2445 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf omtale under post 45. Post 24 Driftsresultat blir ikke påvirket av denne omdisponeringen.

I 2011 ble bygg i regjeringskvartalet nedskrevet som følge av terrorangrepet 22. juli, jf. Prop. 30 S (2011–2012) Endringer i statsbudsjettet for 2011 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Innst. 128 S (2011–2012). På dette tidspunktet var det usikkert hva som ville skje med byggene i fremtiden. Byggene ble derfor ikke helt nedskrevet. Beslutningen om å rive S-blokken, Y-blokken, R4 og Møllergata 17 innebærer behov for å nedskrive bokførte verdier med 240 mill. kroner, til 0 kroner. Høyblokken vil ha en gjenstående bokført verdi på om lag 26,3 mill. kroner.

For å tilfredsstille statlige regnskapsstandarder må byggene nedskrives i 2014.

Forslaget innebærer å øke underpost 24.3 Avskrivninger med 240 mill. kroner. Dette medfører at post 24 Driftsresultat øker med tilsvarende beløp. Utgiftsøkningen på underpost 24.3 motsvares av en tilsvarende inntektsøkning på Finansdepartementets kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2445 post 24 med 240 mill. kroner. Finansdepartementet foreslår i proposisjon om endringer i statsbudsjettet for 2014 under Finansdepartementet en tilsvarende inntektsøkning under kap. 5491 post 30.

Til prosjektering av en sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet (STI) er det totalt bevilget 92,4 mill. koner, jf. Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013. Prosjekteringen er nå avsluttet og estimert prosjekteringskostnad er om lag 40 mill. kroner lavere enn bevilget. Det foreslås i proposisjonen at bevilgningen reduseres med 40 mill. kroner til 160 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til saken i de ordinære budsjettprosessene når endelig prosjekteringskostnad er klar. Prosjektet har for øvrig fått en oppstartbevilgning i 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014) og Innst. 260 S (2013–2014), og er igangsatt høsten 2014.

For å dekke den økte etterspørselen etter denne type prosjekter foreslås det i proposisjonen å øke bevilgningen med 100 mill. kroner.

I 2014 er det bevilget 856,1 mill. kroner på posten. Prosjektet restaurering av Eidsvollsbygningen ble ferdigstilt våren 2014 og har fått innvilget fritak for betaling av merverdiavgift på investeringsbeløpet. Skatt Øst har refundert 61,8 mill. kroner. Som følge av dette foreslås det i proposisjonen å redusere bevilgningen på posten med 61,8 mill. kroner.

Det foreslås i proposisjonen å omdisponere 105 mill. kroner fra post 24 Driftsresultat til posten for å skifte ut midlertidige betongsperrer rundt departementsbyggene med tilfredsstillende løsninger, jf. omtale under post 24.

I 2014 er det bevilget 70 mill. kroner på posten. Nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen krever at staten kjøper ytterligere tre mindre tomter fra Oslo kommune, jf. omtale i Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen, punkt 3.13 Tomtekjøp. Tomtearealet er på totalt 1 293 kvadratmeter og antatt kjøpesum er 20 mill. kroner. Til erverv av arealene foreslås det i proposisjonen å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 105 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat.

På vegne av offentlige virksomheter har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) avtale med BankID, Buypass og Commfides. Hver gang en innbygger bruker en elektronisk ID utstedt av disse til en offentlig tjeneste, vil det utløse et betalingskrav som skal dekkes av den virksomheten som forvalter tjenesten.

I bevilgningen for 2014 er det rammeoverført 5,165 mill. kroner fra flere virksomheter basert på anslag om framtidig bruk, og som Difi utbetaler til de private leverandørene av elektronisk ID. I tillegg ble det lagt opp til å fakturere enkelte virksomheter for 394 000 kroner mot tilsvarende inntekter på kap. 3540 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 5 Tilbakebetaling for bruk av elektronisk ID og digital post.

Ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2014 ble posten økt med 2,5 mill. kroner til 8,06 mill. kroner.

På bakgrunn av avregning per 30. september 2014 og estimater på transaksjonsvolum per 31. desember 2014, anslås det et samlet bevilgningsbehov på 7,353 mill. kroner i 2014. Dette innebærer et mindrebehov på 707 000 kroner.

Av bevilgningsbehovet på 7,353 mill. kroner skal 7,018 mill. kroner fordeles mellom virksomhetene. Se tabell i proposisjonen.

