Forskning i statsbudsjettet som helhet er omtalt i budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet, del III kapittel 5, jf. forskningspolitiske mål i den siste forskningsmeldingen som Stortinget behandlet i juni 2013, Meld. St. 18 (20122013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter og Innst. 372 S (2012–2013). Videre vises til Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024.

Av del III i proposisjonen framgår også FoU-bevilgningene i statsbudsjettet under de enkelte departementene.

Komiteen understreker betydningen av å investere målrettet og langsiktig i forskning og utvikling (FoU) for å bygge kunnskapssamfunnet. For å sikre fremtidig næringsliv og nye norske arbeidsplasser er det en forutsetning at vi prioriterer å bygge ny kunnskap gjennom en betydelig investering i FoU.

Komiteen peker på Kunnskapsdepartementets rolle i å koordinere forskningspolitikken i hele statsbudsjettet og merker seg at regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Samtidig med budsjettet la regjeringen frem Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024, der langsiktige mål og prioriteringer for sektoren samlet trekkes opp. Komiteen ser frem til å behandle meldingen som egen sak.

Komiteen merker seg regjeringens ambisjoner for økt deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram som et ledd i arbeidet for å styrke kvaliteten og øke norske forskeres deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. Samtidig merker komiteen seg at regjeringen prioriterer egne midler til å bygge opp verdensledende fagmiljøer som har særlige forutsetninger for å hevde seg internasjonalt.

Komiteen peker på den sentrale rollen Norges forskningsråd har i å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Komiteen understreker at Norges forskningsråd har en viktig rolle i å utvikle et velfungerende FoU-system som er relevant for både eksisterende og nytt næringsliv. For å øke verdiskapingen i næringslivet understreker komiteen at det er nødvendig å øke den vitenskapelige kvaliteten, sikre relevant forskningsinfrastruktur, sikre en hensiktsmessig instituttsektor og sørge for virkemidler som stimulerer til kommersialisering av FoU-resultater. Komiteen merker seg at regjeringen har fastsatt nye mål for Forskningsrådets virksomhet på bakgrunn av både evalueringen av Forskningsrådet og en forvaltningsrevisjon utført av Riksrevisjonen, som begge har pekt på utfordringer med mål- og resultatstyringssystemet (MRS). Komiteen merker seg at Kunnskapsdepartementet vil sikre et bedre system for overordnet og strategisk styring av Forskningsrådet fra departementene. Hensikten er at styringen skal dreies mer i retning av resultater av virksomheten samtidig som Forskningsrådet får større frihet til å forvalte programmer og aktiviteter på tvers av departementene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen foreslår en markant styrking av de offentlige investeringene i forskning. Ifølge NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har offentlige bevilgninger til forskning aldri tidligere utgjort en høyere andel av BNP. Ifølge NIFUs analyse innebærer Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 en samlet bevilgning til forskning og utvikling på 30 mrd. kroner. Det er vel 2,1 mrd. kroner mer enn i 2014, som tilsvarer en nominell vekst på 7,6 pst. og en realvekst på 4,2 pst. Denne veksten kommer året etter en realvekst på 4,1 pst. i 2014-budsjettet. Med det foreslåtte budsjettet for 2015 viser regjeringen at den mener alvor med sine uttrykte ambisjoner om å skifte takt i forskningspolitikken. NIFUs statsbudsjettanalyse viser også at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjett er på sitt nest høyeste siden 2000. Andelen av brutto nasjonalprodukt (BNP) er anslått til 0,93 pst., høyere enn noe tidligere år på 2000-tallet. FoU-bevilgningene målt som andel av BNP har vært høyest i de to budsjettene som Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen har hatt ansvar for. Dersom også anslått provenytap knyttet til SkatteFUNN-ordningen regnes med, øker BNP-andelen av statsbudsjettets utgifter til FoU i 2015 til én pst. av BNP, også det betydelig høyere enn tidligere år. Med budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene på Stortinget styrkes den totale forskningsinnsatsen ytterligere med nærmere 100 mill. kroner til eksempelvis basisbevilgninger til UH-sektoren, Forny 2020, marin forskning, Havforskningsinstituttet og klima- og miljøforskning. I tillegg bevilges det i forliket midler til ytterligere 100 stipendiatstillinger i UH-sektoren.

