Programkategori 7.20 Grunnopplæringen finansierer nasjonale tiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den videregående opplæringen, jf. særlig kap. 226. Enkelte særskilte skoler og friskoler som er godkjent etter privatskoleloven, finansieres også her.

Grunnopplæringen blir i all i hovedsak finansiert gjennom de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs. rammetilskudd og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Det foreslås en bevilgning på kr 457 986 000 under dette kapitlet.

Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets viktige funksjon for å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.

Komiteen merker seg at det i 2010–2013 har vært ført større tilsyn med om lag 60 pst. av de kommunale/fylkeskommunale skoleeierne knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet. Komiteen registrerer at færre skoler fikk pålegg om retting i 2013 enn tidligere år. På tross av dette vil komiteen peke på de avvik som har kommet fram under tilsynet, og viktigheten av at disse følges opp i det videre arbeidet.

Komiteen viser til regjeringens forslag til statsbudsjett hvor bevilgningen på post 1 foreslås styrket med 2 mill. kroner til tilsyn med private skoler, bl.a. for å forhindre at skoleeier tar ulovlig utbytte.

Komiteen merker seg regjeringens satsing på ny realfagsstrategi og at budsjettposten økes med 1 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2014–2015).

Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

Det foreslås en bevilgning på kr 13 859 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) i tillegg til grunnskolen har ansvaret for det første året i videregående opplæring. Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har felles sekretariat med FUG.

Komiteen mener et godt samarbeid mellom hjem og skole, og hjem og barnehage, bidrar til å gi barna trygge rammer og gode forutsetninger for et godt læremiljø. Komiteen mener at det fortsatt må satses på utvikling av et godt hjem-skole-samarbeid og dyktiggjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn.

Komiteen viser til den viktige rollen Foreldreutvalget for grunnskoleopplæringen (FUG) har for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og hjem. Komiteen viser også til den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departementet. Komiteen har merket seg at FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell som på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag. Komiteen har merket seg at FUG har hatt foredrag, hatt kontakt med relevante organisasjoner og institusjoner og deltatt i arbeids- og referansegrupper på nasjonalt nivå.

Komiteen viser til Foreldreutvalget for barnehager (FUB) sin viktige rolle i å stimulere til et godt samarbeid mellom barnehage og hjem, og ivareta foreldrenes interesser overfor barnehagene. Komiteen har merket seg forskning som viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres utdanningsnivå har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte, men uavhengig av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har stor betydning at foreldre er engasjert i og viser interesse for barns læring.

Komiteen viser til at departementet foreslår en bevilgning på 13,9 mill. kroner. Dette er reelt sett en reduksjon på 1,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2014. Av dette skyldes 0,8 mill. kroner innføring av nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorgan. Komiteen viser til at bevilgningen i tillegg er redusert med 74 000 kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. Bevilgningen er ytterligere redusert med 250 000 kroner som et ytterligere krav til effektivisering av driften.

Komiteen mener at et godt samarbeid mellom hjem og skole er en av de viktigste forutsetningene for at barn skal lykkes faglig og sosialt på skolen, greie å realisere sitt fulle potensial og ha like muligheter til et godt liv. Forskning viser at barn presterer bedre faglig og utvikler seg bedre sosialt når det er et godt samarbeid mellom hjem og skole. Komiteen mener det er behov for å styrke samarbeidet mellom skolen og hjemmet, og barnehagen og hjemmet. I dette arbeidet er foreldreutvalgene for grunnskoleopplæring og barnehagene (FUG og FUB) viktige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen har valgt å skjære ned på bevilgningen til Foreldreutvalgene med 324 000 kroner, og er bekymret for at dette vil svekke deres viktige arbeid for et godt læringsmiljø og skole-hjem-samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at FUG får en reduksjon i overføringene som i all hovedsak skyldes 0,8 millioner reduksjon som konsekvens av innføring av nøytral merverdiavgift for statlige forvaltningsorgan og det generelle effektiviseringskravet som medfører en reduksjon på 74 000 kroner. I tillegg er det et ytterligere effektiviseringskrav på 324 000 kroner for utvalget. Disse medlemmer mener dette er en beskjeden reduksjon i støtten som samlet er på 13 859 000 kroner og at FUG kan gjennomføre en slik effektivisering uten at det går ut over arbeidet de er satt til å gjøre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2015 reduserer bevilgningen til utvalgene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å øke bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskoleopplæring og Foreldreutvalget for barnehage med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke tilskuddet til Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) med 0,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til FUG med 0,5 mill. kroner.

Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

Det foreslås en bevilgning på kr 93 005 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke at den norske samepolitikken er forankret i Grunnloven § 110 a, og i en rekke internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge. Det pålegger derfor norske myndigheter å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Målet med støtten til Sameskolen i Hattfjelldal og til de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino er nettopp å bidra til å holde oppe, utvikle og styrke samisk identitet, språk og kultur.

Kap. 223 Sametinget

Det foreslås en bevilgning på kr 40 331 000 under dette kapitlet.

Komiteen merker seg at det stadig er en mangel på samiske lærere og læremateriell. Komiteen forventer at departementet følger dette nøye og jobber for å sikre samiskspråklige elever nødvendig tilgang på læringsressurser.

Kap. 224 Senter for IKT i utdanningen

Det foreslås en bevilgning på kr 84 738 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil peke på at digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet, og vil derfor understreke viktigheten av at alle elever gis mulighet til å beherske denne ferdigheten. Komiteen er opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig verktøy for økt læringsutbytte og utvikling av læringsstrategier. God kompetanse hos ansatte i skolen, infrastruktur og tilgjengelighet er avgjørende forutsetninger for å lykkes med dette.

Komiteen ønsker å understreke at læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. Det er derfor viktig at læreren har den nødvendige kompetansen for å undervise med digitale hjelpemidler og i digitale ferdigheter.

Komiteen vil understreke behovet for gode IKT-verktøy som hjelpemiddel for karriereveiledning i grunnopplæringen. Komiteen viser til at barn og ungdom bruker mye tid på disse spørsmålene når de ikke er på skolen, og at de ofte søker råd på Internett og hos foresatte. Komiteen viser til at det i Danmark er gjennomført en karriereveiledningstjeneste på Internett, som er døgnåpen med faglærte veiledere som veileder og gir råd til de som oppsøker tjenesten. Komiteen mener at en slik tjeneste vil være et svært godt supplement til karriereveiledningen på skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med en satsing på digital pedagogisk kompetanse for lærere og lærerstudenter. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å øremerke 15 mill. kroner innenfor rammen av «Kompetanse for kvalitet» til en satsing på IKT-kompetanse for lærere.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er viktig å fortsette arbeidet med å forbedre og styrke rådgivningstjenesten, både i grunnskolen og i videregående skole. Utvikling av veiledningstjenester på Internett er her ett av flere tiltak. Dette medlem viser i den sammenheng til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det foreslås å øke ressursene til studie-, yrkes- og karriererådgiving for elever ved å øke bevilgningen over kap. 572 post 60 med 40 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble satt av 6,5 mill. kroner til å opprette en ny statlig karriereveiledningstjeneste på Internett under Senter for IKT i opplæringen.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Det foreslås en bevilgning på kr 1 669 910 000 under dette kapitlet.

Komiteen registrerer at andelen eksamenssvar som leveres elektronisk gjennom Prøvegjennomføringssystemet (PGS) er 65 pst., men at det i mange fag er opp til 90 pst. som leveres elektronisk. Komiteen vil påpeke at det er et mål å øke denne andelen ytterligere som ledd i forenkling og for å gjøre eksamensavviklingen enda mer effektiv. Komiteen merker seg at den foreløpige evalueringen av forsøk med tilgang til Internett på eksamen i enkelte fag våren 2013 viser positive resultater. Elevene oppgir at de har hatt nytte av tilgang til Internett, uavhengig av faglig nivå. Komiteen viser allikevel også til en noe mer delt oppfatning blant lærerne og sensorene, og ser derfor positivt på at forsøket ble videreført våren 2014 og skal evalueres.

Komiteen viser til Sametingets høringsinnspill 22. oktober 2014 hvor det påpekes et prekært behov for å øke satsingen på samiske læremidler. Det mangler læremidler i alle tre samiske språk, i mange sentrale fag og emner, på alle nivåer. Komiteen mener det å løfte samiske læremidler på minimumsnivå er et helt nødvendig ledd i arbeidet med å redde disse kulturbærende språkene, jf. også merknad under kap. 281 om oppfølging av Butenschøn-utvalget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor satsingen på samiske læremidler styrkes med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Senterpartiet mener det er viktig å inspirere barn og unge til å lære mer om teknologi og naturvitenskap. Disse medlemmer viser til at disse partiene i sine alternative statsbudsjetter foreslo å gi et tilskudd på 5 mill. kroner til First Scandinavia.

Landslinjer

Komiteen har merket seg at departementet foreslår å opprette en ny landslinje i Tinn kommune for natur- og miljøfag, og at dette øker post 60 med 0,6 mill. kroner i 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener landslinjene utgjør et viktig supplement i utdanningsløpet, og sikrer at vi utdanner ungdom i en rekke fag som det ellers hadde vært vanskelig å tilby opplæringstilbud i. Flertallet er kjent med at flere av de videregående skolene med landslinjer har særskilte utgifter til utstyr og infrastruktur for å kunne opprettholde landslinjetilbudet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 om å bevilge 5 mill. kroner til Sogn jord- og hagebruksskole for realisering av et byggeprosjekt. Dette flertallet peker på at dette er nødvendig for å sikre at landslinjen i økologisk landbruk blir opprettholdt. Likevel vil dette flertallet understreke at det er fylkeskommunene som har ansvaret for bygningsmassen knyttet til landslinjer, men at det i dette tilfellet er nødvendig med en særskilt bevilgning knyttet til dette prosjektet.

Komiteen medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti peker i denne sammenhengen særskilt på Sogn jord- og hagebruksskule, som driver opplæring i økologisk landbruk.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått 10 mill. kroner til Sogn jord- og hagebruksskule.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble satt av 10 mill. kroner til landslinjen for økologisk landbruk ved Sogn jord- og hagebruksskule.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

Komiteen vil påpeke viktigheten av et godt læringsmiljø for elevene i grunnskolen og den videregående skolen, og at denne ordningen stimulerer til dette på en positiv måte. Komiteen viser til at investeringsrammen økes med 3 mrd. kroner.