Videre skal 335 000 kroner av bevilgningsbehovet dekke utgifter til virksomheter som benytter faktura. Dette innebærer en reduksjon på 59 000 kroner i forhold til saldert budsjett for 2014. Det foreslås derfor at posten reduseres med 59 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av inntektene under kap. 3540 post 5, jf. omtale under kap. 3540 post 5.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 707 000 kroner fra 8,06 mill. kroner til 7,353 mill. kroner.

Det foreslås i proposisjonen å redusere bevilgningen på posten med 59 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 22 Betaling av elektronisk ID og digital post til private leverandører, jf. omtale under kap. 540 post 22.

Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift har blitt revidert som følge av nye retningslinjer for regionalstøtte. De nye retningslinjene gjelder fra 1. juli 2014 til 31. desember 2020. I disse er transportsektoren unntatt. Dette medfører økte kostnader for transportselskapene. Der det er inngått avtaler med det offentlige om kjøp av transporttjenester, vil merkostnadene for transportselskapene kunne resultere i økte kostnader for fylkeskommunene, avhengig av utforming av kontraktene mellom fylkeskommunen og selskapene. Basert på innspill fra fylkeskommunene ble det anslått at fylkeskommunene vil få 44 mill. kroner i økte kostnader i 2014 og 136 mill. kroner i 2015 som følge av dette.

For å kompensere de økte kostnadene for fylkeskommunene i 2014 ble det vedtatt en tilleggsbevilgning gjennom skjønnsmidlene som inngår i de frie inntektene på 44 mill. kroner, jf. Prop. 118 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet 2014 (endring av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak) og Innst. 311 S (2013–2014).

Ved behandling av forslag om tilleggsbevilgning i Prop. 118 S (2013–2014) fattet Stortinget følgende vedtak (vedtak 603), jf. Innst. 311 S (2013–2014):

«Stortinget ber regjeringen kvalitetssikre hva fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester blir i 2014 som følge av endringene i DA-ordningen, og eventuelt komme tilbake til Stortinget i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 2014. Stortinget ber regjeringen også vurdere hvordan man kan sikre at kompensasjonen kommer bedriftene til gode.»

Samferdselsdepartementet har innhentet oppdaterte anslag fra de berørte fylkeskommunene. På bakgrunn av disse anslagene anslås det nå at fylkeskommunene vil få økte kostnader på til sammen 61 mill. kroner i 2014.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 17 mill. kroner til 573 mill. kroner.

Regjeringen vil vurdere å justere kompensasjonen for 2015 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Gjennom de inngåtte avtalene med fylkeskommunene kan selskapene i stor grad velte merutgiftene som følge av avgiftsøkningen over på fylkeskommunene. Kompensasjonen til fylkeskommunene kommer dermed transportbedriftene indirekte til gode. Hvorvidt kontraktene mellom transportselskapene og fylkeskommunene reforhandles, er imidlertid et forhandlingsspørsmål hvor staten ikke er part.

Departementet viser videre til at reglene om offentlig støtte begrenser handlingsrommet for kompenserende tiltak direkte rettet mot transportbedriftene. Fribeløpsordningen i sone 1a er videreført, og utvidet til å gjelde for alle nye sektorunntatte aktiviteter, jf. Prop. 118 S (2013–2014). Transportbedriftene kan derfor motta fribeløpet som bagatellmessig støtte og få dekket eventuelle merkostnader gjennom transportavtalene med fylkeskommunen. Utover dette er det begrensede muligheter til å gi transportbedriftene direkte støtte, i samsvar med reglene om offentlig støtte.

I 2014 er det bevilget 6 863,2 mill. kroner til ressurskrevende tjenester. Det har blitt utbetalt totalt 7 270,8 mill. kroner, dvs. 407,6 mill. kroner mer enn saldert budsjett for 2014. Det er 7 125 mottakere som er omfattet av ordningen i 2014. Dette er 458 flere mottakere enn i 2013. I tillegg har veksten i utgiftene per mottaker vært noe høyere enn forutsatt. Videre har det i 2014 blitt utbetalt 111 mill. kroner knyttet til utgifter kommunene hadde i perioden 2010 til 2012.

På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen økes med 407,6 mill. kroner til 7 270,8 mill. kroner.

I 2014 er det bevilget 4,7 mill. kroner.

