3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen, og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Bjørn Erik Hollevik, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Mari Ljones Brekke, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Prop. 113 L (2013–2014) om endringar i kommunelova m.m. (teieplikta til revisor m.m.).
Komiteen viser til at innbyggerinitiativordningen gir innbyggerne i en kommune eller et fylke en rett til å sette en sak på den politiske dagsordenen. Initiativretten er en viktig demokratisk rettighet som gjør at innbyggerne i større grad aktiviseres og trekkes med i beslutningsprosesser.
Komiteen understreker viktigheten av at innbyggerinitiativordningen er en ordning for reell medvirkning, og at initiativene behandles av folkevalgte i den aktuelle kommune. Komiteen mener at det er naturlig at også de folkevalgte tar stilling til spørsmål om avvisning av initiativ, og at dette ikke kan besluttes av administrasjonen. Komiteen stiller seg på denne bakgrunn bak forslaget om en presisering av at spørsmålet om avvisning av innbyggerinitiativ må behandles i kommunestyret.
Komiteen mener videre at «innbyggerforslag» er en bedre beskrivelse av ordningen enn dagens «innbyggerinitiativ», og at en slik betegnelse vil kunne bidra til en bredere forståelse for hva ordningen innebærer.
Komiteen viser til forslaget om å gjøre de generelle taushetsreglene i forvaltningsloven § 13 gjeldende for revisjon i medhold av kommuneloven, og stiller seg bak dette forslaget.
Komiteen mener at taushetsplikten som gjelder for offentlig ansatte i medhold av forvaltningsloven, også bør legges til grunn for revisorenes arbeid. Komiteen vil understreke at taushetsplikten skal omfatte opplysninger som trenger vern, men at den ikke bør være mer vidtgående enn det er saklig og reelt behov for.
Komiteen viser til at forvaltningsloven har en balansert avveining mellom opplysninger som har krav på vern og opplysninger som ikke har krav på vern. Reglene i forvaltningsloven er godt kjent og innarbeidet i forvaltningen, og komiteen mener på denne bakgrunn at endringen innebærer en forenkling av regelverket knyttet til revisorers taushetsplikt.
Komiteen har merket seg departementets brev av 2. september 2014 (vedlagt) vedørende en inkurie i proposisjonen. Det fremgikk av proposisjonen at kommunene hadde anledning til å pålegge både tjenestemenn og folkevalgte taushetsplikt. Proposisjonen omhandler imidlertid ikke folkevalgtes taushetsplikt, og pålegget skal således bare anses for å omhandle tjenestemenn.
Komiteen viser i det videre til forslag om utsatt innsyn etter offentleglova § 5 annet ledd, for foreløpige kommunale revisjonsrapporter og dokument i statlige tilsynssaker.
Komiteen vil innledningsvis understreke at offentlighetsprinsippet er et grunnleggende demokratisk prinsipp, som bidrar til å styrke og videreutvikle demokratiet. En åpen og fri samfunnsdebatt er grunnleggende for et fungerende demokrati, og informasjon om samfunnsspørsmål generelt og forvaltningens virksomhet spesielt, er en forutsetning for en informert samfunnsdebatt. Åpenhet bidrar til å øke allmennhetens innsikt i politiske spørsmål og prosesser, og til engasjement i samfunnsspørsmål.
Komiteen viser til at offentlighetsprinsippet og innsynsretten gjør det mulig for allmennheten å påvirke beslutningsprosesser i forvaltningen. I pågående prosesser vil allmennheten med dette kunne komme med innspill, kommentarer og påpeke eventuelle feil eller mangler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter foreslåtte endringer i offentleglova § 5 andre ledd, slik at det blir innført en hjemmel for utsatt innsyn i foreløpige kommunale revisjonsrapporter. Forslaget ble sendt på høring i 2012 fra Kommunal- og regionaldepartementet. Det vises til at bakgrunnen for forslaget er en arbeidsgrupperapport om styrket egenkontroll i kommunene. Forslaget innebærer at det gis tilsvarende hjemler for utsatt offentlighet for foreløpige kommunale revisjonsrapporter som i reglene for dokument utarbeidet av Riksrevisjonen.