Leirskoler

Komiteen viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er opptatt av at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i. Komiteen registrerer at ca. 9,5 pst. av alle elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2013–2014, og at dette tallet har vært stabilt siden 2001. Komiteen merker seg at Kunnskapsdepartementet ikke legger opp til å lovpålegge et leirskoletilbud.

Komiteen viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2014 i Innst. 12 S (2013–2014) der en samlet komité uttalte følgende:

«Komiteen legger til grunn at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner og vertskommuner, vil se nærmere på tiltak som kan bidra til å sikre at flest mulig kommuner har mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine elever.

Komiteen viser til at leirskoleopphold er en verdifull opplevelse for skoleelever. Komiteen vil oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres på en god måte.

Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere en endring av opplæringsloven for å sikre alle elever et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.»

Komiteen vil igjen understreke at leirskoleopphold er en verdifull opplevelse for skoleelever. Komiteen vil oppfordre regjeringen til å gå igjennom praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres på en god måte, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praktiseringen av gratisprinsippet i leirskoleopplæringen, slik at dette tilbudet kan sikres på en god måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til viktigheten av at flest mulig elever får nyte godt av et tilbud om leirskole i løpet av grunnskolen. Flertallet er kjent med at mange kommuner – til tross for bred politisk enighet om viktigheten av et godt leirskoletilbud og avsatte statlige midler – har problemer med å finansiere slike tilbud på en god nok måte. En av hovedgrunnene til dette er øvrige oppgaver som tillegges kommunene, uten tilfredsstillende finansiering fra statlig hold. Flertallet legger til grunn at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner og vertskommuner, vil se nærmere på tiltak som bidrar til å sikre at kommunene har mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine elever, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg Norsk Leirskoleforenings oversikt for 2013 som viser at over 10 000 elever er rammet av leirskolekutt, utelukkende begrunnet i kommuneøkonomi. Det innebærer at mellom 15 til 20 pst. av elevene ikke lenger får tilbud om leirskoleopphold. Ifølge Norsk Leirskoleforening er det i Vestfold en nedgang på 60 pst. i antall elever som får dra på leirskole, og flere kommuner velger bort leirskole for sine elever. Disse medlemmer er kjent med at det ofte er foreldrene som tar på seg ansvaret for å finansiere reise og opphold. Gjennom dugnader, gaver og frivillige bidrag samles det inn penger i felleskassa for å holde seg innenfor rammen av gratisskoleprinsippet. Disse medlemmer mener dagens praksis er uoversiktlig og gir grobunn for konflikter i forsøket på å holde seg innenfor gratisskoleprinsippet.

Disse medlemmer viser til proposisjonen og kan ikke se at regjeringen har redegjort for den varslede gjennomgangen, og merker seg at regjeringen ikke har til hensikt å lovfeste en rett til leirskoleopphold for alle elever.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er kjent med at mange kommuner – til tross for bred politisk enighet om viktigheten av et godt leirskoletilbud – har problemer med å finansiere slike tilbud på en god nok måte. Disse medlemmer er bekymret for at kommunene generelt pålegges for mange lovpålagte oppgaver, og er derfor positive til at departementet ikke legger opp til en lovfesting av leirskoletilbudet.

Disse medlemmer viser til at 95 pst. av elevene i årskullet som skal delta på leirskole får et slikt tilbud, noe som må sies å være tilfredsstillende.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å utvide dagens tilskuddsordning på med 100 mill. kroner slik at flere skoler kan sende elevene på leirskole i 2015 ved at kommunene også kan gi tilskudd til reise og opphold i forbindelse med leirskoleopphold.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås bevilget 0,4 mill. kroner til Skeiv Ungdoms sommerleir.

Yrkesfag, lærlinger og lærekandidater (post 70, jf. kap. 571)

Komiteen er fortsatt bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange unge trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående opplæring helt eller delvis. Komiteen registrerer at det har vært en vekst i antall søknader, men at denne er langt mindre enn veksten fra 2011–2012. Komiteen vil vise til merknader i tidligere budsjettbehandlinger og påpeke at slik tilrettelegging kan være ressurskrevende, og oppfordrer departementet til å følge utviklingen nøye.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er nødvendig å løfte yrkesfagene gjennom konkrete satsinger. I regjeringens forslag til budsjett for 2015 var det lagt opp til kun én ny satsing innen yrkesfag, med 8 mill. kroner til faglige nettverk. Totalt sett innebar budsjettforslaget et netto kutt til yrkesfagfeltet. Disse medlemmer mener dette trekker i gal retning og ønsker en større satsing på yrkesfag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om 160 mill. kroner i økt lærlingtilskudd, 100 mill. kroner til utstyr i videregående opplæring, og 50 mill. kroner til kompetanseheving, rekruttering og hospitering for yrkesfaglærere.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets hovedprioriteringer under punkt 2.6. Dette medlem mener det mangler tilstrekkelig innhold i det som presenteres som et løft for yrkesfagene i regjeringens forslag til statsbudsjett, både i Kunnskapsdepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjoner. Dette medlem viser til at Senterpartiet gjennom ulike tiltak i sitt alternative budsjett ville sette skoleeier i økonomisk stand til å gjennomføre et reelt løft for yrkesfagene. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, og merknader under de respektive kapitler og poster, der ulike tiltak for å styrke fag- og yrkesopplæringen ble økt med til sammen 265 mill. kroner, inkludert økning og omprioritering av videreutdanningsmidler til yrkesfaglærere og bedre rådgivning. I tillegg kommer reversering av regjeringens forslag om kutt i bostipend for lærlinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått bevilget 100 mill. kroner til å styrke fylkeskommunens arbeid med lærlinger, samt 11,3 mill. kroner for å øke utstyrsstipendet på bygg- og anleggsfag, se for øvrig merknad under kap. 226.

Kunst og kulturarbeid i opplæringen

Komiteen merker seg at posten økes med 7,1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 74 for å samle alle tilskudd til kunst- og kulturformål i opplæringen under samme post.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at skolen skal bygge på et bredt kunnskapssyn, og mener kunst og kultur har en naturlig plass i skolen. Å få utfolde seg kreativt gir glede og mestring, og vi vet også at kreative evner bidrar til bedre læring i andre fag.

Disse medlemmer viser til tidligere merknader, blant annet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014, med kritikk av regjeringens manglende vilje til å prioritere økte ressurser til musikk- og kulturskolene. Disse medlemmer viser til tall fra Norsk kulturskoleråd som viser at det inneværende år er 110 432 elever i kulturskolene, noe som kun utgjør ca. 16 pst. av grunnskoleelevene. Disse medlemmer viser til at dette er langt under målsettingen om at 30 pst. av elevene i grunnskolealder skulle kunne ha tilgang til et kulturskoletilbud. I tillegg til kulturskoleundervisningen samarbeider mange kulturskoler med grunnskoler, barnehager og med frivillige kulturliv. Samarbeidet med skolen omfatter blant annet felles prosjekter, bruk av kulturskolens lærere i grunnskolens undervisning og felles forestillinger. I det frivillige kulturliv bidrar kulturskolen i utstrakt grad med dirigenttjenester til kor og korps.

Disse medlemmer mener elevtallsutviklingen, de økede forventninger om utvikling av nye fagtilbud og samarbeid med skoleverk og kulturliv, samt den økede oppmerksomhet rundt kulturens betydning i samfunnsperspektiv, viser behovet for en større satsing på musikk- og kulturskolene. Disse medlemmer mener musikk- og kulturskoler ikke skal være et eksklusivt tilbud for de få, men et tilbud for de barn og ungdommer som ønsker å forfølge sine interesser og evner innen ulike kulturuttrykk. Når regjeringen vil avvikle den ukentlige gratis kulturskoletimen den rød-grønne regjeringen innførte, svekker den arbeidet med kultur og kreativitet i skolen.

Disse medlemmer mener 1 pst. av statsbudsjettet bør gå til kulturformål. Disse medlemmer viser til disse partiers målsetting om å gjennomføre Kulturløftet 3 og at dette er fulgt opp i forslag til finansinnstilling. En sentral del av et slikt løft er styrking av de kulturelle tilbudene til barn og unge. Disse medlemmer viser til proposisjonen og merker seg at regjeringen ikke har samme ambisjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2014 der den obligatoriske kulturskoletimen ble fjernet og ressursene ble omdisponert til andre og mer læringsfremmende tiltak. Disse medlemmer viser til at heller ikke Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterte ressurser til å gjeninnføre en gratis kulturskoletime og vil hevde dette viser en bred politisk enighet om å prioritere ressursene i skolen annerledes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke tilskuddene til musikk- og kulturskolene med 150 mill. kroner over kap. 571 post 60 slik at kommunene kan gi flere elever et tilbud, holde egenbetalingen på et moderat nivå og videreutvikle musikk- og kulturskoletilbudet ytterligere, gjerne i samarbeid med skolen der en lokalt ønsker det.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettinnstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen, og Sosialistisk Venstrepartis forslag i alternativt budsjett om å videreføre tilbudet med en gratis kulturskoletime, gjennom en bevilgning på 77 mill. kroner. Dette medlem vil også gjøre oppmerksom på at Sosialistisk Venstreparti gjennom sitt alternative statsbudsjett igjen ville sikre at én pst. av statsbudsjettet brukes på kulturformål, noe som innebærer en økning på 585 mill. kroner. Dette vil også øke barn og unges mulighet til å oppleve og utøve kunst og kultur.

Internasjonalisering

Komiteen anser det som verdifullt å tilrettelegge for skolegang og studieopphold i utlandet, både for elever og for lærere. I en globalisert verden mener komiteen at tilrettelegging for norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram er viktigere enn noen gang. På denne måten kan vi oppnå økt internasjonalisering av norsk utdanning, å styrke den europeiske dimensjonen og å sikre at norsk utdanning holder høy kvalitet.

Organisasjoner

Komiteen viser til at post 71 reduseres med 7,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 74 for å samle alle tilskudd til kunst- og kulturformål i opplæringen under samme post. Videre registrerer komiteen at tilskudd til Foreningen Norden og Norsk håndverksinstitutt flyttes til kap. 227 post 76.

Komiteen viser til at departementet ønsker å samle tilskuddene til organisasjoner under en ny post for å sikre en bedre forutsigbarhet for organisasjonenes finansiering.

