2.1 Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen har merket seg at ved vedtak i Stortinget 1. desember 2014 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til kroner 54 334 497 000, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til fremforhandlet budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og til forslag innenfor tildelt ramme under rammeområde 17.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine res-pektive partiers alternative forslag til ramme for -rammeområde 17 i Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) og videre partienes primærstandpunkter i hhv. kapittel 2.2.3 og 2.2.5 i denne innstilling Disse medlemmer har ikke justert sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak og vil ikke fremme forslag innenfor tildelt ramme under rammeområde 17.

Etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innenfor vedtatt ramme. Videre er tatt inn primærforslagene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Endringer i tabellen er i forhold til Prop. 1 S (2014–2015), og viser kap./poster der det er endringer sammenliknet med Prop. 1 S (2014–2015).

2.2 Generelle merknader fra komiteen

2.2.1 Generelle merknader fra flertall i komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 21. november 2014, der det for rammeområde 17 inngår økninger på til sammen 978 mill. kroner og reduksjoner på 348 mill. kroner. Flertallet viser til at dette til sammen utgjør en rammeøkning for transport- og kommunikasjonsfeltet på 630 mill. kroner.

Flertallet viser til at budsjettforliket mellom samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst.

Flertallet viser i denne sammenheng til finans-innstillingen, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Flertallet vil særlig fremheve at rammeveksten sørger for vedlikeholdsetterslepet på jernbane, som har økt med tilnærmet en mrd. kroner hvert år siden 2005 for første gang på over ti år vil reduseres. Videre vil flertallet påpeke at det skjer samtidig som man for første gang på flere tiår vil redusere vedlikeholdsetterslepet på veinettet. Flertallet er fornøyd med at dette skjer allerede i samarbeidspartienes første egne statsbudsjett.

Flertallet vil fremheve at statsbudsjettet for 2015 med den påfølgende avtalen bidrar til en forsterking av klimaforliket og løser viktige oppgaver i dag for å ruste Norge for fremtiden.

2.2.2 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norge har et spesielt behov for å få bygget ut et hovedveinett som kan bygge landsdelene sammen, samt god kapasitet på jernbanen rundt de store byene. Utbyggingen av infrastruktur har vært preget av en stykkevis og delt tilnærming og omfattende planprosesser. Dette er både tidkrevende og kostnadskrevende og har gitt et veinett med store variasjoner i standard.

Disse medlemmer er derfor fornøyd med det reformarbeidet som regjeringen har satt i gang i samferdselssektoren. Det er helt nødvendige struktur-endringer det nå legges opp til, både i måten det planlegges og i måten det bygges vei og bane på. Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid for å effektivisere planprosessene som kan legge til rette for raskere utbygging. Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider med å etablere et veiselskap og dette planlegges startet opp i løpet av 2015. Hovedformålet med å etablere et eget utbyggingsselskap for vei er å kunne få til effektiv utbygging av sammenhengende transportkorridorer. Det arbeides også med en jernbanereform med sikte på en mer hensiktsmessig organisering og planlegging der utbygging av ny infrastruktur og investeringer i materiell skal kunne ses under ett.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen vil redusere bruken av bompenger i nye prosjekter og at man er godt i gang med dette arbeidet. Samtidig arbeider regjeringen med en bompengereform der hovedformålet er å sørge for lavere innkrevings- og finansieringskostnader i slike prosjekter. Dette vil komme bilistene til gode i form av lavere bomtakster eller kortere nedbetalingstid.

Disse medlemmer viser til at det fremlagte budsjettet har en rekordstor satsing på samferdsel, og møter utfordringene innenfor samferdselsfeltet på en offensiv måte. Disse medlemmer vil understreke at effektive kommunikasjoner er en forutsetning for verdiskaping og sterke bo- og arbeidsmarkedsregioner over hele landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en betydelig satsing på investeringer i riksveger og der mesteparten av midlene går til utbygging av hovedferdselsårene. Samtidig økes bevilgningene til planleggingsmidler, som gjør det mulig å løfte flere prosjekter og få mer effektiv utbygging senere.

Disse medlemmer vil vise til at arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken står sentralt i regjeringens arbeid, og at man arbeider for nå målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet om maksimalt 680 hardt skadde og drepte innen 2018. Disse medlemmer mener at å bygge ut veinettet med mer møtefri vei, sørge for vedlikehold av veinettet samt legge til rette for en modernisering av bilparken, er viktige trafikksikkerhetstiltak som gir betydelig effekt, og viser til at regjeringens budsjettforslag gir solide bidrag i en slik retning. Disse medlemmer viser også til at målet om nullvisjonen fordrer en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy- og vegtiltak, og er svært fornøyd med at regjeringen har økt tiltakene rettet mot tungbilsektoren.

