2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 16. oktober 2014 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S (2014–2015). Ved Stortingets vedtak 1. desember 2014 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 7 955 658 000, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

2.1.2 Høyre og Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, og fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, mener at miljø- og klimautfordringene er globale utfordringer som krever både nasjonal og internasjonal handling. Disse medlemmer legger til grunn at Norge er en pådriver for en ambisiøs, internasjonal klimaavtale i Paris i 2015.

Disse medlemmer mener at generasjonsperspektivet, forvalteransvaret og føre-var-prinsippet må ligge til grunn for utforming av all politikk, og at miljø- og klimapolitikk derfor må danne en ramme rundt alle våre politiske satsingsområder. Norge har teknologi, kompetanse og kapital som kan yte viktige bidrag til klima- og miljøarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer mener at målet om omstilling for et lavutslippssamfunn innen 2050 gir oss store muligheter til ny verdiskaping, nytt grønt næringsliv og et bærekraftig miljø for fremtidens generasjoner. Disse medlemmer vil derfor prioritere klimatiltak som er kostnadseffektive, eller som kan bidra til teknologiske paradigmeskift innen transport-, industri-, kraft- og byggesektorene. Disse medlemmer vil føre en politikk som bidrar til et grønt skifte både i Norge og internasjonalt.

Disse medlemmer mener at grepene som tas i statsbudsjettet for 2015, og budsjettforliket i Stortinget mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre den 21. november 2014, representerer et nødvending taktskifte i klima- og miljøpolitikken i Norge.

Klimatiltak

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har fremmet en rekke tiltak for å forsterke klimaforliket og redusere utslippene i Norge. Mange av tiltakene ble fremmet i forrige periode, men ble nedstemt av den daværende regjeringen.

Disse medlemmer mener at Norges klima- og skogsatsing er viktig både for å begrense klimagassutslipp og for å bevare biologisk mangfold. Satsingen har i tillegg en rekke andre positive effekter for økosystemtjenester og økonomisk og sosial utvikling. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at regjeringen legger opp til å videreføre klima- og skogsatsingen frem til 2020, og at satsingen forsterkes i 2015.

Disse medlemmer mener at løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle og ta i bruk ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp, og er derfor glad for at kunnskap, herunder økt satsing på forskning og utvikling, er et av regjeringens hovedsatsingsområder. Disse medlemmer viser til at regjeringen har styrket fondskapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging og at miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge styrkes betydelig i 2015, noe som vil gi større muligheter for industrien og næringsaktører til å utvikle og ta i bruk ny teknologi som reduserer utslipp.

Disse medlemmer mener sterkere satsing på jernbanen, større bevilgninger til kollektivtrafikk i de store byområdene og nye retningslinjer for miljøvennlig stedsutvikling, er vesentlig for å nå målet om at trafikkveksten i Norge skal tas med kollektiv, sykkel og gange, og er derfor fornøyd med at regjeringen prioriterer dette arbeidet.

Disse medlemmer mener offentlig sektor har et betydelig potensial for å bidra til å skape et marked for klima- og miljøvennlige løsninger, og ta i bruk teknologi som reduserer utslipp. Offentlig sektors innkjøpsbudsjett er på 400 mrd. kroner hvert år. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med samarbeidspartiene, der det fremkommer at det skal stilles miljøkrav ved alle nye fergeanbud. Dette kan bidra til å skape et marked for ny miljøteknologi og grønne arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener vi må ta markedet i bruk i miljøets tjeneste gjennom å gjøre det attraktivt å velge miljøvennlig i hverdagen. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen innfører et rettighetsbasert ENØK-tilskudd for husholdningene, som skal virke inntil et skattefradrag for ENØK-tiltak er innført. Disse medlemmer viser videre til at avgiftsfordelene for elbiler beholdes i 2015, og at det vil bli billigere å kjøpe plug-in-hybridbiler i 2015. Disse medlemmer mener dette vil stimulere flere til å kjøpe miljøvennlige kjøretøy.

