Til Stortinget

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på svalbardbudsjettet.

Nedenfor følger en oversikt over forslag til utgifter og inntekter i svalbardbudsjettet fordelt på kapitler slik de fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015).

Oversikt over budsjettkapittel og poster i Prop. 1 S (2014–2015) – svalbardbudsjettet

Sammendrag

Det vises til Prop. 1 S (2014–2015) for omtale av norsk svalbardpolitikk og nærmare omtale av forslag til svalbardbudsjett for 2015 samt forslag til løyvingar til svalbardformål frå andre departement over statsbudsjettet.

Svalbard omfattar alle øyar, holmar og skjer mellom 10 og 35 grader austleg lengd og 74 og 81 grader nordleg breidd. Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 anerkjenner norsk suverenitet over øygruppa. Sidan 1925 har Svalbard vore ein del av kongeriket Noreg. Sysselmannen er regjeringas øvste representant på Svalbard og tek vare på statens interesser på øygruppa.

Artikkel 8 i Svalbardtraktaten avgrensar høvet til å krevje inn skattar og avgifter på Svalbard og korleis desse midlane skal nyttast. Dette er bakgrunnen for at det blir fremja eit eige svalbardbudsjett.

Justis- og beredskapsdepartementet fremjar svalbardbudsjettet som ein eigen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. I hovudsak er det den statlege administrasjonen av Svalbard som er finansiert over svalbardbudsjettet. Dette er dels verksemd på Svalbard underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og dels verksemd underlagt andre fagdepartement. Longyearbyen lokalstyre får òg løyvingane sine over svalbardbudsjettet.

Regjeringas forslag til budsjettramme på svalbardbudsjettet for 2015 var 417 792 000 kroner. Dette er 37 534 000 kroner, eller 8,2 prosent mindre i forhold til vedtatt budsjett for 2014. I forbindelse med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre ble svalbardbudsjettet økt med 100 000 kroner til 417 892 000 kroner. Dette er 37 434 000 kroner eller 8,2 prosent mindre i forhold til vedtatt budsjett for 2014.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. I vår tid med økende interesse for Arktis er det viktig at svalbardpolitikken medvirker til at utviklinga i nordområdene kan skje på en fredelig og bærekraftig måte.

Det er bred enighet om målene for svalbardpolitikken. Komiteen legger til grunn at linjen med en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av den særegne villmarksnaturen i området og opprettholdelse av et norsk samfunn på øygruppa ligger fast.

Komiteen viser til at regjeringen har hatt spesiell oppmerksomhet på å legge til rette for et robust familiesamfunn i Longyearbyen, god myndighetsutøvelse gjennom Sysselmannen og arbeid med redning og trygghet. Fra 1. april 2014 fikk Sysselmannen to store likeverdige helikopter for å styrke arbeidet med søk og redning.

Komiteen viser til at betydelige midler til svalbardsamfunnet bevilges over ulike departements budsjetter. Komiteen fastholder at det er hensiktsmessig at ordningen med et eget svalbardbudsjett videreføres.

Komiteen viser til at underskuddet på svalbardbudsjettet for 2015 er stipulert til 283,6 mill. kroner, noe som blir dekket inn over Justis- og beredskapsdepartementets kap. 480 post 50.

Komiteen viser til regjeringens forslag til statsbudsjett og budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre og merker seg at det bevilges midler til flere barnehageplasser og mer fleksible opptak. Dette fører til at svalbardbudsjettet har økt med 100 000 kroner som skal tilføres kap. 3, post 70 Tilskudd til Longyearbyens lokalstyre.

Komiteenslutter seg til forslaget til svalbardbudsjett for 2015.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

II

§ 1 Bruksområde for vedtaket

Dette vedtaket gjeld utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2015 etter føresegnene i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Vedtaket gjeld òg som grunnlag for utskriving av forskot på skatt for inntektsåret 2015, jf. lov om skatt til Svalbard § 5-1.

§ 2 Skatt på formue

Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:

• a) Personleg skattepliktig og dødsbu:

  Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten og kommunane (maksimumssats)

• b) Selskap og samanslutning som nemnt i skattelova § 2-36 andre ledd, og som ikkje er fritekne etter skattelova kapittel 2:

  Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten.

§ 3 Skatt på inntekt

Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:

• a) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter svalbardskattelova § 3-2:

  Låg sats: 8 pst.

  Høg sats: 22 pst.

• b) 27 pst. av den delen av selskapsoverskot som er høgre enn 15 mill. kroner, og som overstig summen av

  • 10 gonger kostnadene til løn som blir skattlagt ved lønstrekk

  • 0,20 gonger skattemessig verdi av anlegg, fast eigedom og annan realkapital som er på Svalbard ved utgangen av inntektsåret.

• c) Anna inntekt: 16 pst.

  Personlege skattytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt som er omfatta av c. på 20 000 kroner.

§ 4 Avrundingsreglar

Ved utrekning av skatt skal formue og inntekt avrundast nedover til næraste heile krone.

§ 5 Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5-12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3-1 og 3-2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

§ 6 Aksjonær i utlandet

Skatt på utbytte mv. etter skattelova § 10-13, jf. svalbardskattelova § 3-1, er fastsett til 20 pst.

§ 7 Inntekt etter svalbardskattelova § 6-3

For inntekt som blir skattlagt etter svalbardskattelova § 6-3, skal satsen vere 8 pst.

III

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 kan bestille varer for inntil 3 mill. kroner ut over den totale løyvinga som er gitt under kap. 5, post 1 på svalbardbudsjettet.

IV

Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 kan overskride løyvinga under

• 1. kap. 5 post 1 tilsvarande inntekter utover vedteke budsjett på kap. 3005 post 2.

• 2. kap. 6 post 1 tilsvarande inntekter utover vedteke budsjett på kap. 3006 post 2.

• 3. kap. 9 post 1 tilsvarande inntekter utover vedteke budsjett på kap. 3009 post 1.

V

Meirinntektsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015 kan overskride løyvinga under kap. 20 post 1 tilsvarande inntekter utover vedteke budsjett på kap. 3020 post 1.

VI

Meirinntektsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet i 2015 kan overskride løyvinga under kap. 22 post 1 tilsvarande inntekter utover vedteke budsjett på kap. 3022 post 1.

VII

For budsjetterminen 2015 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar:

1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna,

0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna,

0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna,

0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna,

0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna,

0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna,

0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna,

0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna,

0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna,

0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 3. desember 2014