Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover
- a. Beregning av uførepensjon når medlemmet også mottar avtalefestet pensjon
- b. Frist for å sette frem krav om uførepensjon
- c. Lovhjemmel til å gi nærmere regler om medlemskap og opptjening for medlemmer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon
- d. Lovtekniske endringer i lov om Statens pensjonskasse og i enkelte andre lover mv.
- e. Andre opprettinger
- f. Avvikling av styret i Statens pensjonskasse
Det foreslås å presisere at uførepensjon fra Statens pensjonskasse og pensjonsordningene for henholdsvis apotekvirksomhet mv. og sykepleiere skal beregnes som en nettoytelse (påslag) når pensjonen utbetales i kombinasjon med avtalefestet pensjon (AFP).
Det vises til proposisjonens kapittel 3.1.2 der det er nærmere redegjort for bakgrunn og gjeldende rett, samt kapittel 3.1.3 der departementets vurdering av forslaget er redegjort for.
Det vises til lovforslaget, del X endringer i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning), lov om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 11 andre ledd og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 13 andre ledd.
Komiteen viser til forslaget fra regjeringen.
Komiteen merker seg de innspill som er kommet fra organisasjonene.
Komiteen viser til at reglene som samordner uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen med AFP ble opphevet ved Stortingets behandling av Prop. 66 L (2013–2014). Komiteen påpeker at dersom nye regler ikke blir vedtatt, vil personer som tar ut AFP i alderen 62–64 år motta uavkortet AFP i tillegg til brutto uførepensjon. Komiteen mener det vil være et urimelig utslag, og støtter derfor forslaget fra regjeringen om å presisere at uførepensjon fra Statens pensjonskasse og pensjonsordningene for henholdsvis apotekvirksomhet mv. og sykepleiere skal beregnes som en nettoytelse når pensjonen utbetales i kombinasjon med avtalefestet pensjon.
Komiteen viser til innspill mottatt fra organisasjoner som mener forslaget om beregning av uførepensjon for gradert uføre som tar ut AFP innebærer en vesentlig innstramming i alderen 62–64 år. Komiteen viser til at regelverket for beregning av AFP ikke er foreslått endret i proposisjonen, men at forslagene i proposisjonen kan forsterke de effektene regelverket gir.
Komiteen viser til brev fra Arbeids- og sosialministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I brevet varsler statsråden at han har til hensikt å endre forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt), og at han i løpet av kort tid vil foreta en forskriftsendring som retter opp en utilsiktet virkning av regelen om at AFP ikke kan utgjøre mer enn 70 pst. av tidligere inntekt. Komiteen legger til grunn at berørte organisasjoner blir invitert til drøftinger før utkast til forskrift sendes på høring og at forskriftsendringen gis med virkning fra 1. januar 2015 med etterbetaling fra denne dato om nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen side 8, der det står at regjeringens forslag til nye regler innebærer en forenkling sammenlignet med det å vedta nye regler i samordningsloven. Det heter videre, sitat:
«Nivået på samlet ytelse vil jevnt over være det samme, som om det hadde vært gitt en regel om at en (fortsatt) brutto tjenestepensjon skulle vært samordnet med AFP.»
Disse medlemmer viser videre til sitt brev til statsråden, datert 26. november 2014, der statsråden bes om å gi sine kommentarer til de beregningene som fremgår av organisasjonenes brev til komiteen og til statsrådens svar av 1. desember 2014, der statsråden redegjør for en utilsiktet konsekvens av regjeringens forslag, men som det i Prop 10 L (2014-2015) til Stortinget ikke er redegjort for. Statsråden viser i sitt svarbrev til at forslaget om omregning til netto ytelse fra tjenestepensjonen for de med gradert uførepensjon uten uføretrygd fra folketrygden, kan føre til en «urimelig sterk nedgang i inntekten, dersom de tar ut AFP i alderen 62-64 år».
