Brev fra Klima- og miljødepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 19. mai 2014

Representantforslag 64 S (2013-2014) om innføringen av en norsk klimaprosent

Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen av 6. mai 2014 og vedlagt representantforslag 64 S (2013-2014) om å innføre en norsk klimaprosent til klimatiltak i utlandet.

Norge har bidratt aktivt i utviklingen av internasjonalt samarbeid på klimaområdet og regjeringen vil fortsette å prioritere dette arbeidet høyt fremover. Klimautfordringen krever globale løsninger der alle land bidrar. Det er behov for at alle land begynner et langsiktig arbeid for en lavutslippsutvikling, og Regjeringen vil arbeide for et internasjonalt rammeverk som bidrar til dette. Jeg er derfor glad for at Stortinget er opptatt av internasjonalt klimaarbeid, herunder klimafinansiering.

Norge har vært en viktig bidragsyter til internasjonal klimafinansiering i mange år. Den offentlige klimafinansieringen er i all hovedsak bistandsmidler. I 2013 bidro Norge med om lag 4,8 mrd kroner til utslippsreduserende tiltak og tilpasning til klimaendringer i utviklingsland. Finansiering gjennom Norfund er da holdt utenom. Den største internasjonale klimasatsingen er Norges klima- og skogprosjekt. Utvikling av ren energi i utviklingsland er en annen norsk hovedsatsing. Mer informasjon om norsk klimafinansiering finnes i revidert nasjonalbudsjett 2014.

Norge har bidratt til opprettelsen av Det grønne klimafondet, som ble formelt lansert i 2011. Det er en målsetting at fondet skal bli en sentral institusjon for multilateral klimafinansiering og det er meget store forventninger knyttet til fondet blant utviklingsland. Den generelle tilliten i forhandlingsprosessen om en ny klimaavtale er avhengig av at beslutninger som fattes følges opp og iverksettes, og det er derfor viktig at fondet kommer i gang på en god måte. Det er besluttet at fondet skal sikte mot en 50-50 ressursfordeling mellom utslippsreduksjoner og klimatilpasning over tid, og at minst 50% av tilpasningsfinansieringen skal gå til spesielt sårbare land.

Det er et stort behov for finansiering til utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland. Som en betydelig bidragsyter ønsker regjeringen at Norge skal spille en pådriverrolle for å skape oppslutning om viktige prinsipper om finansiering i den nye klimaavtalen. Det er viktig å understreke at det er et grunnleggende nasjonalt ansvar å mobilisere ressurser for gjennomføring av klimatiltak. Likevel vil nasjonal kapasitet og evnen til å mobilisere hjemlige ressurser variere mellom land. Norge vil derfor arbeide for å oppskalere internasjonal klimafinansiering, fra offentlige, private og innovative finansieringskilder. Kretsen av givere av klimafinansiering må utvides i en ny klimaavtale for å kunne møte behovene for internasjonal støtte, særlig i de mest fattige og sårbare landene.

For å løse klimautfordringen er det behov for et skifte i globale investeringer, og finansiering fra privat næringsliv vil være en viktig del av løsningen. Det er viktig at offentlige midler kan brukes til å stimulere private investeringer som resulterer i utslippskutt og klimatilpasning. Det er viktig at finansiell støtte til utslippsreduserende klimatiltak er basert på at man oppnår resultater i form av reelle utslippsreduksjoner. Resultatbasert finansiering kan gi insentiver eller skape motivasjon for å trappe opp handling og bør anvendes på de områder der dette gir best resultater.

Regjeringen vil være en pådriver i arbeidet med å sette en internasjonal pris på klimagassutslipp og etablere effektive og velfungerende nasjonale, regionale og internasjonale kvotemarkeder. En ambisiøs internasjonal klimaavtale vil gi næringslivet klare spilleregler, forutsigbarhet og skape etterspørsel etter investeringer i klimaløsninger.

Konkrete forslag om endringer i norsk klimafinansiering vil måtte vurderes i de ordinære budsjettframleggene for Stortinget.