2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over flertallets forslag innenfor rammen for rammeområde 2 familie og forbruker. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og -Fremskrittspartiet

Trygge familier

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener familiene er våre sterkeste sosiale fellesskap og ønsker å bidra til gode samliv, trygge barn og foreldre, og å styrke familienes stilling i samfunnet. Flertallet mener det er helt avgjørende at samfunnet har gode velfungerende familieliv og at det legges til rette for å hjelpe de som trenger det i en sårbar situasjon. Fler-tallet er derfor tilfreds med regjeringens delmål 3.2: Trygge familierelasjoner, likestilte foreldre og godt foreldresamarbeid til beste for barna.

Flertallet viser til at forebyggende familievern er en hovedsatsing i budsjettet. Å styrke relasjonen og samhandlingen mellom de voksne gir styrke og evne til å skape trygge oppvekstvilkår for barna sine. Spesielt viktig er arbeidet med barnefamilier hvor det er vold og høyt konfliktnivå.

Flertallet ønsker å gjøre en innsats for å bekjempe vold i hjemmet, som er skadelig for barn enten de blir utsatt for vold selv eller blir vitne til vold. Et godt familieverntilbud bidrar til å hindre at skadelig adferd får utvikle seg, og forebygger derfor utvikling av problemer innen vold, rus og psykiatri. Flertallet vil peke på at samhandling mellom etater er viktig i dette arbeidet. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen vil øke satsingen på samarbeid mellom familievernkontorene og for eksempel helsestasjonene.

Flertallet viser til tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» som ble lansert 20. november 2014, som inneholder 43 konkrete tiltak for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Flertallet mener det er svært viktig å følge effekten av tiltaksplanen nøye. Flertallet påpeker at regjeringen har opprettet en ny tilskuddsordning som gir støtte til tiltak for barn som har vært utsatt for vold og overgrep, og stiller seg svært positive til denne.

Flertallet viser til at regjeringen skal utvikle en strategi mot barnefattigdom. Strategien vil bygge på samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet om å øke innsatsen mot barnefattigdom, jf. forslag fra Dokument 8:125 S (2012–2013). Arbeidet vil også ta hensyn til anbefalingene som kom frem i Riksrevisjonens undersøkelse av barnefattigdom i Dokument 3:11 (2013–2014). Flertallet ønsker å gi alle barn mulighet til deltakelse og inkludering, og er derfor positive til at den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom som ble etablert i 2014 foreslås videreført i 2015, og at tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn foreslås videreført og styrket i 2015.

Familievern og barnevern

Flertallet viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern og at det er et offentlig ansvar å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Flertallet påpeker at både det kommunale og det statlige barnevernet styrkes i budsjettet, samtidig som regjeringen gjennomgår barnevernets struktur og lovverk. Flertallet bemerker at regjeringen tar tak i strukturelle utfordringer i barnevernet, og har satt i gang et arbeid med å endre ansvarsdelingen mellom stat og kommune i barnevernet. God kjennskap til barnet og barnets situasjon er viktig for å kunne sørge for rett tiltak til rett tid, og målet er derfor at kommunene skal få et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Flertallet fremhever samtidig det viktige arbeidet som nå er igangsatt med en ny, tydelig og oversiktlig barnevernlov som vil bedre rettssikkerheten til barn og familier med tiltak i barnevernet.

Flertallet mener det er svært viktig at rettssikkerheten til barn og familier med tiltak i barnevernet er ivaretatt. Flertallet er derfor glade for at regjeringen allerede har innført en rekke grep for å sikre rettssikkerheten til barn i barnevernet, og at det gis en bedre oppfølging til foreldre med barn i barnevernets omsorg. Flertalletviser til regjeringens evaluering av Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, og grep den har tatt for å sikre habilitet hos sakkyndige.

Der omsorgsovertakelse er til et barns beste, er det av avgjørende betydning at fosterhjemsomsorgen er god og gir det enkelte barn en bedre hverdag.Flertallet bemerker at regjeringen har varslet en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen, som vil gi en oversikt over dagens fosterhjemsomsorg, og i tillegg være et særdeles viktig grunnlag for videre rekruttering av gode fosterhjem.

Barnehager

Flertallet peker på våre tre hovedsatsinger på barnehagefeltet som er flere barnehageplasser, en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og et kunnskapsløft i barnehagene. Flertallet viser til at det er et ønske om et mer fleksibelt barnehageopptak, hvor muligheten til å få plass ikke avhenger av et barns fødselsdato. For å muliggjøre opptak av flere barn enn dagens såkalte rettighetsbarn er det nødvendig å opprette flere barnehageplasser i hele landet. Flertallet viser til Prop. 1 S (2014–2015) og til budsjettforliket av 21. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås bevilgninger til å opprette 3 400 nye barnehageplasser. Flertallet mener de nye barnehageplassene vil gi kommunene rom til å tilby et mer fleksibelt barnehageopptak.

Flertallet peker samtidig på den nye sosiale profilen på foreldrebetalingen av barnehageplasser. Etter dagens regelverk plikter hver kommune å tilby moderasjonsordninger til lavinntektsfamilier, men kun 85 prosent av kommunene etterlever dette kravet. Dette betyr at mange lavinntektsfamilier i dag betaler makspris for en barnehageplass. Moderasjonsordningene varierer i tillegg fra kommune til kommune. Flertallet er derfor svært tilfreds med at det i Prop. 1 S (2014–2015) foreslås en nasjonal moderasjonsordning, i tillegg til at kommunale moderasjonsordninger oppfordres videreført. Flertallet viser til budsjettforliket av 21. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås en nasjonal moderasjonsordning til familier med en samlet inntekt på under 473 000 kroner fra 1. mai 2015. Moderasjonsordningen medfører at ingen familier skal måte betale mer enn 6 prosent av sin inntekt for en barnehageplass, med maksprisen som tak, og vil føre til en billigere barnehageplass for omtrent 13 prosent av Norges barnehagebarn.

Flertallet bemerker en reell økning på 100 kroner i maksprisen og at denne foreslås til 2 580 kroner i måneden for familier med en inntekt på over 473 000 kroner. Flertallet påpeker at maksprisen for en barnehageplass reelt er på samme nivå som i 2012 og noe lavere enn den var i 2011 sett i forhold til den generelle lønns- og prisøkningen. Flertallet viser til budsjettforliket av 21. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor ny makspris foreslås innført fra 1. mai 2015, samtidig som den nye moderasjonsordningen inntreffer.

Flertallet mener kvalitet i barnehagen er avgjørende for å gjøre barn klare for skolen, og for å gi barn gode forutsetninger senere i livet. Flertallet er tilfreds med at det i Prop. 1 S (2014–2015) er gitt et kvalitetsløft som for eksempel kan bidra til:

• 200 nye plasser på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

• 100 nye plasser på tilleggsutdanning i barne-hagepedagogikk.

• 150 nye barnehageansatte med fagbrev.

• Barnehagefaglig grunnpakke til 1600 flere barne-hageassistenter.

Flertallet viser til at det i 2015 skal utvikles en foreldreportal for barnehager som vil synliggjøre kvalitetsforskjeller mellom barnehagene og som også vil gi hver enkelt barnehageeier og -styrer et viktig verktøy for å forbedre kvaliteten.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge er et mangfoldig samfunn, og at det er viktig å tilrettelegge for at alle kan bruke sine ressurser og ta del i felleskapet. Alle barn har rett til en trygg oppvekst, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og livssituasjon. På samme måte skal alle ha krav på en hverdag fri for diskriminering.

Likestilling

Disse medlemmer mener at en moderne og målrettet likestillingspolitikk har gitt kvinner en stor grad av økonomisk selvstendighet og likeverdige muligheter. Mødre og fedre har gjennom velferdsordninger fått muligheten til å kombinere omsorgsoppgaver med jobb. En historisk barnehageutbygging, økt foreldrepermisjon og egen fedrekvote har underbygget dette.

Disse medlemmer viser også til at en aktiv, fleksibel og moderne likestillingspolitikk har bidratt til at Norge har verdens beste politikk for foreldre og barn, og til at kvinners deltakelse i arbeidslivet er viktigere for norsk økonomi enn oljeinntektene.

Disse medlemmer vil understreke at et familievennlig arbeidsliv krever at man ser familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng. At nettopp en slik samlet innsats har ført Norge til topps i verden når det gjelder likestilling, og at vi har relativt høye fødselstall i europeisk sammenheng. Videre vil disse medlemmer understreke at til tross for at vi er kommet langt på likestillingsområdet, gjenstår mye for å sikre full likestilling i Norge. Menn og kvinner har ikke like stor makt, ikke lik lønn og pensjon, jobber mer ufrivillig deltid, har ikke likt foreldreansvar, og vold mot kvinner er et stort og alvorlig problem. På nett hetses kvinner på seksualisert vis. Disse medlemmer vil understreke at like-stilling handler om like muligheter for begge kjønn. De største utfordringene framover berører fortsatt kvinner, men også menn opplever likestillingsutfordringer. Dette skjer blant annet ved at de i mindre grad enn mødrene har kontakt med barna sine etter samlivsbrudd, flere gutter enn jenter avslutter videregående opplæring uten å gjennomføre, og menn har kortere levealder og topper kriminalitetsstatistikkene. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen har valgt å reversere likestillingen fremfor å forsterke den. Reduksjon i pappaperm, puslete innsats for flere barnehageplasser, og dårlige signaler i regjeringens egen likestillingsprofil, kan tjene som eksempler på det. Likestillingens uløste utfordringer trenger etter disse medlemmers mening engasjement og initiativer.

Barnevern

Disse medlemmer vil understreke at målet for barnevernet i Norge må være å sikre barn rett hjelp til rett tid. Tett kontakt med og mellom helse-stasjon, barnehage, skole og andre som jobber med barn er avgjørende for å fange opp utfordringer tidlig, og for riktig og god oppfølging. Barnets beste skal styre innsatsen, og tiltak være kunnskapsbaserte og faglig begrunnet. Disse medlemmer vil understreke at kvalitet må være det viktigste ved offentlige kjøp av barnevernstjenester. De ideelle organisasjoner har særskilte fortrinn som gjør at de bør prioriteres framfor kommersielle.

Barnevernets behov for kompetanse til å hjelpe barn i flerkulturelle familier er avgjørende viktig.

Barnehager

Disse medlemmer viser til behovet for å øke antall barnehageplasser, for å tilby småbarns-familier større fleksibilitet i opptak, for å holde maksprisen på et nivå som sikrer alles mulighet til å bruke barnehagen, også med moderasjons og fritaksordninger. Og, ikke minst å følge opp kvalitetsarbeidet, med nok voksne og faglig kompetente voksne i tråd med Stortingets opptrappingsplan 2020.

Forbrukerpolitikk

Disse medlemmer mener det er viktig at det føres en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling i samfunnet. Dette kan sikres gjennom å tilrettelegge for at man kan ta informerte valg. Gjennom bruk av teknologi kan stadig mer informasjon gjøres tilgjengelig, og digitale verktøy gir nye muligheter til å sortere informasjonen. Disse medlemmer mener at folk i Norge – og ikke minst barn – har krav på en giftfri hverdag, og etterlyser her regjeringens engasjement.

Barne- og ungdomstiltak

Disse medlemmer vil understreke den viktige betydningen av det frivillige arbeid i regi av barne- og ungdomsorganisasjonene. At antall organisasjoner og medlemmer under LNU er i vekst er på alle vis positivt. Disse medlemmer er bekymra over de betydelige reaksjoner organisasjonene har gitt uttrykk for, knyttet til regjeringens budsjett og mang-lende bidrag til å tilrettelegge for den økte aktivitet.

Disse medlemmer støtter ikke de effektiviseringsforslag som følger av forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti/Venstre.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 46 157 119 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens opprinnelige forslag på 659 300 000 kroner.

Dette medlem viser videre til finansinnstillingen og budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Dette medlem er glad for at forliket styrker den sosiale profilen på budsjettet for 2015, og det er svært positivt med en styrking av familieprofilen og en kraftig styrking av barnehagesektoren.

Dette medlem viser til at den sosiale profilen er styrket på familieområdet med forlikets endringer på barnetillegg, overgangsstønad og skatt, med økt engangsstønad, at flere familier med lave inntekter får lavere foreldrebetaling i barnehagene, makspris-økningen er utsatt, tilbudet om gratis kjernetid i barne-hage til 4- og 5-åringer i husstander med lav inntekt utvides, og ved at 42 mill. kroner er satt av til gratis barnehage for barn som bor i asylmottak.

Dette medlem viser videre til at norske familier styrkes ved at Familievernets budsjetter økes kraftig, flere får mulighet til å delta på samlivskurs og foreldrekurs, og ideelle familie- og barnesentre reddes fra nedleggelse. Familiene får også en bedre hverdag når flere opplever at de har et reelt valg når permisjonstiden er over: forliket sikrer at enda flere ettåringer får barnehageplass i 2015.

Dette medlem vil videre peke på at adopsjonsstøtten økes til 1 G, det kommunale barnevernet styrkes med 20 mill. kroner i tillegg til en styrking av barnevernet i Oslo med 10 mill. kroner, budsjettet til Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker økes med 10 mill. kroner, og det settes av mer midler til rekruttering av fosterhjem. Forliket innebærer også 2 mill. kroner til økt støtte til ferietiltak for vanskeligstilte barn og 2 mill. kroner til tilskudd til organisasjoner på barnevernsområdet, Forandringsfabrikken.

Dette medlem viser til at familien er samfunnets mest grunnleggende fellesskap. Etter familien følger de andre fellesskapene som vi slutter oss til, som lokalsamfunn, organisasjoner, tros- og livssynssamfunn og staten. Dette er alle nettverk som skaper trygghet og sterke sosiale bånd og som sammen bidrar til et sivilt samfunn som en del av velferdssamfunnet vårt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener mangfoldet av små og store fellesskap er et mål i seg selv, og at myndighetene har et ansvar for å legge til rette og beskytte dem. Dette medlem viser i denne sammenheng til formuleringen i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 der det slås fast at

«Familien er den naturlige og grunnleggende enheten i samfunnet og har krav på samfunnets beskyttelse.»

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener samfunnet har et særlig ansvar både for å sikre familiene autonomi og støtte til å fungere. Kravet om autonomi innebærer som hovedregel at familiene skal ta sine egne valg, og bare dersom familiene trenger støtte for å fungere, har samfunnet rett og plikt til å gripe inn og tre støttende til. Foreldrene har ansvaret for å gi egne barn oppdragelse og omsorg. Samfunnet skal støtte opp og gi familiene mulighet til å legge opp hverdagen slik det passer barna og familien best. Dette medlem vil understreke at det er viktig å legge til rette for at familielivet kan kombineres med deltakelse i arbeidslivet på en god måte. Dette medlem mener imidlertid at det også er viktig å anerkjenne at foreldre som bruker tid sammen med barna gjør en verdifull samfunnsinnsats. Kristelig Folkeparti ønsker ikke et samfunn der økonomiske interesser og arbeidslivets behov er det eneste som teller. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at norske barn og familier og det norske samfunnet trenger god sentrumspolitikk der det ikke er arbeidslivet og materielle verdier som sitter i høysetet, men tid, samarbeid og verdier som betyr aller mest for oss alle.