Det foreslås å harmonisere reglene i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene om foreldelse av fristen for å sette frem krav om uførepensjon med bestemmelsene i forsikringsavtaleloven. Det vil da bli samsvar mellom reglene på dette området for de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det foreslås derfor at det innføres en tiårsfrist i lov om Statens pensjonskasse, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og lov om pensjonsordning for sykepleiere.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.2.2 der det er nærmere redegjort for bakgrunn og gjeldende rett, samt kapittel 3.2.3 der departementets vurdering og forslag er utdypet.
Det vises til lovforslaget, del X endringer i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning), lov om Statens pensjonskasse § 30 første ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 13 første ledd og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 16 første ledd.
Komiteen viser til forslaget fra regjeringen om å harmonisere de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene om foreldelse av fristen for å sette frem krav om uførepensjon med bestemmelsene i forsikringsavtaleloven.
Komiteen støtter den foreslåtte endring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets behandling 25. februar 2014 av Prop. 202 L (2013–2014) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning), der Arbeiderpartiet ga uttrykk for bekymring vedrørende mulige innstramminger i dispensasjonspraksisen i de lovbestemte ordningene, til ugunst for medlemmer i de lovbestemte ordningene. Det vises også til Innst. 126 L (2013–2014) med vedlagt svarbrev fra statsråden av 4. februar 2014 på spørsmål om dette fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Disse medlemmer vil understreke det positive i at regjeringen nå fremmer forslag om å utvide foreldelsesfristen for de lovbestemte ordningene til ti år, i tråd med det som gjelder for de ordningene som omfattes av forsikringsavtaleloven.
Det foreslås at det i lov om Statens pensjonskasse, i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og i sykepleierpensjonsloven tas inn en bestemmelse om at det kan gis nærmere regler om medlemskap og opptjening i pensjonsordningen når et medlem har midlertidig uførepensjon og eller uførepensjon. Det følger av den nye uførepensjonsordningen i offentlig tjenestepensjon at uføregraden skal ligge fast selv om den uføre får seg nytt inntektsgivende arbeid og selve pensjonen til utbetaling blir redusert (gradert). Videre medlemskap i Pensjonskassen og opptjening må da knyttes til den faktiske midlertidige uførepensjonen og uførepensjonen som blir utbetalt og ikke til den uføregraden som pensjonen opprinnelig ble innvilget etter.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.3.2 der det er nærmere redegjort for bakgrunn og gjeldende rett, samt kapittel 3.3.3 der departementets vurdering og forslag er utdypet.
Det vises til lovforslaget, del II lov om Statens pensjonskasse § 20 sjette ledd, del III lov om pensjonsordning for pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 3 nr. 1 og del V lov om pensjonsordning for sykepleiere § 5 tredje ledd.
Komiteen viser til forslaget fra regjeringen om at det i lov om Statens pensjonskasse, i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og i sykepleierpensjonsloven tas inn en bestemmelse om at det kan gis nærmere regler om medlemskap og opptjening i pensjonsordningen når et medlem har midlertidig uførepensjon og eller uførepensjon.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter den foreslåtte endring.
Komiteen viser videre til brev fra Landslaget for offentlige pensjonister. Komiteen forutsetter at forslag til forskrift blir sendt ut på høring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til brev fra organisasjonene til komiteen, der det foreslås at forskriftshjemmelen avgrenser fullmakten til å gjelde en opptjeningsregel tilpasset folketrygdens regler i § 3-14, samtidig som en i lovforslaget endrer hjemmelen fra å gjelde medlemskap og opptjening, til bare å gjelde opptjening. Disse medlemmer støtter at forskriftshjemmelen begrenses slik organisasjonene foreslår.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse gjøres følgende endring:
§ 20 nytt sjette ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om opptjening tilsvarende reglene i folketrygdlovens § 3-14, når medlemmet har midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:
§ 3 nr.1 andre ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om opptjening tilsvarende reglene i folketrygdlovens § 3-14, når medlemmet har midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endring:
§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om opptjening tilsvarende reglene i folketrygdlovens § 3-14, når medlemmet har midlertidig uførepensjon og uførepensjon.»