Komiteen viser til at departementet vil prioritere organisasjoner som prioriterer bekjempelse av mobbing, og organisasjoner som bidrar til å styrke grunnleggende ferdigheter hos elevene. Komiteen viser til merknader ved tidligere budsjettbehandlinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig med nær kontakt mellom skolene og frivillige organisasjoner. Det gir skolen viktige impulser utenfra innenfor alle fagområder og oppgaver skolen har. Flertallet slutter seg derfor ikke til departementets vurdering om å innsnevre formålet med tilskudd til organisasjoner til å først og fremst gjelde organisasjoner som styrker grunnleggende ferdigheter eller bekjempelse av mobbing. Flertallet vil i denne sammenhengen vise til at organisasjoner som arbeider med seksuell helse og økt forståelse for seksuelt mangfold er svært viktig som et supplement til skolens ordinære seksualundervisning, og at organisasjoner som arbeider med disse må ha forutsigbare rammevilkår for sin virksomhet. Flertallet vil også understreke viktigheten av å støtte organisasjoner som fremmer kunnskap om språklig mangfold og elevdemokrati. Disse organisasjonene er med på å gi elevene kunnskap de ellers ikke ville fått tilgang til.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke viktigheten av at det finnes prosjekter som bidrar til økt LHBT-kompetanse blant lærerne i skolene. Dette flertallet mener dette bidrar til å trygge lærere i utfordrende situasjoner, men også at det er en god metode å bruke i antimobbearbeid og arbeid med økt livskvalitet for en sårbar ungdomsgruppe. Dette flertallet mener at gode prosjekter i så måte er organisasjonen Sex og politikks prosjekt «Uke Sex» og LLHs prosjekt «Rosa kompetanse skole».

Dette flertallet anser innsats på dette feltet som nødvendig for at alle elever skal føle seg trygge og inkluderte på skolen, men også i det generelle holdningsarbeidet i samfunnet. Rosa kompetanse skole, LLHs undervisningsopplegg rettet spesielt mot lærere, og Restart, Skeiv Ungdoms skoleinformasjonsprosjekt rettet mot skoleelever, er viktige i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen foreslår å redusere de samla overføringene til organisasjonene med til sammen 5,5 mill. kroner (reduksjonen på kap. 226 post 72 medregnet). Disse medlemmer vil understreke viktigheten av arbeidet disse organisasjonene gjør i skolen. Organisasjonene bidrar med verdifull kunnskap, innsikt og erfaringer som har en unik overføringsverdi til både lærere og elever. Disse medlemmer er bekymret for at en reduksjon i overføringene vil føre til at denne kunnskapsoverføringen begrenses.

Disse medlemmer er tilfreds med at forslaget om å kutte i bevilgningen til disse organisasjonene, delvis er lagt bort i forliket 21. november 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen viderefører praksisen fra fjorårets tilleggsproposisjon med en lavere grad av øremerking av midlene avsatt til organisasjoner. Disse medlemmer mener dette bidrar til en mer åpen og demokratisk praksis ved at en større sum er åpen til å søke på for flere organisasjoner.

Disse medlemmer er positive til at departementet gjennomfører en opprydding i antallet poster organisasjonene trenger å søke på. Dette skaper en bedre oversikt og mindre byråkrati for organisasjonene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket av 21. november 2014 hvor det ble funnet rom for en bevilgning på 3,5 mill. kroner til anti-mobbearbeid i regi av frivillige organisasjoner. Dette medlem ønsker å styrke dette arbeidet ytterligere, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å øke bevilgningen til frivillige organisasjoner med 7,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å reversere regjeringens kuttforslag og øke bevilgningen ytterligere med 6 mill. kroner utover regjeringens forslag i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett satte av 3,5 mill. kroner for å opprettholde støtten til frivillige organisasjoners arbeid i og med grunnopplæringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 1,5 mill. kroner for å styrke Rosa kompetanse i skolen, og 1 mill. kroner for å styrke Restart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 hvor det ble funnet rom for en bevilgning på 3,5 mill. kroner til anti-mobbearbeid i regi av frivillige organisasjoner. Flertallet er glade for denne økningen og ser de frivillige organisasjonene som en svært viktig aktør i arbeidet med å få ned mobbingen i skolen. På bakgrunn av dette er flertallet positiv til en bevilgning som styrker frivillige organisasjoners mulighet til å bidra i kampen mot mobbing (post 74).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre mener det trengs økt støtte til tiltak som vil redusere mobbingen i skolen. Disse medlemmer mener frivillige organisasjoner sammen med skolene kan bidra svært positivt i arbeidet med å redusere mobbingen i skolen. Disse medlemmer viser bl.a. til LLHs og MOTs positive resultater i arbeidet mot mobbing i skolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble satt av 15 mill. kroner til å etablere en egen tilskuddsordning for tiltak mot mobbing (ny post 75).

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Det foreslås en bevilgning på kr 2 377 789 000 under dette kapitlet.

Komiteen legger til grunn en omforent og overordnet målsetting om å gjøre Norge til en ledende kunnskapsnasjon. Kvalitet i grunnopplæringen står sentralt i realiseringen av dette målet. Komiteen vil innledningsvis understreke betydningen av at det kontinuerlig foregår kvalitetsutvikling lokalt, og at dette er en kjerneoppgave for den enkelte skole og de lokale myndigheter som skoleeiere. Komiteen viser til at kapitlet omfatter bevilgninger til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Dette gjelder både finansiering av statlige virkemiddel i form av strategiske tiltak og bevilgninger til lokalt initierte kvalitetsutviklingstiltak.

Komiteen er kjent med at det i forbindelse med kontroller utført av arbeidstilsynet har blitt gitt forbud mot å bruke gammelt farlig verktøy i videregående yrkesskoler. Komiteen ber departementet sikre at elever på yrkesfag har et trygt læringsmiljø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at de fire ikke-sosialistiske partiene har som et av sine felles hovedprosjekter å realisere kunnskapssamfunnet. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden.

Flertallet viser til at de fire partiene styrker skolen gjennom å satse på læreren. Ingenting betyr mer for elevenes læring enn lærerens kompetanse og evne til å lære bort. Flertallet viser til at de fire partiene har vist vilje og evne til å gjennomføre et lærerløft. Som et resultat av den vedtatte tilleggsproposisjon for 2014 økte antallet lærere som deltok på videreutdanning med 35 pst., sammenliknet med skoleåret 2009–2010. Flertallet gleder seg over at regjeringen, i sitt forslag til Prop. 1 S (2014–2015), fortsetter det taktskiftet de fire ikke-sosialistiske partiene startet i fjor, ved å foreslå ytterligere styrket bevilgning til etter- og videreutdanning av lærere med nesten 500 mill. kroner. Flertallet viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som sikrer at antallet lærere som fra høsten 2015 får tilbud om videreutdanning innenfor strategien Kompetanse for kvalitet, økes til totalt 5 050 lærere og 500 skoleledere. Flertallet viser også til satsing på utarbeiding av desentralisert og nettbasert læremateriell til etter- og videreutdanning av lærere. Flertallet er positiv til dette tiltaket og viser til at det vil gi flere lærere mulighet til å ta etter- og videreutdanning i hele landet. Flertallet viser også til en fortsatt opptrapping av bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren som skal bidra til at utdanningsinstitusjonene har kapasitet til å gjennomføre kompetansetiltakene for lærere i årene fremover.

Flertallet er opptatt av å sikre tilstrekkelig med lærerressurser i fremtiden. Flertallet viser til budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som bevilger 50 mill. kroner til et kompetanseløft for de ufaglærte som allerede jobber i skolen, og ser dette som et godt tiltak for å løfte kompetansen blant de ansatte i skolen, samt sikre tilstrekkelig rekruttering.

Flertallet viser til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sammen bevilger 200 mill. kroner til tidlig innsats gjennom økt lærerinnsats i 1.–4. trinn på barneskolen. Flertallet mener det er viktig å sikre elevene tilstrekkelige basiskunnskaper tidlig i skoleløpet, og mener denne bevilgningen kan bidra til dette.

Flertallet viser til at det er bred oppfatning om at Norge trenger flere dyktige fagfolk for å møte arbeidslivets behov for kompetanse. Norge trenger flere fagarbeidere, både innenfor privat og offentlig sektor. Flertallet viser til at de fire ikke-sosialistiske partiene gjorde endringer i statsbudsjettet for 2014 som økte bevilgningene med 114 mill. kroner til tiltak som skal styrke fag- og yrkesopplæringen, sammenliknet med den rød-grønne regjeringens forslag. I budsjettforliket for 2015 har de samme partiene gått sammen om ytterligere å øke satsingen, blant annet ved å øke lærlingestilskuddet med 4 000 kroner.

Komiteen vil understreke at kompetanseutviklingen er et kommunalt og fylkeskommunalt skoleeieransvar som må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune og fylkeskommune, på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Samtidig har statlige utdanningsmyndigheter et medansvar og en rolle i utviklingen av etter- og videreutdanningstilbudet.

Komiteen viser til proposisjonen og er tilfreds med at regjeringen følger opp den satsingen som den forrige regjeringen etablerte gjennom strategien «Kompetanse for kvalitet» som nå er inne i sin andre strategiperiode. Gjennom denne strategien har skoleeiere, lærere og nasjonale utdanningsmyndigheter siden 2009 brukt betydelige ressurser på videreutdanning i prioriterte fag og områder. Komiteen merker seg at deltakelsen når det gjelder videreutdanning er økt med 35 pst. i perioden 2009–2014.

Komiteen merker seg videre rapporteringen når det gjelder de øvrige strategiene «Strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PP-tjenesten (2013–2018)», «Kompetanse for mangfold (2013–2017)» og «Tegnspråkpakken», og mener dette i sum gir en nødvendig og tiltrengt videreutdanning av ulike fag- og pedagogiske funksjoner i skole og barnehage, jf. den dokumentasjonen som framkom gjennom Meld. St. 18 (2010–2011) og de utfordringene utdanningssystemet har når det gjelder å møte behovet for tilpasset opplæring for et mangfold av barn, ungdommer og voksne. Komiteen er tilfreds med at regjeringen vil videreføre dette arbeidet i 2015.

Komiteen merker seg med tilfredshet at måloppnåelsen i etterutdanningstilbudene gjennom satsingen «Ungdomstrinn i utvikling (2013–2017)», er høy. Skolebasert utdanning for å gjøre opplæringa på ungdomstrinnet mer praktisk og variert er etter komiteens oppfatning svært viktig, både for å skape relevans for lærerne i etterutdanningen og for å beholde elevenes motivasjon for læring og sikre mestringsfølelsen som et grunnlag for videre utdanning. Dette understrekes av de positive tilbakemeldingene som framkommer gjennom NIFUs delevaluering av ordninga.