Dette medlem vil arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin hverdag slik de selv ønsker. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og tid er viktig for barns oppvekstsvilkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk bygger på tillit til familien, et ønske om mer tid og fleksibilitet, at hensynet til familielivet skal gå foran hensynet til arbeidsliv og produktivitet, gode omsorgsordninger av høy kvalitet tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold.

Dette medlem vil understreke at behovet for respekt og støtte gjelder alle typer familier. Det er dessuten viktig å påpeke at noen opplever familien som et utrygt sted når omsorgssvikt, vold og overgrep skjer innenfor det som skal være familiens trygge rammer. Dette er dessverre ikke uvanlig. I tilfeller der barn utsettes for omsorgssvikt eller andre former for overgrep, må myndighetene gripe inn. Dette medlem vil understreke at kampen for barn som lever med vold i familien er noe av det viktigste arbeidet og ansvaret Stortinget, regjering, kommunene og sivilsamfunnet har.

Tross sin ufullkommenhet er imidlertid familien den viktigste byggesteinen i samfunnet. Familiefellesskapet gir, når det fungerer godt, det beste grunnlaget for menneskelig utvikling. Da er familien den arenaen der barna lærer å leve sammen med andre, utvikler sosiale ferdigheter og lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse.

Forebyggende arbeid og styrking av familien

Dette medlem viser til at mange familier trenger støtte fra samfunnet for å fungere godt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår å styrke familien med forebyggende arbeid. Med mer midler kan familievernet gjøre en enda større innsats for å forebygge familieproblemer, bistå i bruddsituasjoner og bidra til å senke konfliktnivået. Familievernet vedlikeholder samfunnets grunnmur. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at alle par som opplever behov skal kunne ta kontakt med familievernet og få tilbud om kurs eller terapi i nær framtid. Dette medlem viser til at det er et mål for Kristelig Folke-parti at alle førstegangsforeldre skal få tilbud om et samlivskurs, samt at foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne i tillegg skal få tilbud om egne kurs.

Dette medlem viser til at skilsmisser ikke alltid er uunngåelig og at livet for noen barn og voksne blir bedre etter en skilsmisse. For mange oppleves imidlertid tiden rundt et samlivsbrudd vanskelig, og konflikt mellom foreldrene er svært uheldig for barna. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at familier skal få et bedre tilbud før, under og -etter samlivsbrudd. Alt arbeid som bidrar til lavere konfliktnivå mellom foreldre og bedre samarbeidsklima i familien, er et viktig gode for barn og voksne. Dette medlem viser til at Bufetats arbeid med å videreføre og øke samarbeidet mellom familievernet og kommunene om etablering av samtalegrupper (Pis-grupper) for barn med skilte foreldre og parallelle tilbud til foreldrene (Fortsatt foreldrekurs) er viktig og verdifullt og må fortsette med forsterket kraft. Dette medlem vil påpeke at det er viktig at er-faringene fra Ser du meg?-prosjektet tas med i det -videre arbeidet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at bevilgningene til drift av de offentlige familievernkontorene økes med ytterligere 102 mill. kroner, samt at driften ved de kirkelige familievernkontorer økes med ytterligere 29 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at 2 mill. kroner bevilges til Stiftelsen Kirkens Familievern.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at ytterligere 5 mill. kroner settes av til lokale samlivskurs, samlinger for par og utviklingstiltak i samlivsarbeidet, i regi av frivillige organisasjoner og familievernkontorene. Videre foreslår Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett at bevilgningen til samlivskurs for førstegangsforeldre økes med 5 mill. kroner ekstra, samlivskurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne, Hva med oss?, bevilges 5 mill. kroner ekstra, og at bedre tilbud til familier etter samlivsbrudd (Pis-grupper) og bedre tilbud til familier etter samlivsbrudd (Fortsatt foreldrekurs) hver bevilges 5 mill. kroner ekstra i 2015.

Kristelig Folkeparti vil øke engangsstønaden

Dette medlem viser til at det er en betydelig svakhet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet. I dag er det slik at vi som samfunn legger opp til barnefødsler i 30-åra i stedet for i 20-åra. Selv om de samlet sett vil kunne bidra med like mye til samfunnet og delta like mange år i arbeidslivet, vil kvinnen som føder på «riktig tidspunkt» motta kanskje ti ganger så mye støtte som en kvinne som føder på «feil tidspunkt». Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis mål er å erstatte dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i folketrygden. Dette er også i tråd med det rådet Skjeie-utvalget ga regjeringen i sin likestillingsrapport. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at engangsstønaden økes til 3/4 G, dvs. at den for hver enkelt mottaker økes fra 38 750 kroner til 66 278 kroner, en økning på 27 528 kroner fra 2014 til 2015.

Kristelig Folkeparti vil ha mer kontantstøtte og bedre barnehager

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at de som ønsker å være hjemme litt lenger, bør få kontantstøtte, mens de som velger barnehage skal sikres en god barnehagehverdag med nok voksne. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Kristelig Folkeparti mener at det er altfor sent å innføre krav om bemanning først innen 2020. Vi vil ha en norm på plass innen 2016. Det er uansett nødvendig å begynne på opptrappingen til flere voksne per barn i 2015. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår en økning på 50 mill. kroner til økt bemanning.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen foreslår differensierte satser for foreldrebetalingen, men Kristelig Folkeparti mener regjeringens modell ikke er god nok. Kristelig Folkeparti mener også familier med inntekt opp til 600 000 kroner bør ha redusert sats for foreldrebetaling. Kristelig Folkeparti mener også det blir helt feil at maksprisøkningen trer i kraft fra 1. januar 2015, mens den reduserte satsen for foreldrebetaling først skal virke fra 1. august 2015. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at maksprisøkningen utsettes til 1. august 2015 slik at de to endringene i foreldrebetaling synkroniseres.

Dette medlem viser til at alle barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for barnefødsler på norske sykehus i sommermånedene. Dette er en lite fleksibel familiepolitikk som griper direkte inn i familieplanleggingen i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at enda flere barn skal få plass i barnehagen når de trenger det, selv om de er født på «feil» tidspunkt. Dette innebærer at kommunene må bygge ut større kapasitet (etablere lokaler og ansette personer) fordi det må tilbys plasser på andre tidspunkter enn i august når det blir ledige plasser i forbindelse med overgang til skole. Dette medlem viser til at flere opptak således vil innebære at det i perioder vil være overkapasitet på barnehageplasser. Dette medlem vil påpeke at dette er bra for kvaliteten. Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å bevilge 100 mill. kroner til flere barnehageplasser i 2015. Forslaget legger til rette for etablering av om lag 800 flere barnehageplasser. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 400 mill. kroner anvendes til formålet i 2015. Det vil gi om lag 3 200 flere barnehageplasser enn regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 500 000 kroner utover regjeringens forslag anvendes til forskning om og for barnehager i 2015, samt at ytterligere 2 mill. kroner settes av til tiltak for bedre språkforståelse blant barn med minoritetsbakgrunn i førskolealder.

Dette medlem viser til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med barna og mulighet til å velge noe annet enn barnehage mens barnet er ett år, dersom de ønsker det. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det foreslås å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 7 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. august 2015. Dette medlem foreslår også at ordningen med fem trinn i kontantstøtten gjeninnføres slik at familier kan velge kombinasjonsløsninger der én dag i barnehage kan byttes ut med én dag kontantstøtte. Kristelig Folkeparti mener at det skal bli langt enklere å kunne velge kombinasjonsløsninger mellom barnehageplass og kontantstøtte. Dette medlem vil påpeke at kontantstøtten er en god ordning som gir noen flere familier, som -ellers ikke ville hatt økonomi til det, muligheten til å være hjemme litt lenger, dersom de mener det er best for barnet og familien.

Kristelig Folkeparti vil legge til rette for at flere kan adoptere

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av å legge til rette for mer adopsjon. Det handler om økonomi, å øke adopsjonsstøtten, men også om samarbeidsland og mer aktiv tilrettelegging for å få til flere utenlandsadopsjoner i Norge, blant annet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at regjeringen skal sikre at Bufetat prioriterer arbeidet med å godkjenne nye land for adopsjon. Dette medlem viser videre til at Adopsjonsutvalget nylig foreslo å øke adoptivforeldres adopsjonsstøtte til 1 G (p.t. 88 370 kroner). Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har programfestet at vi vil øke den til 2 G. Dette medlem viser til at adopsjonsstøtten ble innført i 1992 for å sikre at flere familier skulle ha råd til å adoptere, men at den i dag bare dekker en brøkdel av utgiftene ved adopsjon. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativ budsjett foreslår at støtte til foreldre som adopterer barn fra utlandet, blir satt til 1 G (p.t. 88 370 kroner) per barn i 2015. Dette medlem viser til at regjeringens forslag er en økning som tilsvarer prisjustering, 48 470 kroner. Kristelig Folkeparti foreslår altså i alternativt budsjett en økning på ca. 40 000 kroner pr. barn.

Når barn utsettes for omsorgssvikt

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med mer ressurser til barnevernet for å sikre at alle barn og familier får den hjelpen de trenger.

Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett for 2015 at barnevernet i Oslo styrkes med ytterligere 25 mill. kroner.

Pr. 31. august 2014 ventet i alt 334 barn på å få plass i fosterhjem, hvorav 231 barn hadde ventet over seks uker. Dette medlem mener det ikke er akseptabelt at barn holdes på vent i en så sårbar situasjon, de trenger umiddelbart god omsorg, trygghet og stabilitet. Kristelig Folkeparti vil ha økt innsats for rekruttering av fosterhjem. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativ budsjett foreslår ytterligere 5 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil ha økt kapasitet i fylkesnemndene slik at barn ikke settes på vent mens fylkesnemndene behandler saken deres langt ut over fristen. I fjor ble bare 7,5 prosent av sakene i landets fylkesnemnder behandlet innen fristen. Hittil i år har nemndene i snitt brukt 87 dager på å behandle omsorgsovertakelsene. Tallet på saker har økt med 30 prosent de tre siste årene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår ytterligere 30 mill. kroner til fylkesnemndene i alternativ budsjett for 2015.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øremerke 5 mill. kroner til økt støtte til fosterhjem som tar imot søsken, og økt kompetanse om søskenspørsmål i barnevernet. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å sette av 45 mill. kroner til forebyggende tiltak for barn, unge og familier i kommunene, i samarbeid mellom barnevernstjenesten, helsestasjon, familievernet og andre relevante instanser, samt øremerkede midler til støtte til fosterforeldre i kommunale fosterhjem.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at 35 mill. kroner skal bevilges Bufdir til kjøp av tjenester fra ideelle familie- og barnsentre. Kristelig Folkeparti vil at familier som kan ha god nytte av opphold på og støtte fra familie- og barnsentre skal få tilbud om det. Dette medlem viser til at Kirkens bymisjon, Blå Kors, Kirkens sosialtjeneste og to egne stiftelser har barne- og familiesentre med helt unike tilbud, sterke fag-miljøer og kompetanse og erfaring som det er stort behov for i det norske samfunnet.

Dette medlem vil peke på at disse sentrene sammen med en sterk økning i familievernets budsjetter, økte midler til barnevernet, til barnehagene, til familiehus og foreldreveiledning er blant tiltakene som Kristelig Folkeparti ønsker for å få til en helhetlig satsing mot vold i nære relasjoner. Dette medlem vil understreke at det må satses tungt i flere sektorer i dette arbeidet, og at Kristelig Folkeparti derfor foreslår en betydelig styrking på feltet også innen helse- og justissektorene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner, herunder nasjonal grunnstøtte til Acta, økes med 12 mill. kroner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår ytterligere 2 mill. kroner til Røde Kors' tilbud om Ferie for alle. Vi foreslår også at Forandringsfabrikken bevilges 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øke støtten til Familiens hus og Åpen barnehage med 10 mill. kroner. Familiens hus er opprettet i flere kommuner og er ofte en samlokalisering med Helsestasjon, Åpen barnehage, Barne-vern, m.fl. Tjenestene er rettet inn mot barn og deres familier. Dette medlem viser til at Familiens hus kan være en kanal for å nå hjemmeværende innvandrerkvinner med barn, og gravide kvinner. Familiens hus har ofte som mål å legge til rette for at barn, unge og deres familier får styrket sitt sosiale nettverk. Stedet skal være en tilgjengelig møteplass, hvor folk bor. Dette medlem viser til at Åpen barnehage er et tilbud i flere kommuner, hvor barna kommer til barnehagen sammen med en omsorgsperson, på de tider og dager man selv ønsker. Her kan hjemmeværende voksne komme og møte andre voksne/familier. Dette medlem mener dette er veldig gode tiltak for familier og barn og at dette også er gode tiltak i et integreringsperspektiv.

2.2 Kap. 231 Barnehager

Komiteen viser til at barnehager skal sikre barn god omsorg, lek og læring, og bidra til økt sosial tilhørighet, samtidig som barnehager er et trygt sted å plassere barna for småbarnsforeldre i yrkesaktivt liv. Komiteen er opptatt av at det skal være god kvalitet både når det gjelder kommunale og ikke-kommunale barnehager, og mener det er viktig å ha god kontroll med dette. Komiteen merker seg at arbeidet med kompetanseheving og rekruttering fortsetter, og er enig i at dette er et viktig arbeid framover. Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 112 mill. kroner for å innføre et minstekrav når det gjelder redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt med virking fra 1. august 2015. Komiteen merker seg at regjeringen legger inn 100 mill. kroner til kommunene for å få til mer fleksible ordninger når det gjelder opptak, og viser også til at det i revidert nasjonalbudsjett 2014 ble bevilget 175,1 mill. kroner til flere barnehageplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve den økte satsingen på kompetanse i barnehagene. Kvalitetene i barnehagene er avgjørende for at barn skal trives, utvikle seg og lære. Flertallet er derfor opptatt av å ha nok voksne med riktig utdanning i barnehagene. Etter- og videreutdanning for alle yrkesgrupper i sektorene er en viktig satsing for å oppnå dette målet. Flertallet er opptatt av at foreldre enkelt skal kunne finne ut hvilken kvalitet barne-hagene har, og viser til regjeringens arbeid med å gjøre informasjon om barnehagene åpent og til-gjengelig. Det er i denne sammenheng viktig å finne noen felles nasjonale indikatorer for kvalitet.

Flertallet viser til at det i 2015 skal ferdigstilles en foreldreportal hvor man vil få tilgang til informasjon blant annet om den enkelte barnehages innhold, profil, bemanning og annen relevant informasjon om kvaliteten på tilbudet. Portalen vil være viktig for å sikre åpenhet om barnehagenes innhold og kvalitet, og i tillegg være et nyttig verktøy for barnehageeiers utvikling av barnehagetilbudet.