Disse medlemmer har merket seg at infrastrukturen ved regjeringsskiftet var preget av store vedlikeholdsetterslep, og at disse beløp seg til 30–45 mrd. kroner på riksvegnettet, 45–75 mrd. kroner på fylkesvegnettet og rundt 17 mrd. kroner på jernbanenettet.

Disse medlemmer er derfor fornøyd med at vedlikeholdsetterslepet på riksveger for første gang på flere tiår blir redusert, og at dette skjer i den nye regjeringens første egne budsjett. Videre har disse medlemmer merket seg at tilskuddene til fylkesvegene øker, og at rentekompensasjonsordningen for fylkesveger styrkes.

Disse medlemmer har merket seg at det er full fremdrift på jernbaneprosjektene som er under bygging, samtidig som økte planleggingsmidler muliggjør en enda større satsing senere. Disse medlemmer viser også til at regjeringen legger til rette for at flere skal kunne velge å bruke tog rundt de store byene ved at antallet avganger økes på Østlandet, Trønderbanen og på Sørlandsbanen, og at dette også vil kunne frigjøre kapasitet på veiene til glede for alle dem som er avhengig av bil i sin jobbhverdag.

Disse medlemmer vil videre vise til at befolkningsveksten, særlig i byene, gir store utfordringer knyttet til økt kapasitet på veinettet, jernbanen og kollektivtilbudet, og at dette over mange år ikke har fått nødvendig oppmerksomhet.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med bymiljøavtaler er i gang og at staten forplikter seg til å gi statlig finansieringstilskudd på 50 pst. til utvalgte kollektivtiltak i de fire største byområdene, hvilket gir disse byområdene forutsigbarhet til å kunne utvikle seg.

En viktig del av persontransporten i dette langstrakte landet foregår med fly. Disse medlemmer er opptatt av at regjeringen legger til rette for et effektivt flyrutetilbud som sikrer befolkningen og næringslivet gode flyforbindelser.

Disse medlemmer vil understreke at tilgang til digital infrastruktur for alle er vesentlig for god kommunikasjon og vekst i hele landet. Derfor er disse medlemmer godt fornøyd med at dette er trukket frem som et satsingsområde med klare mål om høyhastighetsbredbånd til alle deler av landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å stimulere til at mer gods blir flyttet fra vei til sjø. I den forbindelse er det under utarbeidelse en godsanalyse, havnestrategi og maritim strategi som vil gi et godt grunnlag for å gjøre nødvendige tiltak for en mer effektiv havnestruktur og sjøtransport.

Disse medlemmer viser til at med regjeringsskiftet har det skjedd et taktskifte i samferdselssektoren, og er fornøyd med at regjeringen har brukt det første året godt til å tilrettelegge for fortsatt vekst og økt effektivitet i hele sektoren.

2.2.3 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkutviklinga enklere, raskere og tryggere, med gode kommunikasjoner og transportmuligheter over hele landet. Disse medlemmer viser til at veger, jernbane, havner og lufthavner bidrar til å binde landet sammen og er avgjørende for næringsutvikling og for at folk skal kunne bo i hele landet. Både distriktenes og byenes behov må derfor ivaretas. Videre vil disse medlemmer vise til at en robust infrastruktur med god standard også vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle. Disse medlemmer vil også vise til at klimaendringene er en av vår tids aller største utfordringer. Det handler om framtida og kommende genera-sjoners muligheter. Disse medlemmer vil peke på at transportsektoren står for om lag 1/3 av de samlende norske klimautslippene, og at tiltak innen sektoren vil ha stor betydning for reduksjon av utslippene. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene blir begrenset.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen på overordnet nivå følger opp Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) som regjeringen Stoltenberg II la frem, jf. Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer er tilfreds med dette.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det bare skulle mangle at ikke regjeringen følger opp den vedtatte Nasjonal transportplan. Disse medlemmer vil vise til at regjeringspartiet Høyre lovte 2 mrd. kroner mer årlig i sin alternative nasjonale transportplan og at regjeringspartiet Fremskrittspartiet lovte hele 45,5 mrd. kroner mer årlig til samferdsel i sin alternative nasjonale transportplan. Disse medlemmer konstaterer derfor at regjeringen ikke følger opp sine egne tidligere løfter på samferdselssektoren.

Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen bl.a.:

• Kutter i bevilgningen til sykkel med 55 mill. kroner fra 2014 til 2015.

