Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, Peter N. Myhre og Per Sandberg, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til Prop. 122 L (2013–2014) der Forsvarsdepartementet legger frem forslag til endringer i lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt (vernepliktsloven) og lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet (heimevernloven).

Komiteen støtter regjeringens forslag til endring i vernepliktsloven slik at den allmenne verneplikten endres til å omfatte begge kjønn. En verneplikt som kun er forbeholdt menn, gjenspeiler ikke de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet om at plikter og rettigheter skal være uavhengig av kjønn.

Komiteen vil påpeke at utvelgelse skal gjennomføres med den hensikt å gi Forsvaret best mulig operativ evne ved at Forsvaret skal rekruttere fra de best egnede og de mest motiverte. Allmenn verneplikt vil bidra til å utvide kompetansebredden og øke mangfoldet i vernepliktsmassen.

Komiteen understreker at det fra et legitimitetsperspektiv er viktig at Forsvaret har en god forankring i befolkningen og gjenspeiler det samfunnet det er satt til å verne. Allmenn verneplikt kan bidra til å styrke verneplikten som samfunnsinstitusjon ved at den gjøres allmenn og representativ for hele befolkningen. Kjennetegnet på et likestilt samfunn er at både kvinner og menn er representert på alle nivåer og alle områder i arbeidslivet.

Komiteen vil påpeke at innføring av verneplikt for kvinner innebærer at kvinner får de samme rettigheter og plikter som menn etter vernepliktsloven og heimevernloven, og at forslaget forutsetter at lovens ord og uttrykk gjøres kjønnsnøytrale.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at da partienes landsmøter våren 2013 behandlet spørsmålet om såkalt «kjønnsnøytral verneplikt», hadde saken ikke vært gjenstand for en konsekvensutredning.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis landsmøte 2013 ikke støttet såkalt kjønnsnøytral verneplikt, men foretrakk en ordning der «sesjonen er gjort obligatorisk for kvinner for å sikre at kvinner som ønsker å gjøre militærtjeneste, får relevant informasjon om dette». En videreutvikling av sesjonsordningen for kvinner kombinert med positive rekrutteringstiltak og bedre tilrettelegging for kvinner i Forsvaret, vil bidra til å øke kvinneandelen ytterligere. Dette medlem anser det viktig at også Prop. 122 L (2013–2014), ved gjennomføring av verneplikt for kvinner, presiserer at de som skal rekrutteres til Forsvaret, skal være de som er best egnet og mest motivert.

Dette medlem har videre merket seg at det i Prop. 122 L (2013–2014) opplyses at det nå er satt i gang flere utredninger for å finne ut hvordan Forsvaret og samfunnet kan forberedes på kvinnelig verneplikt og de kostnader som følger av dette. Dette medlem anser det positivt at Prop. 122 L nå varsler at konsekvensene av å innføre verneplikt for kvinner, herunder krav til fysiske anlegg, kostnader mv., skal bli grundig utredet.

Dette medlem har også merket seg at det inngår i mandatet til forsvarssjefen å se nærmere på behovet for å utvikle verneplikten, blant annet for at den på en effektiv måte skal bidra til Forsvarets operative evne, når han neste høst skal gi sitt fagmilitære råd før ny langtidsplan for Forsvaret kommer våren 2016. Dette medlem ser fram til at disse dokumenter vil gi oppdaterte forslag til videre utvikling av verneplikten før verneplikt også for kvinner settes i verk i 2017.