Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun Otterstad og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, merker seg at tallene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT) viser at flere studenter sliter med psykiske helseproblemer. Hver femte student, (19 prosent) rapporterer alvorlige psykiske symptomplager. Forekomsten er dobbelt så høy blant studenter som i normalbefolkningen i samme aldersgruppe og dobbelt så høy blant kvinner som menn. Komiteen mener det er grunn til bekymring når andelen med alvorlige psykiske symptomplager har økt blant begge kjønn siden undersøkelsen sist ble gjennomført i 2010, og at økningen er tre ganger større blant kvinner enn menn.

Komiteen mener studenter er i en spesiell fase av livet. Studenter flytter ofte og skal etablere nye sosiale nettverk, samtidig som de skal mestre krevende studier. Studenter er unge voksne i et tøft boligmarked, ofte i pressområder. SHOT 2014 viser at kvinnelige studenter i mindre grad enn mannlige studenter opplever mestring. I tillegg til manglende mestringsfølelse er ensomhet, dårlig selvbilde, skadelig alkoholatferd og konsentrasjonsproblemer noen av årsakene til forverringen av studenters psykiske helse.

Tilgangen på en trygg bolig skaper forutsigbarhet, en forutsigbarhet og trygghet mange studenter etterlyser. Komiteen merker seg at det studentene var minst fornøyd med i SHOT 2014, var tilbudet om en trygg, rimelig og forutsigbar bolig. Om lag 74 prosent av studentenes utbetalte studiestøtte går til å finansiere boutgifter. SHOT fra 2010 viste at 54 prosent av studentene ikke ville klart å håndtere en uforutsett regning på 5 000 kroner. Komiteen konstaterer at studenter er i en økonomisk sårbar situasjon, og at økonomien er en kilde til bekymring og utfordringer for unge voksne.

Selv om SHOT avdekker at for mange studenter har forverret sin psykiske helse, mener komiteen det også fins lyspunkter. Stadig flere studenter siden første SHOT i 2010 oppgir at de trener mer. Andelen studenter som røyker er svært lav, og mange studenter opplever fellesskapet som studentmiljøene tilbyr, som givende. Det kommer også fram at fadderukene er viktig for at studenter skal bli godt integrert i det sosiale miljøet på studiestedene.

Komiteen er svært positiv til helsetilbudet, treningstilbudet og det sosiale tilbudet som er bygd opp av studenter i regi av samskipnadene. Komiteen er imponert over alt det frivillige arbeidet som studenter legger ned i å skape gode studiemiljøer og sosial aktivitet. Det er en berikelse for studiestedene, men også en fargelegging av vertskommunene til institusjonene.

Studentene ved flere av de største studiebyene har også valgt å organisere seg i egne velferdsting som representerer studentene i helse- og velferdssaker. Komiteen mener det er nyttig med velferdstilbud skapt av sterke studentfellesskap i alle landsdelene. I regi av samskipnadene får mange studenter tilbud om psykolog, helsesøster, veiledning og blir henvist videre til spesialisthelsetjenesten via fastlege ved alvorlig sykdom som trenger behandling over lang tid.

