Jeg viser til brev fra kommunal- og forvaltningskomiteen
av 28. mai 2014, hvor det bes om min vurdering av Dokument 8:72
S (2013-2014) – Representantforslag om en miljøvennlig boligpolitikk.
Forslagsstillerne tar opp viktige problemstillinger
knyttet til de utfordringene vi står overfor som følge av forventet
befolkningsvekst i og rundt de største byområdene i årene som kommer.
Befolkningsveksten vil medføre en kraftig økning i etterspørselen
etter boliger og i behovet for ny og forbedret infrastruktur, spesielt
på transportsiden. Samtidig må vi gjennom planleggingen sørge for
gode bo- og oppvekstvilkår i byene og tettstedene, blant annet gjennom
å ta vare på og videreutvikle friområder og grønnstruktur.
Dette er problemstillinger som regjeringen legger
stor vekt på, og i Sundvollen-erklæringen er det en rekke punkter
som danner utgangspunkt for regjeringens videre arbeid på dette
området. Dette omfatter både tiltak for å stimulere til utbygging
rundt sentrale knutepunkt i byer og tettsteder og for en kraftig
satsing på infrastruktur i og rundt de største byene. I dette ligger
også en forsterket satsing på kollektivtransport i storbyene, i
tråd med samarbeidsavtalen med KrF og Venstre. I erklæringen heter
det også at regjeringen vil gjøre det lettere for kommunene å åpne opp
for økt boligbygging og for utbyggere å bygge i takt med behovet.
Regjeringen har allerede igangsatt tiltak for
å holde byggekostnadene nede og gjøre det billigere å bygge boliger.
Vi har i den forbindelse lagt frem flere forslag til forenklinger
i plan- og bygningsloven. Når det gjelder storbyutfordringene spesielt,
ønsker regjeringen å utvikle løsninger sammen med storbyene, gjennom
dialog og partnerskap. Jeg mener at vi må legge mer ansvar på og
ha større tillit til våre lokalpolitikere, og at det er feil vei
å gå å øke den statlige detaljstyringen av byene.
For å lykkes med fortetting og knutepunktutvikling
er det likevel helt nødvendig at stat, kommuner, fylker og private
aktører samarbeider og samordner sin planlegging, og at det foreligger
et overordnet rammeverk for bolig-, areal- og transportutviklingen
i byer og tettsteder. Regjeringen vil derfor vedta nye statlige
planretningslinjer som skal sikre en slik samordning. Retningslinjene
vil legge vekt på fortetting og høy arealutnyttelse rundt knutepunkter
slik også forslagsstillerne er opptatt av, og på at planleggingen
skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med
press på boligmarkedet, med gode regionale løsninger på tvers av
kommunegrensene.
Økt utbygging og fortetting rundt kollektivknutepunktene
vil legge grunnlaget for at økningen i persontransporten kan tas
med kollektivtrafikk, sykkel og gange. For å sikre et effektivt
og miljøvennlig transportsystem i de største byene er det viktig
å fortette og bygge ut kollektivtransporten der trafikkgrunnlaget
er størst. Dette er et prioritert område for regjeringen.
Gjennom helhetlige bymiljøavtaler og forpliktende
dialog med de største byene vil regjeringen bidra til gode transportløsninger
som gir attraktive og effektive byer. I dette arbeidet vil regjeringen
legge vekt på godt samspill og samarbeid med kommunene og fylkeskommunene. Klimaforliket,
som har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene
skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, skal ligge til
grunn for bymiljøavtalene. Avtalene vil favne bredere enn dagens
bypakker og bestå av elementer som forpliktelser om arealbruk, prioritering
av viktige knutepunkter og parkeringspolitikk, samt midler fra Belønningsordningen.
Løsningene som velges må bidra til at det i byene sikres bedre framkommelighet,
spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil.
Bymiljøavtalene skal være langsiktige politiske intensjonsavtaler.
Samferdselsutfordringer i byområder generelt, herunder oppfølging
av helhetlige bymiljøavtaler, vil være sentrale områder når regjeringen
legger fram ny Nasjonal transportplan våren 2017.
Forslagsstillerne ønsker å innskjerpe den rikspolitiske
bestemmelsen for kjøpesentre. Jeg tror ikke det er veien å gå, og
derfor stanset jeg arbeidet som den forrige regjeringen hadde satt
i gang med ny rikspolitisk bestemmelse. Jeg tror isteden på en styrking
av lokaldemokratiet gjennom økt kunnskap og forståelse og har derfor startet
opp arbeidet med en bred evaluering av bestemmelsen fra 2008 som
fortsatt er gjeldende. Samtidig med dette evalueringsarbeidet arbeider
jeg for å få fram mer kunnskap om hvordan byer og tettsteder kan
utvikles med levende og attraktive bysentrum. Dette er kunnskap som
skal formidles til kommuner og fylkeskommuner for å gi lokale og
regionale beslutninger et godt faglig grunnlag.