Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Mette Hanekamhaug, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til regjeringens forslag om endringer i plan- og bygningsloven, jf. Prop. 121 L (2013–2014).

Komiteen har merket seg at forslagene til endringer i loven har til hensikt å legge til rette for enklere, mer effektiv og mer fleksibel behandling av forslag til reguleringsplaner.

Komiteen deler regjeringens syn på at endringene vil ha positive konsekvenser for både utbyggere og innbyggere, og gi mindre ressursbruk i forbindelse med planbehandling for kommunene.

Komiteen har merket seg at høringsinstansene generelt sett er positive til forslagene, som de oppfatter som praktiske og velbegrunnede.

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at femårsregelen ble innført i 2008 – det er derfor vanskelig å vite om loven har fungert etter intensjonen. Femårsregelen skulle sikre at tomter som er detaljregulert, ikke skal bli stående over for lang tid før utbygging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til høringsuttalelsen fra Miljødirektoratet, som kommenterer forslaget til endring av femårsregelen for detaljreguleringer basert på private planforslag. Disse medlemmer vil poengtere at kommunen i tråd med § 16 om forhåndsvarsling i forvaltningsloven alltid må vurdere om søknaden også bør forelegges berørte myndigheter før vedtak treffes.

Disse medlemmer viser videre til forslaget om at det ved forskrift kan gjøres unntak for krav av planprogram for reguleringsplaner. Disse medlemmer mener at unntak bare bør skje i særskilte tilfeller og at hovedregelen fortsatt må være at det skal fastsettes planprogram senest samtidig med varsling av planoppstart. Disse medlemmer påpeker at det ikke er klart hvilke unntak en eventuell forskrift vil åpne for, men har merket seg at det i høringsnotatet påpekes at endringen ikke skal medføre at det lempes på kravene til kunnskapsgrunnlaget eller utredningsomfanget for de reguleringsplanene som kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn.

Disse medlemmer viser også til forslaget om endring i § 14-2 som vil gi departementet en generell hjemmel til å gjøre unntak fra kravet om melding med forslag til utredningsprogram for nærmere bestemte tiltak eller planer. Det er ikke klart hvilke unntak en eventuell forskrift vil åpne for. Disse medlemmer har merket seg at det i lovforslaget påpekes at endringen ikke skal medføre at det lempes på kravene til kunnskapsgrunnlaget eller utredningsomfanget for de reguleringsplanene som kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, og forutsetter at dette løftet følges opp i en eventuell forskrift.

Disse medlemmer vil legge til at lovforslaget føyer seg inn i rekken av flere initiativer fra regjeringen som potensielt sett kan svekke det kunnskapsbaserte vernet av natur og miljø til fordel for næringsinteresser og rask saksbehandling der miljøkrav spiller en mindre rolle enn tidligere. Disse medlemmer vil påpeke at det eksisterende regelverket er bygget opp for å sikre at beslutningene som gjøres i planprosessene, er kunnskapsbaserte og bidrar til å oppfylle nasjonale målsettinger, blant annet om å stanse tap av biologisk mangfold i Norge. Den nødvendige kunnskapen om sårbar natur er ofte konsentrert i organisasjoner og forvaltning med lite ressurser sammenliknet med utbyggere og næringsinteresser. Dette misforholdet forsterkes av en politikk som ytterligere svekker kapasiteten i miljøforvaltningen. Det er derfor viktig at frister og krav til dokumentasjon i planprosessene sørger for at denne kunnskapen blir tilgjengelig før beslutninger tas.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne merker seg at flere av høringsuttalelsene påpeker at loven nå foreslår at femårsregelen erstattes med en tiårsregel, mens regjeringen tidligere har varslet at loven skulle fjernes.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ber om fullmakt til og ved forskrift å gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. Disse medlemmer mener det framstår som uklart hvilke konkrete tilfeller som kan unndras, og at dette burde vært tydeliggjort før regjeringen ba om fullmakt.

Disse medlemmer merker seg at flere av høringsuttalelsene er bekymret for en lite helhetlig behandling av plan- og bygningsloven, og at det også i denne runden er varslet flere endringer. Byggenæringen har utfordringer med produktivitet som forsterkes av stadige endringer i regelverket. Disse medlemmer mener derfor regjeringen bør sette en fast dato for fremtidige endringer i regelverket, slik at endringene uavhengig av vedtakstidspunkt blir iverksatt hvert annet år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til fristen på tolv uker for når alle reguleringsplansaker bør være ferdigbehandlet og fremmet for behandling i kommunestyret etter høring og offentlig ettersyn (§ 12-10 Behandling av reguleringsplanforslag – tilføyelse i tredje ledd). Disse medlemmer mener at en så kort frist kan gå på bekostning av kvaliteten i både planprosessen og planresultatet. Disse medlemmer peker også på at særlig store kommuner har behov for lengre frist, og i noen kommuner vil denne tidsfristen, selv med en mulighet for ytterligere seks uker, være praktisk ugjennomførbar.