Disse medlemmer mener bærekraftig biodrivstoff kan være et effektivt virkemiddel for å redusere utslippene fra veitrafikken i Norge. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at innblandingen av biodrivstoff i fossilt drivstoff vil øke fra 3,5 pst. i 2014 til 5,5 pst. i 2015. I tillegg innføres full veibruksavgift for LPG og naturgass, noe som vil gjøre biogass mer konkurransedyktig. Disse medlemmer viser til regjeringsplattformen, der det fremgår at miljøvennlig drivstoff skal ha langsiktige og gode rammevilkår. Dette vil kunne stimulere forskning, innovasjon og kommersialisering av bærekraftig drivstoff.

Biologisk mangfold

Disse medlemmer viser til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Disse medlemmer mener at vern av skog er viktig for å bevare naturmangfoldet. Samtidig understreker disse medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere som får sin grunn vernet, derfor får full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til frivillig vern av skog videreføres på et høyt nivå i 2015.

Disse medlemmer peker på at tap av biologisk mangfold må stanses innen 2020. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen og samarbeidspartiene prioriterer dette arbeidet i statsbudsjettet for 2015.

Disse medlemmer mener arbeidet med å begrense tap av biologisk mangfold må prioriteres, og imøteser regjeringens varslede handlingsplan på dette området. Kunnskap om naturen er avgjørende for å ta vare på truede arter og naturtyper. Disse medlemmer vil derfor prioritere kartlegging av artsmangfoldet i Norge, og viser til at dette området styrkes betydelig i 2015. Bedre forståelse for og kunnskap om artene og naturtypene i Norge kan ha stor samfunnsøkonomisk verdi, utover egenverdien som ligger i å ta vare på naturen og forvalte den til beste for kommende generasjoner.

Disse medlemmer viser til at Norge har et ansvar for å bevare den atlantiske villaksen. Bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave. Parasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de største truslene mot bestandene i dag. Disse medlemmer mener det er viktig at tempoet i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris opprettholdes, og viser til at dette området styrkes betydelig i 2015. Disse medlemmer viser til at laksesperren i Driva skal realiseres, og at bevilgningene til kalking av vassdrag økes betydelig i 2015.

Vern og eiendomsrett

Disse medlemmer understreker verdien av privat eiendomsrett. Disse medlemmer anser den private eiendomsretten som viktig både som prinsipp og som virkemiddel for å sikre en klok og langsiktig forvaltning av ressursene. Den private eiendomsretten skal respekteres, og disse medlemmer mener at grunneiere som får sin grunn vernet, må få full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer mener videre at våre naturressurser må forvaltes langsiktig, men dette må ikke være til hinder for næringsutvikling som ikke går på bekostning av verneverdiene.

Rovdyr

Disse medlemmer mener at Norge skal sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene: bjørn, ulv, gaupe og jerv, samt kongeørn. Disse medlemmer peker på at det følger av Norges internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene innenfor artenes naturlige utbredelsesområde. Disse medlemmer understreker at vi samtidig må ta vare på menneskenes levevilkår i de berørte områdene. Disse medlemmer mener at all forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.

Miljøgifter

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Disse medlemmer mener det er behov for effektiv og helhetlig gjennomføring av oppryddingsaktiviteter i forurenset sjøbunn, og er derfor tilfreds med at bevilgningen til slike tiltak foreslås økt i 2015.

Friluftsliv

Disse medlemmer viser til at friluftsliv har en egenverdi. Samtidig er satsing på friluftsliv viktig i det forebyggende helsearbeidet. Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg ut i frisk luft og får mosjon, kan gi betydelige innsparinger med hensyn til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at friluftslivets stilling styrkes ytterligere i 2015, og at det legges til rette for enda flere aktiviteter i Friluftslivets år.