Flertallet viser til regjeringserklæringen hvor tiltaket om bemanningsnorm er fulgt opp. Flertallet vil også fremheve viktigheten av det arbeidet som nå gjøres innen kvalitet og åpenhet i barnehagen. Dette er med på å øke muligheten til rekruttering og er en god start for å få nok kvalifisert personell frem til 2020.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Gjennom budsjettforliket økes bevilgningene til barnehagene med ytterligere 207 mill. kroner for at en utbygging av ytterligere 2 600 nye barnehageplasser kan realiseres i 2015, og kommunenes mulighet til flere barnehageopptak dermed økes. Med forliket fortsetter den kraftige utbyggingen av barnehagesektoren, og flere ettåringer får tilbud om barnehageplass. Det er bred enighet om at det er behov for større fleksibilitet i barnehageopptaket. Det er viktig å redusere ventetiden for foreldre som ønsker barnehageplass for barn født 1. september eller senere. En økning med ytterligere 207 mill. kroner innebærer en samlet bevilgning til fleksibelt opptak i 2015 på 307 mill. kroner, noe som vil gi rom for 3 400 nye plasser. Denne satsingen er noe større enn det regjeringen Stoltenberg II la opp til i sitt budsjettforslag for 2014, og vil legge til rette for at betydelig flere barn født om høsten vil kunne få plass i barnehage det året de fyller ett år. Dette flertallet viser til at forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en ytterligere forbedring av den sosiale profilen på foreldrebetaling i barnehagen. Inntektsgrensen for moderasjon økes fra 405 000 kroner til 473 000 kroner slik at flere familier med lav inntekt får mulighet til å benytte barnehagetilbudet. Ytterligere 123 mill. kroner er foreslått bevilget til dette formålet. I tillegg er innføringen av endringen i foreldrebetalingen satt til 1. mai 2015. 108 mill. kroner er foreslått bevilget til en utsettelse av maksprisøkningen til 1. mai 2015 slik at endringene i barnehagebetalingen synkroniseres og innføres fra samme tidspunkt. Dette flertallet viser til at tilbudet om gratis kjernetid i barnehage til 4- og 5-åringer i husstander med lav inntekt gjennom forliket utvides med en bevilgning på ytterligere 51 mill. kroner. Dette flertallet vil understreke at barnehagene er det stedet utenfor familien som har mest å si for å bygge god psykisk helse hos barn. Dette flertallet mener barnehagen er en viktig sosialiseringsarena, og at alle barn uavhengig av foreldres inntekt bør få tilbud om barnehageplass som en viktig forberedelse for utdanningsløpet. Spesielt viktig er dette for den videre språkopplæringen. Derfor ønsker dette flertallet å innføre gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i familier med lave inntekter. Dette flertallet viser også til at budsjettforliket sikrer alle 4- og 5-åringer i asylmottak et barnehagetilbud med en økt bevilgning på 42,4 mill. kroner. Barnehagen er en stor og viktig del av de fleste småbarnsfamiliers hverdag, og familiene får bedre vilkår når flere opplever at de har et reelt valg mellom ulike omsorgsløsninger. Valgfrihet forutsetter tilgang til barnehageplass, kontantstøtte og kombinasjonsmuligheter. Dette flertallet viser til forslaget fremmet i finansinnstillingen hvor Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for å kunne kombinere kontantstøtte og barnehage.

Dette flertallet mener midlene må bevilges som vekst i frie inntekter som legger til rette for utbygging av flere barnehageplasser og dermed redusert ventetid for dem som ønsker plass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringens budsjettforslag gir dyrere barnehageplasser, urettferdig betaling og økte køer. Disse medlemmer vil bidra til flere og rimeligere plasser, totalt 5 600 nye, samtidig som makspris fra 2014 beholdes. Disse medlemmer vil videre trappe opp mot to opptak i året, og foreslår nå 1. november som dato for når det inntrer rett til plass som ledd i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke rammetilskuddet med 312 mill. kroner for å reversere makspris til 2014-nivå, øker tilskuddet med 243,4 mill. kroner som følge av økt barnehageetterspørsel, i tillegg til ytterligere 207 mill. kroner til nye plasser som følge av økte rettigheter. Disse medlemmer mener det må være en rettighetsfesting av dato, for at småbarnsfamiliene skal ha nødvendig forutsigbarhet. Bevilgning til regjeringens såkalte fleksible plasser med 100 mill. kroner støttes derfor ikke.

Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om økt støtte til gratis kjernetid på Kommunal- og moderningsdepartementets budsjett.

Disse medlemmer støtter intensjonen om at flere skal få redusert foreldrebetaling med 111 mill. kroner. Innretningen for bruk av disse midlene bør imidlertid avklares med kommunene, og disse medlemmer undrer seg over hvorfor dagens betalingsforskrift velges bort som redskap. En innskjerping overfor de forholdsvis få kommunene som ikke har tatt den pålagte ordning i bruk virker enklere, mer fleksibel og mer treffsikker.

Disse medlemmer viser til Innst. 380 S (2012–2013) der Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet anbefalte grunnbemanning på én voksen per 3 småbarnsplasser og én voksen per 6 storbarnsplasser innen 2020. Disse medlemmer er overrasket over svar på spørsmål nr. 139 til finanskomiteen nå, der regjeringen verken redegjør for framdrift eller omtaler planer for hvordan målet skal oppfylles.

Disse medlemmer mener det er viktig å forebygge mobbing tidlig, og at arbeid mot dette må starte i barnehagen. Det er slik disse medlemmer ser det, nødvendig med høyt fokus på dette tema, og sørge for nok kompetanse for ansatte om temaet.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen ennå engang øker bevilgningene til private barnehager, uten å stille krav om likeverdighet i tilbud til barna i barnehagen, eller barnehagens ansatte. Disse medlemmer viser eksempelvis til pågående sak i Nesodden kommune, der kommunen rettslig dømmes til å betale fullt tilskudd, til tross for at private barnehager har dårligere åpningstid enn de kommunale.

Behovet for en ny modell for finansiering av ikke-kommunale barnehager er åpenbart til stede, og disse medlemmer avventer regjeringens arbeid med dette med stor interesse. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til private barnehager med ytterligere 96 mill. kroner – uten å hensynta hverken dokumenterte urimeligheter i dette, eller ved å stille krav om likeverdighet i tilbud. Disse medlemmer vil avvente resultatene av regjeringens gjennomgang, og fastholder tilskuddet til 96 prosent.

Disse medlemmer viser til at kap. 571 post 60 er økt, der Arbeiderpartiet inkluderer 495,4 mill. kroner til barnehageformål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil at enda flere barn skal få plass i barnehagen når de trenger det, selv om de er født på «feil» tidspunkt. Dette innebærer at kommunene må bygge ut større kapasitet (etablere lokaler og ansette personer) fordi det må tilbys plasser på andre tidspunkter enn i august når det blir ledige plasser i forbindelse med overgang til skole. To eller flere opptak vil således innebære at det i perioder vil være overkapasitet på barnehageplasser. Dette medlem vil påpeke at det er bra for kvaliteten, for det innebærer i perioder flere voksne per barn enn normalt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at 400 mill. kroner anvendes til formålet i 2015.

Dette medlem mener det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Kristelig Folkeparti mener at det er altfor sent å innføre krav om bemanning først innen 2020. Vi vil ha en norm på plass innen 2016. Det er uansett nødvendig å begynne på opptrappingen til flere voksne per barn i 2015. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår ytterligere 50 mill. kroner til flere ansatte i barnehagene.

Dette medlem viser til at det i 2013 manglet totalt 4 400 barnehagelærere for å oppfylle utdanningskravet i barnehageloven. Det er en bedring fra 2009 da det manglet 7 300 barnehagelærere med godkjent utdannelse. Dette medlem viser til at avgangen fra yrket har vært stor og at statistikk fra 2010 viser at bare 52 prosent av alle utdannede barnehagelærere arbeider i barnehage. Det er en bedring fra 2000 da bare 44 prosent jobbet i barnehage, men utfordringene med rekruttering til sektoren er fortsatt svært store. Dette medlem vil understreke behovet for ytterligere rekruttering av barnehagelærere, og vil peke på at en positiv effekt av innføring av bemanningsnorm og større voksentetthet kan bli større trivsel blant de ansatte og sterkere fagmiljøer.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår differensierte satser for foreldrebetalingen. Kristelig Folkeparti mener også familier med inntekt opp til 600 000 kroner bør ha redusert sats for foreldrebetaling. Kristelig Folkeparti mener også at maksprisøkningen ikke bør innføres før den nye modellen for redusert foreldrebetaling er på plass. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 332,5 mill. kroner settes av til disse formålene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at 10 mill. kroner bevilges Familiens hus og Åpen barnehage. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til at Trøndelag Forskning og Utvikling i juni 2014 publiserte rapporten Åpne barnehager i Norge – Organisering, bruk og betydning. Rapporten viser at de aller fleste åpne barnehager har personale med god kompetanse. Dette medlem viser videre til at rapporten viser at det er et mangfold blant barna og foreldrene som bruker tilbudet. For familier med innvandrerbakgrunn kan åpne barnehager være et viktig integreringstilbud og et tilbud som kan fungere som et alternativ til eller som et første skritt mot bruk av ordinær barnehage. Rapporten viser at åpne barnehager gir foreldre et lavterskeltilbud med mulighet for å bygge sosiale nettverk, de mottar foreldreveiledning, samt informasjon om det ordinære barnehagetilbudet. Dette medlem vil påpeke at åpne barnehager således framstår både som et tilbud som styrker familien og foreldrerollen, som et språkopplærings- og integreringstilbud for barna og de voksne, og som en rekrutteringsarena for ordinære barnehager.

Post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud

Komiteen mener det er viktig at samiske barn får kunnskap om eget språk og kultur og viser til at Sametinget har tildelt midler til 16 ulike prosjekt for å styrke det pedagogiske materiellet.

Post 51 Forskning, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at denne posten brukes til forskning om og for barnehager, og at posten er redusert med 42 000 kroner fordi det er forventet avbyråkratisering og effektivisering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 500 000 kroner bevilges til forskning om og for barnehager. Dette er viktig forskningsarbeid som må prioriteres.

Post 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkfor-ståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskole-alder

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at posten økes med ytterligere 2 mill. kroner fordi arbeid med bedre språkforståelse hos barn med minoritetsbakgrunn er avgjørende for barnas barnehagehverdag og framtid i skole og arbeidsliv. Dette medlem viser til at dette er en tilskuddsordning med høy måloppnåelse og mener ordningen bør styrkes.

Post 70 Tilskudd for svømming i barnehagene, -prøveprosjekt frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forliket innebærer et forslag om ekstra bevilgning på 10 mill. kroner til svømmeopplæring i barnehagene i regi av kommuner eller frivillige organisasjoner. Flertallet viser til at det de siste årene har vært mange tragiske druknings-ulykker blant barn og unge, særlig i innvandrerbefolkningen, og at svømmeferdighetene blant barn og unge må styrkes. Flertallet mener det er viktig at barn blir trygge i vann så tidlig som mulig. Flertallet foreslår at 10 mill. kroner bevilges til dette formål på kap. 231 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å satse på god svømmeopplæring, men mener det er riktigere at det etableres god svømmeopplæring i skolen.

2.3 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på integrerings- og mangfoldsområdet, tiltak for familie, likestilling og ikke-diskriminering, tiltak for barn og unge og forbrukerområdet. Departementet har også ansvaret for de statlige ordningene for stønad ved fødsel og adopsjon.

2.4 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteen viser til regjeringens mål om å styrke arbeidet mot vold og seksuelle overgrep mot barn, unge og voksne. For å få til gode resultater må det arbeidet samles mot felles mål i alle berørte etater. Innsatsen må rettes mot å forebygge, avdekke, behandle og utvikle kompetanse om offer for vold og seksuelle overgrep. Komiteen viser til at det er lansert en ny tiltaksplan for å motarbeide vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, som fortsettelse og konkretisering av den som allerede ligger til grunn. Komiteen viser også til omfangsundersøkelsen om vold og seksuelle overgrep blant barn og unge, som nå igangsettes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den nå varsla omfangsundersøkelsen allerede kunne vært i gang, da denne ble foreslått i statsbudsjettet for 2014 av den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer beklager at regjeringen ikke fant det nødvendig å prioritere dette før 2015, og da med kun 0,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til viktigheten av å følge opp handlingsplaner slik at det ikke blir ord uten handling. Under denne posten benyttes midlene til oppfølging av to planer. Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme og handlingsplan mot voldtekt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser utfordringen i å gjennomføre en undersøkelse om omfanget av vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Prosjektet avhenger av spørreundersøkelser, og det er viktig at slike spørsmål, og omstendighetene rundt slike intervjuer, ivaretar barna, og bidrar til at vi får god og riktig informasjon. Flertallet er glade for at regjeringen tar denne problematikken på alvor ved å utvikle en etisk og forsvarlig utforming av en slik undersøkelse, og det foreslås 0,5 mill. kroner bevilget til dette.

Flertallet viser til at rammen til tilskuddsordningen «Mangfold og inkludering» er foreslått økt i Prop. 1 S 2014–2015 under kap. 857 post 70 med 0,2 mill. kroner slik at frivillige organisasjoner og andre kan søke om midler til tiltak som forebygger radikalisering og voldelig ekstremisme.

Flertallet viser til Prop. 1 S (2014–2015) hvor 500 000 kroner er omprioritert fra kap. 840 post 21 Krisetiltak, til kap. 854 post 21 Tiltak i barne- og ungdomsvernet, for å dekke kostnader til å gjennomføre et forprosjekt for å utvikle en etisk og forsvarlig utforming av en undersøkelse om omfang av vold og seksuelle overgrep mot barn. Dette er frigjorte midler på kap. 840, ettersom evalueringen av kommunenes implementering av krisesenterlova ferdigstilles i 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er overrasket over at posten som skal dekke tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme og oppfølging av handlingsplan mot voldtekt og annen voldsforebygging er redusert med 15 prosent.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektsentre, -overslagsbevilgning

Komiteen vil fremheve viktigheten av at mennesker som blir utsatt for incest, seksuelle overgrep og voldtekt får kvalifisert hjelp og støtte. De 22 incestsentrene og voldtektssenteret har dette som målsetting. Dette er en del av det viktige arbeidet som gjøres for å hjelpe mennesker videre i livet etter å ha vært utsatt for overgrep.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1

Komiteen vil fremheve viktigheten av samarbeid mellom ulike organisasjoner, for å gi gode tilbud til berørte, bidra til debatt, kunnskapsutveksling og fremme deltakelse på dette området.

2.5 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Komiteen viser til at den økonomiske støtten til domstolsadministrasjonen føres videre. Midlene skal brukes til å heve kompetansen ved behandling av foreldretvister etter barneloven. Komiteen viser også til utredningen av særdomstol for disse sakene i denne sammenheng.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at de aller fleste foreldre kommer til enighet og at det det derfor er unødvendig å gå tilbake til ordningen med 3 obligatoriske meklingstimer. Flertallet mener det heller vil være fornuftig at de som faktisk blir enige, ikke pålegges obligatoriske meklingstimer og at frigjorte ressurser kan brukes i tilfeller der foreldrene ikke blir enig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at antallet barnefordelingssaker for domstolene har økt de siste årene, og at domstolsadministrasjonen og barneombudet med flere mener at dagens ordning med én obligatorisk meklingstime før man kan velge å ta saken til domstol, kan være en av årsakene til økningen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti og Høyre i Innst. 179 S (2012–2013), jf. Dokument 8:137 S (2011–2012) oppfordret departementet til å se på muligheten til å gå tilbake til ordningen med tre obligatoriske meklingstimer.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere gjeninnføring av tre timers obligatorisk mekling ved samlivsbrudd.»

