Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun Otterstad og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til at unødig venting på undersøkelser og behandling på sykehus leder til engstelse og bekymring hos mange pasienter, og det kan bidra til uønsket fravær fra arbeidslivet. Lange ventetider kan også forverre tilstanden til pasienter, bl.a. for dem med uavklarte tilstander. Komiteen merker seg at mange pasienter venter lenge på utredning og behandling selv om det finnes ledig kapasitet.

Komiteen mener det er flere virkemidler som kan brukes for å øke kapasiteten i sykehusene og få ned køer og ventetider.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2014 fikk krav om at gjennomsnittlig ventetid og oppstart til utredning skulle ned. De regionale helseforetakene fikk en budsjettert vekst på 2,7 mrd. kroner i 2014 for å øke pasientbehandlingen. Midlene gikk både til økt aktivitet i sykehus og kjøp av tjenester fra private. Bl.a. ble det øremerket 255 mill. kroner til kjøp av tjenester innen rusbehandling, psykisk helsevern og rehabilitering og 45 mill. kroner til kjøp av billeddiagnostiske tjenester.

Flertallet har merket seg at det i budsjettproposisjon for 2015 er lagt opp til ytterligere aktivitetsvekst i spesialisthelsetjenesten. Sykehusenes økonomi foreslås styrket med om lag 2 mrd. kroner i 2015. Det legger til rette for en forventet vekst i pasientbehandlingen på om lag 2,15 prosent. Flertallet merker seg videre at det i budsjettproposisjonen er foreslått at helseforetakene gis økt fleksibilitet til å inngå leieavtaler, og at det åpnes for å inngå leieavtaler for inntil 100 mill. kroner per avtale.

Flertallet merker seg videre at Helse- og omsorgsdepartementet som en del av Fritt behandlingsvalg-reformen vil gå vekk fra dagens system med streng aktivitetsstyring. Det vil legges til rette for at sykehusene kan øke aktiviteten der kapasitet og økonomi tillater dette. Aktiviteten økes som følge av at ISF-andelen ble vedtatt økt til 50 prosent i forbindelse med statsbudsjettet for 2014.

Flertallet mener private aktører utgjør en viktig del av det samlede spesialisthelsetjenestetilbudet til befolkningen. Private aktører, både kommersielle og ideelle, fungerer både som et supplement, et korrektiv og et bidrag til økt mangfold og kvalitet i tilbudet. Flertallet mener at bruk av privat kapasitet vil være med på å redusere ventetiden for pasientene. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen legger til rette for dette og som en del av Fritt behandlingsvalg-reformen legger opp til økt bruk av anbud for å kjøpe private tjenester for å redusere ventetidene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at det norske helsevesen ikke får økt behandlingskapasitet ved å utvide kommersiell sektor gjennom «Fritt behandlingsvalg». Regjeringens forslag har møtt velfundert faglig kritikk. Disse medlemmer er bekymret for hvilke konsekvenser det såkalte frie behandlingsvalget vil få for prioriteringene i det norske helsevesenet. Disse medlemmer vil sterkt advare mot en utvikling der prioriteringer basert på behov og faglig skjønn taper for prioriteringer basert på personlig økonomi eller kommersielle selskapers interesser. Økt rekruttering av kvalifisert personell til kommersielle aktører vil svekke offentlige sykehus og utdanningskapasiteten og kan, på sikt, få alvorlige følger for opprettholdelsen av et rettferdig, felles helsevesen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil påpeke at tvert imot er mye av den private kapasiteten eksisterende i dag, og uutnyttet, samtidig som pasienter venter innen det offentlige. Flertallet finner ingen dokumentasjon for at helsetilbud i regi av private og ideelle stiftelser tapper de offentlige sykehusene for personale.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at en del helsepersonell, særlig leger, har bijobber utenfor sykehuset. Undersøkelser (Dagens Medisin, 23.10.14) viser at leger i sykehusstilling som i tillegg har engasjement utenom det offentlige helsevesen, jobber like mye ved sykehuset som sine kolleger uten slikt engasjement.

