Vedlegg
- Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 5. september 2014
Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen 18. juni 2014.
Stortinget ber regjeringen påse at ventelistene ved helseforetakene gjennomgås på en hensiktsmessig måte og at de pasientene som står på ventelistene, blir kontaktet for å avklare om tilstanden er uendret, forverret eller om de har fått behandling et annet sted. Samtidig skal pasientene gis aktiv informasjon om mulighet for kortere ventetider gjennom fritt sykehusvalg i de tilfellene der det er aktuelt. Stortinget ber regjeringen, i tilknytning til statsbudsjettet for 2015, legge frem resultater fra en slik kvalitetsgjennomgang av ventelistene ved helseforetakene.
Utforming av pasient- og brukerrettighetene og den praktiske oppfølgingen av disse definerer i stor grad hvordan pasientene på venteliste følges opp. Enhver pasient som henvises til spesialisthelsetjenesten har rett til å få helsetilstanden vurdert innen maksimalt innen 30 virkedager. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom bør det være en maksimalfrist på 15 dager. Pasienten og henvisende instans skal få tilbakemelding om hvordan pasientenes helsetilstand er blitt vurdert og hvilken helsehjelp som det eventuelt planlegges at pasienten skal gis. Henvisninger som er mangelfulle kan ikke returneres til henvisende instans uten vurdering. Det må om nødvendig innhentes supplerende opplysninger, eller pasienten må innkalles til undersøkelse slik at det kan gjøres en faglig forsvarlig vurdering av helsetilstanden. Det skal også informeres om når behandlingen eventuelt forventes å bli gitt. Dersom pasienten har rett til prioritert helsehjelp, skal pasienten og henvisende instans informeres om dette og om den juridiske bindende fristen som i så fall er fastsatt for når helsehjelpen senest kan gis.
I juni 2013 vedtok Stortinget fire sentrale endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Retten til vurdering av henvisningen ble endret fra 30 til 10 virkedager. Videre skal spesialisthelsetjenesten gi et tidspunkt til pasientene for når utredning eller behandling skal starte. Dette bør for de fleste pasienter være en konkret time for utredning eller behandling. Skillet mellom rettighetspasienter og behovspasienter ble også opphevet. Lovendringen innebærer at dersom pasienten har behov for spesialisthelsetjeneste har pasienten også en rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste og krav på en individuell fastsatt frist for når helsehjelpen skal igangsettes. I tillegg ble også ansvaret for å kontakte HELFO dersom man ser at pasienten ikke kan gis helsehjelp innen den juridiske fristen flyttet fra pasienten til sykehuset. Det innebærer at det er sykehuset som skal kontakte HELFO når det ser at fristen ikke kan oppfylles. Lovendringene vil tre i i kraft i 2015. I revidert nasjonalbudsjett fikk regjeringen tilslutning til en bevilgningsøkning på til sammen 17 mill. kroner til bl. a. vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.
I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2014 er det satt krav om at den gjennomsnittlig ventetiden til oppstart av utredning eller behandling skal ned. De regionale helseforetakene og sykehusene har satt i gang flere tiltak for å redusere ventetiden. Flere sykehus har bedret aktivitetsplanleggingen og bruker ventelistene aktivt i planleggingen av driften. Andre tiltak er samarbeid mellom sykehusene og Kontoret for fritt sykehusvalg og kontakt med enkelt pasienter for å avklare videre behandling.
I departementets oppfølging av tiltak for å redusere ventetiden er det lagt vekt på at arbeidet skal skje innenfor rammen av styringsmodellen for spesialisthelsetjenesten og den etablerte rollefordelingen mellom departement, de regionale helseforetakene og Helsedirektorat. Det iverksettes kontinuerlig tiltak ute i tjenesten der ansvaret for å initiere og gjennomføre tiltak ligger på den enkelte sengepost, avdeling, klinikk, sykehus eller helseforetak. Departementet understøtter dette arbeidet ved å forbedre de sentrale strukturene og rammene som ansatte i sykehusene arbeider innenfor, for eksempel knyttet til forenkling av krav til rapportering og mer enhetlige IKT-standarder.
