Under programkategorien 17.20 Forskning og innovasjon behandles i denne innstillingen Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd gjennom Norges forskningsråd, herunder bl.a. tilskudd til marin forskning, samt kapitlene for Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy og NIFES.

Øvrige kapitler under programkategorien behandles av næringskomiteen i Innst. 8 S (2014–2015). SkatteFUNN-ordningen behandles av finanskomiteen i Innst. 3 S (2014–3015).

Regjeringens overordnede mål er å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, gjennom å stimulere til kunnskapsbasert næringsutvikling og til økt FoU-innsats. Det vises i den forbindelse til punkt 9 ovenfor og til langtidsplanen for forskning, jf. Meld. St. 7 (2014–2015), som blir behandlet i Stortinget på nyåret 2015.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Det foreslås en bevilgning på kr 2 047 800 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreker at investeringer i forskning og utvikling (FoU) er avgjørende for å sikre norsk næringsliv fremtidig konkurransekraft og evne til verdiskaping, som igjen er en forutsetning for å sikre fremtidig velferd. Regjeringens budsjettforslag innebærer en markant økning i bevilgningene til de næringsrettede virkemidlene i Norges forskningsråd. SkatteFUNN får doblet rammen for hvor mye FoU-virksomhet man kan få skattefradrag for. Dette betyr at de største bedriftene, som har stor FoU-aktivitet, vil få skattefradrag for enda mer av FoU-aktiviteten. Den nye maksgrensen får stor effekt for disse. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) har en budsjettøkning på 70 mill. kroner og får et årlig budsjett på 544 mill. kroner. Dette betyr at flere bedrifter kan søke om innovasjonsprosjekter, og Forskningsrådet vil kunne bevilge inntil 60 flere innovasjonsprosjekter gjennom BIA. Økningen på 70 mill. kroner vil kunne utløse private investeringer i forskning og innovasjonsaktivitet på drøyt 100 mill. kroner.

Flertallet mener de offentlige virkemidlene rettet mot næringslivet sammen med næringslivets egne investeringer vil øke forskningsinnsatsen, heve kompetansen og styrke bedriftenes konkurransekraft. Det vil også øke samarbeidet mellom norsk næringsliv og de beste forskningsmiljøene og gi gode bidrag til at norsk næringsliv blir mer kunnskapsintensivt.

Flertallet viser til budsjettforliket hvor bevilgningene til Forny 2020 økes med 25 mill. kroner. Dette er en ytterligere styrking av bevilgningene til Forny 2020, sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett. Flertallet mener økte bevilgninger til Forny 2020 vil bidra til å styrke kommersialisering av forskningsresultater og TTO’enes rolle i dette arbeidet.

Flertallet peker på viktigheten av at regjeringen i tillegg foreslår å styrke bevilgningen med 20 mill. kroner til Forny2020, som går til kommersialisering av forskningsresultater.

Flertallet viser til budsjettforliket av 21. november 2014 om å styrke bevilgningene til marin forskning med 5 mill. kroner utover satsingen i regjeringens forslag til statsbudsjett. Flertallet mener marin forskning bidrar til å realisere utviklings- og vekstpotensialet i sjømatnæringen og at det derfor er viktig med økte bevilgninger til marin forskning.

Flertallet viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett ble foreslått å styrke basisbevilgningen for de teknisk-industrielle forskningsinstituttene med 29,3 mill. kroner. Som en følge av budsjettforliket av 21. november 2014 foreslås denne økte bevilgningen justert til 19,3 mill. kroner.

Flertallet viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett ble foreslått å styrke bevilgningen til programmer for muliggjørende teknologier med 10 mill. kroner. Som en følge av budsjettforliket av 21. november 2014 foreslås denne økte bevilgningen kuttet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til bevilgningsforslaget til Forskningsrådet. Forny 2020 er et godt virkemiddel for å få økt verdiskaping ut av de mange milliardene Stortinget årlig bevilger til forskning. Formålet med programmet er å stimulere til verdiskaping gjennom kommersiell utnyttelse av forskningsresultater utført ved universitet, høyskoler, helseforetak eller institutter. Disse medlemmer påpeker at det bevilges mye over offentlige budsjetter til forskning i Norge, men at vi har et stort uforløst potensial i økt kommersialisering av forskningsresultatene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener norsk næringsliv har store muligheter til lykkes, også i en situasjon hvor petroleumssektorens aktiviteter blir mindre. Da må næringslivet intensivere aktiviteten i FoU, for å fremme forskning og utvikling av nye produkter, produksjonsprosesser og tjenester i bedriftene.

Disse medlemmer vil peke på særlig to tiltak utenom SkatteFUNN, som på næringsnøytralt vis, vil bidra til å nå dette målet. Det ene er en todelt-tilskuddsordning kalt IFU og OFU. Det andre er FORNY 2020. IFU og OFU er Kontrakter som innebærer et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter i næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet og det offentlige (OFU). Støtten til slike kontrakter som administreres av Innovasjon Norge, er viktig for å fremme innovasjon og produktivitet i bedriftene.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å øke bevilgningene til Forny 2020 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet registrerer at forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer et kutt i bevilgningen til programmer for muliggjørende teknologier med 10 mill. kroner. Dette medlem er kritisk til dette og vil påpeke at utvikling innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), bioteknologi og nanoteknologi er nødvendig for innovasjon, fornying og omstilling i næringslivet og i offentlig sektor.