Komiteen mener at psykisk helse og rusbehandling må prioriteres i arbeidet med å få ned ventetidene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at innenfor rusbehandling, psykisk helsevern og noen andre fagområder, starter dette arbeidet opp i 2015. Flertallet mener det er disse som har størst behov for å få styrket sine rettigheter raskt. Reformen vil gi pasientene økt valgfrihet, mobilisere kapasitet hos private leverandører og stimulere de offentlige sykehusene til å drive mer effektivt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det må forutsettes at de regionale helseforetakene gir svar på anbud fra ideelle og private aktører i forsvarlig tid.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener helseforetakenes svar bør gis senest tre måneder før oppdraget i anbudet skal gjøres gjeldende.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at styrking av rettigheter og faktisk tilbud innen både rusbehandling og psykisk helse er avgjørende, men vil advare mot å tro at kommersielle aktører vil bidra til dette. Det er ikke alt som egner seg for butikk. Disse medlemmer vil styrke offentlige og ideelle aktører for å bygge sterkere tjenester for fremtiden.

Komiteen mener at tidlig diagnose og behandling av kreft skal ha høy prioritet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til regjeringens satsing på kreftområdet.

Komiteen viser til at i løpet av 2014 vil alle helseregioner, som bestilt i oppdragsbrevet for 2014, ha etablert tverrfaglige diagnosesentre innen kreft. I 2015 innføres innen 30 krefttyper standardiserte pakkeforløp, som skal gi raskere og mer smidige pasientforløp, utredning og behandling. Enkelte steder er dette konseptet allerede tatt i bruk innen brystkreftdiagnostikk og -behandling.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2013 vedtok at fristen for rett til vurdering av henvisning endres fra 30 til 10 virkedager. Videre skal pasienten få et tidspunkt for når behandlingen skal starte. HELFO skal kontaktes av sykehuset dersom man ser at pasienten ikke kan gis hjelp innen den juridiske tidsfristen.

Komiteen mener at dette er tiltak som vil korte ned ventetid og føre til at Fritt sykehusvalg brukes mer aktivt. Komiteen merker seg at tall fra Kontoret for fritt sykehusvalg viser at befolkningens kjennskap til tjenesten øker. Komiteen mener at fastlege og legespesialist har en viktig oppgave i å henvise og hjelpe sine pasienter til sykehus der det er ledig kapasitet. Disse har plikt til å informere om ordningen. Komiteen mener kunnskapsformidling om Fritt sykehusvalg og behandlingsalternativ fortsatt må ha høy prioritet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bruken av Fritt sykehusvalg er sosialt skjev. Ordningen fungerer ikke som den skal. Det er disse medlemmers syn at plikten til konkret informasjon om muligheter for den enkelte må forsterkes.

Komiteen støtter at det bør arbeides for at flere tar i bruk Fritt sykehusvalg, noe som Riksrevisjonen også sier kan redusere ventetidene. Komiteen viser til Riksrevisjonens rapport i 2012 om at ordningen med Fritt sykehusvalg først og fremst ble tatt i bruk av pasienter med høy utdannelse og høy inntekt og som er tilknyttet arbeidslivet. Komiteen er derfor opptatt av at informasjon om tilbudet skal komme alle pasienter til gode, og mener fastlegene her har en særlig viktig oppgave.

Komiteen viser til at det fortsatt er mange som ikke møter opp til avtalt time på poliklinikk uten gyldig grunn, og det fører til dårlig ressursutnyttelse i sykehus og lengre ventetider. Dette er med å forlenge ventetidene og fører til mer administrativt arbeid og ineffektivitet. I fire helseforetak, Oslo universitetssykehus, Ahus, Sykehuset Østfold og Sykehuset Vestfold, er det rapportert at så mange som 88 000 ikke møtte til avtalt time i 2013. Det samme var tilfellet for sykehusene i de andre regionene, med mer enn 85 000 i Helse Vest og mer enn 43 000 i Helse Nord.