Riksrevisjonens undersøkelse av fritt sykehusvalg i 2011 viste at sykehusene har etablert rutiner for å informere om muligheten til å velge sykehus. Helseforetakene tar utgangspunkt i mal utarbeidet av Helsedirektoratet som angir hva slags informasjon helseforetakene har plikt til å gi. Sykehus og fastleger har plikt til å informere pasientene om ordningen fritt sykheusvalg. Nettsiden www.frittsykehusvalg.no gir en oversikt over tilgjengelige behandlingssteder og tilbud både hos offentlige og private behandlingssteder med avtaler. Her finnes det lett tilgjengelig informasjon om forventede ventetider, antall behandlinger, rettigheter og enkelte kvalitetsmål.
Tall fra Kontoret for fritt sykehusvalg viser at befolkningens kjennskap til tjenesten øker. I 2013 mottok pasientrådgiverne i fritt sykehusvalg totalt om lag 32 600 telefonhenvendelser, noe som er 26 prosent flere enn i 2012. I samme periode ble det registrert om lag 400 000 besøk på nettsiden www.frittsykehusvalg.no. Dette tilsvarer en økning på om lag 11 pst. sammenlignet med året før.
Stortinget ber regjeringen påse at helseforetakene finner effektive måter å følge opp pasientene i forkant av avtalte timer slik at man kan utnytte ressursene optimalt og til beste for pasientene.
For mange pasienter og brukere uteblir fra avtalt time på poliklinikkene uten å gi beskjed. Dette er uheldig. De som ikke møter opp, tar opp plassen til en annen pasient. Dette er en utfordring for sykehusene. I foretaksmøtene med de regionale helseforetakene mai 2013 la foretaksmøtet til grunn at de regionale helseforetakene skulle iverksette tiltak for å redusere antall pasienter som ikke møter til avtalt time. Sykehusene arbeider med ulike tiltak for å øke tilgjengeligheten til sykehusene, og gjennom dette redusere ventetider. Men det er viktig at også pasientene møter til avtalt tid. Det kan skje alle at noe hindrer en i å møte. Da er det viktig å gi beskjed, slik at en annen kan få timen. Det må bli enklere å nå sykehusenes poliklinikker dersom pasienter ønsker å endre avtale.
Spekter estimerer at anslagsvis 3 til 7 prosent av pasientene ikke møter til poliklinisk konsultasjon uten å gi beskjed. Det er angitt et intervall på mellom 200 000 og 500 000 konsultasjoner. Det utføres årlig over 5 millioner polikliniske konsultasjoner innenfor somatikk. I tillegg kommer et betydelig antall polikliniske konsultasjoner innenfor psykisk helsevern og rus. Analyser viser at andelen ikke møtte er størst innenfor rus og psykisk helse, mens antallet totalt sett er høyest innenfor somatiske lidelser. Årsaken til at pasientene og brukerne uteblir fra avtalt time er sammensatt. Dette handler om sykehusenes tilgjengelighet slik som åpningstider og om kommunikasjon mellom sykehus og pasient ved behov for å endre time. For mennesker med rusavhengighet og psykiske lidelser, er det behov for en vurdering av om time på poliklinikk er det rette tiltaket for å gi god helsehjelp.
Mange sykehus jobber aktivt for at færrest mulig uteblir fra avtalt time. Mange har tatt i bruk sms-varsling og e-post som minner pasientene om avtalt time med gode resultater. Helsedirektoratet har utgitt en veileder for hvordan sykehusene innenfor lovverket kan anvende sms-meldinger og e-post som kommunikasjonsmedia. Andre sykehus ringer opp pasienter dagen før timen, mens andre igjen har innført en egen kontaktperson (driftskoordinator) som pasientene kan kontakte ved behov for å endre time. Analyser som blant annet Helse Vest har gjort, viser at antallet som ikke møter til avtalt time er høyere enn antallet som venter på helsehjelp. Det viser at det er et stort potensial for forbedring.