Flertallet viser til at forslaget om utsatt innsyn ikke vil medføre at informasjon holdes tilbake. Departementet sier i sine vurderinger at når kommunene har fått den endelige rapporten, vil også de foreløpige rapportene i utgangspunktet være offentlige.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Høgre, Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til at forslaget ikkje inneber ei innsnevring i sjølve retten til innsyn i revisjonsrapportar, men at tidspunktet for innsyn i revisjonsrapportar kan utsetjast til den endelege rapporten ligg føre, ei ordning lik det som gjeld for førebelse rapportar frå Riksrevisjonen til Stortinget. Dette fleirtalet peiker på at kommunerevisjonen er uavhengig frå og ikkje underlagt administrasjonssjefen i kommunen, og såleis ikkje ein del av den vanlege kommunale forvaltninga.
Dette fleirtalet viser til at eit grunnleggjande omsyn bak offentleglova er at det skal vere mogleg for allmenta å påverke avgjerdsprosessar i forvaltninga. Innsyn vil gi borgarane høve til å komme med ytringar og innspel.
Dette fleirtalet viser til at høyringsfråsegnene stadfester at innsyn i uferdige revisjonsrapportar bidrar til at ikkje-dokumenterte påstandar og opplysningar skaper offentlege diskusjonar som byggjer på gale føresetnader. Dialogen mellom kommunerevisjon og administrasjonssjef på dette stadiet av saken er mellom anna å kartleggje om fakta er rett oppfatta slik at kommunerevisjonen kan basere sine slutningar på korrekt grunnlag. Dette fleirtalet viser til at eit viktig mål med eigenkontrollen er å bidra til læring og forbetring i kommunen, og at feil og manglar som blir påpeikte i revisjonsrapportar, bidreg nettopp til det. Ikkje-dokumenterte påstandar og opplysningar som det viser seg ikkje er grunnlag for å ta inn i den endelege revisjonsrapporten, kan svekkje læringsverdien av det faktagrunnlaget som blir lagt til grunn i den endelege rapporten.
Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det klare utgangspunkt etter offentleglova er at alle saksdokument er omfattet av innsynsretten. Unntak fra dette klare utgangspunktet skal vurderes konkret og selvstendig for det enkelte dokument.
Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det ikke foreligger grunnlag for å gi en generell adgang til utsatt innsyn i foreløpige kommunale revisjonsrapporter og dokument i statlige tilsynssaker. Unntak som i dag gjelder for Riksrevisjonen, er begrenset til dokumenter som gjelder Riksrevisjonens konstitusjonelle kontroll, og dette er nært knyttet opp til den spesielle stillingen som Riksrevisjonen har. De samme hensyn som begrunner unntaket for Riksrevisjonen gjør seg ikke gjeldende for foreløpige kommunale revisjonsrapporter og dokument i statlige tilsynssaker.
Disse medlemmer vil understreke at det er en adgang til å unnta dokument i foreløpige kommunale revisjonsrapporter og dokument i statlige tilsynssaker fra innsyn, men at denne adgangen beror på en konkret og selvstendig vurdering av det aktuelle dokument.
Disse medlemmer frykter at en mer generell adgang til utsatt innsyn i foreløpige kommunale revisjonsrapporter og dokument i statlige tilsynssaker vil begrense allmennhetens mulighet for å påvirke viktige beslutningsprosesser i forvaltningen, og være i strid med offentlighetslovens klare intensjon om mer innsyn.
Disse medlemmer mener det er naturlig å avvente evalueringen av offentleglova som Stortinget ba om i vedtak 4. mai 2006, og som har til formål å avklare om intensjonene om mer innsyn er oppfylt.
På denne bakgrunn støtter disse medlemmer ikke endringene som er foreslått i offentleglova § 5 annet ledd.
Komiteenhar for øvrig gjort noen språklige og lovtekniske endringer i forslaget til lovvedtak. Disse endringene er ikke ment å ha innholdsmessig betydning.