Komiteen mener at tidlig innsats innebærer både innsats tidlig i et barns liv, og å gripe inn tidlig når problemer oppstår eller avdekkes.

Komiteen viser til Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap som omhandler hvordan skolen og barnehagen skal bli bedre til å fange opp og følge opp de som trenger hjelp og støtte. Komiteen mener at tidlig innsats er et av de viktigste tiltakene for at flere skal lykkes i skolen.

Komiteen viser til PIRLS-undersøkelsen fra 2012 som viser at 24 pst. av 4. klassingene har et lavt mestringsnivå i lesing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil derfor at det etableres en ordning som sikrer at alle elever som ligger på kritisk nivå skal få tilbud om tilpasset intensivopplæring. Dette vil kunne dempe behovet for spesialundervisning senere i skoleløpet, og minske risikoen for frafall.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har lovet å bevilge 1 mrd. kroner til dette i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å bevilge 200 mill. kroner til tidlig innsats.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at tidlig innsats i skolen krever tilstrekkelige lærerressurser, slik at læreren har tid til å følge opp hver enkelt elev. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det blir foreslått innført en ressursnorm på skolenivå som sikrer at det maksimalt er 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn. Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis store satsing på helse, ernæring og fysisk aktivitet i skolen: En halv time fysisk aktivitet hver dag og frukt og grønt til alle elever i grunnskolen, et brødmåltid på 1.–4. trinn og en øremerket opptrappingsplan mot 1 500 nye årsverk for helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

Dette medlem vil særlig påpeke den viktige rollen skolehelsetjenesten kan spille i arbeidet mot mobbing og for et mer inkluderende skolemiljø.

Komiteen merker seg proposisjonens omtale av den videre organiseringen og videreutviklingen av tiltakene som er satt i gang under prosjektet Ny Giv, som ble avsluttet som prosjekt i 2013. Komiteen er tilfreds med at regjeringen setter av midler til å fortsette dette arbeidet gjennom «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring» slik at viktig arbeid rettet mot elever som står i fare for å droppe ut av skolen, blir videreført. På denne måten kan skolene fortsatt høste erfaringer og gevinster av det samarbeidet som er etablert gjennom prosjektet.

Komiteen viser til at det gjennom partnerskapet GNIST, som ble satt i gang av den rød-grønne regjeringen i 2009, er gjennomført en rekke tiltak for å øke rekrutteringen og utdanningen av lærere. Komiteen merker seg statusundersøkelsen som NORSTAT har utført for departementet i 2014, som viser at læreryrkets attraktivitet har økt merkbart blant søkerne til høyere utdanning. Fra 2008 er det en økning i søkere til lærerutdanningene med 58 pst. Hele 1 av 4 unge utdanningssøkende sier nå at de kan tenke seg å bli lærer. Det er klart flere enn for bare fem år siden. Likevel blir studieplasser stående tomme ved lærerutdanningsinstitusjonene. Komiteen merker seg at det er særlig grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn (GLU 1-7) som strever med å fylle alle plassene. Grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn er den eneste utdanningen som kvalifiserer til fast stilling på de laveste trinnene i skolen. Derfor er lav søkning til denne utdanningen spesielt bekymringsfullt når framskrivninger, blant annet fra Statistisk sentralbyrå, anslår at det vil mangle faglærte lærere i grunnskolen i 2020.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mer enn hver fjerde lærerutdannet jobber i andre næringer enn skoleverket, og at mange lærere forlater skolen fordi de opplever å få for liten tid til undervisning, og for liten tid til hver elev. I GNIST-rapporten «Reservestyrken av lærere» som ble fremlagt av Kunnskapsdepartementet i 2011, trekkes det å gi læreren mer tid til hver elev frem som et av de aller viktigste grepene som kan gjøres for å få lærere tilbake til yrket. Mange steder vil dette innebære et behov for færre elever i klassen. Dette medlem viser til Dokument 8:100 S (2013–2014) om tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet i de laveste klassetrinnene. Forslaget innebærer en norm for lærertetthet i form av en maksgrense for gjennomsnittlig gruppestørrelse på skolenivå. Dette medlem forutsetter at regjeringen vil vurdere dette tiltaket i sin strategi for å øke rekrutteringen til læreryrket, gjøre yrket mer attraktivt, og redusere fremtidig lekkasje fra skoleverket over til andre næringer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre der det er enighet om å gjennomføre et lærerløft i den norske skolen. Dette medlem vil understreke at regjeringens strategi «Lærerløftet. På lag for kunnskapsskolen», der det er lagt særlig vekt på skoleledelse, videreutdanning, karriereveier og lærerutdanning, utgjør en sentral del av et slikt lærerløft. Likevel vil dette medlem understreke at det er nødvendig med større grep for å redusere byråkratiet for lærerne og øke rekrutteringen til yrket. Etter dette medlems mening er mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem mener at det utover GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument 8:9 S (2014–2015) om økt rekruttering av lærere og redusert skolebyråkrati som komiteen har til behandling. I representantforslaget fremheves flere elementer som kan inngå i et samlet lærerløft. Dette gjelder bl.a. å få flere yrkesgrupper inn i skolen, redusere sentralt og lokalt skolebyråkrati, etablere gode seniortiltak, rekruttere lærere fra andre yrker og en gjennomgang av læreplanene. Dette medlem legger til grunn at regjeringen vil vurdere disse tiltakene for å øke rekrutteringen til læreryrket.

Fleksibilitet i yrkesfagopplæringen

Komiteen viser til at det i dag finnes mange muligheter for fleksibilitet i videregående opplæring, og mener disse bør benyttes i større grad enn i dag. Komiteen mener det er viktig at skoleeierne stimuleres til å utnytte disse mulighetene.

Komiteen viser til at Stortinget gjennom behandlingen av Meld. St. 20 (2012–2013) sluttet seg til å gi fylkeskommunen utvidet handlingsrom til å etablere fleksible og tilpassede opplæringsløp. Stortinget sluttet seg blant annet til forslagene i meldingen om å forskriftsfeste læreplanene for praksisbrevet, innføre en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev som et ordinært tilbud innenfor tilbudsstrukturen, og etablere praksisbrev innenfor flere fagområder i samarbeid med partene i arbeidslivet. Komiteen merker seg at regjeringen velger å videreføre forsøket med Praksisbrev ut 2015 med sikte på en varig regulering av ordningen fra 2016.

Komiteen mener at de fylkeskommunene som er med i forsøket, og øvrige fylkeskommuner, aktivt må informere om praksisbrevordningen og veilede de elevene som vil ha nytte av ordningen for å oppnå slik delkompetanse. I den forbindelse peker komiteen på at alle fylkeskommuner har anledning til å tilby praksisbrev i 2015. Komiteen mener dette vil bidra til å bedre gjennomføringen innen fagopplæringen og sikre at ungdom som står i fare for å droppe ut av opplæringen, opprettholder tilknytningen til skolesystemet.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2013 sluttet seg til den forrige regjeringens forslag om å prøve ut ulike modeller for veksling mellom opplæring i skole og bedrift som alternativ til hovedmodellen i fag- og yrkesopplæringen, jf. Innst. 432 S (2012–2013). Komiteen mener dette vil muliggjøre økt faglig fordypning og bedre progresjon for elevene som følge av bedre læringsutbytte og økt motivasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til ovenstående om at Stortinget våren 2013 sluttet seg til forslag fra den rød-grønne regjeringen om å åpne opp for den såkalte vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen med to år på skole og to år i lærebedrift for elever på yrkesfag. Disse medlemmer viser til at det i 2013 ble innvilget støtte fra Utdanningsdirektoratet til seks fylkeskommuner for å prøve ut veksling i helse- og oppvekstfag. I 2014 er forsøket med vekslingsmodell noe utvidet og teller p.t. 13 fylker på til sammen 25 skoler og innenfor sju utdanningsprogram. Disse medlemmer mener at behovet og interessen for å få til en bedre veksling mellom opplæring i bedrift og i skole tilsier at langt flere skoler bør tilby sine elever en slik modell. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påløper skolene å drifte ulike modeller og parallelle kostnader for opplæringen i bedrift og i skole. Disse medlemmer er bekymret for at dette fører til at skoler vegrer seg for å tilby vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens yrkesfagløft som har til hensikt å få øke gjennomføring i videregående opplæring. Løftet skjer i samarbeid med skoleeiere og partene i arbeidslivet.

For å nå målet skal departementet sette i gang og føre videre tiltak som øker fleksibilitet, relevans og kvalitet i fag- og yrkesopplæringa. Disse medlemmer viser til at dette blant annet innebærer å følge opp Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei og «Samfunnskontrakten for flere læreplasser». Disse medlemmer viser til at tiltakene skal føre til at mer av opplæringa kan foregå i bedrift, mulighet for å fordype seg i fag tidligere og til at flere skal få læreplass, i både offentlig og privat sektor. En vil åpne for større forskjeller mellom utdanningsprogram og mer fleksible løsninger både for bransjer og for elever og lærlinger som trenger det. Disse medlemmer viser til samfunnskontrakten mellom utdanningsmyndighetene, offentlige og private parter i arbeidslivet der de forplikter seg til å arbeide for å øke tallet på lærekontrakter. Disse medlemmer har merket seg og er positiv til at offentlig sektor nå i større grad tar samfunnskontrakten på alvor, ved at det nå tas inn flere lærlinger enn i tidligere år. Samfunnskontrakten omfatter også tiltakene hospitering for lærere i videregående skole, og faglige ledere og instruktører i lærebedrift, utprøving av vekslingsmodeller og alternativ til Vg3 i skole for de som ikke får læreplass. Disse medlemmer er opptatt av at det skal være godt samarbeid mellom skole, skoleeier og arbeidslivet og viser til at regjeringen har bevilget midler til faglige nettverk som vil støtte opp om dette.

Disse medlemmer er opptatt av at lærerne i videregående skole har mulighet til å følge utviklingen i det faget de underviser i. Disse medlemmer er derfor positive til at det legges til rette for at flere lærere får oppdatert seg faglig i arbeidslivet og for at folk fra arbeidslivet får delta i skolen gjennom hospiteringsordningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 50 mill. kroner på kap. 572 post 60 til innføring av vekslingsmodellen i alle fylker.

Komiteen viser til at engelsk er arbeidsspråket i mange fagutdanninger, spesielt for de yrkesfagene som jobber mot internasjonale miljøer. Behovet for fagkompetanse til norsk industri tilsier derfor muligheten til å ta fagbrev på engelsk, og komiteen ber derfor departementet vurdere innføring av en slik ordning.