Komiteen viser til at regjeringen jobber for at pasientene skal få enklere kontakt med helsetjenesten, blant annet ved å ta i bruk digitale verktøy som helsenorge.no. De regionale helseforetakene er bedt om å iverksette bedre rutiner for innkalling og påminnelse og bedre tilgjengelighet for endring av timeavtale.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at de regionale helseforetakene må fortsette sitt arbeid med å tilrettelegge for mer standardiserte løsninger og effektive oppgaveløsninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfreds med departementets fokus på å modernisere IKT-løsningene i helse- og omsorgssektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det i budsjettforslaget for 2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet foreslås å øke gebyr ved manglende oppmøte til poliklinisk undersøkelse. Økte gebyrer vil understøtte helseforetakenes arbeid med å redusere antall pasienter som ikke møter til poliklinisk konsultasjon. Flertallet mener at det er riktig å gi adgang til å skjerme rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser, og støtter at helseforetakene får i oppdrag å utvise skjønn i praktisering av reglene for denne pasientgruppen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 legger opp til å doble gebyret for uteblitt time for undersøkelse og behandling, fra 320 kroner til 640 kroner. Disse medlemmer er enig i at noe må gjøres med det store antall pasienter som ikke dukker opp til avtalt tid. Men disse medlemmer støtter ikke den foreslåtte økningen, all den tid prosedyrer for informasjon om time, og deretter påminning om denne, på ingen måte kan sies å være tilfredsstillende. Disse medlemmer er derfor bekymret for at dette påslaget vil ramme svært skjevt sosialt. Det kan generelt være problematisk å forstå kompliserte, skriftlige formuleringer slik de ofte framkommer i korrespondanse fra sykehusene, i tillegg til at mange pasienter, f.eks. med et annet morsmål, ikke behersker det norske språk så godt. Disse medlemmer ber derfor regjeringen følge tett det arbeidet sykehusene gjør, med tanke på grunnleggende forbedringer i kommunikasjonen med pasientene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at økte gebyrer for manglende oppmøte løpende må vurderes opp mot negative sosiale og helsemessige konsekvenser, og viser til at regjeringen har en sterk forpliktelse for å sikre at befolkningens helse settes først.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, understreker at det er gitt adgang til å skjerme rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser, og at helseforetakene får i oppdrag å utvise skjønn i praktisering av reglene for denne pasientgruppen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at arbeidet med å redusere ventetid gjøres ved å prioritere arbeid med reformer slik som Fritt sykehusvalg, Samhandlingsreformen og Fritt behandlingsvalg, samt gode og smarte løsninger på det enkelte sykehus.

Komiteen mener godt lederskap og en god kultur for samarbeid mellom ansatte og ledere, samt arbeidstakerorganisasjonene, er med på å lage effektive behandlingsforløp og kvalitet i pasientbehandlingen.

Komiteen viser til at opprettelsen av det felleseide helseforetaket Nasjonal IKT HF for strategisk samarbeid på IT-området forventes å gi gode resultater. IKT er verktøyet for å forbedre administrative rutiner og effektivisere disse. Komiteen mener at IKT i større grad enn i dag må tas i bruk til blant annet sms-varsling for time til poliklinikk, røntgen og andre undersøkelser. Det må også utvikles enklere måter å meddele at man er forhindret fra å møte til time, slik som det er utviklet for sykehusene i Helse Vest. Komiteen merker seg at noen sykehus har tatt i bruk sms-varsling i aktivitetsplanleggingen og at det arbeides med å etablere elektroniske løsninger.

Komiteen viser til avtalen mellom Spekter og Legeforeningen. Resultatet av forhandlingene mellom partene har gitt et økt handlingsrom for åpningstider i sykehus. Spekter og Legeforeningen har i den nye avtalen kommet frem til at arbeidstid som ikke er vakttjeneste, som hovedregel legges i tidsrommet fra kl. 07.00 til 18.00 i ukens fem første dager. Dette er en utvidelse fra dagens tariffavtale. Dette vil gi sykehusene en mulighet til å planlegge en drift frem til kl. 18.00, noe som vil kunne bidra til å redusere ventelistene. Komiteen viser til at sykehusene har ansvar for å organisere sin drift slik at denne muligheten kan tas i bruk. Komiteen viser til at den fremforhandlede løsningen i utgangspunktet ikke innebærer at legene skal arbeide flere timer, men den åpner for at det enkelte sykehus, ved behov, kan utvide sin åpningstid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at norske pasienter i valgkampen ble stilt til utsikt av nåværende regjeringspartier at ventetidene for behandling ved våre sykehus raskt skulle gå ned under en eventuell borgerlig regjering. Befolkningen har derfor grunn til å forvente at regjeringens helsepolitikk innen kort tid skal lykkes med dette. Til tross for at ventetidene gikk noe ned i Stoltenberg-regjeringens siste periode, er det fremdeles for mange pasienter som venter for lenge på behandling. Disse medlemmer merker seg at tilgjengelig statistikk viser at det ikke ser ut til å ha skjedd noen bedring i året som har gått siden regjeringsskiftet.