• Ikke bevilger nok midler til vedlikehold av jernbanen, slik at vedlikeholdsetterslepet øker.

• Ikke bevilger nok midler til belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk, og ikke får iverksatt bymiljøavtalene.

• Har kuttet om lag 100 mill. kroner i bredbånds-bevilgningen over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett i 2015.

Disse medlemmer har registrert at regjeringen gjennom disse forslagene går i motsatt retning av klimaforliket, og mot Stortingets prioriterte tiltak innen samferdselssektoren for å møte storbyregionenes utfordringer og klimautfordringene.

Disse medlemmer er også svært kritiske til kuttet på bredbåndsutbygging, og vil understreke at tilgang til digital infrastruktur for alle er viktig for god kommunikasjon og vekst i hele landet. Disse medlemmer vil derfor styrke rammeområde 17 med om lag 1,6 mrd. kroner ut over den rammen regjeringen Solberg har lagt til grunn. Disse medlemmer vil i sitt forslag til alternativt budsjett for 2015 foreslå å øke bevilgningene til:

• Jernbanevedlikehold med 400 mill. kroner.

• Jernbaneinvesteringer med 110 mill. kroner.

• Klima- og kollektivtiltak i storbyene gjennom bymiljøavtalene til 1 000 mill. kroner, herunder er 100 mill. kroner av disse til sykkeltiltak.

• 30 mill. kroner mer til den nyetablerte belønningsordningen for sykkel.

• Bredbåndsutbygging med 100 mill. kroner, slik at total bevilgning er på 150 mill. kroner for 2015.

• Trygg Trafikk til trafikksikkerhetstiltak med 17 mill. kroner.

• Motorførernes Avholdsforbund (MA) og MA-ungdom til trafikksikkerhetstiltak med 5 mill. kroner.

• Forskning og utvikling med 16 mill. kroner.

• Bratsbergbanen med 22 mill. kroner for å opprettholde togtilbudet.

Disse medlemmer er videre bekymret for at man ikke i større grad lykkes i å overføre gods fra veg til sjø og bane. Disse medlemmer ber derfor regjeringen følge opp nærskipsfartsstrategien og komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag om hvordan man kan få overført mer gods fra veg til bane og sjø.

Disse medlemmer har med forundring registrert at budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at flertallet reduserer fornyingstiltak med 245 mill. kroner i 2015. Disse medlemmer vil vise til at dette kuttet står i sterk kontrast til regjeringens argumentasjon i Prop. 1 S (2014–2015) der en sier at

«Med foreslått bevilgning til fornying vil ved-likeholdsetterslepet reduseres i 2015 for første gang på flere tiår».

Disse medlemmer har også registrert med forundring at det samme flertallet foreslår å redusere bevilgningene til vegprosjektet E16 over Filefjell med 55 mill. kroner, noe som innebærer at delprosjektet E16 Øye–Eidsbu ikke blir startet opp i 2015 som planlagt.

Disse medlemmer vil vise til at dette kuttet står i sterk kontrast til regjeringens retorikk om at de satser ekstra på vegutbygging, og raskest mulig prosjektering, planlegging og gjennomføring for å redusere kostnader i vegprosjekter.

Disse medlemmer er opptatt av å sørge for nødvendig vedlikehold på vegnettet i henhold til vedtatt Nasjonal transportplan, samtidig som en søker å redusere vedlikeholdsetterslepet på veg. Disse medlemmer har videre registrert at flertallet er opptatt av å øke satsingen på vegbygging ut over det som ligger i dagens Nasjonal transportplan. Disse medlemmer har registrert at flertallets retorikk står i sterk kontrast til flertallets reelle vegsatsing for 2015, når de foreslår å kutte 245 mill. kroner til fornyingstiltak og kutter 55 mill. kroner til det prioriterte vegprosjektet E16 over Filefjell.

Disse medlemmer vil derfor i Arbeiderpartiets alternative budsjett ikke være med på å støtte kuttene til vegformål på fornyingstiltak og E16 over Filefjell.

Tabellen viser endringer i Arbeiderpartiets alternative budsjett sammenliknet med Prop. 1 S (2014–2015).

Tabell med endringsforslag

2.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo at ramme 17 skulle settes til kr 54 349 844 000, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på kr 654 700 000.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett fremgår av finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015), samt Innst. 13 S (2014–2015), denne innstillingen, i form av primærstandpunkter i tabell og merknader under de enkelte kapitler.

Tabellen viser avvikende forslag til bevilgning i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett sammenliknet med Prop. 1 S (2014–2015)

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at budsjettforliket gir viktige forbedringer for samferdselssektoren på en rekke områder som er viktig for Kristelig Folkeparti.