Det foreslås i proposisjonen å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 510 post 1.

Nye anslag viser at det har vært færre tilskuddsmottakere i 2014 enn tidligere forventet. Det foreslås derfor i proposisjonen å redusere bevilgningen med 0,7 mill. kroner til 1,6 mill. kroner.

I 2014 er det gitt flere tilsagn om grunnlån til oppføring og utbedring av bolig, og færre startlån og grunnlån til kjøp av bolig enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2014. Da grunnlån til oppføring og utbedring av bolig utbetales senere enn startlån og grunnlån til kjøp av bolig, fører dette til lavere anslag for utbetaling av lån i 2014 enn tidligere forutsatt. Lånerammen for 2014 på 20 mrd. kroner vil bli disponert fullt ut.

På bakgrunn av dette foreslås det i proposisjonen å redusere bevilgningen med 2 400 mill. kroner til 17 513 mill. kroner.

Det anslås i proposisjonen at det vil bli innbetalt tilfeldige inntekter på til sammen 18,3 mill. kroner i 2014. Dette innebærer en økning på 10 mill. kroner. Økningen i inntektene skyldes i hovedsak tilbakebetaling av bostøtte som følge av at det i 2014 er innført maskinell etterkontroll av bostøttemottakernes oppgitte inntekt og formue. Mottakere som har hatt en vesentlig økning sammenliknet med oppgitt beløp, må betale tilbake urettmessig støtte.

På bakgrunn av dette foreslås det i proposisjonen at bevilgningen på posten økes med 10 mill. kroner til 18,3 mill. kroner.

Det anslås i proposisjonen at innbetalte avdrag i 2014 vil bli om lag 350 mill. kroner lavere enn tidligere forutsatt. Av dette er 100 mill. kroner knyttet til ordinære avdrag og 250 mill. kroner til ekstraordinære avdrag. I tillegg anslås det at tilbakebetalte opptjente, ikke betalte renter blir om lag 50 mill. kroner lavere enn forutsatt. Lavere innbetaling av ordinære avdrag skyldes i hovedsak at gjennomsnittlig utlånsvolum i 2014 blir noe lavere enn anslått i saldert budsjett for 2014, jf. omtale under kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken. Det understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til beregningen av innbetaling av ekstraordinære avdrag på lån fra Husbanken.

På bakgrunn av dette foreslås det å nedjustere bevilgningen med 400 mill. kroner til 10 157 mill. kroner.

Saldert budsjett for 2014 er 3 809 mill. kroner. På bakgrunn av regnskapstall per 31. august 2014, justerte renteforutsetninger for 2014 og noe lavere gjennomsnittlig utlånsvolum enn lagt til grunn for saldert budsjett 2014, anslås det i proposisjonen at det vil bli inntektsført i overkant av 3 700 mill. kroner på posten i 2014.

På bakgrunn av dette foreslås det i proposisjonen å nedjustere bevilgningen med 100 mill. kroner til 3 709 mill. kroner.

Det vises i proposisjonen til at inndelingstilskuddet i inntektssystemet kompenserer sammenslåtte kommuner for en reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Kommunene gis full kompensasjon for tap av basistilskuddet, som er et fast beløp per kommune, og netto nedgang i småkommunetilskuddet og Distriktstilskudd Sør-Norge. Den nye kommunen mottar fullt inndelingstilskudd i 15 år, før tilskuddet deretter trappes ned over fem år.

Det er varslet at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet skal legges fram våren 2016, i kommuneproposisjonen for 2017. I denne gjennomgangen skal også dagens kompensasjon for smådriftsulemper i inntektssystemet vurderes. En eventuell endring i disse elementene i gjennomgangen av inntektssystemet vil også påvirke inndelingstilskuddet til kommuner som slår seg sammen. For å styrke forutsigbarheten for kommunene som slår seg sammen i reformperioden vil alle kommuner som slår seg sammen i denne perioden, det vil si der det er fattet nasjonalt vedtak om sammenslåing innen 1. januar 2018, få inndelingstilskudd etter gjeldende inntektssystem i 2016.

Det går fram av proposisjonen at regjeringen vil vurdere bevilgningene knyttet til flom når man har fått bedre oversikt over konsekvensene. Regjeringen vil ev. komme tilbake til Stortinget med en proposisjon med forslag om tilleggsbevilgning.

Neste kapittel