Disse medlemmer er enig i at både diagnosesentre for kreft og standardiserte behandlingsforløp, som for eksempel «pakkeforløp», er viktige verktøy for å stille tidlig diagnose og gi kreftpasienter rask og god behandling. Disse medlemmer viser til at dette arbeidet ble startet opp under Stoltenberg-regjeringen. I den nasjonale kreftstrategien 2013–2017 «Sammen – mot kreft» står følgende:

«Utvikling av standardiserte pasientforløp som del av de nasjonale handlingsprogrammene vil kunne bidra til å bedre logistikk og samhandling, redusere risikonivået og øke pasientsikkerheten. Standardiserte pasientforløp kan også gi pasienter og pårørende bedre oversikt, forutsigbarhet og forståelse for de ulike trinnene i behandlingen og dermed økt trygghet. Godt organiserte standardiserte pasientforløp med anbefalte forløpstider, skal sikre pasienten et raskt, forutsigbart og helhetlig forløp gjennom diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging. Innholdsmessig vil de ha klare likhetstrekk med den danske modellen med ‘pakkeforløp’ for kreftbehandling, tilpasset organiseringen av den norske helsetjenesten.»

Standardiserte pasientforløp er primært rettet mot systemsiden og utgjør et understøttende supplement for individuell plan, som er et individrettet forløp for den enkelte pasient. Det er altså ingen motsetning mellom standardiserte pasientforløp og individrettede pasientforløp; ifølge helseforetakenes egne analyser er de komplementære og gjensidig støttende. Den danske modellen med «pakkeforløp» er en type standardisert forløp og har vært tatt i bruk både for brystkreft, lungekreft og magekreft med gode resultater, blant annet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, som startet opp med slike forløp i 2010. Disse medlemmer støtter at regjeringen følger opp arbeidet med helhetlige pasientforløp, og ser positivt på at «pakkeforløpet» nå også skal ha med fastlegene og gjelde på tvers av sykehus.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at Arbeiderpartiets påstand om at pakkeforløp er noe den forrige regjeringen igangsatte, ikke medfører riktighet. Flertallet vil bemerke at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti våren 2011 sto sammen om å støtte følgende forslag «Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid med å innføre et pakkeforløp innen kreftomsorgen og deler av iskemisk hjertesykdom etter dansk modell.» (Dokument 8:130 S (2010–2011), jf. Innst. 418 S (2010–2011) Dette stemte de rød-grønne partiene imot.

Pakkeforløp som begrep ble introdusert av Bent Høie og er et ambisiøst oppdrag gitt Helsedirektoratet etter regjeringsskiftet. I daværende regjerings kreftstrategi (2013–2017) var et av delmålene under målområde 2 Etablere standard pasientforløp integrert i alle handlingsprogram.

Flertallet vil påpeke at utviklingen har gått videre, og det er i dag skreddersøm hos den enkelte pasient. Behandlingen er individualisert. Det er ulike kreftpakker alt ettersom hvordan kreften arter seg, jf. brystkreftbehandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at regjeringen må sørge for at helseforetakene stiller tydeligere krav til private laboratorie- og røntgeninstitutter som leverer tjenester til offentlige sykehus, dersom «pakkeforløpene» skal ha den forventede virkning. Mange private aktører innen billeddiagnostikk har avtale med helseforetakene om å levere tjenester for offentlig henviste pasienter. Men vanligvis må pasienter vente i lang tid, ofte flere uker, for å ta en røntgen-, CT- eller MR-undersøkelse når denne baserer seg på den offentlige refusjonen som inngår i avtalen mellom den private leverandøren og helseforetaket. Samtidig viser det seg at den samme pasienten kan få tilbud om time nesten umiddelbart for samme undersøkelse dersom pasienten selv betaler. Disse medlemmer mener dette er uholdbart og ber helse- og omsorgsministeren ta opp problemet med de regionale helseforetakene.