Komiteen ser fordelene ved at allmennleger har kompetanse på studenters livssituasjon. Komiteen ser at de ulike samskipnadene har valgt ulike modeller for å gi studenter legehjelp. I Oslo har man valgt en modell ved å ansette fastlegene selv; i Bergen knytter man til seg legene ved avtaler med kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ser at ulik grad av tilflytning til de ulike studiebyene krever ulike løsninger, men mener samtidig at studenter er i en utfordrende fase av livet, og at tilbud om flere tilgjengelige fastleger kan være positivt for denne gruppen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti råder derfor Stortinget til å be regjeringen iverksette en utredning om fastlegens rolle overfor studenter som gruppe. I den samme utredningen bes regjeringen vektlegge behovet for kapasitet og vurdere om kommunens styringsmulighet av fastlegen er tilstrekkelig med ønskete prioriterte oppgaver. Disse medlemmer mener utredning egner seg godt som en del av meldingen til Stortinget om primærhelse som er varslet i 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i regjeringsplattformen varsler at den vil se på deler av fastlegeordningen, herunder refusjonssystemet, for å legge til rette for økt bruk av annet personell i tilknytning til fastlegekontorene. Dette må blant annet ses i sammenheng med meldingen om primærhelsetjenesten. Dette vil kunne ha betydning for helsetilbudet til studenter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at fastlegeordningen legger til grunn at studenter, pendlere og vernepliktige mv. skal kunne få slippe til hos fastlege også på det stedet de ikke har valgt sin fastlege. Disse medlemmer viser også til at den enkelte kommune i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For å oppfylle dette ansvaret skal kommunen blant annet tilby en fastlegeordning, legevakt og medisinsk nødmeldetjeneste. Kommuner med mange pendlere og studenter mv. skal i planleggingen av legetjenester sørge for at fastlegene samlet sett har kapasitet til å ta imot disse. Som forslagsstillerne viser til, har noen studentsamskipnader etablert tilbud om helsetjenester i samarbeid med kommunene. Disse medlemmer vil vise til at det likevel er kommunene som har sørge-for-ansvaret for innbyggernes helse- og omsorgstjenester. Samskipnadenes tjenester vil være et supplement til de generelle tjenestene.

Komiteen mener det er viktig å behandle fysiske og psykiske plager raskt, også for den enkelte student, for å forebygge nye sykdomsforløp. Komiteen har merket seg at samskipnadene driver et helhetlig tilbud, fra boliger og barnehager til rask psykisk helsehjelp og rådgivning. Komiteen vil trekke fram studentenes og institusjonenes egen evne til å gjøre mer av det som virker, mer av det som gjør at så mange studenter trives og opplever mestring. Prosjekter som ForVei, Lykkepromillen, Operasjon HiOA og Eksamensboost er viktige prosjekter for å veilede, gjøre studenter tryggere og friskere. ForVei-tiltaket er ressurskrevende, men har blitt gjennomført ved flere institusjoner, blant annet på NTNU og UiO. Her har tiltaket allerede gitt resultater: Langt flere har bestått, karakternivået er blitt litt høyere, flere ønsker å fortsette i studiet, og det er blitt en lavere terskel for å søke hjelp. Komiteen mener ForVei er et eksempel på tiltak som med fordel bør spres til andre institusjoner. Komiteen mener det forebyggende arbeidet gjennom frivilligheten og prosjektene må styrkes sammen med å kutte ventetidene for å sikre rask lege- og psykologhjelp. Komiteen mener det er store fordeler ved å arbeide på tvers av sektorer i det offentlige. Å forebygge sykdom, ensomhet og styrke mestringen til studentene er viktig også for spesialisthelsetjenesten.

Komiteen mener det er et viktig poeng å skreddersy behandling til den enkeltes behov. Komiteen har merket seg innspill i høringen fra NSO og velferdstingene om et behov for raskere psykisk helsehjelp av psykologer som forstår studenters hverdag. Psykologer i regi av samskipnadene er et godt tiltak som komiteen mener bør styrkes, og man merker seg at flere RHF ser nytten av tiltaket og bidrar økonomisk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget med bevilgninger via de regionale helseforetakene til samskipnadene i revidert nasjonalbudsjett våren 2015. Disse bevilgningene skal følges opp i statsbudsjettet for 2016 og øremerkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede fastlegens rolle overfor studenter og muligheten til å ha to fastleger på samme tid, i melding til Stortinget om primærhelse.»

