8. Utdanningsstøtte
Det foreslås en bevilgning på kr 11 476 433 000 under dette kapitlet (eksklusiv post 90 som behandles av finanskomiteen).
Komiteen minner om Statens lånekasse for utdannings samfunnsoppdrag om å gi alle mulighet til en utdanning uavhengig av kjønn, alder, geografiske forhold, funksjonsevne og sosial bakgrunn.
Komiteen viser til at det i undervisningsåret 2013–2014 var omtrent 395 900 personer som mottok stipend og/eller lån fra Lånekassen. Av disse var 173 800 i videregående opplæring, 182 800 var i høyere utdanning, mens 39 300 var i annen utdanning. Hele ni av ti studenter i høyere utdanning mottar støtte fra Lånekassen ifølge levekårsundersøkelsen.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen foreslår at valutajusteringsordningen nå også skal omfatte lånedelen av støtten til skolepenger gitt til norske studenter som studerer i utlandet. Komiteen mener dette er viktig for å legge til rette for at flere skal kunne ta utenlandsopphold i studiet, og for at norske studenter i utlandet får en mer forutsigbar økonomi.
Komiteen støtter opp om regjeringens forslag om å bedre sykestipendordningen for studenter som har rett til sykepenger fra folketrygden.
Komiteen har tidligere, over flere år, pekt på betydningen av at norske studenter tar studier i USA. USA er for Norge det viktigste enkeltlandet hva gjelder internasjonalt forskningssamarbeid. Tettere samarbeid og utveksling på utdanningsnivå har derfor vært ønsket. Komiteen stiller seg bak regjeringens forslag om å innføre en generell rett til støtte for studenter som ønsker å ta førsteåret av bachelorutdanningen, det såkalte freshman-året, i USA eller i ikke-vestlige land. Tidligere har dette kun vært mulig om utdanningsinstitusjonen har vært plassert på én av tre anerkjente rangeringslister over kvalitetsinstitusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortingets flertall under behandlingen av budsjettet for 2014 ba regjeringen legge frem en plan for økning av studiestøtten og studiestøttens lengde, med mål om realisering av heltidsstudenten.
Flertallet har ikke registrert at noen slik plan er lagt frem fra regjeringen. Flertallet kan ikke se en satsing for å realisere heltidsstudenten i statsbudsjettet, og etterlyser regjeringens plan om øking av studiestøtten for å nå dette målet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at basisstøtten gitt til studenter i høyere utdanning øker med 3,1 pst. til 100 920 kroner. Disse medlemmer merker seg at regjeringen følger opp Sundvolden-erklæringen og justerer studiestøtten med mer enn pris- og kostnadsvekst.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å lønns- og prisjustere studiefinansieringen fullt ut ved å øke post 50 med 3,4 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre er positiv til at regjeringen i større grad behovsprøver stipendene i videregående opplæring slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette medlem mener dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og anleggsteknikk og vil foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet på bygg- og anleggsteknikk økes til 7 000 kroner årlig. Dette medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener studentenes økonomi er avgjørende for muligheten til å studere på heltid, for hvor mange som gjennomfører og for å rekruttere til framtidas kunnskapssamfunn. Norge har et relativt høyt frafall innen høyere utdanning, og for mange klarer ikke å fullføre på normert tid. Innføringen av elleve måneders studiestøtte vil bidra til å motvirke dette. En økning av studiestøtten til å omfatte 11 måneder vil gi studentene mulighet til å være studenter også i juni, og bruke mer tid på å studere framfor å arbeide.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre elleve måneders studiestøtte i løpet av inneværende stortingsperiode.»
Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen foreslo å innføre en utvidelse til 11 måneders studiestøtte fra studieåret 2014/2015 i Prop. 1 S (2013–2014). Imidlertid varslet den sittende regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) at den ikke hadde til hensikt å innføre en slik utvidelse. Disse medlemmer konstaterer at dette ikke ble endret i forbindelse med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettbehandlingen på Stortinget, og at ordningen følgelig ikke er iverksatt for studieåret 2014/2015. Disse medlemmer viser til at en utvidelse til 11 måneders studiestøtte først vil kunne innføres fra og med neste studieår, og at endringen først vil ha full budsjettvirkning fra 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet gikk inn for å innføre en 11. måned med studiestøtte med virkning fra undervisningsåret 2015/2016.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partiers alternative statsbudsjett der en slik utvidelse til 11 måneders studiestøtte igjen ble foreslått innført. For å sikre et anstendig nivå på studiestøtten vil disse partier også justere studielånet i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at den rød-grønne regjeringen foreslo 11 måneders studiestøtte fra 2015 i sitt forslag til statsbudsjett for 2014. I lys av dette finner disse medlemmer det forunderlig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke følger opp sitt eget forslag til statsbudsjett for 2014 med å gi studentene 11 måneders studiestøtte fra undervisningsåret 2014/2015 i sine alternative budsjetter for 2015. Disse medlemmer mener det er merkelig at disse partier ikke setter av reelle midler til tiltak man i ord er for, i stedet for å komme med nye lovnader hvert år.