Disse medlemmer legger til grunn at kravene til tidsbruk og prosedyrer i «pakkeforløpene» også skal gjelde private leverandører av helsetjenester, som for eksempel røntgen og laboratorietjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at dersom det ikke skal finnes et privat tilbud som er helt egenfinansiert utenfor det offentlige, så vil enten private aktører måtte forbys eller kjøpes opp av det offentlige. Det er i så fall ny politikk fra Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer vil videre påpeke at vekst i bevilgninger ikke må forveksles med vekst i aktivitet, og at det ikke medfører riktighet at veksten totalt til drift og investeringer i sykehussektoren er den laveste på mange år. For årene 2014 og 2015 er det foreslått en styrking på gjennomsnittlig vel 2 360 mill. kroner. Det er således lagt opp til å styrke pasientbehandlingen med 2 335 mill. kroner. Dette er 942 mill. kroner mer per år sammenliknet med gjennomsnittet i de to foregående regjeringsperiodene.

Disse medlemmer viser til at systemet fungerer slik at de private radiologiske instituttene selger deler av sin produksjon til de regionale helseforetakene, forutsatt at de har vunnet en anbudskonkurranse. Resterende produksjon kan fritt omsettes i private markeder. Velger pasientene å benytte seg av denne kapasiteten, betaler man alt selv. Det er med andre ord full egenbetaling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har med en viss undring notert seg at regjeringen til stadighet understreker at det såkalte «aktivitetstaket» i sykehusbehandlingen skal opphøre. Sykehusene skal nå kunne behandle langt flere pasienter uten en slik «tvangstrøye», som helse- og omsorgsministeren har uttrykt det. Disse medlemmer vil i den forbindelse minne om at det var Bondevik II–regjeringen som innførte det omtalte «aktivitetstaket» i en tid da sykehusene var underfinansiert og drev med store underskudd. Under Stoltenberg II-regjeringen ble sykehusrammene økt, langt flere pasienter fikk behandling, og helseforetakene fikk etter hvert orden på økonomien. I løpet av perioden ble det såkalte aktivitetstaket mer og mer irrelevant. De siste årene av den rød-grønne regjeringsperioden var det rett og slett ikke lenger behov for et slikt tak. Ifølge dokumentasjon fra Helsedepartementet var det langt flere pasientbehandlinger enn beregnet i budsjett under Jonas Gahr Støres tid som helse- og omsorgsminister. Disse medlemmer mener derfor det er påfallende at regjeringen insisterer på å fjerne et aktivitetstak som ikke finnes. Det er også noe merkelig at man skal øke pasientbehandlingen, samtidig som man leverer et meget svakt sykehusbudsjett. Disse medlemmer vil peke på at tall fra Finansdepartementet viser at veksten totalt til drift og investering i sykehussektoren i 2015 er den laveste på mange år, tross rekordbruk av oljepenger. Disse medlemmer vil for øvrig nevne at sykehusene har fått beskjed om å ta den angivelig økte pasientbehandlingen gjennom en høyere ISF-andel som øker fra 40 til 50 prosent. Samtidig har helseforetakene fått beskjed om å bruke mer på kronikere som rus- og psykiatripasienter, som altså ikke finansieres gjennom ISF.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at det er nettopp fordi man skal unngå at økt ISF-andel og fjernet aktivitetstak leder til en nedprioritering av rusbehandling og psykisk helse, som ikke er omfattet av ISF. Den gylne regel sikrer at disse områdene fortsatt prioriteres. Økt ISF og fjernet aktivitetstak skal lede til økt effektivitet, smartere organisering og utnyttelse av ledig kapasitet, ikke lede til en vridning vekk fra prioriterte pasientgrupper.

Disse medlemmer vil påpeke at det ikke medfører riktighet at regjeringen insisterer på å fjerne et aktivitetstak som ikke finnes. Regjeringen vil fra 2015 gå bort fra dagens system med streng aktivitetsstyring. Slik vil det bli lagt til rette for at sykehusene kan øke aktiviteten der det er kapasitet og økonomi til dette. Aktivitet ut over budsjettert aktivitet vil utløse 50 prosent ISF-refusjon. Det skal samtidig stilles krav om økonomisk balanse og langsiktig økonomisk bærekraft. I departementets styringsdialog med de regionale helseforetakene er aktivitetsstyringen blitt vektlagt i oppfølgingen.

