Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen, og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til at forslagsstillerne foreslår at unge mennesker med uføretrygd skal gis rett til arbeidsmarkedstiltak på lik linje med mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at samfunnet har en viktig forpliktelse til å legge godt til rette for at så mange mennesker som mulig kan komme tilbake i arbeid. Forslagsstillerne mener at flere av de som blir uføretrygdet som unge kanskje kan komme tilbake til delvis eller helt arbeid på et senere tidspunkt dersom riktig hjelp blir gitt. Komiteen viser til at forslagsstillerne påpeker at uføre i dag ikke har noen rett til å ta del i det tiltaksapparatet som Nav forvalter.

Komiteen viser til svarbrevet fra statsråden:

«Seks av ti unge uførepensjonister hadde i 2011 en psykisk lidelse, og av disse hadde om lag halvparten en psykisk utviklingshemming eller utviklingsforstyrrelse. Ellers er sykdommer i nervesystemet, samt misdannelser og kromosomavvik de store diagnosegruppene.»

Komiteen vil videre sitere:

«Dette tilsier at et system med jevnlig revurdering av uførepensjon for alle unge ikke nødvendigvis ville ha noen store effekt, samtidig som det ville vært svært ressurskrevende. Det er likevel viktig å kunne fange opp at det for noen uføre vil være en mulighet å returnere til arbeid. Undersøkelser har eksempelvis vist at det er en del som ønsker seg en tilknytning til arbeidslivet, særlig gjelder dette unge uføre med store funksjonshemminger.

Uførepensjonister har i dag mulighet til å få arbeidsrettede tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten, forutsatt at det er rimelig utsikt til at uførepensjonen kan bli redusert eller falle bort. Dette framgår av etatens rundskriv til folketrygdlovens kapittel 12 om uførepensjon. Uførepensjonister kan også motta tilleggsstønad etter folketrygdlovens kapittel 11 om arbeidsavklaringspenger.

(…)

Med innføringen av ny uføretrygd som innføres 1. januar 2015, legges det til rette for at man i større grad skal kunne kombinere arbeid og uføretrygd. I motsetning til dagens uførepensjon, vil det med den nye ordningen alltid lønne seg å arbeide. Reglene for hvilende pensjonsrett videreføres i ny uføretrygd, og vil fortsatt sikre inntekt ved å få tilbake innvilget uføretrygd dersom arbeidsforsøket må oppgis innenfor en tiårsperiode. Dette er tiltak som også er viktig for unge som skal tilbake i arbeid enten på heltid eller deltid.»

Komiteen vil også vise til at statsråden viser til at ekspertgruppen som gjennomgår Nav, arbeider med å finne løsninger på hvordan Nav-kontorene bedre kan få flere i arbeid og gi et godt tilbud til de som ikke kan være i arbeid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til statsrådens konklusjon om at det ikke er formålstjenlig å fremme lovforslag som gir unge uføretrygdede en generell rett til arbeidsrettede tiltak på lik linje med mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Komiteen viser til at hovedmålet med ny uføretrygd fra 2015 er å gjøre det enklere å arbeide for personer som mottar uføretrygd.

Komiteen mener at moderne medisinering og tiden kan arbeide for at noen kan bli friskere og dermed komme tilbake helt eller delvis i inntektsbringende arbeid, slik at uføretrygden helt eller delvis kan falle bort.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at på denne bakgrunn bør derfor uføre i aldersgruppen 20–30 år – med diagnose for å kunne bli friskere – gis rett til medisinsk vurdering gjennom Nav hvert annet år for å få vurdert om helsesituasjonen har forbedra seg slik at en har mulighet for å utføre arbeid. Dersom ja, må den uføretrygda gis rett til arbeidsmarkedstiltak på linje med mottakere av arbeidsavklaringspenger, samtidig som vedkommende har rett til å få tilbake innvilga uføretrygd om arbeidsforsøket må oppgis.

Disse medlemmerfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at unge uføre (20–30 år) hvert annet år gis rett til medisinsk vurdering gjennom Nav, slik at vedkommende ved bedre helsetilstand skal gis rett til arbeidsrettede tiltak på linje med mottakere av arbeidsavklaringspenger.»

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser til at arbeidet med å få mennesker over fra trygdeytelser til arbeid er høyt prioritert. Det er derfor viktig at helsevesen og Nav hele tiden arbeider for å bidra til at mennesker skal få benyttet sin arbeidsevne. Arbeidsevnen kan endres over tid og fokuset må være på forskjellige tiltak som kan hjelpe mennesker på uføretrygd tilbake til arbeidslivet. Dette arbeidet er ekstra viktig for unge uføre. Flertallet ser derfor frem til anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Nav-ekspertutvalget for å vurdere hvilke tiltak som er best egnet.

Flertallet ser frem til resultatene fra det regjeringsoppnevnte Nav-ekspertutvalget og hvilke tiltak utvalget mener er nødvendig for at flere unge mennesker kan komme i arbeid.

Flertallet mener at det offentlige tjenesteapparatet i sterkere grad bør samarbeide om å løse unge menneskers utfordringer. Det vil gi en mer målrettet ressursbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til styrkingen av Ungdomsgarantien regjeringen Stoltenberg II foretok i forbindelse med statsbudsjettet for 2013, man bevilget 30 mill. kroner for å sikre raskere og bedre oppfølging av ungdom i alderen 20–29 år i møtet med Nav. Disse medlemmer peker på at den styrkede garantien, kalt Ungdomsløftet, skal gi de unge hjelp og bistand skreddersydd ut fra sin situasjon, at de innen en måned skal ha utarbeidet en aktivitetsplan som viser veien til arbeid. Disse medlemmer peker på at intensjonen i den nye satsingen var å snu unge i døren hos Nav, og gjennom tettere, raskere og mer relevant oppfølging kunne få dem ut i arbeid og aktivitet. Ungdomsløftet baseres på intensjonen i Nav-reformen om at ingen er like, og at alle trenger tilpasset individuell oppfølging. Videre peker disse medlemmer på at regjeringen må sørge for å følge opp Ungdomsløftet og sørge for at det blir realisert i tråd med intensjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at unge som mottar uføretrygd må sikres samme rett til oppfølging fra Nav som de som mottar arbeidsavklaringspenger. Oppfølging vil kunne sikre en meningsfull hverdag, smidig overgang til arbeidslivet og hjelp i en vanskelig livssituasjon. Det må være tilstrekkelig at den unge selv har ønske om aktivitet, arbeidsutprøving eller andre tiltak. Unge mottakere av uføretrygd bør motiveres til og få tilbud om aktivitet når en kjenner at helsesituasjonen tilsier det.

Dette medlem opprettholder og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at unge mennesker med uføretrygd gis rett til arbeidsmarkedstiltak på lik linje med mottakere av arbeidsavklaringspenger.»