Kulturminner

Disse medlemmer mener at kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer er tilfreds med at kulturminnearbeidet styrkes i 2015.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland mener klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk. Både utslippsreduksjoner og klimatilpassing angår de fleste departement og politikkområder. Skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050 mener disse medlemmene at Norges klimainnsats må styrkes både innenlands og utenlands. Disse medlemmer mener 2015 vil bli et avgjørende år i nasjonal og internasjonal klimapolitikk. Det internasjonale klimapanelet og flere andre aktører har den seneste tiden presentert rapporter som understreker alvoret i klimaproblemet, og som tegner et dystert bilde av framtiden dersom vi ikke lykkes i klimapolitikken. Slik disse medlemmer ser det, vil de politiske vedtakene som fattes i denne stortingsperioden være avgjørende for hvordan Norges utvikling mot lavutslippssamfunnet skal være. Disse medlemmer mener derfor det er oppsiktsvekkende at regjeringen i en slik tid har valgt å legge fram et budsjett som tar Norge i feil retning i klimapolitikken.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor viktige grep for å ta Norge mot lavutslippssamfunnet er gitt prioritet. Disse medlemmer mener Norge har et kompetanse-, kunnskaps- og teknologigrunnlag som setter oss godt i stand til å møte utfordringene og legge grunnlaget for grønne arbeidsplasser og klimavennlig vekst i Norge.

Disse medlemmer er av den oppfatning at klimaendringene er en av de største utfordringene verden står overfor. Klimaendringene er allerede i gang både i Norge og i resten av verden. Dersom vi ikke lykkes med å holde den globale oppvarmingen under to grader vil dette føre til dramatiske og uoversiktlige konsekvenser. Disse medlemmer viser til at Norge har påtatt seg en rolle som pådriver i internasjonal klimapolitikk, særlig gjennom arbeidet med klima- og skoginitiativet. Disse medlemmer mener at den rollen må vi bygge videre på i tiden som kommer, og særlig inn mot det viktige klimatoppmøtet i Paris neste år. Disse medlemmer mener at en internasjonal avtale er avgjørende for en effektiv klimapolitikk, samtidig må den konkrete klimapolitikken vedtas av landene.

Disse medlemmer viser til at det er gjort mye riktig i norsk klimapolitikk. Utslippsveksten har stanset, og CO2-intensiteten i norsk økonomi har falt betydelig siden 1990. Dette er likevel ikke nok. Skal vi nå målene våre må norske utslipp videre ned, og det må skje raskere. Effektiv klimapolitikk griper inn i alle politikkområder. Disse medlemmer mener det er viktig å gi klimapolitikken en rolle som ramme for resten av politikken. Disse medlemmer har merket seg at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke gir klimapolitikken denne rollen.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2015 som inneholder en stor satsing på klimapolitikk, og hvor det brukes et bredt sett med virkemidler. Disse medlemmer viser til at dette budsjettet styrker satsingen på fornybar energi, energieffektivisering og klimateknologi. Disse medlemmer viser videre til at skogvernet styrkes, at det skal tilrettelegges for friluftsområder og at natur og naturmangfold skal kartlegges. Gjennom budsjettet legges det også opp til å tilrettelegge bedre for friluftsliv i skolen og øke tilskuddet til frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen (Innst. S 2 (2014-2015)) hvor rammeområde 14 blir ytterligere forsterket. Disse medlemmer viser til at statlige vannmiljøtiltak styrkes utover regjeringens forslag. Dette innebærer en satsing på både kalking av og oppstart av fiskesperre i Driva. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre nuller ut satsingen på kjøp av klimakvoter. Disse medlemmer mener at kjøp av klimakvoter er et viktig bidrag for å nå våre internasjonale klimaforpliktelser og har derfor valgt å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet.

Arbeiderpartiets hovedprioriteringer under rammeområde 13:

2.1.4 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at FNs klimarapport har vist oss at klimaendringene ikke skjer i en fjern fremtid. De skjer nå. Derfor er det behov for å forsterke klima- og miljøtiltakene i budsjettet. Dette medlem vil innenfor rammeområde 13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen klima, naturmangfold og friluftsliv.

