2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen, og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Bjørn Erik Hollevik, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Marie Ljones Brekke, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, har merket seg at regjeringen i proposisjonen foreslår endringer i utlendingsloven som innebærer utvidet fremstillingsfrist og en konkretisering av når en person som er pågrepet etter utlendingsloven, skal få oppnevnt prosessfullmektig. Endringene kan innebære effektivisering av saksbehandlingen og ressursbesparelse.
Komiteen viser til at endringsforslag på disse områdene ble sendt på høring så tidlig som i 2010, men at forslag først ble fremmet for Stortinget av den nåværende regjeringen. Det fremsatte forslag vedrørende oppnevning av prosessfullmektig er noe mer konkretisert enn høringsforslaget, og innspill fra høringsinstanser er til en viss grad hensyntatt.
Komiteen legger til grunn av de fremsatte forslag ikke er i strid med folkeretten og internasjonale konvensjoner Norge er forpliktet av. Heller ingen av høringsinstansene har påberopt seg slike begrunnelser i sine høringssvar.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at i de fleste saker blir utlendingen uttransportert kort tid etter pågripelsen. Også når det er nødvendig med fengsling, holdes vedkommende fengslet bare noen få dager før uttransportering eller løslatelse. I 2013 var median oppholdstid på Trandum 1,08 dager. Bare i et fåtall saker er samlet pågripelses- og fengslingstid mer enn tre dager.
Flertallet mener på denne bakgrunn det vil være forsvarlig å utvide fremstillingsfristen til inntil tre dager slik at regelverket blir det samme som gjelder for straffesaker. Dette vil sannsynligvis redusere antall fengslinger.
Flertallet slutter seg også til forslaget vedrørende oppnevning av prosessfullmektig, og mener forslaget i proposisjonen bedre ivaretar utlendingenes rettssikkerhet enn forslaget som var ute på høring.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går mot endringen i § 106, med unntak av den særskilte fristen for fremstilling av mindreårige som fremgår av § 106 nytt fjerde ledd, som fastsetter at for pågrepne under 18 år må fremstilling skje snarest mulig og senest dagen etter pågripelsen. Ender fristen på en helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, forlenges fristen med én dag. Dette er viktig for å sikre at barn får rask behandling av sine saker.
Dette medlem viser til høringssvar fra Riksadvokaten, Advokatforeningen, Noas og Juss-Buss. Hensynet som gjør seg gjeldende i straffesaker, er ikke de samme som i utlendingssaker.
Dette medlem mener at økt effektivisering ikke er en god nok begrunnelse til å svekke utlendingens rettssikkerhet, om at utlendingen tidlig får prøvd saken for retten. Dette medlem påpeker at endringen sannsynligvis vil føre til en økning i antall frihetsberøvelser og en økning i antall døgn med frihetsberøvelse.
Dette medlem viser til at det i dag ikke eksisterer et eget regelverk for hvor lenge barn kan bli sittende på Trandum, og dette medlem mener det er alvorlig at barn i dag kan bli sittende i internatet i flere måneder. Dette medlem viser til at det i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, går fram at «Barn skal som hovedregel ikke pågripes og plasseres på utlendingsinternatet i mer enn 24 timer. Juridisk avdeling i Politiets utlendingsenhet skal alltid underrettes når det er spørsmål om å plassere et barn på internatet. Varslingsplikten gjelder både for enslige, mindreårige asylsøkere og for barn som kommer sammen med sine foreldre». Dette medlem etterlyser et eget regelverk for hvordan, og eventuelt om, barn skal interneres på Trandum, og hva som i så fall skal være makstiden for internering og konsekvensen av at makstiden er brukt.