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Gjennom forliket økes bevilgningen med 2,5 mill. kroner til samlivskurs. Flertallet viser til regjeringens delmål 3.2: Trygge familierelasjoner, likestilte foreldre og godt foreldresamarbeid til beste for barna. Flertallet vil understreke betydningen av en trygg oppvekst og trygge familierelasjoner. Samlivskurs forebygger konflikter og samlivsbrudd og er et svært viktig tiltak som kan forhindre konflikter og gi godt grunnlag for trygghet og god omsorg. Dette er tiltak som kan spare enkeltpersoner og samfunnet for store følelsesmessige og økonomiske kostnader.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett fremmer forslag om ytterligere 5 mill. kroner til lokale samlivskurs, samlinger for par og utviklingstiltak i samlivsarbeidet, i regi av frivillige organisasjoner og familievernkontorene.

2.6 Kap. 842 Familievern, jf. kap. 3842

Komiteen viser til at familievern er en hovedsatsing i budsjettet. Å styrke relasjonen og samhandlingen mellom de voksne gir dem styrke og evne til å skape trygge oppvekstsvilkår for barna sine. Spesielt viktig er arbeidet med barnefamilier hvor det er vold og høyt konfliktnivå. Vold i hjemmet er skadelig for barn enten de blir utsatt for vold eller blir vitne til vold. Familievernet bidrar til å hindre at skadelig adferd får utvikle seg, og forebygger derfor på en rekke samfunnsområder som vold, rus og psykiatri. Komiteen vil peke på at også her er samhandling mellom etater viktig. Komiteen viser til at det vil bli satt i gang en økt satsing på samarbeid mellom familievernkontorene og for eksempel helsestasjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Her styrkes familievernet ytterligere med 35 mill. kroner. Dette er en betydelig satsing på det forebyggende arbeidet. Flertallet viser til at innretningen av midlene med fordeling mellom statlig familievern og de kirkelige familie-vernkontorene underbygger viktigheten av å videreføre to spor i familievernet.

Flertallet viser til at Barneombudet mener at alle barn skal tilbys en egen samtaletime hos familievernet når foreldrene er inne til mekling etter samlivsbrudd. Også UNICEF Norge mener barn bør snakkes direkte med om foreldreansvar og samvær.

Flertallet viser til gode erfaringer i familievernet med slike samtaletimer og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag for Stortinget om at alle barn skal tilbys en egen samtaletime hos familievernet når foreldrene er inne til mekling etter samlivsbrudd.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bifaller økt styrking når det gjelder forebygging på mange felt og mener at et godt familievern er en del at god forebygging. Disse medlemmer er opptatt av gode samhandlingsrutiner mellom etatene, og at midlene brukes målretta for å øke dette, samt gi økt kompetanse til de ansatte.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke familien med forebyggende arbeid. Med mer midler kan familievernet gjøre en enda større innsats for å forebygge familieproblemer, bistå i bruddsituasjoner og bidra til å senke konfliktnivået. Familievernet vedlikeholder samfunnets grunnmur. Dette medlem viser til at det har vært en sterk vekst i oppgaver og tjenester fra familievernet de siste årene, men ingen vekst i antall ansatte. Det er altså press på de ordinære budsjettene, og oppgaver som ikke er lovpålagt, prioriteres bort. Dette medlem viser til at mange nye innsatsområder har kommet til de senere år, uten tilsvarende økning i ressurstilfang. Blant annet gjelder dette den økte oppmerksomheten på familievold, samarbeid med barnevernet og andre instanser, tilsyn, mer mekling og flere saker med høy grad av konflikt. Dette er viktige oppgaver, men det er også viktig at bevilgningene til familievernet økes tilsvarende.

Dette medlem vil understreke betydningen av familievernets forebyggende rolle og peke på at ikke bare meklingssakene, etter at forhold er brutt sammen og konflikten har eskalert, er viktige. Dette medlem mener at alle par skal kunne ta kontakt med familievernet og få tilbud om kurs eller terapi i nær framtid.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av en lovfestet rett til parterapi hos familievernet innen tre uker etter henvendelse.»

Dette medlem viser til at foreldreveiledningskurs er viktig både for å styrke familiene og gjøre foreldrene tryggere i sin omsorg. Slike kurs kan dessuten være svært viktige som forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner og ved omsorgssvikt.

Dette medlem mener det er et mål at alle foreldre får tilbud om foreldreveiledningskurs og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle foreldre får tilbud om foreldreveiledningskurs.»

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 842 post 1 gjennom budsjettforliket økes med 25 mill. kroner for å gi rom til en opptrapping av familievernets tjenester og kapasitet. Flertallet vil understreke at midlene skal gå både til statlig familievern og kirkelige familievernkontor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enige i at det trengs fortsatt styrking av familievernet og har foreslått å øke denne posten med 8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at kap. 842 post 1 Driftsutgifter styrkes med 102 mill. kroner utover regjeringens opprinnelige forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det var lagt fram en stortingsmelding om likestilling i 2013, men at denne ble trukket av regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener denne meldingen ville gitt Stortinget et godt grunnlag for å diskutere de likestillingsut-fordringene som Norge har.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der post 70 styrkes med 8 mill. kroner til kapasitetsøkning ved de kirkelige kontorene og 2 mill. kroner til administrasjon, utvikling og ledelse sentralt i stiftelsen Kirkens Familievern. Flertallet viser til at familievernet er en tjeneste der de ideelle og de offentlige kontorene sammen tilbyr tjenester av høy kvalitet spredt utover hele landet. Det tosporede familievernet er en god og velfungerende ordning og en ressurs i seg selv. Flertallet vil understreke at det for å opprettholde og styrke det tosporede familievernet er viktig at det kirkelige familievernet gis mulighet til å ivareta eget særpreg og behov for sentral administrasjon og ledelse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett styrker de kirkelige kontorene med 29 mill. kroner i 2015, inkludert 2 mill. kroner til stiftelsen.

2.7 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at antall nemndsmedlemmer er økt fra 12 til 16 i 2014 for å øke saksbehandlingskapasiteten, og støtter dette. Komiteen merker seg at departementet har satt i gang et arbeid for å utrede hvilke endringer som må gjøres dersom nemnda skal få avgjørelsesmyndighet i saker om seksuell trakassering og i oppreisingssaker.

2.8 Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at det ble gjort endringer i stønadsbeløpet for kontantstøtte fra 1. juli 2014 og at dette medfører at posten øker med 566 mill. kroner i forhold til regnskap 2013. Andelen barn med kontantstøtte har økt med 29,8 prosent fra andre halvår 2012 til 42,8 prosent i første halvår 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at valgfrihet forutsetter tilgang til barnehageplass, en relevant kontantstøtteordning og kombinasjonsmuligheter. Budsjettforliket innebærer en kraftig styrking av barnehagesektoren. Barnehagen er en stor og viktig del av de fleste småbarnsfamiliers hverdag, og familiene får bedre vilkår når flere opplever at de har et reelt valg mellom ulike omsorgsløsninger. Flertallet vil understreke at en relevant og fleksibel kontantstøtteordning er en annen nødvendig forutsetning for reell valgfrihet. Flertallet vil påpeke at den rød-grønne endringen av kontantstøtteordningen fra en femtrinnsmodell til en totrinnsordning med kun to alternativer, helt eller halvt uttak, var et bidrag til å gjøre ordningen mindre relevant og fleksibel. Flertallet ønsker en mer fleksibel ordning og viser til forslag fremmet i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for å kunne kombinere kontantstøtte og barnehage.»

Komiteen viser til at det har vært en økning i andelen barn med kontantstøtte på 13 prosent og at bevilgningene øker.

Det er store regionale forskjeller i bruken der Agder og Rogalandsfylkene har høyest uttak, og de nordligste fylkene har lavest. Tall fra Finansdepartementet i svar på spørsmål 119 fra Arbeiderpartiet viser at det er vekst i antall kontantstøttemottakere som er menn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i svar på spørsmål nr. 119 fra Arbeiderpartiet, opplyser departementet at det er over 7 800 kontantstøttemottakere som hverken har mottatt foreldrepenger eller engangsstønad. Videre sier departementet:

«Noen av kontantstøttemottakerne har ikke mottatt verken foreldrepenger eller engangsstønad i den perioden det ses på her. Det skyldes at enkelte av kontantstøttesakene kan være eksportsaker.»

Disse medlemmer viser til den betydelige økningen på posten, og mener disse midlene bør brukes til å gi flere barn rett til en barnehageplass. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, der posten reduseres med 571 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil at de som ønsker å være hjemme litt lenger, får kontantstøtte, mens de som velger barnehage sikres en god barnehagehverdag med nok voksne. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øke kontantstøtten for ettåringene til 7 000 kroner per måned. Dette medlem er også opptatt av at det skal bli langt enklere å kunne velge kombinasjonsløsninger mellom barnehageplass og kontantstøtte.

2.9 Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

2.10 Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.

Komiteen vil understreke betydningen av forskning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken, og mener utredningsvirksomhet og tilskuddsordninger understøtter arbeidet for bedre politikk på områdene familie, samliv, likestilling og ikke-diskriminering.

Komiteen vil understreke betydningen av en tilskuddsordning til de frivillige organisasjonene som kan supplere og korrigere det offentlige familie- og likestillingspolitiske arbeidet.

Komiteen viser til at regjeringen har foreslått å bevilge til sammen kr 4 843 000 til poster på kapittelet. Det er 10,6 prosent mindre enn i saldert budsjett for 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ønsker å påpeke regjeringens pågående arbeid innenfor likestilling og antidiskriminering. Flertallet viser til at det er satt ned et utvalg som skal utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Utvalget vil legge frem sin rapport sommeren 2016. Flertallet viser også til at regjeringen har startet arbeidet med en ny likestillingsmelding, hvor temaene blant annet er oppvekst og utdanning, arbeidsliv, entreprenørskap, vold og overgrep, og kjønn og helse. Både kvinners og menns utfordringer vil bli belyst, og den vil også ha et tydelig minoritetsperspektiv. Flertallet viser samtidig til at regjeringen nå arbeider med å samle likestillings- og antidiskrimineringslovverket til én oversiktlig og brukervennlig lov. Dette er særlig viktig for å motvirke sammensatt diskriminering. Flertallet bemerker at regjeringen vurderer håndheving av brudd på likestillings- og antidiskrimineringsbestemmelser i forbindelse med arbeidet med en ny lov, noe som hittil har vært mangelfullt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50

Komiteen viser til at midlene på denne posten benyttes til forsknings- og utviklingsprosjekter på områdene familie, samliv, likestilling og ikke-diskriminering, samt til finansiering av driften av det etablerte kjernemiljøet for kjønnslikestilling. Komiteen viser til at regjeringen foreslår at 13,7 mill. kroner bevilges til dette arbeidet i 2015. Det er 75 prosent av midlene bevilget for inneværende år, 4,5 mill. kroner mindre enn i saldert budsjett for 2014.

Post 50 Forskning, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 60 Tilskudd til likestillingsarbeid i kommunal sektor

Komiteen merker seg at posten med midler til en egen tilskuddsordning til likestillingsarbeid i kommunene er avviklet fra 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er uenige i at et likt antall kvinner og menn i ethvert fylkestings-, by- eller kommunestyre til enhver tid er målet. Flertallet mener det er positivt at både kvinner og menn tar folkevalgte verv, og ser gjerne flere kvinner inn i slike posisjoner. Flertallet mener samtidig at kvotering av kvinner og menn inn i folkevalgte posisjoner ikke er i overensstemmelse med det demokratiske prinsipp, hvor antall stemmer fra velgerne må telle mer enn kjønnet til den enkelte representant. Flertallet påpeker at målet må være at kvinner og menn har de samme mulighetene til å stille, og bli valgt, til folkevalgte verv.

Komiteen er enig i at det er opp til det enkelte parti å vurdere om de ønsker tiltak og virkemidler for å få flere kvinner inn i politikken, men mener likevel at det er nødvendig at det arbeides kontinuerlig med sikre en representativitet som speiler det samfunnet vi lever i.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at det i budsjettet er foreslått å fjerne alle tilskudd til likestillingstiltak i kommunene. Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for å styrke arbeidet med likestilling også i kommunene. Et tydelig eksempel på det er at det er langt færre kvinner enn menn som tar del i demokratisk folkevalgt arbeid i kommunene.

I svarbrev fra statsråd Horne opplyses det at andelen kvinner varierer fra 26,7 prosent i Fremskrittspartiet til 51,1 prosent i Sosialistisk Venstreparti i denne kommunestyreperioden. Det må være et mål at kvinner og menn er likere representert når kommu-nale vedtak fattes.

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til at tilskuddsmidlene under post 70 benyttes til tiltak og prosjekter for å fremme kjønnslikestilling, samt tilskudd til frivillige organisasjoner. Bevilgningen skal blant annet sikre drift og skape større aktivitet blant organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 10 426 000 mill. kroner i 2015, det er 1,9 mill. kroner mindre enn i saldert budsjett for 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å styrke bevilgningen med 3 mill. kroner ved at kap. 846 post 70 økes med 3 mill. kroner.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteen viser til at bevilgningen går til tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 10 755 000 mill. kroner i 2015 og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig med en publikasjon for lhbt-mennesker i Norge, og beklager at bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet er fjernet. Disse medlemmer viser til at magasinet Blikk innehar en bred samfunnsrolle, som er med på å ivareta livskvalitet og være et talerør for lhbt-befolkningen. Disse medlemmer anmoder regjeringen om å finne en helhetlig løsning som sikrer forutsigbar drift og distribusjon av Blikk i året som kommer. Disse medlemmer viser til at handlingsplanen for lhbt-befolkningen må revideres og viser til finansinnstillingen der det er satt av 1 mill. kroner til disse tiltakene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere handlingsplanen for lhbt-befolkningen.»

Post 73 Tilskudd til likestillingssentre

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.11 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen registrerer at ombudet har redusert antallet saker som venter på behandling i 2013 og mener dette er bra. Komiteen har merket seg at ombudet har etablert et samarbeid med likestillingsmyndighetene i Spania og at dette er finansiert av EØS-midler. Komiteen finner det positivt at norske institusjoner deltar aktivt i slikt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å styrke ombudets arbeid knyttet til diskriminering i arbeidslivet. Disse medlemmer styrker bevilgningen med 1 mill. kroner.

2.12 Kap. 850 Barneombudet

Komiteen vil peke på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige og det private, samt å følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår. Komiteen vil understreke Barneombudets uavhengige og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag. Komiteen viser til regjeringens redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg målene og strategiene ombudet vil prioritere i 2015.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å styrke bevilgningen med 2 mill. kroner for å møte de arbeidsoppgavene som pålegges ombudet.

2.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til det å adoptere barn fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til for-eldrenes økonomi. Komiteen vil understreke at dette utjevningstiltaket er svært viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det er enighet om at adopsjonsstøtten økes til 1 G (for tiden 88 370 kroner), og at kap. 852 post 70 derfor økes med 6 mill. kroner. Flertallet er svært opptatt av å legge til rette for mer adopsjon. Flertallet mener det er viktig at Bufetat prioriterer arbeidet med å godkjenne nye land for adopsjon. Flertallet viser videre til at Adopsjonsutvalget nylig foreslo å øke adoptivforeldres adopsjonsstøtte til 1 G (88 370 kroner), og at dette er i tråd med råd fra de to store adoptivforeningene.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre, og foreslår å øke støtten til 1 G. Flertallet foreslår at kap. 852 post 70 økes med 6 mill. kroner til 16 663 mill. kroner.