I forbindelse med ny uførepensjonsordning i offentlig sektor er lov om Statens pensjonskasse kapittel 6 og lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. kapittel IV om uførepensjon helt omredigert, og den enkelte paragraf har fått nytt innhold. Noen bestemmelser er også opphevet. Derfor må enkelte henvisninger til bestemmelsene om uførepensjon i andre bestemmelser i lovene endres tilsvarende.
Det vises til lovforslagets del II lov om Statens pensjonskasse § 20 første ledd bokstav e, § 22 femte ledd, § 33 femte ledd, § 34 andre ledd, samt del III lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 8 nr. 1 fjerde ledd.
Komiteen viser til regjeringens forslag.
Komiteen støtter de foreslåtte endringene.
Ved innføring av ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon fra 2015 er det sondret mellom midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Hovedregelen er at midlertidig uførepensjon ytes når vedkommende har rett til arbeidsavklaringspenger i folketrygden, mens uførepensjon er den mer varige ytelsen som utbetales sammen med uføretrygd fra folketrygden. I det øvrige regelverket i de lovfestede tjenestepensjonsordningene, det vil si utenom bestemmelsene om midlertidig uførepensjon og uførepensjon, brukes i dag bare begrepet «uførepensjon» og «uførepensjonist».
Det foreslås derfor at «uførepensjon» erstattes med «midlertidig uførepensjon og uførepensjon» for de lover det berører, jf. lovforslaget, del II del III, del XI, del V og del XI.
Det foreslås også en presisering i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning), lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer § 1-3 første ledd. Paragrafen inneholder en oversikt over hvilke ytelser i loven som skal samordnes etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Ved lov 7. mars 2014 nr. 5 ble det vedtatt at uførepensjon etter kapittel 5 i loven er en nettopensjon som ikke skal omfattes av samordningsloven. Endringen her innebærer en presisering om at midlertidig uførepensjon og uførepensjon som beregnes etter lov om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd som en bruttopensjon, skal omfattes av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. I tillegg endres ordet «uførepensjon» til «midlertidig uførepensjon og uførepensjon». Det vises til lovforslaget, del X.
Komiteen viser til regjeringens forslag.
Komiteen støtter de foreslåtte endringene.
Det foreslås å avvikle styret i Statens pensjonskasse og overføre arbeidsoppgavene til Statens pensjonskasses administrasjon. Styrets tidligere funksjon som et reelt styre har gradvis falt bort, og det behandler i dag saker av pensjonsfaglig art. Det er i dag administrasjonen i Statens pensjonskasse som utøver lederskapet og ivaretar styrings- og rapporteringsoppgavene.
En avvikling av styret vil bidra til at styringsstrukturen understreker det konstitusjonelle og politiske ansvaret ved myndighetsutøvelsen. Det vil også motvirke uklarheter i ansvars- og oppgavedelingen mellom departementet og Statens pensjonskasse.
Det er fortsatt hensiktsmessig å ha en arena hvor organisasjonene og Statens pensjonskasse møtes for å utveksle synspunkter på driften av Statens pensjonskasse. Det foreslås derfor, som en prøveordning, at Statens pensjonskasse etablerer et brukerforum. Dette kan gi organisasjonene mulighet til å ivareta medlemmenes/medlemsvirksomhetenes interesser, samtidig kan dette gi Statens pensjonskasse tilbakemeldinger som kan forbedre driften av virksomheten. Det er ikke behov for å lovfeste ordningen.
Avvikling av styret vil medføre at arbeidsmåter og rutiner i Statens pensjonskasse må endres noe, men dette vil ikke innebære vesentlige økonomiske konsekvenser. Avviklingen av styret forventes å forenkle saksbehandlingen i Statens pensjonskasse.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.6.1 der det er nærmere redegjort for den historiske utviklingen av arbeidsoppgavene for styret og hvilke oppgaver det har i dag.