Flertallet mener det er viktig at regjeringen setter internasjonalt samarbeid høyt på agendaen. Det medfører at nærmere halvparten av økningen i forhold til 2014 skyldes vekst i bevilgninger til kontingenter til internasjonalt forskningssamarbeid, særlig EU-programmer, til forskningsfartøy og til universitetsbygg. I tillegg utgjør FoU-andelen av økning i rammebevilgningene over Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) budsjett til regionale helseforetak om lag 200 mill. kroner. Veksten for øvrig er knyttet til bevilgninger over budsjettene til Kunnskapsdepartementet (KD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Flertallet mener det er prisverdig at regjeringen har gjort reelle prioriteringer ved å satse spesielt på EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, med tilhørende satsing på stimuleringsordninger som skal gjøre det lettere å søke forskningsprosjekter i EU. Andre prioriterte temaer i forskningsinnsatsen er forskningsinfrastruktur, næringsrettet forskning, åpne arenaer og et reelt løft for fremragende kvalitet og verdensledende forskningsmiljøer.

Flertallet peker på at regjeringen allerede i budsjettet for 2015 foreslår å bevilge mer enn 660 mill. kroner for å følge opp den fremlagte Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024. Dette økte til om lag 800 mill. kroner etter budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre. Blant de største tiltakene er 100 mill. kroner til en satsing på verdensledende fagmiljøer, 100 mill. kroner til forskningsinfrastruktur og 60 mill. kroner til fri prosjektstøtte og 115 mill. kroner for å stimulere til økt norsk deltakelse i Horisont 2020. Planen legger til grunn regjeringens ambisjoner om å styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 pst. av BNP innen 2030. Regjeringen varsler om tiltak i løpet av perioden 2015–2018:

• Trappe opp med 500 nye rekrutteringsstillinger.

• Trappe opp bevilgningene til forskningsinfrastruktur med 400 mill. kroner mer.

• Trappe opp bevilgningene for å stimulere til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, med 400 mill. kroner mer.

Flertallet merker seg også at regjeringen vil prioritere to viktige bygg som støtter opp under de målene som er satt i langtidsplanen; et nytt bygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo og oppgradering av Marinteknisk senter i Trondheim.

Flertallet støtter forslaget om en dedikert satsing på fremragende forskningsmiljøer med 100 mill. kroner. Satsingen inkluderer rekruttering av toppforskere, der 70 mill. kroner er fordelt etter spisse kvalitetskriterier, 20 mill. kroner til et partnerskapsprogram for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med prioriterte land utenfor EU og utvikling av utdannings- og forskningssamarbeidet mellom Universitetet i Oslo (UiO), Simula Research Laboratory (Simula) og University of California, San Diego (UCSD) med 10 mill. kroner.

Flertallet understreker at det er viktig at det forskes mer også i næringslivet. Derfor er det bra at regjeringen foreslår å styrke en rekke ordninger som skal gjøre dette mer attraktivt. Blant de største tiltakene er Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), som foreslås styrket med 70 mill. kroner, marin forskning, som foreslås styrket med 40 mill. kroner og Forny2020, som foreslås styrket med 20 mill. kroner. Videre merker flertallet seg at regjeringen foreslår å styrke både SkatteFUNN-ordningen, som har en forventet provenyeffekt på om lag 120 mill. kroner, og bevilgningene til programmer i Forskningsrådet som har en bred samfunnsmessig betydning (muliggjørende teknologier) med 20 mill. kroner.

Flertallet viser til budsjettforliket hvor det er enighet om at det i nysalderingen av statsbudsjettet for 2014 vil bli bevilget 167 mill. kroner for å sikre norsk deltakelse i neste fase av Copernicus-programmet. Videreføring av Norges deltakelse åpner muligheter for norsk høyteknologisk næringsliv. Kontraktspotensialet for norske aktører for perioden 2014–2020 er på i overkant av én mrd. kroner, og informasjon fra Copernicus vil bli av sentral betydning for å fatte informerte beslutninger i klima- og miljøpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen også har styrket sin egen koordinering av forskningspolitikken ved at den vil behandle forskningspolitikken i ordinære regjeringskonferanser, ikke i eget underutvalg. Videre merker disse medlemmer seg at Kunnskapsdepartementet skal ha en forsterket rolle som koordinator gjennom budsjettprosessene og store prosjekter som langtidsplan, EU-strategi og mål- og resultatstyring av Forskningsrådet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forskning og høyere utdanning er av avgjørende betydning for å bygge landet gjennom ny kunnskap og godt kvalifisert arbeidskraft. Norge trenger grunnforskning, og vi trenger forskning rettet inn mot særskilte næringer og samfunnsutfordringer.

Disse medlemmer viser til at sterke og tilgjengelige universiteter og høgskoler er viktig for å skape vekst og livsgrunnlag for hele landet. Disse medlemmer understreker at Norge har gode universiteter og høgskoler, med forutsetninger for å bli enda bedre.

