Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Hege Jensen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Gunhild Berge Stang, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, er enig med forslagsstillerne når de hevder at Nav gjennom sitt arbeid må sikre systemer for kvalitet og formelle krav til ulike tilbydere, som for eksempel Fontenehuset, brukerstyrte sentre og andre som i dag må bruke attføringsbedrifter som mellomledd. Det må åpnes for at ideelle leverandører, som i dag må gå via attføringsbedrift, som følge av Equas-godkjenning, må gis mulighet til selv å kvalifisere seg for å drive tiltak.

Komiteen viser til at regjeringen sendte ut et forslag om «Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov» på høring den 13. mai i år. I høringsnotatet foreslås det å forenkle og slå sammen ordninger innenfor avklarings- og oppfølgingsområdet, og å anskaffe disse tjenestene gjennom ordinære anbudskonkurranser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at målet med forslaget er å gi brukere av avklarings- og oppfølgingstjenester større valgfrihet og økt mangfold i tjenestetilbudet, samt å forenkle virkemiddelapparatet og gjøre det lettere å velge riktig tiltak.

Flertallet viser til arbeids- og sosialministerens vurdering av representantforslaget i brevet til komiteen av 18. september 2014. Statsråden viser til at det i dag finnes to overlappende ordninger både når det gjelder arbeidsavklaring med avklaringstiltak og oppfølgingstjenester som skal gi arbeidssøkende bistand for å komme i arbeid. Det ene avklaringstiltaket (avklaring i ordinær virksomhet) anskaffes i åpen konkurranse etter anskaffelsesreglene. Det andre avklaringstiltaket (avklaring i skjermet virksomhet) kjøper arbeids- og velferdsetaten fra attførings- og vekstbedrifter uten konkurranse. Det samme gjelder oppfølgingstjenesten. Den ene oppfølgingstjenesten anskaffer arbeids- og velferdsetaten gjennom åpen konkurranse. Den andre oppfølgingstjenesten kjøper arbeids- og velferdsetaten fra de godkjente tiltaksbedriftene (arbeid med bistand) uten konkurranse. Målgruppe og innhold er delvis overlappende for de to avklaringstiltakene, noe som også gjelder for de to oppfølgingstiltakene.

Flertallet viser til en rettslig vurdering (advokatfirmaet Kluge) som er gjort av forholdet til anskaffelsesregelverket for de tiltakene som i dag er forbeholdt attførings- og vekstbedrifter. Konklusjonen er at dagens ordning ikke er i samsvar med anskaffelsesregelverket. Flertallet viser til at den forrige regjeringen Stoltenberg II også tok til etterretning i Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid, at dagens ordning ikke er i samsvar med regelverket, og at de ville vurdere dette nærmere.

Flertallet viser til at regjeringen i høringstiltaket foreslår at dagens to avklaringstiltak og to oppfølgingstjenester slås sammen og anskaffes etter anskaffelsesreglene. Dagens tiltakssystem er oppsplittet og uoversiktlig. En sammenslåing fra fire tiltak til to, et avklaringstiltak og et oppfølgingstiltak, vil bidra til at arbeidssøkere og arbeidsgivere lettere kan få oversikt over den hjelpen arbeids- og velferdsetaten kan tilby.

Flertallet mener også at det er viktig for tjenesteutviklingen at flere aktører slippes til. Dagens system ekskluderer kompetente tilbydere som ikke fyller kravene for godkjenning i forskrift om arbeidsrettede tiltak. Flere aktører vil bedre kunne dekke variasjonen i de sammensatte behovene brukerne har for hjelp til å komme i arbeid. Ved å åpne opp for like konkurransevilkår ved levering av arbeidsmarkedstjenester kan ulike ideelle organisasjoner, private aktører og sosiale entreprenører delta i konkurransen om å tilby tjenester til mennesker som skal ha arbeid eller tiltaksplass i ordinært arbeidsliv.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen ikke foreslår endringer i arbeidsmarkedstiltakene som gir tilbud om varig tilrettelagte arbeidsplasser eller tilbud om spesielt tilrettelagt og skjermet arbeidstrening til brukere som står lenger unna arbeidsmarkedet.