Komiteen, i samråd med Venstre, fremmer følgende forslag:

«Adopsjonsstøtten øker til 1 G (for tiden kr 88 370), jf. budsjettforliket der kap. 852 post 70 økes med 6 mill. kroner til 16 663 mill. kroner.

Komiteen viser til følgende merknad i Innst. 143 L (2013–2014):

«Komiteen viser til høringsuttalelse fra Adopsjonsforum og Verdens barn om at stadig færre barn frigis til adopsjon og at det har vært en nedgang i internasjonal adopsjon. Noe av grunnen til nedgangen er at det går sent å få avtaler med nye land. Det er krav om at nye giverland skal ha gode lovverk og systemer til å gjennomføre internasjonal adopsjon. Flere land mangler dette, men kan med litt hjelp få tilfredsstillende system. Komiteen mener det er viktig å bistå frivillige organisasjoner som arbeider for å få på plass nødvendig lovverk og systemer for å få på plass avtaler med flere land. Her bør det også vurderes om utenriksstasjonene kan spille en mer aktiv rolle.»

Komiteen mener at barns rett til en trygg oppvekst er grunnleggende. Derfor er det viktig at de barn som trenger foreldre gjennom adopsjon ikke blir stående unødvendig på vent. Komiteen har merket seg at NOU 2014-9 om ny adopsjonslov nå er avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og ser frem til å behandle denne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Prop. 1 S (2013–2014) og at regjeringen ikke har fulgt opp de forslag som de fremmet i opposisjon. Disse medlemmer mener det er riktig å øke støtten til 1 G og øker derfor bevilgningen i finansinnstillingen.

2.14 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har avgjørelsesmyndighet i tvangssaker i barnevernloven, sosialtjenesteloven og smittevernloven, og 90 prosent av sakene er relatert til barnevernloven.

Komiteen er kjent med at hovedmålet for 2013 var å redusere saksbehandlingstida og antall saker under behandling. Komiteen merker seg at det i revidert nasjonalbudsjett ble bevilget 5 mill. kroner til en økning i antall nemndledere og en effektivisering i fylkesnemndene i 2013. Dette har ført til at antall saker under behandling nå er redusert, selv om antall saker er økt fra 2012 til 2013 med 4,5 prosent Komiteen merker seg at det er igangsatt en evalue-ring av fylkesnemndene som skal være ferdig våren 2015 for å se om nemdene fungere etter intensjonen. Komiteen ser fram til denne evalueringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det er enighet om at bevilgningen til Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker styrkes med ytterligere 10 mill. kroner i tillegg til regjeringens forslag. Flertallet er kjent med at Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har lang saksbehandlingstid, noe som er svært uheldig når det gjelder saker som vedrører omsorgsovertakelse og tiltak for barn med atferdsvansker. Flertallet mener en ekstrabevilging på 10 mill. kroner er nødvendig for å redusere saksbehandlingstiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svaret på spørsmål nr. 285 fra Arbeiderpartiet om ventetida for behandling i fylkesnemnda for barnevernssaker, og merker seg statsråd Hornes svar at fra april til august 2014 er gjennomsnittstiden gått ned for berammelse av saker med 2,4 uker. Disse medlemmer mener dette er positivt, og at en nå ser resultater etter mange års arbeid med målretta å få ned saksbehandlingstiden, selv om den fremdeles er for lang.

For ytterligere å få ned behandlingstida viser disse medlemmer til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for økt kapasitet i fylkesnemndene slik at barn ikke settes på vent mens fylkesnemndene behandler saken deres langt ut over fristen. Dette medlem viser til at i fjor ble bare 7,5 prosent av sakene i landets fylkesnemnder behandlet innen fristen. Hittil i år har nemndene i snitt brukt 87 dager på å behandle omsorgsovertakelsene. Tallet på saker har økt med 30 prosent de tre siste årene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår ytterligere 30 mill. kroner til fylkesnemndene i budsjettet for 2015, i tillegg til regjeringens opprinnelige forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen mener det er viktig at saksbehandlingssystemet når det gjelder IKT blir fornyet, og støtter at det bevilges 7,3 mill. kroner til dette. Komiteen merker seg at posten reduseres med 12 mill. kroner til økning av kap. 854 post 60. Dette for å dekke helårseffekten av de øremerkede stillingene i kommunalt barnevern. Komiteen forutsetter at dette ikke svekker muligheten for å få et effektivt saksbehandlingssystem i drift.

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen mener at alle barn og unge skal være sikret et likeverdig tilbud, uavhengig av familie, sosial bakgrunn eller bosted, og at det har vært en betydelig opptrapping av det kommunale barnevernet. Komiteen er kjent med at det foregår mye positivt arbeid i det kommunale barnevernet, og at det hver dag er mange ansatte som sørger for å gjøre livet til barn og unge bedre. Antall barn som har behov for hjelp og støtte fra barnevernet øker, og komiteen er kjent med at ikke alle får den hjelpen de skal ha, når de skal ha den. Derfor er det, slik komiteen ser det, fortsatt behov for å øke kapasiteten og kompetansen i barnevernstjenesten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at det settes av 45 mill. kroner til forebyggende tiltak for barn, unge og familier i kommunene og støtte til fosterforeldre i kommunale fosterhjem. Det foreslås også ytterligere 25 mill. kroner til barnevernet i Oslo, samt 5 mill. kroner til Familiens hus. Familiens hus er et tverrfaglig kommunalt tilbud med samlokalisering og samordning av ulike kommunale tjenester som helsestasjon, barnevern, åpen barnehage, PPT-tjeneste, blant annet. Målet for arbeidet i Familiens hus er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, samt styrke barn og unges oppvekstvilkår. Målsettingen er at familiene skal møte en helhetlig og familiestøttende tjeneste i ett og samme hus. Dette medlem mener dette er svært viktige og verdifulle tilbud.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til at denne posten skal dekke blant annet utgifter til forebyggende tiltak og kompetansebygging. Komiteen merker seg at det her flyttes 3 mill. kroner til kap. 854 post 60 for å dekke helårseffekten av de øremerka stillingene i kommunalt barnevern. Komiteen viser til at det bevilges 12 mill. kroner til blant annet arbeid med strukturendringer i barnevernet, til en stortingsmelding om fosterhjemsomsorg og til et lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven. Midlene skal også brukes til forskning. I revidert budsjett 2014 ble det vedtatt å styrke kompetansen og kapasiteten i familievernet ved en omdisponering, og komiteen viser til at denne foreslås videreført, og at kap. 854 post 21 reduseres med 6.9 mill. kroner for å styrke kap. 842 post 1.

Komiteen registrerer at det flyttes 1 mill. kroner til kap. 858 post 1 til å gjennomføre Samarbeidskonferansen. Komiteen merker seg at posten styrkes med 0,5 mill. kroner til et forprosjekt for å få kunnskap om omfanget av vold og seksuelle overgrep blant barn og unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det har vært riktig å prioritere tilbud til det enkelte barn som opplever vold og mishandling. Flertallet ser et særskilt behov for tiltak som kan bedre hverdagen til barn som har vært utsatt for vold og overgrep, og viser i den anledning til den nye tilskuddsordningen på 11,5 mill. kroner, som gir støtte til tiltak rettet mot disse barna. Flertallet ser utfordringer ved å gjennomføre en undersøkelse om omfanget av vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Prosjektet avhenger av spørreundersøkelser, og det er viktig at -slike spørsmål, og omstendighetene rundt slike intervjuer, ivaretar barna, og bidrar til at vi får god og riktig informasjon. Flertallet er glade for at regjeringen tar denne problematikken på alvor ved å utvikle en etisk og forsvarlig utforming av en slik under-søkelse, og det foreslås bevilget 0,5 mill. kroner til dette.

Flertallet viser til tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» som ble lansert 20. november 2014, som inneholder 43 konkrete tiltak for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Blant disse tiltakene er det foreslått å styrke kommuneansattes kompetanse i å samtale med barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at det er satt av 0,5 mill. kroner til et forprosjekt for å få kunnskap om omfanget av vold og seksuelle overgrep blant barn og unge. Disse medlemmer minner om at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) var satt av 3,5 mill. kroner til en omfangsundersøkelse, som regjeringen kutta i budsjettet for 2014. Disse medlemmer viser til behandlingen av Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, der en enstemmig komité anbefalte nettopp denne undersøkelsen. Disse medlemmer registrerer at det i posisjon ikke haster like mye for regjeringen å få denne oversikten, og beklager at omfangsundersøkelsen ennå ikke er startet opp. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette kun går ut over barn som lever med vold og overgrep, og mener det haster å komme i gang. Det er å beklage at midlene ble fjerna i 2014, slik at det allerede nå er ett års forsinkelse på undersøkelsen. Disse medlemmer omprioriterer derfor 3 mill. kroner fra kap. 857 post 72 til å kunne igangsette en slik undersøkelse, slik at totalsummen blir 3,5 mill. kroner. I likhet med flertallet, vil også disse medlemmer understreke at gjennomføring av en undersøkelse knyttet til omfanget av vold og seksuelle overgrep mot barn og unge åpenbart er utfordrende. Å ta vare på de berørte i intervjusituasjoner, og å sørge for god og riktig informasjon er avgjørende viktig. I tillegg omfordeler disse medlemmer ytterligere 3 mill. kroner til den såkalte «barnesamtalen» – et opplæringstiltak som setter ansatte i ulike faggrupper i kommunene bedre i stand til å snakke med barn som kan være utsatt for vold og overgrep. Disse medlemmer mener dette er gode forebyggende tiltak, og at det er viktig å forebygge og avdekke for å kunne gi et best mulig tilbud.

Disse medlemmer foreslår at kap. 854 post 21 økes med 6 mill. kroner.

Post 22 Barnesakkyndig kommisjon

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til merknaden fra Innst. 14 S (2013–2014) der komiteen avventer en evaluering av kommisjonen. Disse medlemmer kan ikke se i Prop. 1 S (2014–2015) om det er foretatt endringer i kommisjonsarbeidet eller sammensetningen, og avventer fortsatt evalueringen som skulle være ferdig i 2013.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteen mener det fortsatt er behov for å styrke det kommunale barnevernet, og bifaller at det skjer med 15 mill. kroner for å sikre helårseffekt av de øremerkede stillingene som ble oppretta i 2014. Det er, slik komiteen ser det, behov for flere stillinger og økt kompetanse for å sikre alle barn et likeverdig tilbud i hele landet. Komiteen er opptatt av at barnevernet må ivareta hele familien, og at det kommunale barnevernet som førstelinjetjeneste skal være en viktig hjelpeinstans som har tillit og jobber grundig og forsvarlig. Det er viktig, slik komiteen ser det, å ha rask behandling med god oppfølging og kunne tilby stabile tiltak som er til hjelp for barnet og familien. Komiteen mener det er viktig å ha tilstrekkelige institusjonsplasser, og en fosterhjemsomsorg som fungerer godt for å ivareta dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det er enighet om at det kommunale barnevernet skal styrkes med ytterligere 20 mill. kroner på kap. 854 post 60.

Komiteen viser til at et godt og effektivt barnevern er et av hovedmålene for regjeringen. Komiteen mener barnevernet, i samarbeid helsestasjonene, barnehagene, skolene, skolehelsetjenesten og andre steder som barn oppholder seg, skal se barn som trenger hjelp, og sette i verk tiltak og yte tjenester av riktig kvalitet, til riktig tid.

Komiteen mener det er svært viktig at retts-sikkerheten til barn og familier med tiltak i barne-vernet er ivaretatt.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er derfor glad for at regjeringen allerede har innført en rekke grep for å sikre rettssikkerheten til barn i barnevernet, og at det gis en bedre oppfølging til foreldre med barn i barnevernets omsorg. Dette flertallet fremhever i denne forbindelse det viktige arbeidet som nå er igangsatt med en ny, tydelig og oversiktlig barnevernlov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener forebyggende tiltak er svært viktig både for å hjelpe et barn og en familie med utfordringer, og for å unngå behovet for omsorgsovertakelse. Flertallet viser til at regjeringen nå vurderer å innføre muligheten til å pålegge hjelpetiltak for barn og familier der formålet er å unngå omsorgsovertakelse, selv der foreldrene ikke samtykker. Endringen medfører at barnevernet kan gi hjelp til alle barn som trenger det, og at omsorgsovertakelse ikke er eneste utvei der et barn virkelig trenger hjelp, men familien ikke samarbeider. Flertallet mener det er svært viktig at en slik utvidelse av barnevernets myndighet følges opp med klare og gode saksbehandlingsregler i en ny barnevernlov, et godt og uavhengig tilsyn, og ankemuligheter.

Komiteen er glad for at regjeringen viderefører øremerkingen av de 890 kommunale barnevernsstillingene som har vært opprettet mellom 2010–2014.

Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern og at det er et offentlig ansvar å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Komiteen er bekymret over at barnevernet i dag ikke i tilstrekkelig grad klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og mener det systematiske arbeidet for å heve kvaliteten i barnevernet må fortsette, og styrkes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser samtidig til at det i forliket foreslås en ytterligere økning i bevilgningen til Oslo barnevern med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til barnevernsløftet som ga flere stillinger i det kommunale barnevernet. Disse medlemmer er fornøyde med at 890 stillinger videreføres, og at denne satsingen fortsetter.

Disse medlemmer viser til at det nylig har blitt foretatt store omorganiseringer av barnevernet og at det nylig er vedtatt en lov etter en omfattende revisjonsrunde, og mener det er for tidlige å starte en ny omorganisering allerede nå.

Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets forslag om å styrke kommuneøkonomiens frie inntekter med 2,2 mrd. kroner, noe som gir økte muligheter for å styrke innsatsen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår en styrking på 5 mill. kroner til økt støtte til fosterhjem som tar imot søsken, samt til økt kompetanse om søskenspørsmål i barnevernet.

Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Gjennom forliket økes bevilgningen med 2,5 mill. kroner til foreldrekurs. Flertallet viser til regjeringens delmål 3.2: Trygge familierelasjoner, likestilte foreldre og godt foreldresamarbeid til beste for barna. Flertallet vil understreke betydningen av en trygg oppvekst og trygge familierelasjoner. Foreldrekurs kan bidra til å skape gode foreldre som er trygge i foreldrerollen, og er et svært viktig tiltak som kan forhindre konflikter og gi godt grunnlag for trygghet og god omsorg. Dette er tiltak som kan spare enkeltpersoner og samfunnet for store følelsesmessige og økonomiske kostnader.