Dette medlem mener transportsektoren trenger fornyelse. Dette medlem er derfor positiv til at det nye politiske flertallet nå tar viktige grep. Det trengs store reformer både på vei og bane. Reisehverdagen skal bli sikrere, mer effektiv og mer miljøvennlig.

Dette medlem viser til at samferdsel er et viktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti, der framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn vektlegges.

Dette medlem peker på at framkommelighet er et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for næringslivet og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. Satsing på infrastruktur er investering i framtidig livskvalitet, utvikling og verdiskaping. Dette medlem mener samferdselssektoren lenge har lidd under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår, med dårlige veier og sviktende kollektivtilbud som resultat.

Dette medlem mener det trengs større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene er lite effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette medlem vil innføre et finansieringssystem hvor planlagte og påbegynte prosjekter i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Dette medlem mener det må legges til rette for nye finansieringsmuligheter og alternative organiseringsformer slik at investeringstakten både på vei, bane og kollektiv kan økes.

Elbil

Dette medlem viser til at rammevilkårene for elbil er fastsatt av Stortinget gjennom klimaforliket og at det er bred enighet om at insentivordningene for å få flere til å bruke elbil skal opprettholdes. Dette medlem mener det er viktig å legge forholdene til rette for at flere kan bruke elbil, og i den sammenheng er utbygging av ladeinfrastruktur viktig. Mye ligger til rette for økt bruk av elbil de neste årene. Dette medlem mener utviklingen må følges opp av økt utbygging av ladeinfrastruktur. Dette medlem viser til at Transnova nå er slått sammen med Enova, og at Transnovas oppgaver derfor ivaretas innenfor rammen av Enova. Dette medlem er opptatt av at Transnovas oppgaveportefølje ivaretas og styrkes innenfor den nye organiseringen. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 70 mill. kroner i overføring til Energifondet hvor midlene skal være øremerket satsing på elbil.

Gang- og sykkelveier

Dette medlem mener det må satses mer på bedre tilrettelegging for syklister, flere og bedre sykkelveier. Dette medlem peker på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående og syk-lende. Dette medlem er derfor tilfreds med at Kristelig Folkeparti gjennom forhandlinger med regjeringspartiene og Venstre har fått på plass en belønningsordning for gang- og sykkelveier. Dette medlem viser til at det er opprettet en statlig støtteordning som belønner kommuner som satser på bygging av gang- og sykkelvei. Dette medlem er imidlertid skuffet over at regjeringen kun vil bevilge 10 mill. kroner til ordningen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å bevilge 150 mill. kroner til belønningsordningen for gang- og sykkelvei.

Dette medlem viser til at Syklistenes Landsforening gjør et viktig arbeid for bedre og sikrere tilrettelegging for sykkeltrafikk. Dette medlem er positiv til det arbeidet som gjøres av Syklistenes Landsforening. Dette medlem viser til at Syklistenes Landsforening spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå de politiske mål knyttet til bedre tilrettelegging for gående og syklende. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Syklistenes Landsforbund med 1 mill. kroner, ut over regjeringens forslag.

Trafikantrettet arbeid

Dette medlem mener det er behov for et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Det må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet i kommuner og fylker. Dette medlem viser til at Trygg Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Dette medlem mener det er svært viktig å lære barn og unge trygg trafikkatferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Dette medlem viser til at opplæring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden. Dette medlem peker på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid. Dette medlem mener det er viktig at staten bidrar til å styrke Trygg Trafikks aktivitet, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Trygg Trafikk med 10 mill. kroner, ut over regjeringens forslag.

Bedre jernbane

Dette medlem vil styrke toget som attraktivt transportmiddel. Da kreves et pålitelig togtilbud, tilstrekkelig kapasitet, god komfort og høy sikkerhet. Driftsstabil og kapasitetssterk infrastruktur og togmateriell som håndterer store transportstrømmer er nødvendig for å bedre togtilbudet. En mer velfungerende jernbane vil også være et godt virkemiddel i arbeidet med å lette boligpresset i storbyene.

Dette medlem vil derfor styrke vedlikeholdet med 400 mill. kroner slik at jernbanen kan levere mer pålitelig togtilbud med høyere grad av driftsstabilitet. Dette medlem viser i den forbindelse til forslag om dette i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett.

