Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Gerd Eli Berge, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk
Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne,
Rasmus Hansson, viser til Dokument 3:9 (2013 – 2014) Riksrevisjonens
undersøkelse av ivaretakelse av veteraner fra internasjonale militære
operasjoner.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om veteraner
i internasjonale operasjoner får god hjelp og oppfølging når de
kommer hjem, slik Stortinget har forutsatt. I tillegg har en ønsket
å belyse årsaker til eventuelle svakheter i oppfølgingen.
Komiteen viser til at mer enn
100 000 kvinner og menn har deltatt i internasjonale operasjoner på
vegne av Norge, og at Norge som nasjon har ansvar for oppfølgingen
av disse. Ansvaret er sektorovergripende og krever en samordnet virkemiddelbruk
på tvers av sektorer og departementsområder.
Riksrevisjonen har i sin rapport trukket opp
flere anbefalinger til Forsvarsdepartementet, og komiteen slutter
seg til disse anbefalingene.
Komiteen viser til at de aller
fleste soldatene som drar ut kommer hjem med positive erfaringer,
styrket kompetanse og gode minner. Dette kan tilskrives blant annet
utvelgelsen av soldater til internasjonale operasjoner, opplæringen
forut for deployering og godt samhold blant soldatene som støtter
opp om hverandre blant annet med debrief i etterkant av alvorlige
hendelser. Alle som kommer hjem fra internasjonale operasjoner,
må gjennom en «mellomlanding» på vei hjem. Dette gjør at andelen
som får problemer i etterkant, er lavere i dag enn ved tidligere
deployeringer.
På grunn av omleggingen av Forsvaret til et innsatsforsvar
er forsvarsstrukturen redusert betydelig de senere år. Langvarige
deployeringer av norske styrker i utlandet, kombinert med for kort
tid hjemme mellom deployeringer, har ført til en høy belastning
på Forsvarets personell. I henhold til forskrift om tjenestegjøring
i internasjonale operasjoner skal hjemmetiden i Norge være dobbelt
så lang som utetiden i internasjonale operasjoner. For kort tid
hjemme mellom deployeringer øker risikoen for problemer betydelig.
Normen som er nedfelt i handlingsplanen «i tjeneste
for Norge», er at hjemmetiden mellom to deployeringer bør være fire
til fem ganger lengden av siste tjenesteperiode ute. Denne normen
har ikke vært fulgt i praksis.
Komiteen har merket seg at ansvarlig
forsvarsminister skal gjennomgå normen for hjemmetid, hvilke retningslinjer
som skal gjelde, og hvordan dette skal tilpasses oppdraget. Dette
er komiteen fornøyd med.
En av årsakene til at normen for utedeployering ikke
har blitt fulgt, er at Forsvaret ikke har hatt tilstrekkelig oversikt
over hvor og når den enkelte har tjenestegjort ute. Ifølge ansvarlig statsråd
er det behov for å utvikle bedre styringssystemer for å få en bedre
oversikt over den enkeltes belastning. Det er komiteen enig
i. Komiteen bemerker imidlertid at utvikling av registreringssystemet
ikke må forsinke arbeidet med å yte bedre hjelp til flere veteraner.
Komiteen har videre merket seg
at Forsvarets oppfølging gjennom Kontor for Psykiatri og stressmestring
(KPS) har kort ventetid og er godt kjent blant veteraner, slik at
terskelen for å søke kontakt er lav. Imidlertid har ikke alle hatt
reell tilgang på dette tilbudet fordi reiseutgiftene ved konsultasjonene
hos KPS ikke ble dekket av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Komiteen er
fornøyd med at Forsvarsdepartementet nå arbeider for at det etableres
en fast ordning for refusjon av reiseutgiftene via HELFO.
Komiteen viser til at en av de
største utfordringene for veteraner ligger i kontakten med det sivile
hjelpeapparatet. Veteraner utgjør en liten del av brukerne av det
sivile hjelpeapparatet og kan derfor møte personell som ikke forstår
de særskilte utfordringer som veteranene har. Riksrevisjonens undersøkelse
viser at det har vært vanskelig å overføre kompetanse om veteraner til
alle deler av det sivile hjelpeapparatet. Komiteen har
merket seg at arbeids- og sosialministeren vil «øremerke» ansatte
hos Nav, slik at kompetansen hos de mange Nav-kontorene skal bli
bedre. Konkret består dette i å videreføre og videreutvikle det
etablerte kompetansemiljøet i Nav Elverum til etter hvert også å
omfatte sentralisert saksbehandling i saker som gjelder personell
i internasjonale operasjoner.
Komiteen har også merket seg
at det er generelt for store variasjoner mellom de ulike distriktspsykiatriske
sentrene (DPS) når det gjelder ventetid og når det gjelder hvor
stor andel som gis rett til prioritert helsehjelp. Komiteen ser med
bekymring på at ventetiden er for lang ettersom det er lettere å
gjøre noe med en psykisk lidelse hvis en kommer tidlig i gang med
behandling. Lange ventetider kan føre til en forverring av situasjonen
og pådra veteranene kroniske lidelser. For eksempel vil veteraner
med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i mange tilfeller bli dårligere
av å måtte vente på behandling, fordi disse fra før har en høy terskel
for å oppsøke et behandlingstilbud. Motivasjonen til den enkelte
for å motta behandling kan forsvinne ved lang ventetid. Komiteen finner
dette alvorlig.
Komiteen viser til at et av funnene
i undersøkelsen er at behandlingen av erstatningssaker på grunn
av psykiske belastningsskader hos Statens pensjonskasse (SPK) tar
for lang tid. Komiteen har merket seg at oppfølgingsplanen
«I tjeneste for Norge» har som mål å redusere saksbehandlingstiden
for krav om kompensasjon for psykiske belastningsskader og at kompensasjon etter
ordningen skal tydeliggjøres. Blant annet skal Forsvarsdepartementet
utarbeide et presiserende tolkningsnotat som synliggjør beviskravene
for kompensasjon. Det skal videre fastsettes frister for saksbehandlingsforløpet som
skal nedfelles i skriftlige rutinebeskrivelser.
Oppfølgingsplanen er et samarbeid mellom sju involverte
departementer for å styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelse
av personell før, under og etter internasjonal tjeneste. Det er
i denne opplistet 27 tiltak. Komiteen viser til at 1
av 4 blant de langtidssykemeldte er under 30 år. Dette er med på
å illustrere alvorlighetsgraden i situasjonen og hvor viktig det
er at arbeidet med å bringe dette i orden er underlagt tidsfrister
for gjennomførelse. Komiteen er fornøyd med de tiltak
statsråden har skissert i oppfølgingsplanen «I tjeneste for Norge»,
som tar sikte på å bedre de forhold som har medført svakhetene som
er avdekket i Riksrevisjonens undersøkelse.
Komiteen ber Riksrevisjonen rapportere
om hvorvidt de skisserte tiltakene virker etter hensikt.