Post 65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslags-bevilgning

Komiteen merker seg at det er foreslått å øke egenandelen til 16 600 kroner i 2015, noe som tilsvarer prisjustering. Komiteen er kjent med at utgiftene øker, fordi flere barn er omfattet av ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 1 S (2014–2015) og til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås å bevilge ytterligere 3 mill. kroner til refusjon av barnevernsutgifter. Dette er i forbindelse med at det i forliket er avtalt at antallet kvoteflyktninger skal økes med 500 personer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å følge med på hva slags konsekvenser det får å redusere statens andel til 80 prosent, når det gjelder bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, og om kommunene lar være å bosette disse med bakgrunn i økte kostnader. Disse medlemmer har merket seg tilbakemeldinger om at kommunene bygger ned sine tilbud, noe som gir grunn til bekymring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag om å øke antall kvoteflyktninger med 500, hvilket medfører økte utgifter på dette kapitlet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt statsbudsjett foreslår å øke refusjonen av kommunenes utgifter til bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere fra 80 til 90 pst., og at det innebærer forslag om en økning i bevilgningen på 150 mill. kroner.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 72 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, jf. kap. 3855

Komiteen viser til at det er det kommunale barnevernet som fatter vedtak i barnevernssaker, og bestemmer hvilke tiltak som skal settes i verk. Dette medfører, slik komiteen merker seg, stor usikkerhet når det gjelder aktiviteten i det statlige barnevernet, og derfor vanskelig å planlegge tilbudet. Komiteen merker seg at den store satsingen det har vært på barnevern de siste åra har gitt resultater, og at flere barn med behov for hjelp har blitt oppdaga. Komiteen er kjent med at det har vært gjennomført store omstillinger og effektiviseringer innen det statlige barnevernet de siste åra. Komiteen merker seg at dette forutsettes å fortsette, og merker seg at økningen ikke kan håndteres innenfor den gjeldende bevilgning på posten. Komiteen viser for øvrig til at det i innstillingen slås fast at den reelle økningen i antall barn som får hjelp, og økningen i de samlede utgifter, viser at vesentlig flere barn får hjelp, mens de reelle utgiftene pr. barn går ned. Dette er, slik komiteen ser det, resultat av en betydelig effektivisering i etaten.

Komiteen vil understreke at det alltid må være barnets behov og ikke økonomiske hensyn som skal avgjøre hva slags tilbud barnevernet tilbyr.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen styrker det statlige barnevernet med 150 mill. kroner til kjøp av offentlige og private barnevernstiltak.

Flertallet mener familien og foreldrene er svært viktige i barns liv, og at det må være et mål at barn vokser opp i sin biologiske familie. Flertallet viser til regjeringens kraftige satsing på det forebyggende familievernet, på hjelpetiltak, på oppfølging av førstegangsforeldre og på foreldreveiledningskurs, og mener familier som med litt hjelp kan klare seg selv, bør få gode tilbud på slik hjelp.

Komiteen mener det er avgjørende at barn får et godt og tilpasset tilbud der omsorgsovertakelse er til barnets beste, og at barnet får en god og trygg barndom enten på institusjon eller i fosterfamilie, avhengig av hva som passer barnets behov best.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener kvaliteten på tilbudet til barnet er viktigere enn organisasjonsform, og mener derfor at offentlige, private kommersielle og private ideelle tilbydere av barnevernstiltak må likestilles når barnevernet utlyser behov for en tjeneste, slik at barnevernet kan velge det beste tilgjengelige tilbudet.

Flertallet bemerker at regjeringen tar tak i strukturelle utfordringer i barnevernet, og har satt i gang et arbeid med å endre ansvarsdelingen mellom stat og kommune i barnevernet. God kjennskap til barnet og barnets situasjon er viktig for å kunne sørge for rett tiltak til rett tid, og målet er derfor at kommunene skal få et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Dette innebærer at den enkelte kommune skal selv kunne velge barnevernstiltak. Flertallet viser til at det tas sikte på å prøve ut en ny organisering i form av en prøveordning i et utvalg kommuner fra 2015 eller 2016. I tillegg påpeker flertallet at regjeringen har varslet en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen, som vil være et særdeles viktig grunnlag for videre rekruttering av gode fosterhjem. Flertallet påpeker at den særlige satsingen på skole og utdanning for barn med tiltak i barnevernet videreføres.

Komiteen merker seg at det er en økning i kjøp av private fosterhjem. Komiteen mener det er viktig å styrke fosterhjemstjenesten, både når det gjelder rekruttering og kompetanse, og imøteser den varsla stortingsmeldingen om fosterhjemsomsorgen. Komiteen er opptatt av å legge til rette for gode oppvekstvilkår for alle barn, og at en god barndom varer i generasjoner.

Komiteen viser til at i alt 334 barn per 31. august 2014 ventet på å få plass i fosterhjem, hvorav 231 barn hadde ventet over seks uker. Komiteen mener det ikke er akseptabelt at barn holdes på vent i en så sårbar situasjon, de trenger umiddelbart god omsorg, trygghet og stabilitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svar fra statsråd Horne på spørsmål nr. 130 om hva slags tiltak som gjøres for å rekruttere nye fosterhjem, der svaret er at «det arbeides kontinuerlig». Disse medlemmer etterlyser flere konkrete tiltak, og ser fram til at det kommer en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen, selv om komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mente i Innst. 204 S (2013–2014), jf. Dokument 8:30 S (2013–2014), at en NOU ville vært det ideelle for å få flest mulig faglige innspill i saken.

Disse medlemmer styrker arbeidet med å rekruttere fosterhjem og å gi disse god opplæring med 15 mill. kroner i sine prioriteringer i finansinnstillingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil ha økt innsats for rekruttering av fosterhjem og setter av ytterligere 5 mill. kroner til dette i alternativt budsjett, i tillegg til regjeringens opprinnelige forslag.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Gjennom forliket økes bevilgningen på posten med 5 mill. kroner til økt rekruttering av fosterhjem.

Komiteen mener det er uakseptabelt med lange fosterhjemskøer og viser til at det i finansinnstillingen er fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med økt rekruttering av fosterhjem, slik at barn ikke må stå i uforsvarlig lange køer i vent på et hjem.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i forliket også foreslås en økning på 35 mill. kroner til kjøp av plasser fra følgende fem ideelle foreldre-barn-sentre: Aglo barne- og familiesenter på Stjørdal, «VILDE» i Horten, «Solstrand» i Haugesund og «Sebbelow» og «Nanna Marie» i Oslo. Flertallet ønsker å sikre gode forbyggende hjelpetiltak for de mest utsatte og sårbare barna, og for deres foreldre, og mener det er særlig viktig å sikre tidlig hjelp for å hindre at små barn skades av uheldige oppvekstsvilkår. Flertallet mener videre at det er et særlig behov for å styrke foreldre-barn-tiltak i region Midt og Nord.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

Komiteen vil understreke betydningen av den frivillige og ideelle innsatsen som gjøres i barnevernet. Komiteen viser også til den store private andelen som finnes på dette feltet, som er et viktig bidrag for barn som trenger institusjonsplass. Komiteen mener at god kvalitet på tjenesten er en forutsetning, og at det er viktig å føre kontroll og oppfølging med tilbud som gis. Komiteen vil påpeke at det er viktig å ha full åpenhet om innhold, kvalitet og pris hos alle leverandører av barnevernstjenester, og ber regjeringen vurdere godkjennings- og kontroll-ordninger med kvalitetskriterier for alle aktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, påpeker at institusjonstilbudet ble kraftig redusert under Stoltenbergs to regjeringer og stiller seg positive til at Arbeiderpartiet nå mener det er viktig å ha tilstrekkelig med institusjonsplasser.

Flertallet viser til behandlingen av Dokument 8:85 S (2013–2014) og følgende to forslag fremmet av Venstre som ble bifalt med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet:

«Stortinget ber om at det våren 2015 utlyses nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser for kommersielle og ideelle aktører. Forutsetningen for felles anbud er at det avklares en løsning for de ideelle aktørenes historiske pensjonsforpliktelser som følge av tidligere krav for å få levere barnevernstjenester. Dersom dette ikke er på plass, forutsettes det at det utlyses skjermet anbud for de ideelle i en tidsperiode på minimum 4 + 2 år. Hvis pensjonsutfordringene løses i avtaleperioden, gis det en gjensidig oppsigelsesmulighet som gir forutsigbarhet for begge parter» og «Stortinget ber regjeringen, når nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser blir utlyst, å legge til grunn at kontraktene gjøres langsiktige/løpende, med jevnlig kontraktsoppfølging og gjensidig oppsigelsesmulighet som ivaretar barnas behov for langsiktighet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barnevernsinstitusjon ble økt i fjor fra ca. 15 prosent til 30–45 prosent, med forutsetning av at det ble overført midler fra staten. I 2015 foreslåes det en ytterligere økning til inntil 65 000 kroner pr. barn pr. måned. Disse medlemmer mener det er viktig å følge med på hva slags konsekvenser dette får for kjøp av plasser, og viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen har økt kommunenes frie inntekter med 2,2 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til samarbeidsavtalen som regjeringen Stoltenberg inngikk med de ideelle, og mener at denne bør følges opp med langsiktige avtaler, jf. Dokument 8:85 S (2013–2014), der forslaget innebar en økt kontraktslengde for ideelle aktører. Dette for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet, og for å ta vare på de ideelle organisasjoners særtrekk. Disse medlemmer mener at både ideelle og private institusjoner kan være viktige supplement, men for å sikre de ideelle aktørene er det viktig at handlingsrommet fram til nytt EU-regelverk benyttes. Disse medlemmer mener også at anbudsrutinene må gjennomgås.

Disse medlemmer har merket seg at det er store overskudd i mange private barnevernsinstitusjoner. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere ulike tiltak for å begrense dette, slik at pengene brukes til barnas beste. Disse medlemmer er opptatt av at fylkesmannen utøver sin kontrollvirksomhet for å trygge tilbudene til de som er plassert på institusjonene.

Disse medlemmer mener det er viktig at barne- og familiesentrene brukes, og merker seg at flere av høringsinstansene var bekymret for reduksjonen av bruk som har vært de siste åra fra Bufetat. Disse medlemmer viser til at kompetanse når det gjelder kunnskap og behandling av små barn og familier vil kunne forsvinne, dersom disse sentrene ikke blir brukt.

Disse medlemmer viser også til høringene, der behovet for ettervern ble presisert fra flere, som Ideelt Barnevernsforum og Landsforeningen for barnevernsbarn. 6 av 10 barnevernsbarn har problemer, og i «Barnevern i Norge 1990–2010» (Backe Hansen, Madsen, Kristoffersen og Hvinden) finner man at barnevernsbarn trenger mer tid på f.eks. et utdanningsløp, men lykkes dersom det ligges til rette for det, derfor er ettervern viktig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå barnevernssektoren for å sikre at offentlige midler bevilget til kjøp av private barnevernstjenester benyttes til barnevernstjenester, og at eventuelt uttak av fortjeneste ikke går på bekostning av tilbudet til barna og de ansatte.»

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen følger opp samarbeidsav-talen mellom regjeringen og representanter for de ideelle. Samarbeidsavtalen om leveranser av helse- og sosialtjenester må være plattformen for det videre samarbeidet. Regelmessige dialogmøter bør komme i gang så raskt som mulig og være arenaen der utford-ringene for ideelle aktører og utviklingen av innkjøpspolitikken drøftes.

Disse medlemmer vil videre understreke behovet for og mulighetene for bruk av anledningen fram til EUs nye anskaffelsesdirektiv trer i kraft og implementeres i Norge til å inngå langsiktige og løpende avtaler, og ikke minst handlingsrommet som også vil finnes etter at direktivet er implementert. Det er avgjørende at nye retningslinjer utformes på en måte som sikrer at de ideelle aktørene fortsatt skal kunne være en del av det norske velferdssamfunnet også etter at det nye innkjøpsdirektivet er trådt i kraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å ha tilstrekkelig med institusjonsplasser med god kvalitet. Disse medlemmer viser til at dersom det er ventetid i det offentlige tilbudet, men ledig kapasitet hos ideelle aktører, skal ideelle prioriteres selv om det skulle vise seg å kunne bli ledig kapasitet i det offentlige tilbudet i det tidsrommet det aktuelle tiltaket pågår.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har styrket posten med 15 mill. kroner i sin finansinnstilling, samt at kommunenes sin økonomi er styrket med 2,2 mrd. kroner.

2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere, jf. kap. 3856

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgninga skal dekke drift av 89 plasser, og at det forventes i gjennomsnitt 70 barn i 2015. Det er, slik komiteen ser det, vanskelig å forutsi behovet eksakt, og komiteen mener det er rett å ta høyde for dette i budsjettet. Komiteen merker seg at regjerninga foreslår å redusere bemanningsfaktoren i omsorgssentra til to års-verk pr. plass fra 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at regjerninga foreslår å redusere bemanningsfaktoren i omsorgssentra til to årsverk pr. plass fra 2015. Disse medlemmer viser til at dette kan medføre oppsigelser i de berørte institusjoner, og at det er vanlig å drøfte slike endringer med partene i forkant. Disse medlemmer forutsetter at bemanningsnormen ivaretar beboernes behov for omsorg og helse.

Disse medlemmer mener det er viktig å følge med på om denne reduksjonen vil gi dårligere kvalitet, eller gjøre det vanskeligere å gi et godt faglig tilbud for barna som bor der. Det er viktig, slik disse medlemmer ser det, at omsorgssentra gir trygghet, omsorg og opplæring, slik at barna får et best mulig grunnlag for framtida si.

Komiteen er kjent med at barn som er vurdert å være over 15 år, i dag er plassert på asylmottak, og komiteen viser til Vårt Land 21. november 2014 der det pekes på at 38 gutter så langt er forsvunnet fra mottak og en antar at disse utnyttes av kriminelle miljøer. Komiteen ser svært alvorlig på dette.

2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen mener det er viktig å fremme tiltak som gir barn like muligheter uavhengig av sine for-eldres økonomiske og sosiale situasjon, og legge til rette for at barn som lever i fattigdom skal få delta i samfunnet. Det er et overordnet mål for komiteen å gi barn og unge gode oppvekst- og levevilkår. Komiteen påpeker at det viktigste i arbeidet med å motvirke fattigdom blant barn, er å stimulere til at foreldrene blir yrkesaktive og selvforsørgende.

Regjeringen har meldt at den vil utvikle en strategi mot barnefattigdom, noe komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser på som svært positivt. Strategien vil bygge på samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet om å øke innsatsen mot barnefattigdom, jf. forslag fra Dokument 8:125 S (2012–2013). Arbeidet vil også ta hensyn til anbefalingene som kom frem i Riksrevisjonens undersøkelse av barnefattigdom i Dokument 3:11 (2013–2014).

Flertallet er tilfreds med at den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom som ble etablert i 2014 foreslås videreført i 2015 og at tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn foreslås videreført og styrket i 2015. Flertallet er videre tilfreds med at regjeringen foreslår å videreføre den særskilte innsatsen rettet mot ungdom som står i fare for å falle utenfor opplæring og arbeidsliv, og at det er satt i gang et arbeid med å bedre koordineringen mellom barnevernet og arbeids- og velferdsforvaltningen for å hindre at barnevernsbarn faller utenfor arbeidslivet i overgangen til voksenlivet. Flertallet bemerker samtidig at regjeringen foreslår å opprette en ny tilskuddsordning til tiltak for barn som har vært utsatt for vold, og stiller seg svært positive til denne.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til at posten skal dekke utgifter i sammenheng med konferanser, informasjonsmateriell, utgreiinger, forskning, statistikk og annet som inngår i arbeidet med å bedre oppvekstmiljøet for barn og ungdom. Komiteen bemerker at det for 2015 også er foreslått midler til Medietilsynets arbeid med barn, unge og Internett.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

Komiteen registrerer at andelen barn som er rammet av fattigdom og dårlig oppvekst- og levevilkår er høyere i storbyene enn på landsbasis. Komiteen mener det er viktig å skape åpne møteplasser for barn og ungdom i alderen 10–20 år med særskilte behov, i utsatte ungdomsgrupper og -miljø, og at arbeid som fremmer integrering prioriteres. Komi-teen merker seg at denne tilskuddsordningen, som har som formål å bedre oppvekst- og levekårene i 23 bykommuner (med åtte prioriterte bydeler i Oslo), er foreslått videreført og økt med 5 mill. kroner i 2015.