Dagens regelverk sier at pasienten kan avkreves betaling tilsvarende egenandel dersom pasienten uteblir fra time eller at timen er avbestilt mindre enn 24 timer før avtalt tid, dvs 320 kroner. Pasienten skal informeres om plikten til å betale ved uteblivelse. Slik betaling kan kreves av alle pasienter, også av pasienter som er fritatt fra betaling av egenandel. Dette følger av forskrift om utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige institusjoner og helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak. En eventuell økning av egenandelen for pasienter som ikke møter til time er en budsjettsak og vil evt. måtte vurderes i statsbudsjettet.
Helse Vest har etablert prosjektet ”Alle møter” hvor Helsedirektoratet er leverandør for elektronisk kommunikasjon mellom helseforetak og pasient/pårørende. Det er flere delmål i prosjektet ”Alle møter”, men ett av målene er i tråd med forslagsstillernes ønske om å legge til rette for bedre kommunikasjon og oppfølging av pasientene i forkant av avtalte timer for å sikre at pasienter møter til tildelte timer og at helseforetakene utvikler bedre planleggingshorisonter. Helse Vest har etablert www.vestlandspasienten.no i kombinasjon med www.helsenorge.no. Det er lagt til rette for at løsningen når den er ferdig utviklet og tatt i bruk på Vestlandet, er tilgjengelig for de øvrige helseregionene. Det forutsetter imidlertid en konsolidert og felles bruk av IKT systemer.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen fritt sykehusvalg for å sikre at den fungerer optimalt og så pasientvennlig som mulig.
Fritt sykehusvalg er en pasientrettighet. For at ordningen skal bli brukt er det viktig at fastlegene følger opp den plikten de har til å informere om ordningen, og at nettsiden frittsykehusvalg.no er mest mulig oppdatert på informasjon om ventetid, men også etter hvert suppleres med mer informasjon om kvalitet, som er relevant for pasientene.
Regjeringen er i gang med å innføre en ytterligere styrking av pasient- og brukerrettighetene gjennom å etablere ordningen fritt behandlingsvalg. Gjennom fritt behandlingsvalg vil pasientens mulighet til å velge behandling bli utvidet – også utover de begrensningene som i dag er i fritt sykehusvalg og utover de begrensningene som i dag er knyttet til at en må oppleve fristbrudd for å kunne velge andre enn de som har avtale som går inn under ordningen fritt sykehusvalg. Fra 1. januar 2014 er også røntgentjenester inne i ordningen med fritt sykehusvalg, og det arbeides også med sikte på å inkludere private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionalt helseforetak i ordningen.
Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest i forbindelse med forslag til statsbudsjettet for 2015 fremme forslag om pilotprosjekt ved noen sykehus med konkrete mål til ventetidsreduksjon samt vurdere finansiering av forslagene gjennom en definert ventetidspott for å stimulere til smartere organisering ved de offentlige sykehusene.
Det er en utfordring av mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling, og jeg har derfor stilt krav i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene om redusert ventetid i 2014.
De regionale helseforetakene og helseforetakene har igangsatt en rekke tiltak for å redusere ventetiden. Mange av tiltakene er tilpasset lokale forhold da årsaken til ventetiden varierer mellom sykehus og også innad mellom avdelinger i sykehus. Eksempler på tiltak er å redusere antallet som ikke møter til avtalt time, forkorte tiden mellom henvisning og vurdering, god oppgavedeling, langsiktig planlegging av legekapasitet, mer effektiv logistikk og støttefunksjoner, bedre ressursutnyttelse og reduksjon i antall strykninger grunnet interne forhold. Helseforetakene har også tatt i bruk private aktører i større grad, jf. regjeringens styrking på 300 mill. kroner i 2014 til økt aktivitet hos private for å redusere ventetidene.