De regionale helseforetakene har utarbeidet bærekraftige langtidsplaner for investeringer og drift, og det er etablert god kostnadskontroll i alle de regionale helseforetakene. Flere sykehus kan fremover trolig øke aktiviteten uten å pådra seg underskudd eller avvike fra langtidsplaner. Aktivitetsutviklingen vil fremdeles ha stor betydning for økonomisk utvikling, og regjeringen vil derfor også i fremtiden følge opp aktivitetsutviklingen i styringsdialogen med de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens hovedgrep for en ny helsepolitikk er det såkalte Fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer har merket seg at så å si samtlige høringsinstanser advarer mot en slik ordning. Også Helse- og omsorgsdepartementets egen vurdering understreker at ordningen har store svakheter. Disse medlemmer mener at regjeringen med Fritt behandlingsvalg etablerer en omstendelig, lite virksom og svært byråkratisk ordning, som koster 20 mill. kroner bare i administrasjon. Disse medlemmer mener det er all grunn til å frykte at en slik ordning på sikt vil tappe det offentlige helsevesenet for ressurser og herigjennom øke forskjellene mellom pasientgrupper og regioner, med tanke på skulle gi likeverdig og god helsehjelp.

Disse medlemmer mener at man heller bør styrke de offentlige sykehusene, og at budsjettøkninger skal gå til disse – både for å øke sykehusenes behandlingskapasitet, for eksempel ved ha lengre åpningstider, og for å kjøpe mer behandling fra private og ideelle samarbeidspartnere, der det ligger til rette for dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at regjeringen ikke følger opp sine løfter om å styrke sykehusbudsjettene i tråd med det Arbeiderpartiet har lagt til grunn for fireårsperioden, og som regjeringspartiene tidligere sa seg enig i; at sykehusene må ha en vekst på 12 mrd. kroner dersom man skal lykkes med å gi god og rask pasientbehandling, investering i IKT, fornying av bygg og medisinsk utstyr og bruk av nye medisiner. Sykehusbudsjettet for 2015 øker med under 2 mrd. kroner, fordi regjeringen har lagt inn penger til Fritt behandlingsvalg og andre kostnader i rammen. Disse medlemmer merker seg i den forbindelse at blant annet flere krefteksperter har meldt at rammen sannsynligvis er altfor knapp når man for eksempel skal ha en bred satsing på en kreftbehandling med «pakkeforløp» i alle helseregionene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at ventelistene ved helseforetakene gjennomgås på en hensiktsmessig måte, og at de pasientene som står på ventelistene, blir kontaktet for å avklare om tilstanden er uendret, forverret eller om de har fått behandling et annet sted. Samtidig skal pasientene gis aktiv informasjon om mulighet for kortere ventetider gjennom Fritt sykehusvalg i de tilfellene der det er aktuelt. Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem resultater fra en slik kvalitetsgjennomgang av ventelistene ved helseforetakene.»

«Stortinget ber regjeringen påse at helseforetakene finner effektive måter å følge opp pasientene på i forkant av avtalte timer, slik at man kan utnytte ressursene optimalt og til beste for pasientene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen Fritt sykehusvalg for å sikre at den fungerer optimalt og så pasientvennlig som mulig.»

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremme forslag om pilotprosjekt ved noen sykehus med konkrete mål for ventetidsreduksjon, samt vurdere finansiering av forslagene gjennom en definert ventetidspott for å stimulere til smartere organisering ved de offentlige sykehusene.»

«Stortinget ber regjeringen i behandlingen av statsbudsjettet for 2015 sikre en aktivitetsvekst i den offentlige delen av spesialisthelsetjenesten på minimum 12 mrd. kroner i denne stortingsperioden for å sikre økt kvalitet og økt behandlingskapasitet til beste for pasientene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil stemme imot de fremsatte forslagene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener representantforslaget tar opp viktige utfordringer med ventetider og effektiv pasientbehandling i helsevesenet. Disse medlemmer mener likevel at forslaget på tiltakssiden ikke er treffsikkert nok, og er bekymret for økt byråkratisering. Disse medlemmer mener den største utfordringen i helsevesenet er overordnet og organisatorisk. Måten sykehusene organiseres, finansieres og ledes på, må endres for å korte ned ventetidene, effektivisere og heve kvaliteten på pasientbehandlingen og avbyråkratisere helsevesenet, etter disse medlemmers syn.