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barne-fattigdom, kan nyttes under post 71

Komiteen mener samfunnet bør ta et ekstra ansvar for å bedre sjansene for barn og ungdom, og sørge for at alle barn får delta på viktige sosiale arenaer uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Komiteen støtter derfor videreføring av denne tilskuddsordningen mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge mulighet til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Komiteen er tilfreds med at direkte tilskudd til Barnas stasjon og FRI foreslås videreført i 2015. FRI følger opp kriminelle rusmisbrukere som er ferdig med soning. Vesentlig i arbeidet er å gi hjelp til å gjenoppta kontakt og samvær med egne barn, som på denne måten får kontakt med, og hjelp til å bygge gode relasjoner til sine foreldre. Barnas stasjon er et betydelig forebyggende tiltak for barn som vokser opp med foreldre med rusproblemer og/eller psykiske vansker, og som står i fare for å vokse opp i fattigdom. Komiteen er videre tilfreds med at direkte tilskudd til tiltaket «Ferie for alle» foreslås videreført i 2015. Dette tiltaket bidrar til at mange barnefamilier, som ellers ikke ville fått mulighet til det, kan få anledning til å reise på ferie. Disse tre tiltakene er viktige for å gi utsatte barn samme muligheter som andre barn.

Komiteen påpeker at «Ferie for alle» i 2014 mottok direkte tilskudd gjennom denne ordningen i tillegg til at tiltaket også fikk tilskudd under post 71 Utviklingsarbeid. Komiteen støtter regjeringen som nå foreslår at tildelingene slås sammen og at «Ferie for alle» kun får støtte på denne posten. Komiteen viser til at det foreslås å øke denne posten med 2,5 mill. kroner til «Ferie for alle», samtidig som post 71 reduseres med tilsvarende beløp.

Komiteen viser til reduksjonen på posten på 2 mill. kroner og påpeker at bevilgningen på kap. 858 post 1 økes tilsvarende. Dette henger sammen med endringer vedtatt ved behandling av Prop. 93 S (2013–2014). Endringen innebærer at frivillige organisasjoner nå kan sende søknad om tilskudd til tiltak mot barnefattigdom direkte til Bufdir, istedenfor at kommuner koordinerer og prioriterer søknader før de blir sendt til Bufdir. Endringen medfører en reduksjon i byråkrati, og en forenkling av saksbehandlingen. Endringer medfører imidlertid at det blir noe mer krevende for Bufdir å administrere tilskuddsordningen. Komiteen merker seg at økningen på 2 mill. kroner skal bidra til en god forvaltning av ordningen.

Komiteen viser til at målgruppen er barn og unge i familier med lav inntekt. Aktiviteter som foregår i frivillige organisasjoner innen idrett, kunst og kultur er blant de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge. Slike organisasjoner tilbyr viktige arenaer for fysisk, kulturell og sosial utfoldelse.

Komiteen viser til at midlene vil bli lyst ut, og aktuelle søkere vil bl. a. være frivillige organisasjoner. Komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det foreslås en økt bevilgning på kap. 857 post 61 på 20 mill. kroner. Flertallet mener det må satses bredt for å redusere fattigdom generelt og barnefattigdom spesielt.

Komiteen viser til at det ifølge SSB er 78 200 barn og unge som lever i fattigdom, og at forskjellene mellom de med lavest og de med høyest inntekt er økende. For komiteen er det et uttalt mål å redusere sosial ulikhet. Årsakene til fattigdom er komplekse, og den må bekjempes på flere ulike arenaer parallelt. For komiteen er det svært viktig å arbeide målrettet og iverksette ulike tiltak for å redusere barnefattigdommen. Et viktig tiltak er å styrke tilskuddsordninger som kommuner og frivillige organisasjoner kan søke midler fra til ulike lokale tiltak. Komiteen mener derfor det er riktig å øke tilskuddsordningen for å redusere barnefattigdom med 20 mill. kroner for å gi barn fra familier med lav inntekt mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter på linje med andre barn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det foreslås økt støtte til ferietiltak til vanskeligstilte barn, og foreslår på denne bakgrunn en økning på 2 mill. kroner på kap. 857 post 71.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det fortsatt er behov for å styrke arbeidet, og at regjeringens forslag ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår at kap. 857 post 61 økes med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett har foreslått at bevilgningen til «Ferie for alle» økes med ytterligere 2 mill. kroner.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteen vil legge til rette for deltakelse og engasjement hos barn og ungdom, og støtte opp om barne- og ungdomsorganisasjoner som bidrar til dette. De frivillige organisasjonene er viktige aktører i barne- og ungdomspolitikken, de er sosiale møteplasser for barn og unge, og de bidrar til å skape trygge og inkluderende oppvekstmiljøer. Komiteen mener det er viktig å stimulere organisasjonene til engasjement og medansvar og sikre organisasjonene som arena for medvirkning og demokrati.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, påpeker regjeringens særskilte innsats mot forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, og er tilfreds med at bevilgningen til tilskuddsordningen «Mangfold og inkludering» som inngår i posten foreslås økt med 0,2 mill. kroner til dette formålet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til omleggingen tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner i tråd med ønsker fra LNU, hvor basisbeløpet reduseres fra 3 G til 2 G. Tilskudd beregnet for medlemmer og aktivitet økes tilsvarende slik at tilskuddsordningen totalt sett opprettholdes og prisjusteres fra 2014.

Flertallet merker seg at regjeringen legger inn en treårig overgangsordning, slik at organisasjoner som kommer svekket ut gis anledning til å om-stille seg. Flertallet mener likevel det vil være viktig å følge med på konsekvensene av en slik omlegging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 840 post 21 som er redusert med 560 000 kroner inkl. prisstigning til samme formål.

Disse medlemmer viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene har opplevd vekst i antall medlemmer, uten at grunnstøtten har økt tilsvarende. Barne- og ungdomsorganisasjonenes betydning i samfunnet er udiskutabel, og de fortjener gode arbeidsvilkår. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, og foreslår å øke nasjonal grunnstøtte for barne- og ungdomsorganisasjoner med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer har også merket seg at det er lagt fram nye regler for den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner. I disse er støtten for organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag foreslått redusert fra 3 G til 2 G. Flere organisasjoner var bekymret for dette under høringen, og disse medlemmer mener det er viktig å følge med på hvilke konsekvenser en slik endring medfører.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der posten er styrket med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øke nasjonal grunnstøtte for barne- og ungdomsorganisasjoner med 12 mill. kroner.

Post 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at denne posten skal støtte utviklingsarbeid som gir økt kunnskap og bidrar til å styrke oppvekstmiljøet for barn og ungdom. Bevilgningen blir også rettet inn mot tiltak som skal motvirke marginalisering av barn og unge og gi gode og trygge oppvekstsvilkår.

Komiteen påpeker at «Ferie for alle» nå kun skal motta tilskudd fra post 61.

Bevilgningen under denne posten er derfor foreslått redusert med 2,5 mill. kroner mot at kap. 857 post 61 blir økt tilsvarende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det foreslås et tilskudd til Forandringsfabrikken på 2 mill. kroner på kap. 857 post 71.

Komiteen mener at det arbeidet Forandringsfabrikken gjør er banebrytende og viktig å støtte opp under. Forandringsfabrikkens mål er at barn og unges stemme skal høres og at barn og unge skal dele erfaringer og gi råd til det offentlige hjelpeapparatet. Komiteen er kjent med utviklingsarbeidet Mitt Liv, som innebærer at det kommunale barnevernet jobber sammen med barn og unge i barnevernet for å finne måter å jobbe på som skaper trygghet og kvalitet og fremmer samarbeid. Komiteen mener dette er et unikt prosjekt som vil bidra til å øke den faglige kvaliteten i barnevernet. Komiteen er også kjent med at Forandringsfabrikken jobber på tvers av flere sektorer blant annet opp mot psykisk helsevern, kriminalomsorgen og skolen med flere av de samme problemstillingene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter en bevilgning til Forandringsfabrikken på 2 mill. kroner, jf. partiets forslag i finans-innstillingen.

Post 72 Tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn, kan overføres

Komiteen har registrert at det har manglet en egen tilskuddsordning til tiltak for barn og unge som har vært utsatt for vold, og mener det er viktig å støtte tiltak som kan øke livskvaliteten for disse. Komiteen er derfor svært tilfreds med at en slik tilskuddsordning foreslås. Den nye tilskuddsordningen kan innvilges som driftstilskudd og støtte til tidsavgrensede og permanente aktiviteter til stiftelser, frivillige organisasjoner og andre aktører som ønsker å tilby tiltak for barn utsatt for vold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser utfordringer med å gjennomføre en undersøkelse om omfanget av vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Prosjektet avhenger av spørreundersøkelser, og det er viktig at slike spørsmål, og omstendighetene rundt slike intervjuer, ivaretar barna, og bidrar til at vi får god og riktig informasjon. Flertallet er glade for at regjeringen tar denne problematikken på alvor ved å utvikle en etisk og forsvarlig utforming av en slik undersøkelse, og det foreslås 0,5 mill. kroner bevilget til dette.

Flertallet viser til tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» som ble lansert 20. november 2014, som inneholder 43 konkrete tiltak for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Blant disse tiltakene er det foreslått å styrke kommuneansattes kompetanse i å samtale med barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er viktig å sette inn ulike tiltak for å øke livskvaliteten for barn som har vært utsatt for vold. Gode opplevelser øker livskvaliteten. Disse medlemmer vil likevel etterlyse midler til omfangsundersøkelsen, da denne kunne gitt mer kunnskap om omfanget, og hva som er nødvendige tiltak som virker. Disse medlemmer etterlyser også midler til barnesamtalen, som ville gjort ansatte som arbeider med barn bedre i stand til å ta den vanskelige samtalen, avdekke, og på den måten gi hjelp til flere. Disse medlemmer mener det er viktig å forebygge og tilby hjelp tidlig til barn som utsettes for vold og overgrep, viser til finansinnstillingen, og vil sette av 3 mill. kroner til barnesamtalen og 3 mill. kroner til en oppstart på omfangsundersøkelse, og overfører til kap. 854 post 21. Totalsummen for oppstart av undersøkelsen vil da beløpe seg til 3,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der posten ble redusert med 6 mill. kroner.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid mv., kan overføres

Komiteen viser til at målgruppen for denne posten er frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, enkeltpersoner og grupper av barn og ungdom, institusjoner som arbeider med barn og ungdom, og offentlige styresmakter lokalt, regionalt og nasjonalt. Tiltakene skal stimulere til internasjonalt samarbeid på barne- og ungdomsområdet.

Det europeiske ungdomsfond i Europarådet

Komiteen merker seg at posten dekker Norges bidrag til Det europeiske ungdomsfond i Europarådet (EYF), og kostnadene Norge har i sammenheng med tiltak i regi av partnerskapet mellom Europarådet og Europakommisjonen. I tillegg skal posten dekke kostnader i sammenheng med samarbeidet om barne- og ungdomspolitikk i nærområdene.

Aktiv ungdom

Komiteen påpeker at posten ut 2014 dekket etterbetaling av kontingent til programmet «Aktiv ungdom», som fra 2015 blir dekket over kunnskapsdepartementets budsjett. Kontingenten er beregnet til 7,75 mill. kroner i 2015. Komiteen bemerker at denne posten derfor reduseres med dette beløpet samtidig som kap. 252 post 70 får en tilsvarende økning.

2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet, jf. kap. 3858

Komiteen viser til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets hovedoppgave er å gi hjelp og støtte til barn, unge og familier som trenger det. Komiteen viser til brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren til familie- og kulturkomiteen datert 6. juni 2014 i forbindelse med behandling av Dokument 8:66 S (2013–2014), hvor hun varsler en gjennomgang av barnevernets struktur og ansvarsfordeling, herunder Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets rolle. Komiteen merker seg at regjeringen legger opp til organisatoriske endringer som skal sørge for en bedre ansvarsdeling og gi kommunene et større ansvar for barnevernet, og at det fremdeles er behov for nærmere utredning av det konkrete innholdet i de organisatoriske endringene.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen er i ferd med å utarbeide en stortingsmelding om fosterhjem. Fosterhjem er det mest brukte tiltaket i barnevernet for barn som ikke kan bo hjemme, og ved utgangen av 2012 bodde over 10 000 barn og unge i fosterhjem. Det er en økning på 45 prosent de siste ni årene. Allikevel har flere rapporter den senere tid pekt på at fosterhjemstilbudet er lite oversiktlig og har behov for sterkere styring. Meldingen skal bidra til en bedre og mer stabil hverdag både for fosterbarna og fosterfamiliene.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1

Komiteen viser til at posten dekker lønnsutgifter og andre driftsutgifter i Bufdir, som opplæring, leie og drift av lokale og kjøp av varer og tjenester.

Komiteen påpeker at det er foreslått en økning på 2 mill. kroner for å gi en god forvaltning av den nasjonale tilskuddsordningen for barnefattigdom. Det vises i denne forbindelse til kap. 857 post 61. Komiteen påpeker videre at det foreslås en ytterligere økning på 0,5 mill. kroner for å gi en god forvaltning av den nye tilskuddsordningen til tiltak for voldsutsatte barn. I tillegg foreslås det å flytte 1 mill. kroner til posten fra kap. 854 post 21 til Samarbeidsorganet mellom universitets- og høgskolesektoren og barnevernet og gjennomføring av Samarbeidskonferansen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sin merknad under kap. 855 post 1 om kjøp av plasser hos fem ideelle foreldre-barn-sentre.

Flertallet viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor bevilgningen til rekruttering av fosterhjem foreslås økt med 5 mill. kroner. Flertallet viser til at det i finansinnstillingen er fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med økt rekruttering av fosterhjem, slik at barn ikke må stå i uforsvarlig lange køer i venting på et hjem.»

Komiteen bemerker at regjeringen har varslet en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen, som vil være et viktig grunnlag for videre rekruttering av gode fosterhjem.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett har foreslått en økning på posten på 60 mill. kroner. Dette medlem mener det er et mål at alle førstegangsforeldre skal få tilbud om et samlivskurs. Foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne bør i tillegg få tilbud om egne kurs.

Dette medlem mener det er behov for et bedre tilbud til familier etter samlivsbrudd. Alt arbeid som bidrar til lavere konfliktnivå mellom foreldre og bedre samarbeidsklima i familien, er et viktig gode for barn og voksne. Bufetats arbeid med å videreføre og øke samarbeidet mellom familievernet og kommunene om etablering av samtalegrupper (Pis-grupper) for barn med skilte foreldre og parallelle tilbud til foreldrene (Fortsatt foreldrekurs) er viktig og verdifullt og bør fortsette med forsterket kraft. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i alternativt budsjett ytterligere 5 mill. kroner til hvert av tilbudene. Det er viktig at erfaringene fra Ser du meg?-prosjektet tas med i det videre arbeidet.

