Programkategori 7.70 Forskning under Kunnskapsdepartementet omfatter bevilgninger til forskning gjennom Norges forskningsråd og til internasjonalt samarbeid, forskningsinstitutter og andre tiltak, de nasjonale forskningsetiske komiteene, samt meteorologiformål.

Direkte forskningsbevilgninger til universiteter og høyskoler er omtalt under programkategorien for disse (punkt 7) og forskningsbevilgninger i statsbudsjettet som helhet (punkt 9).

Kap. 283 Meteorologiformål

Det foreslås en bevilgning på kr 379 482 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Det foreslås en bevilgning på kr 18 149 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at forskningsintensiteten og teknologiutviklingen er i stadig økning, og forventes å øke kraftig i årene som kommer. I en slik tid blir det nasjonale arbeidet med forskningsetikk stadig viktigere. De nasjonale forskningsetiske komiteene skal, med utgangspunkt i normdannelse og tradisjon i vårt samfunn, fungere som nasjonale utkikksposter, opplysere og rådgivere i forskingsetikk innenfor alle fagområder, og er dermed en viktig del av det norske forskningssystemet. Oppgavene er fastsatt i forskningsetikkloven, som også understreker at komiteene er faglig uavhengige organ.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at når omfanget av forskning øker, bør også omfanget av den forskningsetiske virksomheten øke. Samtidig som flertallet er fornøyd med de forskningsetiske komiteenes aktivitet, ser flertallet at virkeområdet er begrenset med hensyn til ressurser. Flertallet ber regjeringen vurdere tiltak som kan styrke det samlede forskningsetiske arbeidet nasjonalt.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Det foreslås en bevilgning på kr 3 237 882 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener det arbeidet Norges forskningsråd gjør, er viktig for å sikre høy kvalitet og relevans i norsk forskning. Gjennom å administrere konkurransen om forskningsmidler har Forskningsrådet en nøkkelrolle i så måte. Deres arbeid skal gi god ressursutnytting og god arbeidsdeling i forskningssystemet. Forskningsformidling og det å stimulere til at resultatene i forskningen blir tatt i bruk, er også en vesentlig oppgave.

Komiteen viser til at en rekke program finansieres over Forskningsrådet: mange av disse programmene er meget gode og bidrar til at forskningsmålene oppnås. FRIPRO, STIM-EU, samt mange store programområder innen ulike fag, er komiteen tilfreds med at det satses på. Det samme gjelder senter-satsingene som har vist seg å være vellykket og har løftet kvaliteten i norsk forskning betydelig.

Komiteen merker seg at den overordnede konklusjonen i evalueringen av Forskningsrådet sier at Forskningsrådet i hovedtrekk fungerer godt. Men komiteen merker seg også at evalueringen peker på at Forskningsrådet bør systematisere sitt arbeid med evalueringer og legge større vekt på effekten av innsatsen.

Riksrevisjonens tidligere merknader om at Kunnskapsdepartementet bør gjøre forskningspolitikken sterkere og mer kraftfull gjennom en bedre koordinering av departementene, er fortsatt gyldig. Det er fortsatt store utfordringer knyttet til samhandling og å løfte forskningenes betydning på alle saksfelt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at regjeringens forslag til forskningsbudsjett for 2015 innebærer en nominell vekstramme på 2,1 mrd. kroner, fra 27,9 mrd. til 30 mrd. kroner. I tillegg foreslår regjeringen å styrke SkatteFUNN kraftig. Norges forskningsråd får en stor del av veksten i FoU-bevilgningene, som bidrar til at Norges forskningsråd får en betydelig realvekst i sine bevilgninger i 2015. Bevilgningene er i tråd med flere av Forskningsrådets viktigste satsingsforslag.

Flertallet peker på at Kunnskapsdepartementet allerede høsten 2013 startet arbeidet med å videreutvikle systemet for en mer overordnet og strategisk styring av Forskningsrådet, som en respons på evalueringen i 2012 og Riksrevisjonens merknader om at Kunnskapsdepartementet bør styrke sin koordinering av forskningspolitikken.

Flertallet trekker spesielt frem satsingen på å øke norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. STIM-EU foreslås økt med 85 mill. kroner til 140 mill. kroner i 2015, noe som styrker muligheten for norske forskningsinstitutter for å delta i EU-prosjekter. Videre merker flertallet seg at posisjoneringsstøtte (POS) og annen EU-støtte økes med 20 mill. kroner. Forskningsrådet får 10 mill. kroner til å etablere flere NCP-stillinger – nasjonale kontaktpersoner som skal jobbe dedikert med å øke den norske deltakelsen i Horisont 2020.