Komiteen har merket seg at det har kommet inn ca. 120 høringssvar i forbindelse med høringen «Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov». Komiteen forventer at regjeringen tar innspillene på alvor, og at de er med i vurderingen i den videre prosessen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den varslede meldingen til Stortinget om strategier og tiltak for at flere skal kunne ta del i ordinært arbeidsliv. Statsråden har varslet at han i meldingen vil komme med en bredere drøfting av behovet for mer overgripende endringer i de arbeidsrettede tiltakene.

Flertallet er av den oppfatning at representantforslaget er et innspill knyttet til forslagene i høringsnotatet og anbefaler på denne bakgrunn at representantforslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at det ikke er alt som egner seg for butikk. Arbeidsrettede tiltak skal sikre trygghet og en god vei inn i arbeidslivet for mennesker som av ulike grunner trenger hjelp til det. Dette hensynet kan komme i bakgrunnen når kommersielle aktører skal tjene penger på virksomheten.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har varslet at den ønsker å iverksette en storstilt kommersialisering av sektoren ved å bruke kommersielle anbud i mye større grad enn i dag. Ved å kjøpe slike tjenester som om de var en vanlig vare i butikken, risikerer man at seriøse og erfarne tiltaksarrangører taper anbud for kommersielle aktører. Målsettingen endres fra å gi folk en vei inn i arbeidslivet til å tjene penger for selskapets eiere.

Disse medlemmer mener fellesskapets midler skal brukes til bedre velferd og bedre tjenester, ikke til utbytte og profitt. Det er uklok bruk av folkets skattepenger å dele dem ut til de som vil tjene penger på velferdsstaten.

Disse medlemmer er enig med daværende stortingsrepresentant Robert Eriksson som på attføringsmessa i januar 2010, uttalte følgende:

«Vi ønsker ikke anbud innenfor attføring, fordi jeg tror det fører til et dårligere og smalere tilbud.»

Disse medlemmer mener at et forslag om omfattende kommersialisering, av en sektor som ikke vil tjene på kommersialisering fortjener bred behandling i Stortinget. En slik behandling bør naturlig gjøres i sammenheng med den varslede stortingsmeldingen på feltet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe kommersialiseringen av tiltakene innen avklarings- og oppfølgingsområdet i Nav for å sikre kompetansen, gi trygge vilkår og stabilitet og for best mulig kvalitetsutvikling i tiltakene.»

Medlemen i komiteen frå Venstrestøtter regjeringa sitt forslag om at dagens to avklaringstiltak og to oppfølgingstenester vert slått saman og anskaffet etter anskaffelsesreglane. Årsaka er at denne medlemenønskjer å gi brukarane av avklarings- og oppfølgingstenester større valfridom og auka mangfald i tenestetilbodet. Med fleire leverandørar og auka konkurranse om å levere arbeidsretta tenester vert det forventa auka kvalitet i det samla tilbodet til brukarane. I tillegg ønskjer denne medlemenå gi fleire private tiltaksarrangørar høvet til å tilby tenestene sine. Det er viktig at dei private tiltaksarrangørane blir vurderte på bakgrunn av fagleg kvalitet og ikkje eigarskap. I dag er det berre attføringsverksemder med kommunal aksjemajoritet som får moglegheit til å levere einskilde arbeidsmarknadstiltak. Private, kommersielle verksemder kan derimot ikkje tilby einskilde tiltak på attføringsområdet. Denne medlemenmeiner det er urimeleg og fagleg grunnlaust.

Denne medlemen viser til AFI-rapporten 13/2012 «Nødvendig differensiering eller overlappande tiltak?», som viser at det finst ingen statistisk sikre forskjellar i kvalitet eller måloppnåing mellom tilbodsbaserte tenester og tenester kjøpte direkte frå førehandsgodkjende tiltaksleverandørar.

Denne medlemenhar merka seg at det har kome inn mange høyringssvar i samband med høyringa «Et enklare tiltakssystem tilpassa brukernes behov» ,og vil oppfordre regjeringa til å leggje til rette for gode tilbodsprosessar og styrkje tilbodskompetansen i Nav.