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en tilskuddsordning slik at kommuner som har høyskoler eller universitet, har tilstrekkelig antall fastleger.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om øremerkede midler til psykisk helsepersonell i samskipnadene i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Disse bevilgningene skal følges opp i statsbudsjettet for 2016 som fast post.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, tar på alvor at SHOT 2014-undersøkelsen viser en økende tendens til alvorlige psykiske symptomplager hos norske studenter. Flertallet viser til at psykiske helseplager dessverre ser ut til å ha økt de siste årene generelt i befolkningen, og særlig blant ungdom og unge voksne. Flertallet er derfor glad for at regjeringen så tydelig har satt psykiske helseutfordringer på den politiske dagsordenen og arbeider for å bedre helsetilbudet til dem som rammes.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å understreke at en av hovedkonklusjonene i undersøkelsen SHOT 2014 er at de fleste studenter trives, finner studiene meningsfulle og mestrer disse på en god måte. Dette flertallet viser til at en sentral forklaringsfaktor for oppgitte psykiske symptomplager er lav grad av stabilitet i personligheten. Andre viktige forklaringsfaktorer er negativt selv-/kroppsbilde, konsentrasjonsproblemer, lav studiemestring, sosial ensomhet og skadelig alkoholatferd. Dette flertallet mener det er viktig å anerkjenne at det er sammensatte årsaker til at så mye som hver femte student rapporterer om alvorlige psykiske symptomplager.

Dette flertallet mener resultatene fra undersøkelsen understreker behovet for forsterket innsats på mange områder. For det første må tilgjengeligheten og kvaliteten på helsetilbudet til ungdom og unge voksne styrkes gjennom flere lavterskeltilbud i kommunene. Dette flertallet mener flere helsesøstre, psykologer, fysioterapeuter og annet helsepersonell er viktige tiltak både i det forebyggende helsearbeidet og for å møte ungdom og studenter som sliter. Dette flertallet mener at godt samarbeid mellom kommunen, studiestedet og studentsamskipnaden er nøkkelen for å nå flest mulig tidligst mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 foreslår å videreføre rekrutteringstilskuddet i 2015, som gir rom for å nyrekruttere om lag 40 nye psykologstillinger i 2015. Videre foreslås det å doble bevilgningen til kommunenes forebyggende innsats gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Flertallet viser til at den totale økte satsingen innenfor rusbehandling, psykisk helse og helsefremmende og forebyggende arbeid i neste års statsbudsjett kan bety mellom 600 og 650 flere fagfolk i kommunene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å forhindre at studenter faller ut av viktige utdanningsløp. For mange handler det om å velge riktig utdanning. Dette flertallet mener rådgivningstjenesten på videregående skole, eventuelt sammen med en godt fungerende skolehelsetjeneste, er en viktig bidragsyter for å rettlede, veilede og bistå ungdommer i å foreta viktige studievalg.

Dette flertallet mener en av de viktigste faktorene for å forebygge ensomhet blant studenter er å ha et sosialt nettverk på studiestedet. Dette flertallet viser til at SHOT-undersøkelsen viser at 2/3 av studentene har etablert nære vennskap på studiestedet, mens hver tiende student har et svakt sosialt nettverk. Dette flertallet mener det er viktig å merke seg at menn i større grad enn kvinner har et svakt nettverk og rapporterer i større grad at de er ensomme.

Dette flertallet berømmer det arbeidet som studentorganisasjonene på alle studiestedene står for. Her finner veldig mange studenter tilhørighet og samhold i et nytt fellesskap. Dette flertallet merker seg at SHOT 2014 trekker frem at fadderordningen spiller en viktig rolle med hensyn til etablering av nære vennskapsbånd på studiestedet.

Dette flertallet mener god psykisk helse er en av de viktigste faktorene for god folkehelse, og ser frem til regjeringens varslede stortingsmelding om folkehelse der dette temaet er viktig.