Flertallet viser til at det er satt av 100 nye mill. kroner i økning til å investere i laboratorier, databaser og annet forskningsutstyr. Innen 2018 skal investeringene i slik forskningsinfrastruktur trappes opp med til sammen 400 mill. kroner, ifølge langtidsplanen, slik at årlige investeringer i forskningsinfrastruktur blir 800 mill. kroner.

Flertallet merker seg at budsjettet til Fri prosjektstøtte (FRIPRO) øker med 60 mill. kroner, og budsjettet for FRIPRO blir med dette 850 mill. kroner.

Flertallet peker på den betydelige prioriteringen av næringsrettet FoU, gjennom en sterk økning av de næringsrettede virkemidlene i Norges forskningsråd. Både SkatteFUNN, Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) og Forny2020 får økninger i sine bevilgninger for å styrke etablerte og nye bedrifters evne til å satse på forskning i egen regi. Regjeringen styrker også bevilgningen til forskningsprogrammer som har en bred samfunnsmessig betydning (muliggjørende teknologier) med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er avgjørende for Norge med økt satsning på forskning for å sikre framtidig verdiskapning og en sterk og funksjonell offentlig sektor. Den globale konkurransesituasjonen utfordrer samfunnet vårt, og forskning til nytte for et konkurranseutsatt næringsliv er utslagsgivende for om vi lykkes. En sterk velferdsstat er med på å sikre alle like muligheter. Å satse på forskning og bruke oppdatert kunnskap i offentlig sektor, vil være et vesentlig bidrag til en fortsatt god offentlig velferd i framtiden.

Disse medlemmer mener Forskningsrådets mange programmer i det store fungerer målrettet og godt. Et av rådets viktigste virkemidler er Fri prosjektstøtte (FRIPRO). Ordningen som i 2013 utgjorde 22 pst. av Forskningsrådets fordeling av alle sine midler, er et godt virkemiddel for å fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Den har hatt positiv innvirkning på rekruttering, karriereutvikling, internasjonalt samarbeid og kjønnsutjevning, ifølge en rapport fra 2012.

Disse medlemmer har merket seg at forskningsmiljøene selv opplever at FRIPRO fungerer godt. Denne posten har økt betydelig over flere budsjetter, både under den rød-grønne regjeringen og under nåværende regjering. 638 mill. kroner er posten på i 2013. Med dette budsjettet vil FRIPRO øke med ytterligere 114 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den anledning til finansinnstillingen. For øvrig viser disse medlemmer til utfyllende omtale av Forskningsrådets virkemidler under punkt 9.

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av å styrke forskningen i Norge betydelig, og at staten så raskt som mulig skal nå målet om at de statlige bevilgningene til forskning og utvikling skal være 1 pst. av bruttonasjonalproduktet. Dette medlem viser til at det kommer inn stadig flere søknader til fri prosjektstøtte (FRIPRO) under Norges forskningsråd. Dette medlem viser til evalueringen av FRIPRO fra 2012 der det kom tydelig frem at ordningen er et godt virkemiddel for å fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet, uavhengig av fagområde. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen med 400 mill. kroner til fri prosjektstøtte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket hvor det bevilges 25 mill. kroner til forskning om klima, miljø og miljøvennlig energi. Flertallet viser til at de globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter flertallets mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer, virkningene av disse og tiltak for å redusere endringene og virkningene. Flertallet er fornøyd med at regjeringen har løftet frem klima, miljø og miljøvennlig energi som ett av de seks prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo å bevilge 5 mill. kroner til et internasjonalt karbonobservasjonsprogram, samt program for å bistå klimarisiko-planlegging i kommunene (ny post 72).

Komiteen mener at ordningen med sentre for fremragende forskning har fungert etter hensikten, og har vært med på å styrke kvaliteten og innsatsen på viktige forskningsområder der det er gode fagmiljøer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn ble satt av 25 mill. kroner mer til sentre for fremragende forskning.

