Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen sikre at rettsgenetiske oppgaver fortsatt håndteres av offentlige aktører.

• 2. Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for at Rettsgenetisk senter ved UiT Norges arktiske universitet kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.

• 3. Stortinget ber regjeringen legge opp til at Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 prosent av de analysene det er behov for.

• 4. Stortinget ber regjeringen sørge for at Rettsgenetisk senter (RGS) forblir underlagt UiT Norges arktiske universitet, slik at dette blir et uavhengig fagmiljø og at sammenhengen mellom forskning, utdanning og praktisk rettet analysearbeid blir ivaretatt.

• 5. Stortinget ber regjeringen sørge for at oppdraget til Rettsgenetisk senter (RGS) fortsatt skal være direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, med bevilgning over statsbudsjettet.

• 6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løsninger, slik at politiet/Kripos kan kommunisere med to separate leverandører av rettsgenetiske tjenester – Folkehelseinstituttet/Rettsmedisinsk Institutt (FHI/RMI) og Rettsgenetisk senter (RGS).»

Forslagsstillerne viser til at Stortinget i 2008 vedtok å opprette et DNA-analyseinstitutt ved Universitetet i Tromsø som et supplement til Rettsmedisinsk Institutt (RMI) i Oslo. Det førte til opprettelsen av Rettsgenetisk senter (RGS) som i dag utfører forskning og kompetanseutvikling innen rettsgenetikk, men det gjør ikke analyser i forbindelse med straffesaker.

Det vises videre til at RMI i 2011 ble overført til Folkehelseinstituttet (FHI), og at i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2012 vedtok Stortinget at det skulle foretas en gjennomgang av de totale rettsgenetiske ressursene ved RMI og RGS med tanke på mulige modeller for det framtidige rettsgenetiske arbeidet i strafferettspleien.

En arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet leverte i september 2013 en rapport «Organisering av rettsgenetiske tjenester i strafferettslig sammenheng», som skisserer fire mulige modeller for det rettsgenetiske arbeidet i Norge. Tre av modellene innebærer at RGS skal foreta DNA-analyse av sporprøver som et supplement til FHI. Dette er bakgrunnen for at forslagsstillerne ber om at også RGS ved UiT Norges arktiske universitet (Universitetet i Tromsø) nå får i oppgave å utføre rettsgenetiske analyser for bruk i straffesaker med status som et supplerende, offentlig miljø på dette feltet.

Forslagsstillerne viser til at mange har tatt til orde for at Norge trenger et miljø nummer to når det gjelder DNA-analyser, og til at Den rettsmedisinske kommisjon i rapport av september 2013 understreker at det er viktig at det i Norge finnes uavhengige, akkrediterte rettsgenetiske laboratorier med akademisk forankring som kan utføre DNA-analyser i straffesaker.

Forslagsstillerne mener det er det offentliges ansvar å sikre gode rettsgenetiske tjenester, og at disse skal være i offentlig regi.