Tilrettelagt transport (TT-ordning)

Dette medlem viser til at transporttjenesten (TT) er ment for den som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre funksjonshemmede er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Dette medlem har merket seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange opplever ordningen mangelfull. Dette medlem vil utvide forsøksordningen til flere fylker og på sikt innføre en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov. Dette medlem viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å doble bevilg-ningen i forhold til regjeringens opplegg, slik at ordningen kan utvides til flere fylker.

2.2.5 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at en sterk infrastruktur- og transportpolitikk er en nødvendig forutsetning for visjonen om å ta hele Norge i bruk. Dette medlem vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og tryggere. Dette vil styrke konkurransekraften til næringslivet i hele landet, gi et bedre bymiljø, og styrke regional og lokal utvikling. Det viktigste samferdselspolitiske grepet i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 er å følge opp Nasjonal transportplan for 2014–2023.

Dette medlem vil vise til at det er en selvfølge at regjeringen Solberg følger opp den vedtatte Nasjonal transportplan. Dette medlem vil vise til at regjeringspartiet Høyre lovte 2 mrd. kroner mer årlig i sin alternative nasjonale transportplan og at regjeringspartiet Fremskrittspartiet lovte hele 45,5 mrd. kroner mer årlig til samferdsel i sin alternative nasjonale transportplan. Dette medlem ser midlertid frem til at Fremskrittspartiet og Høyre skal innfri sine valgløfter, og imøteser mer handling fremfor fagre ord i kommende budsjetter.

Veg og bane

Dette medlem mener det er et viktig hovedtrekk ved norsk samferdselspolitikk at man trenger et løft når det gjelder drift og vedlikehold av veg- og banenettet.

Det har over tid oppstått et betydelig forfall på både fylkesvegnettet, riksvegnettet og jernbaneinfrastrukturen.

Dette medlem er svært opptatt av å unngå et klasseskille på vegene, hvor fylkesvegene forfaller mens riksvegene settes i stand. Dette medlem viser til at Senterpartiet derfor foreslår en økning av de statlige midlene til fylkeskommunene i sitt alternative budsjett, øremerket til vedlikehold av fylkesveger.

Dette medlem mener at for trafikantene er det viktig med et sammenhengende, godt vegnett, uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som eier veien de kjører på. Dette medlem peker på at fylkeskommunene har vist seg å være ansvarlige veieiere, og siden 2010 har bevilgningene til drift og vedlikehold av det nye fylkesvegnettet økt med om lag 30 pst. Til investeringer har økningen vært ca. 20 pst. En romsligere kommuneøkonomi, som Senterpartiet foreslår, vil på en kraftfull måte styrke fylkeskommunenes evne til selv å prioritere vedlikehold på egne budsjetter. Det samme gjelder det vegnettet som kommunene eier.

Godstransport

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår også grep i dette budsjettet som bidrar til å få mer godstrafikk bort fra veiene og over på jernbane og sjøtransport, et grep som vil gi reduserte årlige veikostnader fordi slitasjen fra godstransport på veg reduseres. De mange trailerne som frakter gods er et framtredende trekk på norske veier. De kan utgjøre et sikkerhetsproblem, et slitasjeproblem for vegene og et klimaproblem. Derfor bør det gjøres viktige grep for å vri godstrafikken over fra veg til sjø og jernbane. Med en slik vridning vil antall ulykker gå ned, og Norge vil være bedre i stand til å nå sine mål for utslippsreduksjoner fra godstransportsektoren.

Dette medlem minner om at prognoser viser at den totale godstransporten vil øke med 75 pst. innen 2020 og at sjø- og banetransport har et kostnadsmessig fortrinn når store mengder gods skal fraktes over lengre avstander – hvor forutsigbarhet har mer å si enn hurtighet. Skal man klare dette, trenger man å styrke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene. Her er det store problemer i dag. Senterpartiet legger i sitt alternative budsjett opp til en kraftig styrkning av investeringene i jernbanenettet, noe som til en stor del dreier seg om det å etablere flere krysningsspor. Dette vil styrke regulariteten for dem som trenger å få gods transportert, slik at en ikke behøver å velge biltransport for å sikre at godset kommer fram.

Videre styrker Senterpartiet utbyggingen av havner og farleder for å kunne få mer gods på sjø. Dette medlem mener det er viktig å følge opp nærskipsfartsstrategien som den rød-grønne regjeringen la frem, med å etablere en egen insitamentsordning for godstransport på båt. Den bør innrettes slik at man gir en «økobonus» til transportkjøpere som bruker sjøtransport i gitte transportkorridorer. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett, som en start, å sette av 50 mill. kroner til dette i 2015. Ordningen bør gjelde både for innen- og utenlands gods. Transportkjøper kan fritt velge sjøtransportleverandør. Denne ordningen må videreføres i et langsiktig perspektiv. Dette medlem vil ha en plan for bedre intermodalitet. Det er stort behov for å koble sjøsiden bedre sammen med landsiden, spesielt når det gjelder ankomst til havn for godstransport som kommer per veg eller jernbane.