Dette medlem vil understreke at institusjonene i UH-sektoren sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr. Utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 50 mill. kroner.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Det foreslås en bevilgning på kr 488 361 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener forskningsinstituttene står for et svært viktig bidrag i norsk forskning med tanke på kvalitet, internasjonalisering, innovasjon og å spre ny kunnskap til samfunnet og næringslivet. Både for offentlig sektor og svært mange bedrifter gir instituttsektoren viktige bidrag til fornying og innovasjon. Instituttene representerer en stor variasjon i saksfelt og størrelse. Noen er sterke på internasjonal orientering, andre på nærhet til lokalt næringsliv eller andre på behov for kunnskap i egen region. Evalueringer viser at de gjennomgående leverer forskning av høy kvalitet, og komiteen mener instituttsektoren gjennom sitt virke har en svært viktig rolle i norsk forskningspolitikk. Dessuten er instituttsektoren en viktig nasjonal deltaker i EUs rammeprogram. Komiteen har store forventinger til instituttsektorens deltakelse i Horisont 2020.

Komiteen viser til behovet for å sikre forskningsinstituttene en tilfredsstillende basisfinansiering, for på denne måten å styrke anvendt forskning.

Fem ulike institutter ba Forskningsrådet om å bli faglig vurdert for inkludering i ordningen med basisbevilgninger. Det medførte i revidert nasjonalbudsjett en økt bevilgning på 15 mill. kroner i forhold til det vedtatte budsjettet for 2014.

Komiteen konstaterer at dette er videreført i neste års budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 om å styrke bevilgningene til forskningsinstitutter med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag. Flertallet viser videre til bevilgningen på 15 mill. kroner i RNB 2014, og videreføringen av denne i regjeringens budsjettforslag, og ber om at økningen på 10 mill. kroner benyttes til institutter som kvalifiserer for innlemmelse i ordningen med strategisk instituttbevilgning. Flertallet mener dette bør bety at Uni Research kan bli en del av basisfinansieringsordningen. Flertallet viser til at det ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2014, Meld. St. 2 (2013–2014), jf. Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilget midler til de instituttene som søkte statlig basisfinansiering. Flertallet forventer at Uni Research med dette blir inkludert i ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett i finansinnstillingen, hvor det ble foreslått å øke regjeringens bevilgningsforslag til forskningsinstituttene med 10 mill. kroner. Disse pengene var ment til å sikre Uni Research opptak i basisfinansieringsordningen, nå som instituttet er godkjent av Forskningsrådet etter strenge kvalitetskriterier.

Disse medlemmer mener videre at de 15 mill. kroner som ble bevilget i revidert nasjonalbudsjett for 2014 og som foreslås videreført i statsbudsjettet 2015, skal brukes til opptak av nye institutter i ordningen i henhold til Forskningsrådets vedtatte kriterier. Uni Research var det eneste instituttet som ble godkjent i denne runden.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Uni Research er godkjent av Forskningsrådet som forskningsinstitutt med offentlig delfinansiering. Dette medlem har som intensjon at de økte bevilgningene til forskningsinstitutter på ulike poster skal føre til at Uni Research får plass i ordningen.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der bevilgningene ble foreslått økt med 15 mill. kroner slik at Uni Research kan komme inn under de offentlige støtteordningene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener kunnskap må være navet i nordområdesatsingen. Samtidig som den internasjonale interessen for nordområdene øker, aktiviteten i nordområdene øker og klimaendringene gjør seg stadig mer gjeldende, velger regjeringen å redusere kunnskapssatsingen i nord. Dette medlem synes dette er sterkt beklagelig, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der bevilgningen til Polarinstituttet ble foreslått økt med 14 mill. kroner, norsk deltakelse i Copernicus-programmet sikret med 167 mill. kroner, og byggetrinn to ved Fram-senteret finansiert med en bevilgning på 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo å styrke de regionale forskningsfondene over post 60 med 15 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av å styrke forskning og innovasjon i hele landet. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke de regionale forskningsfondene med 25 mill. kroner.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Det foreslås en bevilgning på kr 2 348 726 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at norske utdannings- og forskningsmiljøer skal ha gode muligheter til å delta aktivt i internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er riktig å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet. Derfor er det bra at regjeringen foreslår en strategisk styrking på 20 mill. kroner til etablering av et partnerskapsprogram for samarbeid om høyere utdanning og forskning utenfor EU. Deltakelse i internasjonale grunnforskningsprogrammer er viktig for norske forskere, og derfor øker også regjeringen sine bevilgninger til ulike internasjonale organisasjoner. Den største økningen i kapitlet er økning i kontingenten for norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020.

Flertallet mener det er en selvfølge å delta i dette strategisk viktige samarbeidet og peker på viktigheten av at regjeringen også prioriterer støtte til norske aktører for å styrke sine muligheter for gjennomslag for norske prosjekter.