Dagens styringsmodell for sykehusene ble etablert i 2001 da staten overtok det ansvar som fylkeskommunene hadde tidligere. Disse medlemmer konstaterer at styringsmodellen etter over ti års virke ikke har gitt de forutsatte resultatene gjennom like, mer kostnadseffektive og kvalitativt bedre tjenester.

Disse medlemmer viser til at to av tre pasienter kan behandles på lokalsykehusnivå. Desentralisert breddekompetanse i indremedisin og kirurgi, lokalsykehusfunksjoner, sikrer kort vei mellom brukere og spesialisthelsetjenesten. Det øker effektiviteten i pasientbehandlingen. Disse medlemmer viser til at trass i denne viten har arbeidsdelingen mellom sykehusene ført til en ensidig og unødvendig sentralisering av funksjoner.

Sykehusreformen fra 2001 etablerte en modell basert på en kombinasjon av grunnfinansiering og aktivitetsbasert finansiering. Aktivitetsbasert finansiering stimulerer aktivitetstetsvekst, men svekker kostnadsstyringen. Disse medlemmer mener at aktivitetsbasert finansiering utgjør en for stor andel og har medført unødig byråkrati og feilprioriteringer. Disse medlemmer ser med bekymring på at sykehusenes tilbud utvikles ut fra inntjeningsmuligheter mer enn behovsdekning. Bl.a. er dette utfordrende for behandling av kroniske lidelser og tilbudene innen psykiatri, rus og rehabilitering.

På denne bakgrunn mener komiteens medlem fra Senterpartiet det er viktig at overordnet statlig styring av sykehusene skal skje gjennom Nasjonal sykehusplan som rulleres hvert fjerde år og besluttes av Stortinget, i tråd med Dokument 8:25 S (2013–2014), jf. Innst. 199 S (2013–2014). Videre mener dette medlem at den regionale foretaksmodellen bør oppløses og statlig eierskap beholdes, men at styringen demokratiseres og desentraliseres til 20 sykehusstyrer tilsvarende dagens lokale helseforetak. På sikt må ansvaret for sykehusene etter dette medlems syn overføres til regionalt folkevalgt eierskap.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener sykehusfinansieringen i større grad må rammefinansieres med styringskrav knyttet til ventetider, behandlingskapasitet, kvalitet og budsjettkontroll.

Disse medlemmer viser til at all erfaring viser at effektiv sykehusdrift og pasientbehandling i størst grad skjer der sykehusledelsen er tett på den daglige driften. Disse medlemmer mener derfor at stedlig ledelse med personalansvar, økonomiansvar og faglig ansvar må finnes ved alle lokalsykehusene og større sykehusavdelinger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Den norske legeforening ved flere anledninger har påpekt at sykehussektoren i dag har store kapasitetsmessige utfordringer. Ifølge Legeforeningen setter britiske helsemyndigheter 86 prosent belegg som øvre grense for forsvarlig beleggsprosent i sykehus, mens gjennomsnittlig sengebelegg ved sykehus i Norge i dag har økt til 93 prosent. Dette medlem frykter at systematisk høy beleggsprosent fører til redusert kvalitet i behandling og pleie. Et eksempel er at høy bruk av korridorpasienter øker risikoen for spredning av antibiotika-resistente bakterier. Dette medlem vil også vise til at flere sentraliseringer og nedlegging av lokalsykehus blir gjort med økonomi som reell begrunnelse. En slik sentraliseringspolitikk er en trussel for det overordnede målet for helsepolitikken, nemlig å forebygge sykdom og sikre befolkningen likeverdige helsetjenester av god kvalitet og å sikre desentralisert beredskap for liv og helse. Dette medlem støtter derfor forslagsstillernes intensjon om en tydelig styrking av sykehussektoren den neste fireårsperioden, men vil understreke at en slik økonomisk styrking av sykehussektoren må følges av en organisatorisk styrking i form av endringer i organisasjonsmodell, ledelse og finansiering, slik at pasientarbeid kan prioriteres. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil synliggjøre sin sykehussatsing i sine alternative statsbudsjetter.

Dette medlem vil til forslaget om nye pilotprosjekt og definert ventetidspott vise til Dokument 8:17 S (2014–2015) og Senterpartiets forslag om å etablere en offentlig køforkortingsklinikk (friklinikk) på Rjukan.