Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Erik Hollevik og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Marie Ljones Brekke, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Representantforslag 72 S (2013–2014) om en miljøvennlig boligpolitikk.

Komiteen mener forslagsstillerne tar opp viktige problemstillinger. Befolkningsveksten gjør at byer og vekstkommuner må bygge mer, bygge grønnere og bygge smartere. Derfor må boligbygging, arealplanlegging, infrastruktur og kollektivtransport ses under ett.

Komiteen viser til at ulike regjeringer har jobbet for og stimulert til fortetting langs kollektivpunkter. Komiteen viser til at regjeringen blant annet har gjort dette gjennom bymiljøavtalene og sikring av 50 pst. statlig finansiering av større kollektivsatsinger. Bymiljøavtalene vil også stille krav til arealbruk og knutepunkter. Disse bymiljøavtalene vil også være sentrale områder når regjeringen legger frem ny nasjonal transportplan i 2017. Klimaforliket, som fokuserer på at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas gjennom kollektivtransport, sykkel og gange, skal ligge til grunn for bymiljøavtalene.

Komiteen viser til at regjeringen allerede har vedtatt nye statlige planretningslinjer som skal sikre samordningen som forslagsstillerne også er opptatt av. De nye retningslinjene legger vekt på fortetting og høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunktene. Videre legger retningslinjene vekt på tilrettelegging for tilstrekkelig boligbygging i pressområder, med gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er behov for å tenke nytt og smartere for å sikre en mer miljøvennlig boligpolitikk. Flertallet mener visjonen må være at flest mulig skal kunne gå, sykle eller ta kollektivtransport i hverdagen. Flertallet viser til at representantforslaget fremmer tiltak for å bekjempe klimaendringene og ta vare på matjord og grønne områder. Flertallet viser videre til at flere av tiltakene også vil gi familiene mer tid til hverandre fremfor å stå i kø. Flertallet peker på at for å nå målene om en mer bærekraftig og miljøvennlig boligpolitikk må flest mulig kunne bo og arbeide på samme sted, og man må bygge høyere, særlig rundt kollektivknutepunktene.

Flertallet viser til at det er en stor befolkningsvekst i Norge, og at befolkningsveksten tiltar i styrke for hvert år som går. Flertallet viser til at veksten i 2013 var på 57 800 personer eller 1,1 pst., og at Norge nå har over 5 millioner innbyggere. Flertallet viser til at veksten er sterkest i byer og bynære tettsteder, og at omtrent 40 pst. av veksten er i Oslo og Akershus.

Flertallet peker på at den store befolkningsveksten gir store utfordringer på flere områder, men særlig når det gjelder bolig- og arealplanlegging. Hensynet til både jordvernet, miljøet og den sosiale kapitalen tilsier at det er behov for å unngå byspredning.

Flertallet viser til at det, for å øke boligtettheten i byer og bynære strøk, er nødvendig å bygge vesentlig mer i høyden. Flertallet peker på at vellykket høyhusutvikling forutsetter at man bygger høyhus som har både boliger, næringsvirksomhet, butikker og restauranter i samme område og som har trær og grønne lunger på gateplan, slik at man kan ha bo-, arbeids- og rekreasjonsmuligheter innenfor en begrenset radius. På denne måten kan man oppnå større areal- og energieffektivitet, bevaring av grønne arealer i og rundt byen og redusert transportbehov.

Flertallet viser til at det også er behov for mer utbredt tankegang rundt bruk av grønne lunger og gatetrær. Flertallet viser til at gatetrær gjør byer mer naturlige, mer humane. De omdanner CO2 til oksygen, hjelper mot astma, absorberer svevestøv fra asfalt som skader lungene, og tar opp flomvann. Trærne gir varme om natten, samtidig som trekronene demper heten på varme dager. Flertallet peker på at gatetrær, ved riktig bruk, også kan redusere kastevind fra høye bygninger.

Flertallet er videre opptatt av å styrke Husbanken og utvide dens lånekapasitet, slik at Husbanken ikke reduseres til en bank kun for vanskeligstilte, men fortsatt må være en bank for boligforsyning og konjunkturregulering.

