Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Gerd Eli Berge, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 3:9 (2013 – 2014) Riksrevisjonens undersøkelse av ivaretakelse av veteraner fra internasjonale militære operasjoner.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om veteraner i internasjonale operasjoner får god hjelp og oppfølging når de kommer hjem, slik Stortinget har forutsatt. I tillegg har en ønsket å belyse årsaker til eventuelle svakheter i oppfølgingen.

Komiteen viser til at mer enn 100 000 kvinner og menn har deltatt i internasjonale operasjoner på vegne av Norge, og at Norge som nasjon har ansvar for oppfølgingen av disse. Ansvaret er sektorovergripende og krever en samordnet virkemiddelbruk på tvers av sektorer og departementsområder.

Riksrevisjonen har i sin rapport trukket opp flere anbefalinger til Forsvarsdepartementet, og komiteen slutter seg til disse anbefalingene.

Komiteen viser til at de aller fleste soldatene som drar ut kommer hjem med positive erfaringer, styrket kompetanse og gode minner. Dette kan tilskrives blant annet utvelgelsen av soldater til internasjonale operasjoner, opplæringen forut for deployering og godt samhold blant soldatene som støtter opp om hverandre blant annet med debrief i etterkant av alvorlige hendelser. Alle som kommer hjem fra internasjonale operasjoner, må gjennom en «mellomlanding» på vei hjem. Dette gjør at andelen som får problemer i etterkant, er lavere i dag enn ved tidligere deployeringer.

På grunn av omleggingen av Forsvaret til et innsatsforsvar er forsvarsstrukturen redusert betydelig de senere år. Langvarige deployeringer av norske styrker i utlandet, kombinert med for kort tid hjemme mellom deployeringer, har ført til en høy belastning på Forsvarets personell. I henhold til forskrift om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner skal hjemmetiden i Norge være dobbelt så lang som utetiden i internasjonale operasjoner. For kort tid hjemme mellom deployeringer øker risikoen for problemer betydelig.

Normen som er nedfelt i handlingsplanen «i tjeneste for Norge», er at hjemmetiden mellom to deployeringer bør være fire til fem ganger lengden av siste tjenesteperiode ute. Denne normen har ikke vært fulgt i praksis.

Komiteen har merket seg at ansvarlig forsvarsminister skal gjennomgå normen for hjemmetid, hvilke retningslinjer som skal gjelde, og hvordan dette skal tilpasses oppdraget. Dette er komiteen fornøyd med.

En av årsakene til at normen for utedeployering ikke har blitt fulgt, er at Forsvaret ikke har hatt tilstrekkelig oversikt over hvor og når den enkelte har tjenestegjort ute. Ifølge ansvarlig statsråd er det behov for å utvikle bedre styringssystemer for å få en bedre oversikt over den enkeltes belastning. Det er komiteen enig i. Komiteen bemerker imidlertid at utvikling av registreringssystemet ikke må forsinke arbeidet med å yte bedre hjelp til flere veteraner.

Komiteen har videre merket seg at Forsvarets oppfølging gjennom Kontor for Psykiatri og stressmestring (KPS) har kort ventetid og er godt kjent blant veteraner, slik at terskelen for å søke kontakt er lav. Imidlertid har ikke alle hatt reell tilgang på dette tilbudet fordi reiseutgiftene ved konsultasjonene hos KPS ikke ble dekket av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Komiteen er fornøyd med at Forsvarsdepartementet nå arbeider for at det etableres en fast ordning for refusjon av reiseutgiftene via HELFO.

Komiteen viser til at en av de største utfordringene for veteraner ligger i kontakten med det sivile hjelpeapparatet. Veteraner utgjør en liten del av brukerne av det sivile hjelpeapparatet og kan derfor møte personell som ikke forstår de særskilte utfordringer som veteranene har. Riksrevisjonens undersøkelse viser at det har vært vanskelig å overføre kompetanse om veteraner til alle deler av det sivile hjelpeapparatet. Komiteen har merket seg at arbeids- og sosialministeren vil «øremerke» ansatte hos Nav, slik at kompetansen hos de mange Nav-kontorene skal bli bedre. Konkret består dette i å videreføre og videreutvikle det etablerte kompetansemiljøet i Nav Elverum til etter hvert også å omfatte sentralisert saksbehandling i saker som gjelder personell i internasjonale operasjoner.

Komiteen har også merket seg at det er generelt for store variasjoner mellom de ulike distriktspsykiatriske sentrene (DPS) når det gjelder ventetid og når det gjelder hvor stor andel som gis rett til prioritert helsehjelp. Komiteen ser med bekymring på at ventetiden er for lang ettersom det er lettere å gjøre noe med en psykisk lidelse hvis en kommer tidlig i gang med behandling. Lange ventetider kan føre til en forverring av situasjonen og pådra veteranene kroniske lidelser. For eksempel vil veteraner med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i mange tilfeller bli dårligere av å måtte vente på behandling, fordi disse fra før har en høy terskel for å oppsøke et behandlingstilbud. Motivasjonen til den enkelte for å motta behandling kan forsvinne ved lang ventetid. Komiteen finner dette alvorlig.

Komiteen viser til at et av funnene i undersøkelsen er at behandlingen av erstatningssaker på grunn av psykiske belastningsskader hos Statens pensjonskasse (SPK) tar for lang tid. Komiteen har merket seg at oppfølgingsplanen «I tjeneste for Norge» har som mål å redusere saksbehandlingstiden for krav om kompensasjon for psykiske belastningsskader og at kompensasjon etter ordningen skal tydeliggjøres. Blant annet skal Forsvarsdepartementet utarbeide et presiserende tolkningsnotat som synliggjør beviskravene for kompensasjon. Det skal videre fastsettes frister for saksbehandlingsforløpet som skal nedfelles i skriftlige rutinebeskrivelser.

Oppfølgingsplanen er et samarbeid mellom sju involverte departementer for å styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste. Det er i denne opplistet 27 tiltak. Komiteen viser til at 1 av 4 blant de langtidssykemeldte er under 30 år. Dette er med på å illustrere alvorlighetsgraden i situasjonen og hvor viktig det er at arbeidet med å bringe dette i orden er underlagt tidsfrister for gjennomførelse. Komiteen er fornøyd med de tiltak statsråden har skissert i oppfølgingsplanen «I tjeneste for Norge», som tar sikte på å bedre de forhold som har medført svakhetene som er avdekket i Riksrevisjonens undersøkelse.

Komiteen ber Riksrevisjonen rapportere om hvorvidt de skisserte tiltakene virker etter hensikt.