Dette flertallet viser til forslagene om bedret fastlegetilbud til studenter på studiestedene, og mener det er viktig at regjeringen drøfter spørsmålet om studentenes behov for tilgang på legetjenester i den varslede helhetlige ungdomshelsestrategien fra regjeringen, som bør se nærmere på flere av de forhold som drøftes i representantforslaget. Denne strategien skal også drøfte hvordan en kan legge til rette for bedre digitale helsetjenester rettet mot ungdom og unge voksne. Dette gjelder særlig fordi dette er en brukergruppe som i større grad henter sin helsehjelp fra nettbasert informasjon og dialog.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Ungdomshelsestrategien og den nye samlede strategien for seksuell helse vil også drøfte ungdoms seksuelle helse. Flertallet viser til at det er i aldersgruppen 20–24 år det forekommer flest aborter, og mange av disse er studenter. Flertallet er derfor fornøyd med at regjeringen foreslår at helsesøstre og jordmødre gis forskrivningsrett på all type hormonell prevensjon, samt kobberspiral, uavhengig av tjenestested, slik at disse kvinnene kan oppsøke helsestasjon for ungdom, studenthelsetilbudet eller jordmødre i den kommunen de studerer. Forslaget vil medføre at unge studenter får hjelp til å finne den prevensjonsmetoden som fungerer best for dem, uten å måtte gå veien om fastlege på hjemstedet. Flertallet mener lettere tilgjengelig prevensjon og prevensjonsveiledning kan få uønskede svangerskap og aborttallene ned.

Flertallet ser frem til en nærmere avklaring på hvorvidt langtidsvirkende prevensjon vil tas inn i bidragsordningen for subsidiert prevensjon for jenter i alderen 16–19 år. Flertallet mener spørsmålet om å utvide ordningen med subsidiert prevensjon til også å gjelde kvinner i aldersgruppen 20–24 er et prioriteringsspørsmål, som må veies opp mot andre områder på helsefeltet. Flertallet mener det er viktig med oppmerksomhet og målrettede tiltak for å redusere abortraten, men mener lettere tilgjengelighet gjennom helsesøstres forskrivningsrett er en riktigere satsing enn å prioritere økonomiske ressurser ved å gi gratis prevensjon til denne gruppen av unge, voksne kvinner.

Flertallet viser også til at manglende kontinuitet i prevensjonsbruk og tilgjengelighet til resept på prevensjon oppgis som årsak til mange uønskede svangerskap. Flertallet mener derfor at å gjøre prevensjon, prevensjonskonsultasjoner og -informasjon lettere tilgjengelig for alle grupper i den fertile delen av befolkningen, er riktige tiltak. Flertallet viser til brev fra helse- og omsorgsministeren, datert 11. september 2014, der det vises til at Helsedirektoratet følger opp Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort 2012–2015, og at det er igangsatt flere tiltak for å sikre bedre tilgjengelighet. Flertallet minner om at det i 2014 ble bevilget 32,3 mill. kroner til oppfølging av handlingsplanen. Helsedirektoratet utga i 2012 en statusrapport om planen hvor sentrale indikatorer på seksuell helse viser en positiv utvikling siste femårsperiode. Forbruket av prevensjon øker, og abortraten fortsetter å gå tilbake. Flertallet noterer seg også at det er gjennomført flere tiltak som ledd i arbeidet med spesielt å redusere aborttallene i aldersgruppen 20–24 år.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til statsrådens brev av 11. september 2014 og er enig med statsråden i at en styrket kommunal psykisk helsetjeneste er det viktigste tiltaket for å møte studenter som sliter, og at samarbeidet mellom vertskommunen, studiestedet og studentsamskipnaden er nøkkelen for å nå flest mulig tidligst mulig. Dette medlem viser til Senterpartiets forslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler, jf. Dokument 8:41 S (2013–2014), og til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 som følger opp en slik nødvendig satsing. Dette medlem vil understreke behovet for flere psykologer i kommunene og at lett tilgang til psykolog også er et veldig viktig lavterskeltilbud for å sikre god studenthelse. Dette medlem viser til rekrutteringstilskuddet for psykologer i kommunehelsetjenesten og imøteser at tilskuddet særlig prioriteres inn mot kommuner som er vertskommuner for utdanningsinstitusjoner.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 der bevilgningen til studenthelse økes med 10 mill. kroner.