Praksisbrev

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de meget gode erfaringene med praksisbrevordningen der et av hovedfunnene er at elever som tidligere sto i fare for å avbryte videregående opplæring, gjennomfører opplæringen. I tillegg planlegger flertallet av deltakerne å fullføre opplæringen fram mot ordinært fagbrev. Disse medlemmer viser videre til at den rød-grønne regjeringen foreslo å innføre praksisbrev som en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring og innføre en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev. Dette sluttet Stortinget seg til i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 20 (2012–2013). Disse medlemmer mener praksisbrev er et svært viktig tiltak for å forhindre frafall i videregående opplæring og styrke yrkesfagutdanningen. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke har til hensikt å innføre praksisbrev som en varig ordning før i 2016.

Disse medlemmer er kritiske til dette og mener det nå er på tide å oppfylle Stortingets intensjon og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i 2015 med forslag om å innføre praksisbrev som en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring, med en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å styrke bevilgningen med 15 mill. kroner til å stimulere og utvide antall plasser for elever med praksisbrev.

Lærlinger (jf. kap. 572)

Komiteen vil understreke at tilstrekkelig antall læreplasser er avgjørende viktig for kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Dette gjelder både kvaliteten på opplæringen og elevenes motivasjon til å fullføre opplæringsløpet. Komiteen er kjent med at pr. 1. november 2014 har 16 800 så langt fått godkjent lærekontrakt av totalt 26 000 søkere til læreplass. Tallene viser at antall godkjente lærekontrakter har økt, men andelen er den samme som for 2013. Det er fortsatt stor forskjell mellom fylkene i andel godkjente lærekontrakter. I Oslo og Rogaland har 77 pst. av søkerne godkjent lærekontrakt, mens ca. 50 pst. har fått godkjent lærekontrakt i Østfold og Buskerud.

Dette viser, etter komiteens mening, behovet for å intensivere arbeidet med å rekruttere nye lærebedrifter og øke motivasjonen for å ta inn flere lærlinger i både offentlige og private virksomheter. Komiteen viser i den sammenheng til Samfunnskontrakten, en avtale inngått mellom Kunnskapsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, LO, NHO, KS, YS, Unio, Virke, Spekter og Maskinentreprenørenes forbund, der partene forplikter seg til å øke antallet lærekontrakter med 20 pst. innen 2015. Komiteen forventer at avtalen innfris, også fra statlig og kommunal sektors side.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettforliket mellom de fire partiene for statsbudsjettet for 2014 ble bevilget 114 mill. kroner til et yrkesfagløft. På bakgrunn av dette er flertallet fornøyd med at det i budsjettforliket blir foreslått å øke lærlingtilskuddet med 4 000 kroner per kontrakt. Flertallet håper dette vil føre til at flere bedrifter ser verdien i å ta inn lærlinger. Den foreslåtte økningen medfører at bevilgningene til kap. 572 post 60 øker med 78,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke lærlingtilskuddet med totalt 160 mill. kroner utover det som kommer fram av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Denne økningen ville styrket kvaliteten i bedriftsopplæringen, og dermed også bidratt til å øke andelen som gjennomfører videregående opplæring. Disse medlemmer viser i tillegg til forslaget i finansinnstillingen om å øke bevilgningen for å sikre læreplass til de 6 000 som i dag står uten læreplass.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket blir foreslått å øke lærlingtilskuddet med 4 000 kroner pr. kontrakt. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det ble foreslått å øke lærlingtilskuddet med 5 000 kroner pr. kontrakt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å bevilge 60 mill. kroner under kap. 572 post 60 til økt lærlingtilskudd for å øke antall lærekontrakter og styrke gjennomføringen i fagopplæringen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett for 2015 hvor det ble foreslått å øke lærlingtilskuddet med 15 000 kroner pr. kontrakt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti gjør oppmerksom på Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor fylkeskommunenes arbeid med yrkesfag styrkes med til sammen 100 mill. kroner. Midlene skal brukes til å legge til rette for flere lærlingeplasser, og å tilpasse opplegg slik at flere får gjennomført yrkes- og fagutdanning. Det vises videre til Sosialistisk Venstrepartis satsing på å øke utstyrsstipendet i anleggs- og byggfag til kr 3 500 pr. år med en samlet bevilgning på 11,3 mill. kroner. Kostnadene knyttet til utstyr i disse fagene er spesielt høye og svekker dermed prinsippet om lik rett til utdanning. En opptrapping av utstyrsstipendet er derfor viktig.

Arbeidslivsfaget

Komiteen viser til de gode erfaringene og tilbakemeldingene når det gjelder de forsøk som er igangsatt med faget Arbeidslivsfag i ungdomsskolen.

Komiteen viser til at evalueringen av forsøket med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet viser at mange elever og lærere hadde positive erfaringer med faget. Komiteen viser til at departementet har besluttet å videreføre arbeidslivsfaget som et frivillig fag skolene kan tilby.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at arbeidslivsfaget blir et permanent fag i fag- og timefordelingen fra og med skoleåret 2015/2016. Flertallet vil understreke at dette gjør det mulig for skolene å tilby elevene et mer praktisk tilbud enn fremmedspråk, noe mange elever ønsker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at regjeringen ikke har til hensikt å gjøre Arbeidslivsfaget til et obligatorisk tilbud ved alle ungdomsskoler slik at de elevene som har lyst til å velge faget gis mulighet til dette ved alle skoler. Disse medlemmer er bekymret for at mange skoler ikke vil ha økonomi til å prioritere dette faget og at mange elever som vil kunne ha stor utbytte av et slikt praktisk rettet fag, ikke får muligheten til å velge Arbeidslivsfaget på sin skole.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det ble foreslått å bevilge 40 mill. kroner over kap. 571 post 60 til dette formålet.

Realfagstrategi

Komiteen viser til Realfagstrategien som ble initiert av den rød-grønne regjeringen i 2010. Strategien inneholder en rekke tiltak med formål å øke interessen for realfag og teknologi og styrke rekruttering og gjennomføring innen realfag på alle nivåer. En hovedmålsetting er å styrke norske elevers kompetanse i realfag. Et hovedmål er også å øke rekrutteringen av jenter til matematikk, fysikk, kjemi og teknologifagene. Gjennom strategien er det gjennomført en satsing på realfag i hele utdanningsløpet, fra barnehage til forskning og arbeidsliv.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å lansere en ny realfagsstrategi rettet mot barnehagene og grunnopplæringen i 2015. I tillegg vil regjeringen rekruttere såkalte realfagkommuner innenfor en budsjettramme på 19 mill. kroner slik at disse kommunene kan utvikle egne strategier for å bedre resultatene og øke interessen for realfag lokalt.

Kvalitetsvurderingssystemet

Komiteen viser til at det nasjonale prøve- og vurderingssystemet i grunnopplæringen er svært omfattende og består av flere elementer med til dels ulike funksjoner. Komiteen er kjent med at det over tid er reist spørsmål om omfanget av og innretningen på de ulike prøvene og brukerundersøkelsene som årlig gjennomføres. Komiteen mener kvalitetsvurderingssystemet gir viktig styringsinformasjon til skolemyndighetene på ulike forvaltningsnivå, men at det samtidig er nødvendig å vurdere totaliteten og effekten av de ulike prøvene og kontrolltiltakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, kombinert med egne lokale prøve- og rapporteringssystem, har ført til et svært omfattende og tidkrevende målstyringssystem som gir mindre tid for lærerne til å utføre sin profesjon. Flertallet mener at målstyringsreformen er blitt en resultatstyringsreform som også overvåker og sammenligner resultater nasjonalt og lokalt. Det er derfor grunn til å være bekymret for om undervisningen blir smalere. Tilbakemeldinger fra lærere og foreldre, samt Tidsbruksutvalgets innstilling (2009) og Meld. St. 19 (2009–2010) viser at det er nødvendig å rette et kontinuerlig kritisk blikk på utviklingen. Målstyringen er begrunnet i et behov fra myndighetene til å forsikre seg om at de nasjonale læringsmålene oppnås. Flertallet vil understreke at skolens oppgave og formål er langt videre enn å måle resultat i fellesfag fra år til år. Skolen har et bredt samfunnsmandat der hele eleven skal utvikles til «gagns menneske». Flertallet mener derfor det er på tide å rette et kritisk blikk på totalitet og effekten av kontroll- og styringssystemene.

Videreutdanning

Komiteen vil understreke at også når det gjelder videreutdanning av lærere, er dette først og fremst et ansvar for skoleeierne. Kompetanseutvikling er en kjerneoppgave i det arbeidsgiveransvaret og lederansvaret som tilligger skoleeiere og skoleledere. Et velfungerende system for videreutdanning betinger et godt samspill mellom utdanningstilbydere, skoleeiere, statlige myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene. Komiteen mener det er nødvendig å utvikle og oppdatere egne kompetanseutviklingsplaner lokalt slik at skolene kan systematisk arbeide med rekruttering og kompetanseutvikling som sikrer tilstrekkelig og rett kompetanse ved den enkelte skole.

Komiteen viser til proposisjonen og forslaget om å øke kapasiteten i ordningen for 2015 med til sammen 1 500 plasser fordelt mellom vikarordningen og stipendordningen. Komiteen merker seg at denne økningen skal rettes inn mot fagene norsk, engelsk og matematikk som følge av innføring av endrede kompetansekrav for undervisning i disse fagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens forslag om økte bevilgninger til etter- og videreutdanning av lærere. Samtidig mener flertallet at regjeringens forslag ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg de utfordringene vi har med å ha kvalifiserte lærere i alle fag. Flertallet viser til SSBs rapport om kompetanseprofil i grunnskolen hvor det kommer frem at 43 pst. av lærerne i engelsk mangler fordypning i faget. Flertallet vil understreke betydningen av at lærere har høy kompetanse i faget og i didaktiske problemstillinger. Flertallet mener regjeringens satsing på videreutdanning av lærere, med særlig vekt på realfagene, er for snever og i for liten grad tar innover seg hvor stort behovet er for at hver enkelt elev skal ha kvalifiserte lærere. Flertallet vil også understreke behovet for å kunne fremmedspråk i den globaliserte verden vi lever i.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er bra at økningen i antall plasser til videreutdanning rettes inn mot flere fag enn det som var realiteten i budsjettet for 2014. Strategien Kompetanse for kvalitet 2012–2015 definerer hvilke fag som skal prioriteres i denne strategiperioden. Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta helheten og bredden i skolens fag- og virkeområde når en ny strategi skal utarbeides.