Komiteens medlem fra Venstre mener det er positivt at regjeringens forslag til økt kjøpekraft for studenter, gjennom noe økt studiestøtte, er et steg i riktig retning. Samtidig viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å innføre 11 måneders studiestøtte med virkning fra undervisingsåret 2015–2016.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket der det foreslås 85,7 mill. kroner slik at bostipendet for elever i videregående opplæring ikke skal behovsprøves. Flertallet mener dette er viktig for elever i fylker hvor mange elever bor hjemmefra for å ta videregående opplæring.
Flertallet mener også at en reduksjon i bostipend til mange elever kunne påvirket rekrutteringen og eksistensgrunnlaget til mange internatskoler som er et verdifullt alternativ for mange.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Lånekassens grunnstipend for elever i videregående opplæring var ment å gi elever fra familier med særlig svak økonomi de samme mulighetene som andre til å gjennomføre videregående opplæring. Disse medlemmer viser til at nær 40 pst. av elevene i videregående opplæring mottar stipendet i dag. For at ordningen skal treffe gruppen stipendet var ment for, viser disse medlemmer til regjeringens forslag om å legge om stipendet, slik at omtrent tolv pst. av elevene nå vil motta stipendet. Disse medlemmer viser til at flertallet av disse elevene vil få høyere stipend etter omleggingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett ble foreslått kuttet 85,7 mill. kroner i bostipendet for elever i videregående opplæring. Et slikt kutt ville fått negative konsekvenser for mange elever, og særlig rammet ungdom i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 85,7 mill. kroner til ut over regjeringens forslag slik at bostipendet for elever i videregående opplæring ikke ville bli behovsprøvet. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringens kuttforslag ble reversert gjennom budsjettforliket i Stortinget.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der Senterpartiet går imot regjeringens kuttforslag og innstramming i grunnstipend- og bostipendordningene ved å foreslå å øke bevilgningen på post 70 med til sammen 357,3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det legges inn 85,7 mill. kroner slik at bostipendet for elever i videregående opplæring ikke skal behovsprøves.
Komiteen mener at folkehøyskolene utgjør et verdifullt supplement til det øvrige studietilbudet, og at det er viktig at folkehøyskolen er et tilbud som er tilgjengelig for flest mulig. Komiteen mener en god studiestøtteordning bidrar til at flere elever får muligheten til å ta et år på folkehøyskole.
Komiteen ønsker å opprettholde 10 måneders studiestøtte for folkehøyskoleelevene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket der det foreslås 11,5 mill. kroner for å opprettholde 10 måneders studiestøtte til elever på folkehøyskole.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens forslag til statsbudsjett, der det ble foreslått å kutte 11,5 mill. kroner i studiestøtte til elever på folkehøyskole, med den konsekvens at elevene ville fått en måned mindre studiestøtte hvert år. Et slikt kutt ville rammet elever ved at den økonomiske støtten ble redusert samtidig som egenbetalingen ble på samme nivå. Dette ville gitt elever på folkehøgskoler dårligere råd og også gått ut over folkehøgskolenes rekruttering og budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 11,5 mill. kroner for å opprettholde ti måneders studiestøtte til elever på folkehøyskole.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å opprettholde dagens ordning med ti måneder stipend for elever på folkehøgskoler og øke bevilgningen på post 1 med 12 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen over post 73 med 30 mill. kroner for å ettergi kr 20 000 i studielån til ferdig utdannede studenter som tar arbeid i Nordland, Troms og Finnmark.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der bevilgningen til utstyrsstipend for elever ved bygg- og anleggsfag ble foreslått økt med 11,3 mill. kroner.