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av å styrke forskningen i næringslivet. Dette medlem viser til at det på denne bakgrunn i Venstres alternative statsbudsjett ble foreslått å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill. kroner, som tillegg til satsing på spesifikke programmer. Dette medlem vil bidra til økt innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i maritim sektor. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke bevilgningen til Maroff-programmet med 5 mill. kroner. Dette medlem er opptatt av at Maroff-programmet skal bidra til en omstilling av norsk næringsliv og redusere todelingen i norsk økonomi. Dette medlem er opptatt av å støtte opp om forsknings- og utviklingsprosjekter i næringslivet. Dette medlem viser til at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) fungerer slik at offentlige midler stimulerer det private næringslivet til økt forskning innenfor egne prioriterte temaer. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke bevilgningen til BIA med 75 mill. kroner.

Dette medlem vil øke muligheten til forskning, videreutdanning og utviklingsprosjekter i næringslivet. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn ble foreslått å etablere 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2015 og en bevilgning på 9,4 mill. kroner til det formålet.

Kap. 925 Havforskningsinstituttet

Det foreslås en bevilgning på kr 703 600 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Havforskningsinstituttet (HI) sitt hovedmål er å være en ledende leverandør av kunnskap og råd for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene.

Komiteen vil peke på at HIs arbeid med å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag til forvaltningen nasjonalt og internasjonalt er avgjørende for å legge til rette for en bærekraftig vekst i havbruksnæringa, en fornuftig langsiktig beskatning av de viltlevende fiskeressursene og en god økosystembasert forvaltning.

Komiteen er positiv til at Havforskningsinstituttet sammen med GRID Arendal og NIVA har opprettet Blue Forest-nettverk for å øke forskningen på blå skog, bl.a. karbonfangst og matproduksjon i fjorder og betydning av tareskog. Komiteen er opptatt av at dette nettverket får gode rammevilkår, og blir en del av satsingen på forskning på klima, miljø og miljøvennlig energi. Komiteen håper deler av de økte bevilgningene til Havforskningsinstituttet som en følge av budsjettforliket kan benyttes til å støtte opp under Blue Forest-nettverket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 om å øke bevilgningene til Havforskningsinstituttet med 10 mill. kroner. Flertallet mener dette vil bidra til å styrke Havforskningsinstituttets posisjon som en sentral forskningsaktør.

Flertallet understreker regjeringens ambisjoner for sjømatnæringen. Dette kommer året etter en styrking av den marine forskningen på 55 mill. kroner i statsbudsjettet for 2014, som viser at regjeringen fortsetter å trappe opp forskningen for å utvikle en bærekraftig sjømatnæring. Havforskningsinstituttets andel av denne satsingen går til en styrking av investeringene i informasjonsteknologisk infrastruktur for å sikre forsvarlig forvaltning og effektiv bruk av historiske og framtidige marine data med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet peker på en samlet styrking av marin forskning på 40 mill. kroner i statsbudsjettet for 2015, som øker til 55 mill. kroner etter forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen til Havforskningsinstituttet med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer registrerer at flertallet fant rom for den samme bevilgningen innenfor nye rammer etter budsjettforhandlinger i Stortinget og er tilfreds med det.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at hav er ett av de prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015). Dette medlem mener det er nødvendig å styrke bestandsforskningen i havet og at det planlagte forskningstoktet i Sørishavet og Sør-Atlanteren blir gjennomført som planlagt slik at vi får mer kunnskap om krill. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn ble satt av 30 mill. kroner til Havforskningsinstituttet. Dette medlem viser også til samarbeidet mellom Havforskningsinstituttet, GRID Arendal og NIVA, «Norwegian Blue Forest Network», som blant annet arbeider for bevaring av mangrove-skog. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble satt av 2,5 mill. kroner i tilskudd til dette nettverket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningen til Havforskningsinstituttet og dets stadig viktigere forsknings- og rådgivningsarbeid ble foreslått styrket med 15 mill. kroner.

Kap. 926 Forskningsfartøy

Det foreslås en bevilgning på kr 613 800 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 om å redusere bevilgningene til nytt isgående forskningsfartøy med 50 mill. kroner i 2015 som følge av en forskyvning av utgifter knyttet til prosjektet.

Kap. 927 NIFES

Det foreslås en bevilgning på kr 165 600 000 under kapitlet for Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Komiteen viser til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker regjeringens ambisjoner for sjømatnæringen, og peker på en samlet styrking av marin forskning på 40 mill. kroner i statsbudsjettet for 2015, som øker til 55 mill. kroner etter forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre. NIFES’ andel av den samlede satsingen utgjør en styrking av forskning på plantevernmidler i fôr. Økningen i bevilgningene til NIFES kommer på toppen av økningen på 15 mill. kroner i budsjettet for 2014 til overvåkning av fremmedstoffer i sjømat, og disse medlemmer mener det er bra at dette fremdeles skal prioriteres i 2015.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Det foreslås en bevilgning på kr 301 900 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener at det for Norge som sjømatnasjon er avgjørende å satse strategisk på å utvikle kunnskap innen områder hvor vi har kunnskapsbehov og forutsetninger for å lykkes i den internasjonale konkurransen. Videre utvikling av sjømatselskaper og sjømatproduksjon avhenger i stor grad av bedre teknologi, nye produkter, godt markedsarbeid og spissa satsinger som bereder grunnen for nye marine næringer.