Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Dag Sele, ønsker et barnevern som gir flere barn rett til kvalifisert hjelp til rett tid. Forslagsstillerne ønsker å foreta en omorganisering ved å flytte flere oppgaver til fylkeskommunen, og mener dette vil løse noen av utfordringene. Komiteen viser til at det er utfordringer i barnevernet i dag, og noen av disse utfordringene kan skyldes organiseringen av barnevernet. Komiteen viser også til svarbrev fra statsråden av 6. juni 2014 (vedlegg), hvor hun drøfter flere av problemstillingene og varsler en stor gjennomgang av strukturen i barnevernet. Dette arbeidet er nå satt i gang, og viktige parter som kommuner og fagforeninger og andre relevante aktører er allerede involvert i arbeidet.

Komiteen viser til at statsråden har satt i gang en stor gjennomgang av strukturen i barnevernet. Komiteen ønsker å avvente denne fulle gjennomgangen, før en trekker en konklusjon på hvordan fremtidens barnevern skal organiseres.

Komiteen viser til at forslagsstillerne peker på at kommunal egenfinansiering ved omsorgsovertakelse de siste årene er endret, slik at det er mindre utgifter for kommunene forbundet med fosterhjem enn med institusjon. Komiteen viser til at komiteen i Innst. 395 L (2012–2013), jf. Prop. 106 L (2012–2013), støttet at satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barnevernsinstitusjon ble økt fra ca.15 pst. til inntil 30–45 pst. av totalkostnadene, men understreket at dette forutsatte overføringer av midler fra staten til kommunene. Komiteen viser videre til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2015 foreslår en ytterligere økning av den kommunale egenandelen inntil 65 000 kroner per barn per måned.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener regjeringen bør fremme en sak om ny forvaltningsmodell for barnevernet hvor kommunenes lovpålagte oppgaver videreføres og styrkes. Komiteen er enig i behovet for en ny gjennomgang av oppgave- og ansvarsdelingen i barnevernet. Komiteen er også enig i at det er viktig med et stort kommunalt ansvar for å sikre et lokalt eierskap og sivilsamfunnets engasjement for barna og familiene i lokalmiljøet. Kommunalt ansvar kan også bidra til at totaltilbudet for utsatte barn og unge og for familier sees i sammenheng. Komiteen vil imidlertid også understreke behovet for sterke fagmiljøer som kan støtte og samarbeide med kommunene.

Komiteen vil understreke at regjeringen må sikre at barnevernet i omstillingsprosesser ikke mister kompetanse og at barn, unge og familier også i tider med endringer i ansvars- og oppgavedeling får den hjelpen de trenger og har rett til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser videre til at forslagsstillerne mener regjeringen bør fremme en sak om ny forvaltningsmodell hvor Bufetats regionale oppgaver overføres til fylkeskommunene. Disse medlemmer viser til at Fellesorganisasjonen (FO) i komiteens høring har kommet med svært viktige og gode vurderinger og innspill. Disse medlemmer vil i likhet med FO uttrykke skepsis til overføring av Bufetats oppgaver til fylkeskommunene. Disse medlemmer vil videre peke på FOs uttrykte bekymring for dagens situasjon der den statlige delen av barnevernet bygges ned uten at kommunene har bygget opp tilsvarende tilbud. FO peker på at de ansatte i både kommune og stat er under sterkt press, og at kvaliteten og kvantiteten i det faktiske tilbudet til barn, unge og familier rammes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det arbeidet som ble gjort i forbindelse med Prop. 106 L (2012–2013), der det er omfattende kunnskapsgrunnlag for status og synliggjøring. Disse medlemmer mener det er viktig å følge opp dette arbeidet, slik et enstemmig storting vedtok.

Disse medlemmer mener videre at den regionale modellen må videreutvikles for å sikre gode tiltak og tilbud for de barn og unge som trenger spesialisert kompetanse, samt utvikle godt samarbeid mellom statlig og kommunalt barnevern. Det er, slik disse medlemmer ser det, viktig at en ser på forbedringer som kan gjøres, men en ny modell er etter disse medlemmers mening ikke aktuelt nå.