Dette medlem vil peke på at det nåværende, offentlige vegnettet gir store konkurranseulemper for blant annet norsk skogsindustri. Det er viktig for tømmertransporteffektiviseringen å fjerne «flaskehalser» som hindrer innføring av 60 tonn totalvekt og 24 meter lange vogntog på vegnettet. Dette medlem viser til at Senterpartiet ser behovet for en egen satsing på å rydde av vegen særlige «flaskehalser» på riksvegene, og har satt av 50 mill. kroner i sitt alternative budsjett til denne satsingen i 2015.

Trafikksikkerhet

Dette medlem vil ha tryggere veier og foreslår derfor en økt bevilgning til trafikksikkerhetsformål med 35 mill. kroner for både å styrke det holdningsskapende arbeidet gjennom Trygg Trafikk, og til fysiske tiltak i tråd med handlingsplan for trafikksikkerhet.

Skredsikring

Dette medlem vil vise til at faren for ras er en realitet for veifarende i mange deler av landet. Dette medlem mener at regjeringens innsats på dette feltet er for svak, og viser til at Senterpartiet derfor foreslår å øke bevilgningene til rassikring på riksveger med 120 mill. kroner og på fylkesveger med 110 mill. kroner. Til sammen utgjør dette økte bevilgninger på 230 mill. kroner i 2015 – et bevilgningsforslag som ligger 15 pst. over regjeringens forslag.

Persontransport – Kollektivtransport mv.

Dette medlem vil peke på at klimaforliket innebærer at persontransportveksten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Bymiljøavtalene og belønningsordningen for kollektivtransport er strategiske brikker i en satsing på bedre bymiljø og mer effektiv kollektivtrafikk i byområdene. Bymiljøavtalene og belønningsordningen er tenkt som et hovedinstrument for å sikre gode, lokale løsninger i byområdene. Belønningsordningen må styrkes for å oppnå en ytterligere satsing på gang- og sykkelveg og det må innarbeides nye insitamenter til etablering av gode skilt- og parkeringsordninger. Det er behov for en særskilt utredning om kryssløsninger for syklister. Alle disse tiltakene vil innebære store gevinster for trafikksikkerheten.

Dette medlem mener at belønningsordningen er en insentivordning som skal stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyområdene, ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser. Alle de ni byområdene som også er aktuelle for bymiljøavtaler, kan søke om belønningsmidler: Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området, Stavanger-regionen, Buskerudbyen, Fredrikstad/Sarpsborg, Porsgrunn/Skien, Kristiansands-området og Tromsø. Det er en åpning for at byer som har «bypakker» kan reforhandle disse og etablere bymiljøavtaler. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener en satsing på gange og sykling er viktig fordi dette vil gi bedre folkehelse, færre biler og bedre klima.

Dette medlem vil ha et «pendlerløft», mange pendler i dag, og det er mangel på gode overganger mellom bil og kollektivtransport. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil ha en handlingsplan for innfartsparkering rundt de største byene, og foreslår også skattegrep for å forsterke innsatsen. Dette er nærmere omtalt i Senterpartiets alternative budsjett.

Flytransport

Dette medlem vil peke på at flytransporten står for en viktig del av persontransporten i dette langstrakte landet. I noen regioner er fly det eneste reelle alternativ for lange reiser. Derfor foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å styrke kortbanenettets stilling gjennom forbedret rammevilkår. Videre vil ikke Senterpartiet gjøre endringer i strukturen til kortbanenettet, hvis det ikke er lokal tilslutning til dette.

Høyhastighetsbredbånd

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg foreslår å kutte midlene til satsing på høyhastighetsbredbånd i distriktene. Dette innebærer at den opprettholder det «digitale klasseskillet» som i dag finnes mellom dem som har gode bredbåndsløsinger og dem som ikke har det. Næringsliv, kommuner og enkeltmennesker rammes av dette. Dette er særlig problematisk fordi det i større og større grad legges opp til at næringsliv og privatpersoner skal kommunisere med det offentlige på nett.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene til dette med 165 mill. kroner – over tre ganger så mye som regjeringen har foreslått, slik at den totale bevilgningen kommer opp i 215 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at man er inne i en investeringsfase. Dette medlem viser til at Senterpartiet har en klar målsetting om å innføre -«digital allemannsrett» i hele landet, og ønsker å prioritere en satsing på høyhastighetsbredbånd og mobildekning til alle i hele landet.