Å få ventetidene ned krever gjennomføring av prioriterte reformer, slik som samhandlingsreformen og fritt behandlingsvalgreformen, og godt lokalt forankret arbeid i sykehusene for å effektivisere arbeidsprosessene. En øremerket ventetidspott framstår ikke som et egnet virkemiddel for å sikre gode insentiver og lokal handlefrihet. En slik pott vil tvert i mot kunne gi økt byråkrati og utilsiktede vridninger av ressursinnsatsen.
Innenfor de rammer storting og departement setter, må ansvaret for å finne de gode løsningene og den smartere organiseringen ligge på de regionale helseforetakene og de lokale sykehusene. Disse vet best hvor skoen trykker. Ansvaret for å redusere ventetidene må ses i sammenheng med sykehusenes ansvar for planlegging av pasientforløp, logistikk og ressursutnyttelse. Arbeidet for å redusere ventetid må derfor finansieres innenfor normale driftsbevilgninger og ikke egne avgrensede bevilgninger over statsbudsjettet.
Utarbeidelse av behandlings- eller pakkeforløp er en viktig del av regjeringens kreftsatsing. Formålet med satsingen er raskere diagnose og kortere ventetid. Tverrfaglige diagnosesentre kommer i alle regioner i løpet av 2014. Tverrfaglige grupper har startet å utarbeide behandlingsforløp bygd på danske erfaringer og de behandlingsretningslinjene som allerede er utarbeidet i Norge. Brukerne deltar i arbeidet. Målet er å innføre pakkeforløpene i 2015.
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en særskilt avtale mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i helseforetakene for å kunne iverksette ventetidsprosjekter og prosjekter ved poliklinikkene på kvelds- og helgebasis, og fremme forslag om finansiering i statsbudsjettet for 2015 etter gjennomførte forhandlinger.
Jeg mener at tiltak for å redusere ventetidene må finne sin løsning innenfor normale driftsbevilgninger.
Den gjeldende tariffavtalen for leger i sykehus som er inngått mellom Spekter og Legeforeningen har bestemmelser som åpner for at det kan inngås avtaler lokalt om ventetidsprosjekter og poliklinikker på kvelds- og helgebasis. Det skal lokalt også avtales hvilken kompensasjon som skal gis for dette arbeidet. Omfanget av denne typen lokale avtaler varierer, noe som har sin bakgrunn i personalressurser og kostnader.
I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene i januar 2013 stilte departementet krav om at de regionale helseforetakene skulle bidra i arbeidet med kartlegging og utredning for å vurdere å utvide sykehusenes åpningstid for planlagt virksomhet. Målet er å ivareta pasientens behov på en bedre måte. Utvidet åpningstid kan gi bedre utnyttelse av arealer, utstyr og personell i sykehusene, og på sikt gi bedre tilbud til pasienter og brukere.
En eventuell mer bruk av utvidet åpningstid, slik jeg ser det, må løses i forhandlinger mellom tariffavtalens parter. Staten som eier er som kjent ikke part i tariffavtalene i sykehusene. Det vil derfor ikke være i tråd med eksisterende foretaksmodell om regjeringen skal ta en aktiv rolle for å få til særskilte avtaler mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i sykehusene.
Stortinget ber regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet for 2015 sikre en aktivitetsvekst i den offentlige delen av spesialisthelsetjenesten på minimum 12 milliarder kroner i denne stortingsperioden for å sikre økt kvalitet og økt behandlingskapasitet til beste for pasientene.
Regjeringen mener at hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Det er samtidig en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. Regjeringen vil gjøre mer bruk av private, der dette kan bidra til å redusere ventetidene. Regjeringen har derfor foreslått å innføre fritt behandlingsvalg som en bred reform, jf. utsendt høringsnotat om dette.
Sykehusenes økonomi ble styrket med 2,7 mrd. kroner i 2014, det første året i denne stortingsperioden. Dette tilsvarte en vekst i all pasientbehandling på om lag 2,6 pst., og var vel 0,3 prosentenheter høyere enn Regjeringen Stoltenberg II s forslag. Dette er den høyeste budsjetterte aktivitetsveksten for de regionale helseforetakene noen sinne. Regjeringen vil fremme sitt forslag til statsbudsjett for 2015 i oktober.