Det vises til proposisjonenes kapittel 3.6.2 der det er nærmere redegjort for Bakgrunn og gjeldende rett. Forlaget har vært på høring og i kapittel 3.6.3 er høringsinstansenes syn nærmere redegjort for.
Det vises til kapittel 3.6.4 der departementets vurderinger og forslag utdypet.
Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 2 andre og fjerde ledd, § 17 andre ledd, § 23 fjerde ledd første punktum, § 31 første ledd andre punktum, § 31 tredje ledd andre punktum, § 32 andre ledd andre punktum, § 32 tredje ledd andre punktum, § 33 fjerde ledd, § 37 fjerde ledd, § 38 første ledd andre punktum, § 38 femte ledd, § 38 åttende ledd, § 44 andre ledd andre punktum og § 46 første ledd første punktum.
Komiteen viser til regjeringens forslag om å avvikle styret i Statens pensjonskasse.
Komiteen viser til at Statens pensjonskasse har vært organisert med eget styre siden etableringen i 1917. Statens pensjonskasses oppgaver og organisering har endret seg gjennom årenes løp. I dag behandler styret saker av pensjonsfaglig art, og de fleste av de lovpålagte styreoppgavene er delegert til administrasjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at styret behandler relativt få saker, og at det er administrasjonen i Statens pensjonskasse som utøver lederskapet og ivaretar styrings- og rapporteringsoppgavene.
Flertallet viser til regjeringens forslag i et høringsnotat av 4. juni 2014, å avvikle styret i Statens pensjonskasse og overføre arbeidsoppgavene til Statens pensjonskasses administrasjon. Av 13 høringssvar var det 11 av høringsinstansene som ga en uttalelse. Flertallet av disse støttet forslaget.
Flertallet viser videre til at regjeringen foreslår at Statens pensjonskasse oppretter en forsøksordning med et brukerforum som kan gi tjenestemannsorganisasjonene en arena til å ivareta medlemmenes og medlemsvirksomhetenes interesser, og hvor organisasjonene møtes for å utveksle synspunkter på driften av Statens pensjonskasse. Flertallet merker seg at regjeringen ikke ser grunn til å lovfeste ordningen.
Flertallet støtter regjeringens forslag til endring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at de fleste høringsinstansene som representerer medlemmer og pensjonister i Statens pensjonskasse, går i mot forslaget om avvikling av styret. De begrunner det blant annet med at styret fortsatt behandler saker der det er rom for skjønn, og at et brukerforum, som heller ikke er lovfestet, vil være mer uforpliktende enn dagens ordning.
Disse medlemmer støtter disse synspunktene og går derfor i mot forslaget om å avvikle dagens styre, jf. innstillingens II, lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse, §§ 2, 17, 31 32, 33, tredje og fjerde ledd, 37, 38, 44 andre ledd og 46.
Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke avviklingen av styret i Statens pensjonskasse. De viktigste tjenestemannsorganisasjonene i staten – LO Stat og Utdanningsforbundet – er henholdsvis medlem og varamedlem i styret. Denne styrerepresentasjonen gir tjenestemannsrepresentantene i disse organisasjonene god innsikt i og mulighet til å følge driften og arbeidet i Statens pensjonskasse. Dette er til nytte for både tjenestemannsorganisasjonene og Statens pensjonskasse. Ved en avvikling av styret vil det ikke være samme mulighet for kontakt og dialog. Statens pensjonskasse finansieres av både ansatte (trekk i lønnen) og stat (bevilgninger). Disse medlemmer mener det bør vurderes å utvide styret med deltakelse fra flere av de ansattes hovedsammenslutninger i staten.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av styret i Statens pensjonskasse med deltakelse fra flere av de ansattes hovedsammenslutninger i staten.»