Dette medlem mener at for at folk i alle områder av landet skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd, er det nødvendig at staten tar et ansvar i de områdene hvor det ikke er grunnlag for kommersiell virksomhet. Det at private utbyggere bidrar til bedre dekning når det gjelder høyhastighetsbredbånd, er bra. For å få på plass «digital allemannsrett» i områdene hvor det ikke er grunnlag for kommersiell investering og drift, er det nødvendig at staten styrker innsatsen.

Tabellen viser Senterpartiets alternative statsbudsjett sammenlignet med Prop. 1 S (2014–2015)

2.2.6 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 17 settes til 54 707 444 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 003 300 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene. Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale oppgavene i de kommende årene.

Dette medlem vil peke på at gode veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt verdiskaping, utvikling av levedyktige di-strikter og for å dekke næringslivets transportbehov. Dette medlem mener både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For å få ned tallet på antall drepte og skadede i trafikken, er det nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.

Dette medlem peker på at Venstre bruker 1,35 mrd. kroner mer enn regjeringen på transport på fly, veg, bane og sykkel enn regjeringen. Dette medlem viser til at Venstre prioriterer å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk, sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem peker på at Venstre vil omprioritere 705 mill. kroner av riksveginvesteringene fra større veiinvesteringer til andre riksveginvesteringer, som tilrettelegging for busser langs riksveg i distriktene, økt sykkelvegutbygging ved riksveg, miljø- og støyskjermingstiltak, samt veiprosjekter som er særskilt viktige for verdiskaping. Dette medlem mener klimaforliket på Stortinget må oppfylles. Derfor prioriterer dette medlem tiltakene som går til å oppfylle disse målene i Nasjonal transportplan. Dette medlem mener at vegprosjektene skal gjennomføres, men viser til at Venstre foreslår mer samlet på riksveginvesteringer enn det som ble budsjettert for i 2014.

Dette medlem mener all transportvekst i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden bør skje med jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet, tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk og gods-trafikk. Dette medlem mener dobbeltspor fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane til Europa. Dette medlem vil ha som mål å ferdigstille InterCity-strekningene innen 2025.

Dette medlem peker på at for å realisere store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å planlegge, finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette medlem mener det er behov for betydelig økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering og utbygging av lengre strekninger av gangen, ikke oppdeling i små delstrekninger. Ved å organisere utbyggingen riktig mener dette medlem at vi kan få mer ut per investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen. Dette medlem mener det derfor er et stort behov for omorganisering av jernbanen i Norge. Dette medlem mener omorganiseringen må ta høyde for EUs fjerde jernbanedirektiv.

Dette medlem vil åpne for større konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entrepre-nører, for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.

Dette medlem er bekymret for vedlikeholdet av jernbanen, og de forsinkelsene som dette vil medføre på togtrafikken. Ifølge Jernbaneverket vil regjeringens forslag til statsbudsjett føre til større vedlikeholdsetterslep på jernbanen. Dette medlem vil legge Jernbaneverkets innspill til NTP 2014–2023 for vedlikehold og opprusting av jernbanen til grunn for sin politikk, og vil derfor øke vedlikeholdet på jernbanen med 400 mill. kroner.

Dette medlem mener Kongsvingerbanen er viktig for å knytte sammen deler av Østlandet. Dette medlem ber derfor regjeringen planlegge og bygge ut stasjonene langs Kongsvingerbanen slik at det kan kjøres doble flirttog på banen innen 2017. Dette medlem ønsker å utrede ny felles stasjon for Auli og Rånåsfoss, og at dette må tas med i vurderingen når investeringsmidler på Kongsvingerbanen skal fordeles. Dette medlem vil understreke at midlene bevilget til Kongsvingerbanen ikke må forhindre en slik endring i fremtiden.

Dette medlem mener både Solørbanen og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale deler av landet. Dette medlem ber derfor regjeringen planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen.

Dette medlem mener den lille strekningen på Bratsbergbanen bør elektrifiseres, og ber regjeringen planlegge for elektrifisering av Bratsbergbanen.

Dette medlem mener den korte strekningen ned til Oslo havn bør elektrifiseres, og ber regjeringen planlegge for elektrifisering av denne strekningen.

Dette medlem mener det er mulig å få til et enda bedre togtilbud for befolkningen mellom Hokksund og Drammen, og ber derfor regjeringen igangsette planlegging av dobbeltsporparseller mellom Drammen og Hokksund for å få 1/2 times frekvens på strekningen innen 2018.