Komiteen har merket seg debatten om langtidsvirkende prevensjon som p-stav bør være en del av dagens ordning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til forsøksordningene i Hamar og Tromsø og er enig med dem som mener vi trenger mer kunnskap.

Komiteen viser til Innst. 301 S (2013–2014) hvor en enstemmig komité uttaler:

«Komiteen viser til at statsråden i sitt brev av 23. mai 2014 understreker at bruk av langtidsvirkende prevensjonsmetoder (LARC) trolig er underutnyttet i Norge blant unge kvinner. Det vises til at WHO anbefaler særlig økt bruk av de langtidsvirkende prevensjonsmetodene, og at Helsedirektoratet siden 2009 har lagt vekt på å fremme bruken av slik langtidsvirkende prevensjon. Komiteen er enig i at økt bruk av disse prevensjonsmetodene vil kunne gi ytterligere bidrag til forebygging av uønskede graviditeter. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det trengs kompetansehevende tiltak om LARC for fastleger, jordmødre og helsesøstre. Komiteen merker seg signalet fra statsråden om at det jobbes med å se på muligheten for å utvide dagens bidragsordning for subsidiert prevensjon for jenter i alderen 16–19 år til også å omfatte langtidsvirkende prevensjon. Komiteen er positiv til dette.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen allerede foreslår endring i forskrift om rekvirering og utlevering av alle typer prevensjonsmidler, jf. omtale i Prop. 1 S (2014–2015) Helse- og omsorgsdepartementet, side 169. Forslaget innebærer at den retten helsesøstre og jordmødre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har til å rekvirere og utlevere prevensjon, utvides til å gjelde alle kvinner over 16 år, uavhengig av tjenestested og for alle typer prevensjonsmidler. Flertallet mener derfor at regjeringen allerede iverksetter tiltak for å øke tilgjengeligheten, og anser forslaget fra forslagsstillerne om forskrivningsrett som innfridd.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at økt bruk av langtidsvirkende prevensjonsmetoder sannsynligvis kan redusere antall aborter. Dette medlem viser til at Senterpartiet ikke har støttet tidligere forslag om gratis prevensjon for unge i aldersgruppen 20–24 år. En ordning der dyrere – men sikrere – prevensjonsmetoder blir mer lik i pris med annen prevensjon (vanlige p-piller), er et forslag som dette medlem imidlertid mener bør vurderes. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for subsidiering av langtidsvirkende prevensjonsmetoder for unge mellom 20–24 år.»

Komiteen er positiv til utvidet forskrivningsrett for helsesøstre og jordmødre og viser til at forslag om dette er sendt ut på høring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ber regjeringen foreta en evaluering av ordningen med utvidet forskrivningsrett når denne er vedtatt og implementert i tjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener informasjons- og veiledningstjenester om seksuell helse, prevensjon og uønsket graviditet må bygges ut. Det må rettes en særlig innsats mot gutter og deres ansvar på området. Ved en uønsket graviditet er det viktig at det gis god informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby kvinnen. Internett- og telefontjenester, helsestasjoner for ungdom, studenthelsetjenester, fastleger og veiledningstjenester er viktig for at kvinner og menn skal ha god informasjon og få den hjelpen de trenger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre påpeker at informasjon må være tilgjengelig på flere språk og gis i en form som er tilpasset ulike gruppers kulturelle eller religiøse bakgrunn. Det er behov for å utarbeide spesielle, målrettede tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy.