Dette medlem viser at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett har satt av ytterligere 5 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.

Dette medlem mener det er svært viktig at familier som kan ha god nytte av opphold på og støtte fra familie-/barnsentre får tilbud om det. Kirkens bymisjon, Blå Kors, Kirkens sosialtjeneste og to egne stiftelser har barne- og familiesentre med helt unike tilbud som bør videreføres. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at 35 mill. kroner skal bevilges Bufdir til kjøp av disse tjenestene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at denne posten dekker utgifter til forskning og utviklingstiltak og utbetalinger av godtgjørelse for medlemmene av Fordelingsutvalget. Deler av posten skal dekke utvikling av et nytt fag- og rapporteringssystem for Bufetat (BIRK). Komiteen påpeker at det foreslås å øke posten med 0,5 mill. kroner for å dekke vedlikehold og utvikling av saksbehandlingssystemet SEP-SKIL.

Post 22 Reguleringspremie til KLP og fylkes-kommunale pensjonskasser

Komiteen viser til at denne posten foreslås avviklet og at midlene overføres til kap. 855 post 1.

2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram, jf. kap. 3859

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

2.21 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen mener det er viktig å sikre forbrukere en sterk stilling i markedet. Dette forutsetter at forbrukerne har gode rammevilkår og rettigheter, at det finnes gode og effektive systemer for tvisteløsning i konflikter som oppstår mellom forbrukere og næringsdrivende og at forbrukere har god kunnskap og oversikt som gjør det mulig å ta informerte og gode valg.

Komiteen vil i den forbindelse påpeke at regjeringens hovedsatsinger på forbrukerområdet er utvikling av informasjonsportaler, i første omgang en ny strømprisportal, nye moduler i Finansportalen om pensjonsprodukter og personlig økonomi for ungdom, og styrking av det utenrettslige systemet for løsning av tvister som forbrukerne har med næringsdrivende om kjøp av varer og tjenester.

Komiteen merker seg at regjeringen har startet et arbeid med å vurdere det forbrukerpolitiske virkemiddelapparatet, hvor det ses nærmere på rollen til Forbrukerrådet, grenseflatene mellom Forbrukerrådet og Forbrukerombudet, og på hva som eventuelt kan gjøres for å tydeliggjøre rollen ombudet har som tilsynsorgan.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen viser til at posten dekker lønnsutgifter til faste medarbeidere, godtgjøring til medlemmene i styret, utgifter til kontordrift og politiske aktiviteter og husleie i Forbrukerrådet. Videre dekker posten kostnader ved å redegjøre for aktuelle problemstillinger som er viktige for forbrukere, og kostnader ved å bringe prinsipielle spørsmål inn for domstolene.

Komiteen bemerker at Forbrukerrådet gir et tilskudd over posten til å dekke utgifter til driften av et forbrukersekretariat i Standard Norge og fremhever at Forbrukersekretariatet er viktig for å få til gode og balanserte standarder. Tiltaket medvirket til at forbrukerrepresentanter har deltatt i flere nasjonale og internasjonale standardiseringsprosjekter. Komiteen bemerker videre at posten også dekker nasjonale utgifter i forbindelse med deltakelse i «European Consumer Centres»-nettverket.

Komiteen merker seg at det er foreslått bevilget 14,4 mill. kroner for å styrke det utenrettslige systemet for løsning av tvister som forbrukerne har med næringsdrivende om kjøp av varer og tjenester.

Av beløpet skal 0,9 mill. kroner benyttes til nye oppgaver Forbruker Europa for som nasjonalt kontaktpunkt for tvister over landegrensene. Styrkingen, som gjennomfører et nytt EU-regelverk, innebærer at Forbrukerrådet får ansvar for å mekle på flere saksområder som ikke er dekket under det nåværende systemet. Komiteen er positiv til at de nye ressursene til meklingsarbeidet i all hovedsak skal lokaliseres til regionskontoret til Forbrukerrådet i Tromsø.

Post 51 Markedsportaler

Komiteen viser til at posten dekker kostnadene til drift av Finansportalen og «hvakostertannlegen.no». Komiteen er tilfreds med at posten er foreslått økt med 2 mill. kroner til drift av den nye strømprisportalen, som skal gi forbrukerne fullstendig oversikt over pris- og avtalevilkårene på strømmarkedet, og til utvikling av nye moduler i finansportalen om pensjonsprodukter og personlig økonomi for ungdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Dokument 8:12 S (2014–2015) og Dokument 8:13 S (2014–2015). Arbeidet med forslagene pågår og det er etter disse medlemmers syn prematurt å forskuttere resultatet og budsjettere før forslagene er behandlet av Stortinget, noe som skjer i 2015. Videre ønsker flertallet å peke på at når det gjelder dagligvarer er det et område hvor tilgangen på informasjon allerede er svært god, og den enkelte forbruker har adskillige verktøy og informasjonskilder tilgjengelig allerede i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at to ulike ekspertutvalg, som begge ble nedsatt av regjeringen Stoltenberg, har konkludert med at det er behov for en lov om god handelsskikk, med tilhørende tilsynskapasitet. Disse medlemmer viser til at en lov om god handelsskikk skal bidra til mer forutsigbarhet og ryddighet i forhandlingene mellom leverandører og kjedene. Disse medlemmer etterlyser nå handlekraft fra regjeringens side, for å sikre mer velfungerende verdikjeder på et så sentralt samfunnsområde som mat. Siden to ekspertutvalg har konkludert med at det er behov for en ny lov for å sikre klarere kjøreregler for forhandlinger i dagligvarekjeden, mener disse medlemmer at et lovforslag kan fremmes for Stortinget i løpet av kort tid. Det vises til Dokument 8:12 S (2014–2015), der det foreslås at Stortinget ber statsråden fremme forslag til lov om god handelsskikk med tilsynskapasitet for Stortinget innen juni 2015. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår at det over Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1100 post 21, bevilges 10 mill. kroner til oppstart av dette arbeidet neste år.

Disse medlemmer ser det som viktig å sikre informasjon til forbrukerne gjennom etablering av en dagligvareportal. Målet med en slik informasjonsløsning skal være å legge til rette for at den enkelte forebruker skal kunne gjøre bedre valg, og bidra til skjerpet konkurranse i markedet. Disse medlemmer viser til Dokument 8:13 S (2014–2015) der det forslås at det opprettes en dagligvareportal med sammenlignbar informasjon om innhold, pris, opprinnelse for produkter, og hvor varen kan kjøpes. Dette vil også gjøre det enklere for forbrukerne å gjøre sine valg, samtidig som det kan sikre konkurranse i markedet. Disse medlemmer mener at med dette tiltaket, sammen med en bedre merkeordning, vil det bli enklere for forbrukerne å gjøre opplyste valg. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår at det over LMDs budsjett kap. 1100 post 21, bevilges 10 mill. kroner til oppstart av dagligvareportal.

2.22 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen viser til at Stiftelsen Miljømerking i Norge (Miljømerking) er opprettet for å forvalte Svanemerket, den fellesnordiske ordningen for positiv miljømerking av varer og tjenester. Miljømerking er også ansvarlig organ i Norge for miljømerkeordningen til EU, Blomsten.

Post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for -positiv miljømerking

Komiteen viser til at posten dekker tilskudd til administrasjon av Svanemerket og utgifter som følger av samarbeidet rundt den europeiske Blomsten.

2.23 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at posten blir brukt til å finansiere prosjekter, utgreiinger og tiltak som har særlig relevans for forbrukerområdet. Den vil også bli benyttet til å finansiere markedsundersøkelser som skal gi kunnskap om behovene for tiltak som kan gjøre markedet tryggere og enklere for forbrukerne. Komiteen merker seg at departementet vil videreføre samarbeidet med Høgskolen i Hedmark som leder en rådgivende gruppe for arbeidet med forbrukerundervisning.

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til at posten skal benyttes til tiltak og enkeltprosjekter som medvirker til å fremme målene for regjeringen sin forbrukerpolitikk. Komiteen påpeker at det foreslås å bevilge 0,5 mill. kroner til Standard Norge i 2015, for å delfinansiere driften av Forbrukersekretariatet i Standard Norge. Komiteen er tilfreds med at det vil bevilges midler til et prosjektsamarbeid med Miljøverndepartementet og Ungt Entreprenørskap om et undervisningsopplegg i ungdomsskolen om bærekraftig forbruk, og at det settes av midler til Matvett AS for å finansiere et samarbeid som skal redusere matsvinn.

Post 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

Komiteen viser til at hoveddelen av posten skal dekke kontingentkostnaden ved deltakelse i EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk. Det flerårige forbrukerprogrammet til EU fra 2007–2013 videreføres for perioden 2014–2020. Målet er å medvirke til å verne helsen, tryggheten og de økonomiske interessene til forbrukerne så vel som arbeidet for rett til forbrukerinformasjon, utdanning og organisering av forbrukerinteressene. Komiteen bemerker at posten er foreslått økt med 0,5 mill. kroner for å dekke kostnadene med å delta i programmet.

Komiteen viser til at posten også skal dekke departementet sin del av kontingentutgiftene til EU-programmet ISA, hvor KMD betaler 50 prosent.

2.24 Kap. 866 Statens institutt for forbruks--forskning

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Komiteen viser til at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har som formål å drive forskning, utredning og testvirksomhet ut fra hensynet til rollen forbrukerne har i samfunnet. Instituttet medvirker med forskningsbasert kunnskap til styresmakter, politikere, næringslivet, organisasjoner og forbrukere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet i 2013 ba regjeringen vurdere SIFOs virksomhet. Disse medlemmer etterlyser vurderingen fra regjeringen.

2.25 Kap. 867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at posten er foreslått økt med 1,5 mill. kroner.

2.26 Kap. 868 Forbrukerombudet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen understreker at Forbrukerombudet ivaretar en viktig funksjon i en hverdag med stadig mer kreativ markedsføring og ulike former for forbrukerkontakt.

2.27 Kap. 2530 Foreldrepenger

Komiteen viser til viktigheten av gode støtteordninger for foreldre i sammenheng med svangerskap, fødsel og adopsjon. Når det gjelder den foreslåtte endringen om å øke opptjeningskravet så vil ikke denne bli gjennomført. Det vises til Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, beklager Arbeiderpartiets systematiske arbeid for å fjerne fleksibiliteten til barnefamiliene. Den moderne familien trenger løsninger som er mer fleksible ikke mindre. Flertallet ser ikke primært på foreldrepermisjonen som et likestillingstiltak, men som en del av små barns rettigheter til å få være sammen med sine foreldre. Flertallet har merket seg at Arbeiderpartiet heller vil ha et system der barns rettigheter settes til side, dersom far i familien ikke kan ta ut hele eller deler av sin permisjon. Flertallet er ikke enig i en slik ensretting av familiepolitikken. Barn og familier er forskjellige og de har ulike behov. Derfor må hver enkelt familie sikres fleksibilitet og frihet til å velge de løsningene som passer dem best. Velfungerende familier gir trygghet og tilhørighet, og skaper rom for utvikling. Flertallet mener det er viktig å sikre familiene valgfrihet ved å tilby et større mangfold av løsninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om å heve grensen for å ha rett til foreldrepenger til fra 1/2 G til 1 G, samt at regjeringen allerede har trukket forslaget. Disse medlemmer mener at forslaget slik det fremgår av Prop. 1 S (2014–2015) ikke ville bygge opp under arbeidslinja, og støtter derfor at regjeringen trekker sitt forslag.

Disse medlemmer beklager regjeringens systematiske arbeid for å redusere fedres muligheter til pappaperm, først gjennom kutt i antall uker, og nå gjennom en ytterligere utvanning av regelverket som skulle sikre dette. Disse medlemmer viser til at både NHO, Virke, Spekter og samtlige arbeidstakerorganisasjoner har støttet en ordning med 14 ukers pappakvote og advart mot de endringer som foreslår for å kunne overføre kvotene mellom foreldrene. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet legger inn 35 mill. kroner for å dekke inn økte utgifter knyttet til utvidelse av fedrekvoten til 14 uker.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 2530 post 71 gjennom forliket økes med 55,7 mill. kroner og at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon i 2015 er på 44 190 kroner. Den varslede økningen i inntektskravet for opptjening av foreldrepenger fra 1/2 G til 1 G fra 1. juli 2015 gjennomføres ikke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter at regjeringens forslag om å endre inntektskravet for opptjening ikke blir gjennomført.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er en betydelig svakhet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet. I dag er det slik at vi som samfunn legger opp til barnefødsler i 30-åra i stedet for i 20-åra. Selv om de samlet sett vil kunne bidra med like mye til samfunnet og delta like mange år i arbeidslivet, vil kvinnen som føder på «riktig tidspunkt» motta kanskje ti ganger så mye støtte som en kvinne som føder på «feil tidspunkt». Kristelig Folkepartis mål er å erstatte dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i folketrygden. Dette er også i tråd med det rådet Skjeie-utvalget ga regjeringen i sin likestillingsrapport. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativ budsjett for 2015 foreslår at engangsstøtten økes til 3/4 G, dvs. fra 38 750 kroner til 66 278 kroner, en økning på 27 528 kr. Kristelig Folke-parti foreslår dermed en økning i bevilgningen på kap. 2530 post 71 med 282 mill. kroner.

2.28 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 60 Kommunale egenandeler

Komiteen merker seg at kommunens egenandel når det gjelder statlig barnevern øker fra 50 304 kroner inntil 65 000 kroner pr. måned når det gjelder institusjon og senter for foreldre og barn. Videre merker komiteen seg at for andre tiltak er egenandelen prisjustert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at den kommunale egenfinansieringen nå er slik at det er mindre utgifter for kommunene forbundet med fosterhjem enn med institusjon. Disse medlemmer viser til at komiteen i Innst. 395 L (2012–2013), jf. Prop. 106 L (2012–2013), støttet at satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barnevernsinstitusjon ble økt fra ca. 15 prosent til inntil 30–45 prosent av totalkostnadene, men understreket at dette forutsatte overføringer av midler fra staten til kommunene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil videre vise til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i innstillingen viste til at den varslede økningen i den kommunale egenandelen for institusjoner, uten tilvarende økning for fosterhjem, ville innebære at insentivet til å velge fosterhjem fremfor institusjon ble ytterligere styrket. Disse partier viste til at det under komiteens høring fremkom bekymringer både for dette forslaget isolert, og for at det allerede var for mange barn som ble plassert i fosterhjem som burde vært på institusjon. Dette medlem mener det kan være positivt med større grad av kommunalt ansvar, men vil advare mot en videre økning av egenandelene uten at det behandles som del av en større helhet hvor summen av konsekvenser også for barna blir tatt med, og uten at midler overføres fra staten til kommunene.

2.29 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet

Post 1 Diverse inntekter

Komiteen viser til at inntektene her kommer fra forskjellige prosjekter og tiltak og at inntektene er knyttet til egenandeler i forbindelse med deltakelse i «Hva med oss?» og i forbindelse med andre samlivstiltak. Størrelsene på inntektene varierer fra år til år.

2.30 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram

Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.