Dette medlem viser til at det er mulig å få på plass en ny ruteplan for tog i Osloregionen, men da må Jernbaneverket utføre en del såkalte robustiserende tiltak. Dette medlem peker på at Venstre har satt av midler til disse tiltakene.

Dette medlem viser til at det bør startes planleggingsarbeid med dobbeltspor på strekningen Melhus–Værnes, og ber regjeringen starte arbeidet med dette.

På bakgrunn av dette vil dette medlem øke investeringene til jernbane med 240 mill. kroner.

Dette medlem mener det er mulig å få opp kapasiteten på strekningen Bodø–Rognan og foreslår å bevilge 300 000 kroner til dette formålet.

Dette medlem er bekymret for regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem vil peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken, og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette medlem peker på at dagens overføringer gjennom belønningsordningen ikke er tilstrekkelig for å realisere klimameldingens mål om at trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til belønningsmidlene med 1 mrd. kroner.

Dette medlem peker på at bybanesatsinger i de store byene skal ha en statlig finansiering på 50 pst. Det er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen på kollektivtrafikk. Dette medlem vil derfor øke overføringene til dette formålet med 35 mill. kroner, og vil inkludere planleggingsmidler også til T-bane til Ahus.

Dette medlem ønsker økt overføring til sykling og gange velkommen, og foreslår å øke belønningsordningen for sykkel med 200 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at regjeringen ikke følger opp NTPs ambisjoner for gang- og sykkelvei, kollektivtransport og holdeplasser og miljø- og servicetiltak. Dette medlem vil derfor styrke dette arbeidet med 640 mill. kroner.

Dette medlem vil også peke på behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem viser til at Norges forskningsråds program Energiex og Transport2025 er underfinansiert, og vil styrke denne forskningen med 25 mill. kroner.

Dette medlem viser til at jordskred forårsaker store forsinkelser og problemer for transporten og næringslivet over hele landet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til skredsikring langs fylkesveiene med 70 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å utbedre rv. 70, som stamveg mellom Kristiansund i Møre og Romsdal og Oppdal i Sør-Trøndelag. Dette medlem viser til at utbedring av rv. 70 er foreslått forskjøvet ut fra opprinnelige tidsplan i handlingsprogrammet for Statens vegvesen. Dette medlem mener dette er svært lite formålstjenlig, og vil fremskynde utbedringen av strekningen Tingvoll–Meisingset. Dette medlem viser til at veien er en svært viktig transportkorridor for næringslivet i reg-ionen, og at veiens forfatning er med på å gi uforutsigbare rammevilkår for næringslivet. Dette medlem viser til at flere aktører nå vurderer omkjøringsalternativer, selv om det vil medføre økt kjøretid og merkostnader. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås 30 mill. kroner til dette.

Dette medlem er opptatt av å sikre et høyt tempo i opprustningen av kyststamveien E39 gjennom Sogn og Fjordane. Dette medlem vil fremskynde byggestart for strekningen Bjørset–Skei på E39 og planoppstart for strekningen Byrkjelo–Sandane. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå 35,0 mill. kroner til dette.

Dette medlem går videre inn for at det i neste anbud legges inn 20-minuttersavganger på ferjestrekningen Lote–Anda.

Dette medlem viser til at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener målet må være at 100 pst. av landets husstander de nærmeste årene skal få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok, og vil øke denne satsingen med 110 mill. kroner.

Dette medlem viser til Venstres merknader og forslag i gjeldende nasjonal transportplan, der utbygging av E16 over Filefjell ikke ble prioritert til fordel for en omfattende satsing på jernbane og kollektivtransport. Som et ledd i oppfyllelsen av Venstres alternative NTP reduseres overføringene med 250 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen legger opp til å finansiere flere veier med lav bompengefinansiering, samtidig som prioriteringene av vei er langt større enn på sykkel, bane og kollektiv. Dette medlem mener behovet for miljøvennlige transportløsninger er en viktigere prioritering i statsbudsjettet for 2015, og reduserer overføringene med 1,25 mrd. kroner.

Dette medlem mener det er unødvendig å fortsette praksisen med å subsidiere posten ved kjøp av såkalte ulønnsomme posttjenester. Alt tyder på at dette er tjenester som Posten bør kunne yte innenfor gjeldende budsjettrammer. Dette medlem foreslår derfor å kutte bevilgningene til dette i 2015 med 300 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 17 Transport og kommunikasjon, i sitt alternative budsjett:

Tabellen viser endringene fordelt på kapitler og poster