Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 123 L (2013–2014), hvor regjeringen har lagt frem forslag til en ny lov med beskyttelse av mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder som uttalt formål. Et hovedmål med forslaget er å få en mer plattformnøytral regulering på området. Forslaget innebærer derfor en oppdatering, samordning og forenkling av regler som i dag finnes i film- og videogramloven og kringkastingsloven. I tillegg innebærer lovforslaget ny gjennomføring av beskyttelsesregler i EU-direktivet om audiovisuelle bestillingstjenester (AMT-direktivet).

Komiteen viser til at det fremgår av Barnekonvensjonen at samfunnet har et ansvar for å legge til rette for at barn og unge har tilgang til medieinnhold som er av sosial og kulturell verdi for dem. På den annen side har barn og unge rett til beskyttelse mot skadelig innhold. Også AMT-direktivet pålegger Norge konkrete forpliktelser med hensyn til beskyttelse av mindreårige på fjernsyn og i audiovisuelle bestillingstjenester.

I lovforslaget foreslår departementet å lovfeste tre tiltak:

• 1. En plikt til å sette aldersgrense på bildeprogrammer som faller inn under lovens virkeområde.

• 2. En plikt til å informere om aldersgrensen.

• 3. En plikt til å iverksette beskyttelsestiltak, inkl. å sikre at fastsatte aldersgrenser overholdes.

Komiteen slutter seg til lovfesting av disse tiltakene. Komiteen slutter seg videre til de foreslåtte modellene for fastsettelse av aldersgrense samt hvordan de ulike beskyttelsestiltakene skal gjennomføres.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at Medietilsynets vedtak etter loven skal kunne påklages til Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda) som i dag bl.a. behandler klager etter kringkastingsloven, og at forslaget innebærer at Klagenemnda for film og videogram (Filmklagenemnda) avvikles.

For å kunne håndheve brudd på pliktreglene i beskyttelsesloven foreslår departementet å gi Medietilsynet hjemmel til å fatte vedtak om ileggelse av sanksjoner for konstaterte brudd. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen slutter seg til anmodningen til bransjen om å samarbeide om å utarbeide så likeartede løsninger for aldersmerking som mulig. En mest mulig enhetlig merking vil være til fordel for både bransje og publikum.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at Barneombudets klageadgang opprettholdes uendret. Komiteen slutter seg til dette. Ombudet har som sin sentrale oppgave å være talsperson for barn og unge, og skal i tillegg fremme barns interesser overfor det offentlige. Det er dessuten en større mulighet for å få korrigert aldersgrenser som er satt for lavt dersom Barneombudets klagerett opprettholdes.

Komiteen mener det er viktig å samarbeide med andre nordiske land for å beskytte barn best mulig i de ulike medier. I det fellesnordiske samarbeidet vil det, slik komiteen ser det, være mulig å gjøre en felles innsats. Komiteen mener at dette er noe samarbeidsministeren kan ta opp gjennom Nordisk ministerråd, for å få til enda mer aktiv politikk på dette området.

Komiteen ber regjeringen vurdere om det kan være hensiktsmessig å innføre en ordning med at klager kan bli forelagt Barneombudet for uttalelse før saken avgjøres av klageinstansen. Et forslag om dette har ikke vært på høring, og dette er uansett et administrativt spørsmål som eventuelt bør kunne avklares uten hjemmel i lov.