Disse medlemmer merker seg videre at yrkesfaglærerne ikke er prioritert i etter- og videreutdanningsløftet. Dette til tross for at vi allerede i dag vet at det er mange yrkesfaglærere som mangler kvalifisert utdanning. I tillegg vet vi at vi vil ha et stort udekt behov for kvalifiserte yrkesfaglærere de neste årene. Disse medlemmer foreslår derfor at yrkesfaglærere skal være en prioritert gruppe innen satsingen på etter- og videreutdanning for lærere.

Disse medlemmer mener det er behov for en bred satsing på yrkesfaglæreren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener etter- og videreutdanningsmidlene må få en bedre regional og lokal forankring, med mål om at skoleeiernes behov dekkes best mulig. Skoleeier bør i samarbeid med institusjonene avgjøre hvilken innretning etter- og videreutdanningen bør ha, slik at man når flere lærere og bruken av midlene blir mest mulig effektiv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å øremerke 50 mill. kroner innenfor rammen av «Kompetanse for kvalitet» til en bred satsing på yrkesfaglæreren. Satsingen innebærer en hospiteringsordning for yrkesfaglærere og instruktører for oppdatering på den bransjen de utdanner elevene til. I tillegg til etablering av en stipendordning for fagarbeidere som tar yrkesfaglærerutdanning og til å gi yrkesfaglærerne som i dag ikke oppfyller kravene til fast ansettelse et godt tilpasset utdanningstilbud.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det ble foreslått å øke bevilgningen til videreutdanning av lærere med 20 mill. kroner, og innenfor den økte totalrammen øremerke 70 mill. kroner til videreutdanning spesielt for yrkesfaglærere og faglærere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener forskjellsbehandlingen i statlig støtte til vikarutgifter mellom fag er uheldig, og fører med seg negative konsekvenser. Det fører til at mange kommuner prioriterer videreutdanning bare for matte- og realfagslærere. Dette går ut over videreutdanningen til andre fag, og bidrar til å forsterke fag-skillene i norsk skole, der noen fag blir viktigere enn andre. Dette går også ut over kommuner som har vært gode til å prioritere nettopp matte- og realfagslærerne, og som har andre kompetansebyggingsbehov. For å hindre utviklingen av A- og B-fag foreslår dette medlem at statlig støtte til videreutdanningsordningen gis likt til alle fag og at den statlige andel av vikarkostnadene fordeles likt på 67,5 pst.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble foreslått en bevilgning på 220 mill. kroner til videreutdanning av lærere i engelsk, slik at lærere som underviser i engelsk i skolen i dag får høyere kompetanse i faget.

Kompetanseløft for ikke-kvalifiserte

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at disse fire partiene i samarbeidsavtalen av 30. september 2013 ble enige om å gjennomføre et «lærerløft». Læreren er skolens viktigste ressurs for at norske elever skal lære mer. I den forbindelse mener flertallet det er en styrke for kompetansehevingen i skolen at det i budsjettforliket av 21. november 2014 ble foreslått en bevilgning på 50 mill. kroner for å gjennomføre et kompetanseløft for ikke-kvalifisert undervisningspersonell. Flertallet mener dette vil bidra til målsettingen om at alle elever skal undervises av faglig sterke lærere. Flertallet er bekymret over at om lag 9 000 personer ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå underviser i norsk skole uten å ha kompetanse til å undervise i det faget eller på det trinnet de underviser i. Flertallet mener den nye bevilgningen skal brukes for å kvalifisere flere til yrket de praktiserer. Flertallet er opptatt av å sikre tilstrekkelig med lærerressurser i fremtiden, og anser derfor denne bevilgningen som et godt tiltak for å løfte kompetansen blant de ansatte i skolen, samt sikre tilstrekkelig rekruttering.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at det må settes i gang et særskilt kompetansehevingsløft for de ca. 9 000 ikke-kvalifiserte lærerne i grunnskolen. Av disse har om lag halvparten bare grunnskole eller videregående opplæring, og alle mangler pedagogisk kompetanse. Dette flertallet mener alle barn skal ha like muligheter i utdanningsløpet, og dermed må ha like godt kvalifiserte lærere. Dette flertallet viser til behandlingen av Dokument 8:46 S (2013–2014), jf. Innst. 211 S (2013–2014) om et kompetanseløft for å redusere andelen ikke-kvalifiserte tilsatte i grunnskolen, der en samlet komité mente regjeringen bør komme tilbake til Stortinget på en egnet måte om et særskilt kompetanseløft for tilsatte i grunnskolen som mangler undervisningskompetanse for trinnene de underviser på. Dette flertallet forventer at dette følges opp ved senere budsjettbehandlinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ifølge Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) har rundt 3,2 pst. av alle årsverk av undervisningspersonalet ikke godkjent lærerutdanning i 2013–2014. Dette utgjør omtrent 1 639 årsverk. Tall fra SSB i 2012 tilsier at dette utgjør ca. 10 000 ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen. Disse medlemmer er kjent med at det ikke finnes tilsvarende oversikt over situasjonen i videregående opplæring.

Disse medlemmer mener det er en utfordring at det fortsatt er mange midlertidig ansatte uten lærerkompetanse i undervisningsstillinger. Denne gruppen ansatte utgjør en viktig ressurs i skolen, men de mangler den formelle kvalifikasjonen som gir mulighet til fast ansettelse og som tilfredsstiller krav til undervisningskompetanse. Mange av disse ønsker å bli i skolen, bare det blir lagt til rette for at de kan fylle på med den kompetansen de mangler.

Disse medlemmer er kjent med at det er stor variasjon i hvilken kompetanse midlertidig tilsatte har, men at det svært ofte er personer med høyere utdanning og lang realkompetanse i å undervise i skolen. Disse medlemmer er kjent med at det i strategien Kompetanse for kvalitet mangler skreddersydde tilbud til denne gruppen ansatte.

Disse medlemmer mener det er behov for å utvikle egne tilbud for gruppen av ansatte i skolen uten formell undervisningskompetanse for å kvalifisere disse for undervisning i skolen.

Disse medlemmer vil påpeke behovet for en særskilt strategi med kompetanseheving blant ufaglærte og betydningen dette har for å ivareta den norske modellen med samarbeid og innovasjon på arbeidsplassen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er tilfredse med at det ble forlik mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti om å styrke bevilgningen til videreutdanning av ufaglærte i skolen med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen til videreutdanning av ufaglærte med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 5 mill. kroner til et pilotprosjekt for å gi norske og utenlandske ufaglærte mulighet til å få vurdert sin realkompetanse og få kartlagt gjenstående formelle kompetansebehov for kvalifisering til fagbrev.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått 20 mill. kroner i 2015 til utvikling av tilbud og studieplasser til ikke-kvalifiserte tilsatte.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble foreslått 200 mill. kroner til et særskilt videreutdanningsløft for ikke-kvalifiserte lærere.

IKT og utstyr

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra IKT-Norge som påpeker at det er lærere med lengst og kortest ansiennitet som har lavest digital kompetanse. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en satsing på digital pedagogisk kompetanse for lærere og lærerstudenter slik at digitale skiller i skolene ikke forsterkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo 15 mill. kroner innenfor rammen av «Kompetanse for kvalitet» til en satsing på IKT-kompetanse for lærere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at relevans i utdanningen er avgjørende for å øke gjennomføringen. Elever i videregående skole blir på mange skoler i dag møtt med utdatert utstyr i opplæringssituasjonen. Dette er med på å gjøre opplæringen mindre relevant for elevene og ikke minst for det arbeidslivet de skal ut i.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo 100 mill. kroner i 2015 til en opptrappingsplan for oppdatering av utstyr til skolene.

Bedre læringsmiljø

Komiteen viser til Elevundersøkelsen 2013, hvor ca. 17 000 elever oppgir at de blir mobbet 2–3 ganger i måneden eller oftere. Komiteen mener dette er alvorlige tall som er med på å hindre god sosial utvikling og læring. Det kreves en bred innsats for å bekjempe mobbing i skolen. Det handler om bevisstgjøring, tid til forebygging, kompetanse til å avdekke og evne til å sette i verk tiltak.

Komiteen ser for øvrig fram til Djupedal-utvalgets helhetlige utredning og anbefalinger om mobbearbeidet, våren 2015.

Komiteen viser for øvrig til merknad om anti-mobbearbeid i regi av frivillige organisasjoner under kap. 225.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til samarbeidsprosjektet mellom KS, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og utvalgte kommuner om forsøk med kommunale beredskapsteam mot mobbing. Erfaringene fra forsøkene er oppsummert i rapporten «Beredskapsteam mot mobbing. Samarbeid mellom voksne». Flertallet vil særlig påpeke beredskapsteamenes unike mulighet til å jobbe tverrfaglig for iverksetting av gode tiltak og for å gi lærere, elever og foreldre veiledning, støtte og hjelp i krevende situasjoner.

Flertallet ønsker å bruke erfaringene fra forsøket til å vurdere et slikt tilbud i alle landets kommuner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 15 mill. kroner til å gjøre beredskapsteam mot mobbing til en landsomfattende ordning (post 21).

Fysisk aktivitet og folkehelse

Komiteen mener kommunene og skolene bør utnytte det lokale handlingsrommet, bl.a. gjennom å organisere skoledagen på en måte som gir elevene større mulighet til å være fysisk aktive. Slik aktivitet kan tilrettelegges både i skolens utemiljø og i gymsaler eller andre egnede fellesrom innendørs. Komiteen vil også peke på at det i mange fag kan være helt naturlig å inkludere undervisningsmetoder som innebærer undervisning ute, der elevene kan kombinere faglige aktiviteter med fysisk aktivitet.

Komiteen viser til at valgfaget «Fysisk aktivitet og helse» er det mest populære av samtlige valgfag på ungdomsskolen. Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan man best mulig kan legge til rette for at skolene sikrer elevene daglig fysisk aktivitet. Komiteen ber regjeringen følge opp dette på egnet måte.