Flertallet peker på at også bygging av flere studentboliger er et viktig boligpolitisk virkemiddel, fordi det kan dempe prisene på leiemarkedet til beste for alle leietakere med svak økonomi.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen har stanset arbeidet med ny rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. Regjeringen har igangsatt en evaluering av den gjeldende bestemmelsen (fra 2008). Samtidig med evalueringsarbeidet er det igangsatt et arbeid for å belyse hvordan byer og tettsteder kan utvikles med attraktive byrom. Denne kunnskapen vil deles med kommuner og fylker slik at de er i stand til å ta gode lokale beslutninger basert på god fagkunnskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti peker på at det, for å bedre miljøet og klimaet, er behov for å begrense veitrafikken, som er en av de største kildene til utslipp av klimagasser i Norge. Disse medlemmer peker på at lokalisering av boliger, arbeidsplasser, handel og service er blant de viktigste faktorene som påvirker bilbruken og den samlede veitrafikken. Fortetting av boliger og arbeidsplasser, og det å i størst mulig grad legge disse i eller nær sentrumsområder og kollektivknutepunkter, er gode virkemidler for å redusere biltrafikk og klimagassutslipp.

Disse medlemmer mener det derfor må tilstrebes en by- og tettstedsutvikling som i større grad legger til rette for at mennesker kan bo, arbeide og handle på samme sted.

Disse medlemmer mener at Nasjonal transportplan i større grad må bli et verktøy for helhetlig transportplanlegging der transportformene ses i sammenheng. Disse medlemmer mener samferdselsprosjekter må planlegges slik at det stimuleres til at utbyggingsmønsteret rettes mot sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder.

Disse medlemmer mener at større kjøpesentre bør lokaliseres nær kollektivknutepunkter og sentralt i byer og tettsteder, slik at flere av innbyggerne får kortere avstand og kan reise miljøvennlig. Derfor mener disse medlemmer at det er behov for en innskjerping av reglene, for å bidra til en bærekraftig by- og tettstedsutvikling preget av livskvalitet for innbyggerne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også peke på viktigheten av at byggene som bygges, er miljøvennlige. Over 40 pst. av energibruken skjer i bygninger. Men ved å satse på miljøvennlige bygg vil byggesektoren kunne gå fra å være en del av klimaproblemet, til å bli en del av løsningen. Disse medlemmer viser til klimaforliket som slår fast at energikravene i byggteknisk forskrift skulle skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at forslag til nye forskrifter enda ikke er blitt sendt på høring, og vil understreke viktigheten av at dette skjer snarest.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 om økte bevilgninger både til Plusshus, kompetansebygging, miljøvennlige oppkjøp i offentlig sektor og stor satsing på kommunale klimatiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å videreføre og innskjerpe de rikspolitiske bestemmelsene om kjøpesenterstopp for å sikre at store handelssentre lokaliseres til etablerte sentre ved kollektivknutepunkter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å fremme kvalitet ved fortetting, gjennom å beholde historiske kvaliteter ved byer og tettsteder, og bidra til livskraftige sentrumsområder. Disse medlemmer mener derfor at fortetting også må skje i sentrum av byer og tettsteder og ikke bare rundt jernbane- eller busstasjoner i utkanten av sentrum.

Disse medlemmer mener at en i planarbeidet må sikre gode bo- og oppvekstsvilkår i byer og tettsteder ved blant annet å ta vare på og videreutvikle friområder og grønnstruktur.

Disse medlemmer mener at staten har et særlig ansvar for å lokalisere offentlig virksomhet i tilknytning til kollektivknutepunkter.

Disse medlemmer mener at utviklingsprogrammet «Plansatsing mot store byer» må inkludere kriterier og mål om klimatilpasning og utslippsreduksjon dersom «Fremtidens byer» ikke videreføres i 2015.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter forslagets intensjon om å bygge grønnere og smartere. Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede er i gang med de tiltak som etterlyses i forslagene 1–4. Disse medlemmer vil legge vekt på at de føringer man fra statlig hold legger for en boligpolitikk, må være forskningsbaserte og bærekraftige, og gi rom for lokale tilpasninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter intensjonene til forslagsstillerne, og mener det haster dersom en skal løse boligutfordringene og miljøproblemene, og mener det er avgjørende både av hensyn til miljø og arealbruk at veksten i persontransporten i byene tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Disse medlemmer mener derfor at fortetting av sentrale byområder og konsentrert etablering av boliger og arbeidsplasser ved kollektivknutepunkter er viktige verktøy for storbyene. Disse medlemmer mener det samtidig er nødvendig med et nasjonalt løft for utbygging og drift av kollektivtransport og at det legges mye bedre til rette for sykkel og gange.

Disse medlemmer mener tiden er inne for å bruke sterkere virkemidler for en miljøvennlig vekst i storbyene. Kollektivløsningene er hovedverktøyet for å bygge ut de nye byene. Det skaper et godt miljø, og er en viktig motor for boligbygging og etablering av arbeidsplasser. Disse medlemmer mener derfor at staten må ta et særlig ansvar for utbygging og drift av bybaner og busslinjer med egne traseer, som er avgjørende for gode transportløsninger i storbyene.