Disse medlemmer er positive til flere av styrkingene som er gjort av forskningsbudsjettet, men kritisk til at nye satsinger er gjort på bekostning av betydningsfulle og veletablerte satsinger, for eksempel innen klimaforskning, forskning på sikkerhet og ekstremisme og landbruksforskning. Veksten skjer over to departementer: Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, i tillegg går halvparten av økningen til internasjonalt forskningssamarbeid. Olje- og energidepartementet har FoU-bevilgninger på samme nivå som i 2014, korrigert for pris- og lønnsvekst. Alle de andre departementene har enten en realnedgang i sine bevilgninger, ettersom det ikke korrigeres for pris- og lønnsvekst, eller de har kutt i forskningsbevilgningene.

Disse medlemmer påpeker at hvert enkelt departement har et særlig ansvar for å framskaffe kunnskap og kompetanse innenfor sitt fagområde, og viser til vektlegging av dette i Forskingsmeldingen: Meld. St.18 (2012–2013). Norge står foran betydelige endringsbehov både i offentlig og privat sektor. Da er det uheldig at regjeringen ikke prioriterer midler til forskning innenfor de mange fagdepartementene.

Med ny kunnskap legges grunnlaget for hva vi skal leve av i Norge. Gode koblinger mellom forskning, innovasjon og utdanning er viktig for vår omstillingsevne. Gjennom å velge ut forskningssatsinger velger vi som samfunn også ut hvilke næringer som skal lykkes og hvilke utfordringer vi skal bidra til å løse. Disse medlemmer ønsker å satse på forskning som bygger hele landet, som gir klarere prioritet til næringer der Norge har sine fortrinn. Forskning og innovasjon i offentlig sektor har stor betydning for landets samlede verdiskapning. Det er dessuten helt nødvendige virkemidler når vi skal videreutvikle en god offentlig sektor. Regjeringen viser liten vilje til å ta fatt på sentrale utfordringer innenfor helse, miljø, barnevern, rusomsorg, samfunnssikkerhet og beredskap, for å nevne noen områder, når den ikke evner å øke forskningen til fagdepartementene.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen endrer de etablerte spillereglene for norsk forskning til at det nå er regjeringen som skal håndplukke hvilke institusjoner det skal satses mest på. Innretningen bryter med det veletablerte prinsippet i sektoren om at man skal belønne kvalitet gjennom åpen konkurranse.

Disse medlemmer mener også det er uheldig at satsingen på håndplukkede institusjoner i praksis finansieres ved kutt i bevilgningene til høgskolene og de resterende universitetene. Dette er institusjoner med et særlig tungt ansvar for viktige profesjonsutdanninger som lærer-, sykepleier- og ingeniørutdanninger, samt forskning knyttet til disse fagmiljøene, offentlig sektor generelt og velferdsstaten spesielt. Kvaliteten på disse forskningsmiljøene er avgjørende for en god skole, for et godt helsevesen og for at vi kan bygge landet for fremtiden.

Disse medlemmer viser til omtalen av Copernicus-programmet i næringskomiteens budsjettinnstilling, Innst. 8 S (2014–2015). Dette europeiske programmet er viktig næringspolitisk, men også forskningspolitisk. Ikke minst innen prioriterte områder som bærekraftig ressursforvaltning, sivil sikkerhet, klima og miljø. Romfartsteknologien i programmet skal gi datainnsamling og analyse med hensyn til havovervåkning, overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering og overvåking av rasfare.

Disse medlemmer har merket seg at det fra både LO, NHO, Tekna, NITO, Forskerforbundet, Cicero, Nansensenteret, NIFRO og NILU, er blitt uttrykt bekymring for at dersom Norge trekker seg ut av programmet, vil viktige forsknings- og kompetansemiljøer bli berørt, og det vil svekke norsk industris muligheter til å få kontrakter innen programmet.

Disse medlemmer merker seg at bevilgningen til deltakelse i Copernicus-programmet foreslås vedtatt i nysalderingen av statsbudsjettet for 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 330 mill. kroner ut over regjeringens forslag til forskning.

Disse medlemmer er tilfreds med at det er bred politisk enighet om å trappe opp bevilgningene til forskning og utvikling. Ved å se på bevilgningene de siste årene har forskningssektoren fått jevnt tilsig av økte ressurser.

Den forrige regjeringen økte den offentlige finansieringen med reelt 6,7 mrd. kroner – noe som tilsvarer en realvekst på 32,1 pst. i perioden 2005 til 2013. Gjennomsnittlig årlig realvekst var på 3,5 pst. I 2005 utgjorde bevilgningene til FoU over statsbudsjettet 0,79 pst. av BNP. Andelen økte til 0,92 pst. i 2013.

For 2014-budsjettet vedtok Stortinget økte bevilgningene til FoU på om lag 27,7 mrd. kroner, tilsvarende en nominell vekst på 6,9 pst. og en realvekst på 4,1 pst.