Komiteen viser til Sundvolden-erklæringen hvor målet er å få mer fysisk aktivitet i skolen. Komiteen mener dette bør la seg gjøre innenfor dagens timetall og gjennom samarbeid med frivillige og skolene selv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener skolen kan spille en mer aktiv rolle i arbeidet for forebygging og folkehelse. Folkehelseinstituttet anslår at rundt en femtedel av barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. For mange barn har opplevd vold, overgrep eller omsorgssvikt, men går gjennom skolen uten at det oppdages eller tas tak i. Vi vet også at det er store sosiale forskjeller når det gjelder barns kosthold og aktivitetsnivå. Fedme og inaktivitet er et økende problem. Med enkle grep kan skolen bidra til å forebygge helseproblemer og utjevne sosiale forskjeller. Forskning viser også en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet, ernæring og læring. Å satse på helse og ernæring kan slik støtte opp under lærernes undervisning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor det ble foreslått å avsette 40 mill. kroner til søkbare midler for å starte innfasingen av én times fysisk aktivitet i skolen hver dag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo en bevilgning på 50 mill. kroner til utvikling av undervisningsopplegg og opplæring av ansatte slik at flere skoler legger til rette for én time fysisk aktivitet for elevene i løpet av skoledagen, samt en tilskuddsordning på 20 mill. kroner i 2015 til kommuner for å tilrettelegge for innføring av skolemåltid (ny post 61).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås en omfattende satsing på barn og unges helse. Der foreslås det bevilget 126 mill. kroner til en halvtime fysisk aktivitet på 5.–10. trinn, 766 mill. kroner til frukt og grønt i hele grunnskolen, samt enkelt brødmåltid i 1.–4. trinn, og en øremerket opptrappingsplan for helsestasjoner og skolehelsetjenesten med 395 mill. kroner.

Komiteen er godt kjent med den positive betydningen både et sunt kosthold, som også innebærer inntak av frukt, og fysisk aktivitet har for barn og unge. Komiteen ser det som positivt at skolen legger til rette for et sunt kosthold, men vil fremheve foreldrenes ansvar for at deres barn har et sunt og variert kosthold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at skolen er en sentral arena i arbeidet med å utvikle holdninger og gode aktivitetsvaner, og til å jevne ut sosiale forskjeller i levevaner og helse. Fysisk aktivitet i barndommen legger grunnlag for mestring, trivsel og velvære senere i livet. Fysisk aktivitet i skolen er viktig i et folkehelseperspektiv, i tillegg til at det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og læring. Disse medlemmer viser til behandling av Dokument 8:59 S (2013–2014) fra Senterpartiet våren 2014, der flertallet mente at det bør legges til rette for daglig fysisk aktivitet for elevene i grunnskolen.

Disse medlemmer mener det er en klar sammenheng mellom riktig ernæring og god læring. Kunnskap om riktig ernæring og innarbeiding av gode matvaner i barndommen er viktig både i et folkehelseperspektiv og for å sikre elevene nok energi til å få fullt utbytte av undervisningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å gjeninnføre frukt og grønt i skolen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er kjent med at enkelte kommuner har innført skolemåltid ved sine skoler, enten enkle brødmåltid eller servering av varmmat. Samtidig er dette medlem oppmerksom på at flere skoler mangler fasiliteter til å tilby skolemåltid.

Dette medlem viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å bevilge 155 mill. kroner over kap. 571 post 60 til å gjeninnføre ordningen med gratis frukt og grønt i skolen og utvide ordningen til å gjelde alle elever i grunnskolen, både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er solid forankret i både forskning og erfaring at det er en nær sammenheng mellom læringsutbytte og ernæring, aktivitet, psykisk og fysisk helse. Hjernen er ikke alene – heller ikke i læringsarbeid i skolen. En bred læringspolitikk bør derfor inneholde en satsing på alle felter. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås en stor satsing på helse, ernæring og fysisk aktivitet i skolen: En halv times fysisk aktivitet hver dag og frukt og grønt til alle elever i grunnskolen, et brødmåltid på 1.–4. trinn, og en øremerket opptrappingsplan mot 1 500 nye årsverk for helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

Skolehelsetjenesten

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Folkehelseinstituttet som anslår at rundt en femtedel av barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. Disse medlemmer mener at psykiske lidelser må forebygges gjennom tidlig innstas. I Norge mangler det 1 500 stillinger i skolehelsetjenesten for at Helsedirektoratets anbefalte norm for tjenesten skal virkeliggjøres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil fremheve at regjeringen er opptatt av å sørge for at barn og unge sikres lik tilgang til viktige helsetjenester. Derfor satser regjeringen offensivt på barn og unges helse blant annet gjennom styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at disse tjenestene etter budsjettforliket er styrket med 270 mill. kroner i 2015 gjennom vekst i kommunenes frie inntekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å øremerke en bevilgning på 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo å bevilge til sammen 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten og helsestasjoner i kommunene over kap. 571 post 60.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble satt av 326 mill. kroner til å opprette 500 nye helsesøsterstillinger til sammen i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene.

Svømmeopplæring

Komiteen mener at svømmeferdighet er en ferdighet som alle elever skal kunne tilegne seg i skolen, og at det er et offentlig ansvar å gi alle elever en slik mulighet. Bare halvparten av elevene på femte trinn i grunnskolen kan svømme 200 meter ifølge en undersøkelse som Gjensidigestiftelsen og Norges Svømmeforbund fikk utført i 2013. Dette innebærer at minst 150 000 barn i Norge i første til femte klasse ikke kan svømme tilfredsstillende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de sosiale forskjellene er tydelige når det gjelder svømmeopplæring, bl.a. lærer barn med innvandrerbakgrunn i mindre grad å svømme av familie og venner. Disse medlemmer mener derfor at alle elever må sikres retten til god og individuelt tilpasset svømmeopplæring i skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil innføre en klar definisjon på hva svømmedyktighet er. For å styrke svømmeopplæringen slik at flere barn og unge lærer å svømme, har Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å tydeliggjøre kompetansemålene som gjelder svømming i læreplanen for kroppsøving. Det skal utvikles en definisjon på hva svømmedyktighet er, som skal uttrykkes i kompetansemål i læreplanen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å bevilge 75 mill. kroner over kap. 571 post 60 for å styrke svømmeopplæringen i grunnskolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der det ble bevilget 10 mill. kroner til tiltak for å begynne svømmeopplæringen i barnehagen. Dette medlem mener det er viktig å starte svømmeopplæringen tidlig, og er derfor glad for at flertallet har samlet seg om en slik tilskuddsordning for å fremme svømmeferdigheter.

Naturlig skolesekk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det vil ha negative konsekvenser dersom bevilgningene til Den naturlige skolesekken reduseres med 1 mill. kroner, slik regjeringen foreslår. Den naturlige skolesekken bidrar til at barn og unge får oppleve naturen, bedre forstår miljøproblemene som truer den og tilegner seg kunnskap som kan bidra til å løse dem.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 1,5 mill. kroner til den naturlige skolesekken på kap.1400 post 62.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningene ble videreført på samme nivå som i 2014.

Nasjonale sentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 om å redusere bevilgningen på post 50 med ca. 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er svært kritiske til at det i forliket er foreslått å kutte bevilgningen til de nasjonale sentrene under Utdanningsdirektoratet med 5 mill. kroner. Sentrene har en nøkkelrolle i å utvikle kvaliteten i grunnopplæringen på prioriterte områder som lesing, læringsmiljø, IKT og matematikk. Sentrene er en ressurs for lærere og skoler over hele landet, og skal særlig gi råd knyttet til å styrke grunnleggende ferdigheter, tidlig innsats og arbeidsmåter som fremmer motivasjon for læring. Disse medlemmer er bekymret for at dette kuttet, sammen med det svært svake kommuneopplegget regjeringen har foreslått, vil svekke kvaliteten i skolen, og føre til at nyskaping og utvikling stagnerer helt. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å avvise kuttet.

Økt lærertetthet 1.–4. trinn

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket der det ble satt av 200 mill. kroner til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet i 1.–4. trinn på barneskolen. Flertallet mener det er viktig å sikre elevene tilstrekkelige basiskunnskaper tidlig i skoleløpet, og mener denne bevilgningen kan bidra til dette. Bevilgningen er en halvårseffekt av satsingen, som vil gjelde fra skolestart i august 2015. Flertallet viser også til betydningen av faglærte lærere og vil presisere at stillingene skal besettes av lærere med formell kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ordinær drift av barneskoler og videregående skoler ikke finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett, men direkte av skoleeierne gjennom bevilgninger finansiert over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det innebærer at antall elever per lærer, størrelsen på vikarbudsjettene, rekruttering av kvalifiserte lærere og bruk av ulike styrkingstiltak i undervisningen, herunder muligheten til bruk av tolærer-ordning, avhenger helt av nivået på kommuneøkonomien. Disse medlemmer er derfor bekymret for effekten av regjeringens budsjettforslag for kommunesektoren og frykter at skolebudsjettene vil settes under press lokalt. Dette vil svekke kvalitetsarbeidet i skolen. Disse medlemmer frykter at det i enkelte kommuner vil bli større klasser og at det i andre kommuner blir vanskelig å øke lærertettheten som ønsket. Dette er en utvikling stikk i strid med behovet for tidlig innsats i grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre gir en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på 7,8 mrd. kroner hvorav 4,7 mrd. kroner er frie inntekter. Dette legger til rette for at kommunene kan forbedre sine velferdstjenester, i tillegg til at økte kostnader knyttet til befolkningsutvikling og pensjon kan dekkes. Disse medlemmer viser til at Kommuneopplegget i 2015 setter kommunene i stand til å sikre mer kunnskap i skolen, bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og å fortsette arbeidet med å tette hull i det sosiale sikkerhetsnettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at en styrking av kommuneøkonomien er en styrking av skolesektoren. En solid kommuneøkonomi danner grunnlaget for hvorvidt kommunene kan ansette lærere og satse på tiltak som styrker skolesektoren. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke rammeoverføringene til kommunene og fylkeskommunene med totalt 3,35 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet har lovet å bevilge 1 mrd. kroner til tidlig innsats i løpet av denne stortingsperioden, og at dette ble fulgt opp i finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 200 mill. kroner til dette formålet (ny post 63).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket av 21. november 2014 der det ble satt av 200 mill. kroner til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet i 1.–4. trinn på barneskolen. Dette medlem ønsker en nasjonal bestemmelse for lærertetthet på skolenivå i grunnskolen. Dette medlem viser til at denne satsingen vil kreve 1 200–1 500 nye årsverk, og vil koste om lag 1 mrd. kroner i året. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det ble foreslått å bevilge 500 mill. kroner som halvårsvirkning av denne satsingen.