Disse medlemmer er klare på at staten må være med på å finansiere store kollektivinvesteringer i byene, og at staten kan finansiere opp til 70 prosent av investeringene, forutsatt forpliktende avtaler der byene forplikter seg til en miljøvennlig transport- og arealpolitikk. Det betyr at graden av statlig finansiering må være gjenstand for en forhandling der byene også forplikter seg. Dette er viktig for å sikre målsettingen om at klimagassutslippene skal gå ned, luftkvaliteten skal bedres, og at all vekst i persontrafikken skal komme i form av sykkel, kollektivtransport og gange.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 om stor økning i kollektivsatsingen ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er rundt byer og tettsteder, særlig på Østlandet og i Trøndelag, at den beste jorden ligger. Det er også her presset på nedbygging av jord er størst. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke jordvernet, ikke bare gjennom mer fortetting i byer og bynære områder, men også ved å gi jordvernet et sterkere juridisk vern som sikrer at andre alternative områder blir vurdert fremfor matjord.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen sikre at det av hensyn til jordvern, miljø, livskvalitet og sosial kapital stilles krav til mer fortetting og høyere bebyggelse, særlig rundt sentrale kollektivknutepunkter.

• 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning der staten inngår forpliktende partnerskap med kommunene om utbygging av kollektivtransport.

• 3. Stortinget ber regjeringen sikre at det i Nasjonal transportplan prioriteres utbygging av transportsystemer som er nødvendige for å dreie utbyggingsmønsteret mot sentrale kollektivknutepunkter i byer og tettsteder.

• 4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om bindende statlige planretningslinjer for tilstrekkelig regional boligbygging i områder med vekstpress.

• 5. Stortinget ber regjeringen innskjerpe den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesenterstopp slik at det bare kan planlegges for nye kjøpesentre i bysentre, bydelssentre og avlastningsområder ved kollektivknutepunkter.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at byspredning også har betydelige kostnader for frivillig organisasjonsliv og sosial kapital. Dette skyldes blant annet at mye tid som kan brukes til sosial aktivitet, går med til å pendle fra jobb til arbeid. Dette gir mindre sosial kapital og frivillighet, som igjen blant annet gir samfunnsmessige tap som lavere tillit.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter intensjonene i representantforslaget. Utviklingen av bo- og næringsområder må knyttes til krav om god kollektivdekning med buss eller tog. For Senterpartiet er det uakseptabelt at hensynet til bevaring av dyrka mark altfor ofte må vike til fordel for utbyggingsinteresser. Utviklingen av byer og tettsteder som er inneklemt i landbruksområder, må skje gjennom fortetting og ikke gjennom at jordvernet må vike.

Dette medlem viser til at det først og fremst er gjennom kommuneplanarbeidet det må legges til rette for en bedre arealpolitikk som ivaretar hensyn til jordvern og miljø gjennom mer fortetting rundt sentrale kollektivknutepunkter. Regionale og statlige myndigheter er høringsinstanser med innsigelsesmyndighet knyttet til om kommuneplanarbeidet ivaretar overordnede nasjonale føringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti beklager regjeringens beslutning om å avslutte arbeidet med ny rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, og vil medvirke til at Stortinget korrigerer denne beslutningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil på denne bakgrunn støtte forslag nr. 1, nr. 2 og nr. 5 fra Kristelig Folkeparti og fremmer istedenfor forslag nr. 3 følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i Nasjonal transportplan prioriteres etablering av kollektivdekning til nye og etablerte bo- og næringsområder, og hvor hensynet til bevaring av dyrka mark ikke må vike til fordel for utbyggingsinteresser.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til egne budsjettforslag for å styrke kollektiv- og sykkelsatsingen kraftig. Slike alternativer må finnes for folk, skal en få mer klimavennlig miljøvennlig boligutbygging framover. Dette forutsetter at kollektiv transport og sykkel gis prioritet i samferdselsplanleggingen.

Dette medlem viser også til egne forslag om satsing på plusshus, energi og klimavennlige bygningskrav, og til økninger i satsing på økt bruk av tre i bygg og anlegg.

Dette medlem vil også vise til egne forslag som vil ha betydning for noen av de problemstillingene som drøftes i forslaget, eksempelvis Representantforslag 10 S (2014–2015) om tiltak for å nå Norges klimamål i 2020.

Dette medlem mener full InterCity-utbygging er viktig og at det snarest mulig må bygges kryssingsspor også på Kongsvingerbanen. I den retningen er det svært store områder som er mulige utbyggingsområder og som er en naturlig del av Stor-Oslo-området.