Det bevilges mer fra det offentlige på FoU i forhold til BNP i Norge enn for EU og OECD-landene samlet. Dette kommer fram i Forskningsbarometeret, sist publisert i 2014. Utfordringen i Norge er at næringslivet har lavere innsats innen forskning enn i andre land og at de i relativt liten grad er orienterte mot nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Derfor mener disse medlemmer at det er riktig å prioritere tiltak som stimulerer næringslivsforskning og internasjonalt samarbeid. Derfor støtter disse medlemmer økte rammer på SkatteFUNN, økte midler til FORNY, marin forskning, brukerstyrte innovasjonsprosjekter og muliggjørende teknologier. 70 mill. kroner i økte bevilgninger til BIA er et treffsikkert virkemiddel og disse medlemmer støtter dette.

Stim-EU er viktig for å øke deltagelsen i EUs programmer. Disse medlemmer støtter derfor 115 mill. kroner i økte bevilgninger på denne posten.

Samtidig som økt forskning i næringslivet er vesentlig for å styrke konkurranseevnen, er det viktig å sikre relevant forskning av høy kvalitet på områder som utvikler offentlig sektor. Særlig gjelder dette økt kunnskap og kompetanse innen pedagogikk og utdanningsforskning, helse- og omsorgssektoren og MNT-fagene, særlig IKT. Økt kunnskap om fag som er relevante for velferdsstaten (barnevern, rusomsorg, andre sosiale tjenester) er vesentlig for å utvikle offentlige tjenester videre.

Skal dette lykkes, mener disse medlemmer det ikke er tilstrekkelig med vekst kun i bevilgningene under Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. NIFUs statsbudsjettanalyse viser at det kun er vekst i de to nevnte departementene, men ikke i de andre departementene. Olje- og energidepartementets FoU-bevilgninger er på samme nivå som i 2014 når det er korrigert for pris- og lønnsvekst. Øvrige departementer er foreslått å få tilnærmet nominell nullvekst eller nedgang i sine FoU-bevilgninger.

Disse medlemmer prioriterer derfor økte bevilgninger til institusjoner som Artsdatabanken med 3 mill. kroner, Veterinærinstituttet med 10 mill. kroner, Landbruksforskning med 20 mill. kroner, Bioforsk med 10 mill. kroner, Sørlandslabben med 5 mill. kroner, 100 mill. kroner mer til helseforskning, 3 mill. kroner til Forsvarets forskningsinstitutt (forskning på høyreekstremisme).

Universitet- og høyskolene utdanner forskerne. Disse medlemmer mener derfor det er riktig å øke bevilgningene til vitenskapelig utstyr med 100 mill. kroner, samt opprette 147 nye stipendiatstillinger.

Disse medlemmer viser til betydelig økt byggeaktivitet i UH-sektoren under den forrige regjeringen. Mange av disse prosjektene videreføres i 2015-budsjettet. Men det er uheldig at to byggeprosjekt ikke prioriteres av den nåværende regjeringen.

Disse medlemmer viser til finansinnstilling med forslag om 25 mill. kroner mer på bygg ut over regjeringens forslag (Universitetsmuseet i Bergen og opp start byggetrinn II Framsenteret i Tromsø).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å bruke en større andel av samfunnets ressurser på forskning enn i dag, og at det spesielt er den frie grunnforskningen som bør styrkes. Dette gjenspeiles i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått økte ressurser til forskningsfeltet, og der disse ressursene ble gitt i form av frie midler.

Dette medlem er kritisk til dreiningen mot økt konkurranseutsetting og programstyring av forskningsmidler og mot mindre frihet for forskningsinstitusjonene til selv å ta strategiske valg. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble gjort en dreining mot en økt andel frie forskningsmidler gjennom en styrking av basisbevilgningene til universiteter og høgskoler, en økt satsing på banebrytende forskning gjennom FRIPRO og en omgjøring av nye resultatbaserte forskningstilskudd til langsiktige, grunnleggende forskningsbevilgninger under Norges forskningsråd.

Dette medlem mener samtidig det er nødvendig å kutte kraftig i de store oljeforskningsprogrammene, som Petromaks, og flytte disse pengene over til fri grunnforskning. Skal Norge lykkes i omstillingen til et grønt lavutslippssamfunn, er det en feil prioritering å binde store forskningsmidler opp i oljenæringen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble kuttet 150 mill. kroner i oljeforskning, og der forskningsinnsatsen innenfor energiområdet ble vridd fra fossil energi og over til fornybar.

Dette medlem viser også til forslaget om å sikre norsk deltakelse i Copernicus-programmet med en bevilgning på 167 mill. kroner.