Komiteen medlem fra Senterpartiet mener økt lærertetthet og bedre kvalitet i undervisningen er viktigere for læringsarbeidet enn for eksempel det å utvide dagens timetall. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det ble foreslått en økning i inntektene til kommunene og fylkeskommunene for å styrke det offentlige velferdstilbudet, herunder grunnskole og videregående opplæring, med 2,7 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag. Dette medlem viser til at dette ville gitt skoleeierne anledning til blant annet å øke lærertettheten i tråd med lokale behov.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått en lov som sikrer et maksimalt antall elever per lærer i grunnskolen. På mange skoler har lærerne ansvar for altfor mange elever. Sosialistisk Venstreparti vil derfor innføre en ressursnorm på skolenivå som sikrer at det maksimalt er 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn. Målet er at læreren skal få mer tid til hver elev, så eleven kan få tilpasset undervisning. Ikke minst er økt lærertetthet viktig for å sikre tidlig innsats, slik at alle elever lærer seg å lese, skrive og regne så tidlig som mulig i skoleløpet. Uten nok lærere i skolen, er det ikke realistisk at alle elever som trenger ekstra oppfølging får den hjelpen de har krav på. Nok lærere i skolen er også viktig for å sikre et godt læringsmiljø.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 848 mill. kroner til innføringen av en slik ressursnorm for lærertetthet, som igjen vil føre til i alt 2 789 flere lærerårsverk i grunnskolen.

Vitensentre

Komiteen viser til at de ni vitensentrene som er med i Vitensenterprogrammet tilbyr populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. Vitensentrene er på denne måten en viktig komponent i arbeidet med å øke interessen for realfag blant barn og ungdom og oppfylle realfagsstrategien. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en økning i bevilgningen over post 71 som følge av en omprioritering fra kap. 320 post 74 Øremerket tiltak innen Den kulturelle skolesekken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo å øke bevilgningene til vitensentrene med 3 mill. kroner, noe som fikk tilslutning i budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer viser til at denne økte bevilgningen gikk til en økning i driftsstøtten til vitensentrene, noe som styrker deres mulighet til å skape økt interesse for teknologi, matematikk, naturvitenskap og realfag.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2015 vil lansere en ny nasjonal realfagsstrategi. Strategien skal både bidra til å heve det generelle kompetansenivået i realfag og få flere elever til å prestere på de høyeste nivåene. Videre viser disse medlemmer til regjeringens forslag til statsbudsjett der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til realfagskommuner. Realfagskommunene skal senere fungere som veiledere for andre kommuner. Disse medlemmer er meget positive til denne ordningen og håper at dette vil bidra til god erfaringsutveksling mellom kommunene om hvordan styrke realfagsundervisningen i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet kjenner til at departementet arbeider med en ny realfagsstrategi og at det kan være årsaken til at bevilgningene flater ut i et overgangsår. Imidlertid overoppfyller de ni regionale vitensentre forventningene i Vitenprogrammet, og har vist seg som en svært nyttig del av Norges nasjonale satsing på realfag. I et slikt perspektiv er det overraskende å dempe satsingen. For å videreføre den positive trenden er det behov for en jevn styrking av grunnfinansieringen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig med et godt samarbeid mellom skole og næringsliv. Dette medlem viser til at Teknisk Senter, Flekkefjord gir plass og muligheter til å styrke unges kreativitet, bidra til rekruttering til næringslivet, øke interessen for yrkesfagene og stimulere til økt interesse for realfagene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det ble foreslått å bevilge 1 mill. kroner til Teknisk Senter.

Komiteens medlem fra Venstre er positiv til utviklingen av Vitenparken på Campus Ås som en arena der folk flest får kunnskap om mat og den levende naturen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner slik at Vitenparken på Campus Ås blir en del av vitensenterordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at regjeringen kun foreslår en 3,2 pst. økning til vitensentrene i budsjettet, spesielt ut fra tverrpolitisk uttalt ønske om realfagsløft.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor Vitensenterordningen ble foreslått styrket med 15 mill. kroner.

Utviklingsprosjekter

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å avvikle tilskuddsordningen som i inneværende år er tildelt ti landsomfattende organisasjoner som bidrar inn mot holdningsskapende arbeid i skolen.

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av at det skal være mulig å drive forskningsbaserte forsøksordninger i grunnopplæringen. Dette medlem viser i denne sammenheng særlig til Hedmark fylkeskommunes ønske om å etablere en prøveordning med Xclass. Dette medlem er svært bekymret over at 9,7 pst. av elevene i grunnskolen gikk ut av grunnskolen med karakteren 1 eller «ikke vurdert» i ett eller flere fag. Dette medlem viser til Danmark der et frivillig skoleår etter grunnskolen har økt elevenes kunnskapsnivå og redusert frafallet. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo 15 mill. kroner i tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen.

Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Det foreslås en bevilgning på kr 133 798 000 under dette kapitlet.

Komiteen ser Russland som en stadig viktigere samarbeidspartner i nordområdene og et viktig nærmarked for norsk eksport. Derfor er det positivt at departementet legger opp til videre støtte til Murmanskskolen.

Komiteen registrerer at ingen elever tok vg3 på Moskvaskolen i skoleåret 2013–2014, men at de som søkte om opptak på Moskvaskolen høsten 2013 fikk tilbud om plass på Murmanskskolen.

Komiteen merker seg at departementet foreslår å avvikle tilskuddet til opplæring i Kenya fra og med skoleåret 2015/2016. Komiteen viser ellers til proposisjonen.

Komiteen vil påpeke at det er viktig at utdanning også er en viktig del av rehabilitering av rusavhengige for å hjelpe flest mulig tilbake til samfunnet. I den forbindelse registrerer komiteen at departementet viderefører støtten på 10 mill. kroner til Tyrilistiftelsen og Fossumkollektivet i Hedmark og Fossumkollektivet i Østfold.

Immateriell kulturarv

Komiteen viser til at Stortinget under behandlingen av St.prp. nr. 73 (2005–2006) ratifiserte UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv. Komiteen er opptatt av det ansvaret Norge har for å ivareta håndverkskunnskap og håndverkstradisjoner. Komiteen viser til at flere institusjoner driver opplæring i små og verneverdige fag til voksne uten ungdomsrett, og at dagens lovverk og finansieringsordninger i liten grad er tilpasset dette.

Komiteens medlem fra Venstre vil opprette en ny ordning med tilskudd til skoler som driver slik opplæring for voksne uten ungdomsrett. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 5 mill. kroner til denne ordningen (ny post 77).

Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.

Det foreslås en bevilgning på kr 3 834 284 000 under dette kapitlet, jf. justert overslagsbevilgning under post 76 Andre private skoler, i Prop. 1 S Tillegg 3 (2014–2015).

Komiteen viser til at lovverket åpner for å etablere og drive private skoler som utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Komiteen mener slike skoler kan utgjøre et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet, og at de bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Komiteen mener videre det er et viktig prinsipp at alle skal ha lik tilgang til utdanning uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener derfor at det er viktig å legge til rette for informasjon og veiledning til alle elever om det private skoletilbudet.

Komiteen viser til at Kongshaug Musikkgymnas er landets eneste private skole med musikklinje. Komiteen viser til at tilskuddssatsen som er beregnet til Musikk, dans og drama (MDD) ikke dekker kostnadene ved instrumentalopplæring. Komiteen viser til at skolen får 3,5 mill. kroner i særskilt tilskudd for å dekke disse ekstra kostnadene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at bevilgningen på kap. 228 post 78 reduseres med 3,1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 254 post 73.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som svært uheldig at regjeringen har fjernet frukt- og grøntordningen og gratis kulturskoletime i forbindelse med SFO/skole. Dette rammer også elever i private skoler. Gode skoleresultater henger sammen med aktivitet og ernæring. Frukt og grønt og gratis kulturskoletime bidrar til en bedre skolehverdag for elevene gjennom økt trivsel og bedre læring. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i finansinnstillingen.

Kapital- og husleietilskudd

Komiteen viser til at det i 2014 ble opprettet et kapitaltilskudd til friskoler. Tilskuddet var på 10 mill. kroner (post 82). Målet med tilskuddsordningen er å medvirke til å dekke husleie- og kapitalutgifter for private grunn- og videregående skoler i Norge. Komiteen viser til at departementet foreslår å videreføre bevilgningen på samme nivå som i 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket om å øke bevilgningene til kapitaltilskudd til friskoler med 10 mill. kroner, noe som er en dobling fra bevilgningene i statsbudsjettet for 2014. Flertallet mener friskolene er et viktig og godt supplement til den offentlige skolen, og derfor mener flertallet det er viktig å sikre disse skolene gode vilkår. Flertallet viser til at friskolene driver sitt skoletilbud med begrenset offentlig støtte til skolebygg. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for noen av disse skolene, og flertallet mener derfor kapitaltilskudd til friskoler vil bidra til å redusere dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket der bevilgningene til kapitaltilskudd til friskoler økes med 10 mill. kroner. Dette medlem ønsker en ytterligere økning av kapitaltilskuddet, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å øke kapitaltilskuddet til friskoler med 40 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble satt av ytterligere 10 mill. kroner til å øke bevilgningen til kapital- og husleietilskudd for friskoler.

Kap. 229 Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Det foreslås en bevilgning på kr 24 319 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 230 og 3230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Det foreslås en bevilgning på kr 706 235 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil fremholde at tidlig innsats i skolen er av vital betydning for elevene. Det er derfor viktig at Statped videreutvikler samarbeidet med, og arbeider systemrettet mot PP-tjenesten i kommuner og fylkeskommuner slik at disse har god kompetanse til å ivareta elever med spesielle behov. Komiteen er også positiv til at kompetansebehovet i kommunesektoren skal avklares og at kompetansen styrkes der det er nødvendig. Komiteen er positiv til videreutvikling av samarbeid med kommuner og fylkeskommuner i de ulike Statped-regionene for å tydeliggjøre ansvar og oppgaver i tjenestetilbudet.

Komiteen mener at skolen skal være en trygg arena for læring. I den forbindelse er det en forutsetning med tilrettelagte læremidler for elever med spesielle behov. Komiteen er positiv til at regjeringen reduserer kommunenes kostnader tilknyttet gebyr til lydbøker. Komiteen støtter ønsket om å redusere gebyrene slik at kommuner og fylkeskommuner på sikt kun skal dekke formidlingskostnader.

Komiteen er opptatt av at barn med lesevansker skal ha gode hjelpemidler for å kunne få et godt læringsutbytte i skolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å bevilge 4,8 mill. kroner til å redusere gebyret for lydbokordningen for barn med lesevansker fra 160 kroner til 60 kroner.