Disse medlemmer viser til at prevensjon er et viktig virkemiddel for å forebygge uønskede svangerskap. Internasjonale studier har vist at det å velge den typen prevensjon man føler seg mest vel med, er en av de viktigste faktorene for at prevensjonsmetoden brukes riktig. Kunnskapsoppsummeringer peker på at langtidsvirkende hormonell prevensjon er den sikreste prevensjonsmetoden. Disse medlemmer viser til Innst. 301 S (2013–2014), der komiteen viser til at langtidsvirkende prevensjon (LARC) trolig er underutnyttet i Norge blant unge kvinner, at WHO anbefaler særlig økt brukt av de langtidsvirkende prevensjonsmetodene, og at Helsedirektoratet siden 2009 har lagt vekt på å fremme bruken av en slik langtidsvirkende prevensjon.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:44 S (2013–2014), hvor Kristelig Folkeparti foreslår å innføre gratis prevensjon for aldersgruppen 20–25 år. Denne aldersgruppen omfattes ikke av dagens ordning om gratis prevensjon, som kun omfatter ungdom opp til og med 19 år. Dette medlem peker videre på at det er i alderskategorien 20–25 år at abortstatistikken er høyest (per 1 000), og at forskning viser at gratis og subsidiert prevensjon blant kvinner i denne aldersgruppen har vist en nedgang i antall aborter (SINTEF, 2009). Internasjonale studier underbygger disse funnene. Dette medlem mener at uavhengig av disse funnene bør det gjøres en følgeevaluering av gratis prevensjon til kvinner under 25 år, og det bør gjøres en grundig vurdering av tiltaket fem år etter at opptrappingen er fullført.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet påpeker at parallelt med opptrappingen og kompetansehevende tiltak for fastleger, helsesøstre og jordmødre må antall stillinger økes i kommunene. Dette vil gjøre skolehelsetjenesten mer tilgjengelig, og helsestasjoner for ungdom vil også kunne få utvidet åpningstid og kapasitet. Kommunene må oppfordres til å utvide tilbudet til også å gjelde unge kvinner mellom 20 og 25 år. Studenthelsetjenestene kommer i kontakt med en stor gruppe kvinner som har adresse og fastlege andre steder i landet enn der de studerer og bor. Studenthelsetjenesten når ut til aldersgruppen 20–24 år, som av Helsedirektoratet er definert som den viktigste målgruppen å nå. Disse medlemmer mener tjenestetilbudet derfor må bygges ut, slik at studenthelsetjenesten blir et mer tilgjengelig tilbud og dermed når ut til flere i målgruppen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det gode arbeidet som mange studentsamskipnader driver, det være seg boligbygging, organisering av fritidsaktiviteter, drift av barnehager, helsetilbud og rådgiving. Mye av dette skjer i regi av et studentdemokrati og finansiert av studentene selv. Disse medlemmer vil peke på at staten er lite samordnet om sine bidrag til studentsamskipnader og kommuner knyttet til helse- og velferdstilbud i dag. Studentsamskipnaden i Bergen (SIB) sitt helsetilbud er 80 prosent finansiert av studentene og 20 prosent finansiert av Helse Vest/Helse Bergen. Ved studentsamskipnaden i Oslo (SiO) er de helsefaglig ansatte alle ansatt i Oslo kommune. Ved Høgskolen i Gjøvik får de hverken støtte fra Sykehuset Innlandet/Helse Sør-Øst, fra Gjøvik kommune eller fra Oppland fylkeskommune. Den organisatoriske strukturen kan fint tilpasses lokale ulikheter. Det statlige bidraget bør imidlertid både samordnes og styrkes, slik at det ikke blir regionale tilfeldigheter i bidrag og prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti mener det kan være klokt å utvide ordningen med gratis prevensjon til å omfatte flere. Disse medlemmer viser til Innst. 301 S (2013–2014) der Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om en gradvis utvidelse av ordningen med gratis prevensjon til å gjelde opp til og med 24 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at helse- og velferdstilbudet til studenter bør styrkes, og foreslår at det gjennomføres forsøk med etablering av sentre for ung seksualitet – Sex og samfunn – i samarbeid med Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS), Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP), samt helsestasjoner i Oppland. Sentrene for ung seksualitet er spesialisert innenfor seksuell og reproduktiv helse og jobber for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner, uplanlagte graviditeter og abort. Flertallet understreker at førsøksprosjektene i Stavanger og Oppland må inkludere evaluering med tanke på fremtidig implementering i andre byer og tettsteder med universitet og/eller høgskole.