Dette medlem mener avgiftspolitikken er et velegnet virkemiddel for å endre forbrukeratferd og påvirke folks holdninger. Den bør brukes til å flytte samfunnet i miljøvennlig retning. Her har Norge et stort forbedringspotensial for å øke miljøavgiftene på utslipp. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått omprioriteringer i skatte- og avgiftsopplegget på om lag 3,5 mrd. kroner for å gi et grønnere skattesystem.

Dette medlem viser til at det allerede i 2013 i en faglig rapport fra Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Skog og landskap ble dokumentert hvordan man kan tilplante minst 50 000 dekar per år over en 20-årsperiode med akseptable effekter for naturmangfold og andre miljøverdier. Den faglige utredningen presenterte et helhetlig opplegg for hvordan tiltaket kan gjennomføres i praksis, herunder kriterier for prioritering av egnede arealer. Utredningen anbefalte en bevilgning på 15 mill. kroner til tiltaket i oppstartsåret. Det faglige grunnlaget var på plass slik at oppstart kunne funnet sted allerede i 2014. Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag avsetter 3 mill. kroner i 2015 som starten på en treårig pilotfase, blant annet begrunnet i at man skal høste erfaring med klimaeffekten ved skogplanting før tiltaket oppskaleres. Dette medlem mener det ikke er behov for en slik pilotfase, da tiltaket er svært godt faglig utredet og at midlene i stedet burde gå til direkte skogplanting.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det i tillegg ble foreslått å øke bevilgningen til skogplanting med 12 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet.

Dette medlem har merket seg at om lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf. Meld. St. 21 (2011–2012), pekte på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.

Dette medlem vil understreke behovet for å øke skogvernet. Et økt skogvern vil være avgjørende for å nå målene Norge har sluttet seg til under Konvensjonen for biologisk mangfold. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til skogvern med 300 mill. kroner, for å holde tempoet oppe og øke andelen fredet skog.

Dette medlem vil understreke at all natur i Norge skal forvaltes kunnskapsbasert, og at økt kunnskap er nøkkelen til å føre en miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret. Dette medlem har registrert at kun 25 pst. av norsk natur er kartlagt, og at det trengs et nasjonalt kunnskapsløft for natur. Dette medlem viser til at Artsdatabanken og Miljødirektoratet i dag har redskaper, kompetanse og verktøy til å utarbeide et økologisk grunnkart for Norge. Dette medlem vil understreke at økt kunnskap om natur vil gjøre planprosesser mer effektive og redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner til oppstart av et kunnskapsløft for naturen.

Dette medlem vil understreke at ca. 2 000 arter i Norge er truet, og at mange arter trenger en aktiv redningsaksjon for å overleve i norsk natur. Blant disse finnes arter som fjellrev, hubro, snøugle og elvemusling. Per i dag er bare fem naturtyper og åtte arter vedtatt prioritert av Kongen i statsråd. Dette medlem forutsetter at arbeidet for å sikre disse artenes overlevelse videreføres, og viser til at dette er aktuelle kandidater til å bli prioriterte arter etter naturmangfoldloven. Dette medlem mener det er behov for å styrke innsatsen for å bevare truede arter i Norge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å reversere regjeringens foreslåtte kutt på tilskuddet til trua arter med 7,5 mill. kroner.

Friluftsliv er viktig både for helse og trivsel. Dette medlem mener friluftsorganisasjonene gjør en uvurderlig jobb i å få flere til å bruke naturen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å øke driftstøtten til friluftsorganisasjoner og til Skjærgårdstjenesten med 25 mill. kroner.

Dette medlem understreker viktigheten av marine verneområder etter naturmangfoldloven og marine beskyttede områder som et viktig verktøy innen helhetlig havmiljøpolitikk og økosystembasert forvaltning. Dette medlem viser til at målet med marint vern er å hindre tap av naturmangfold og sikre ressursgrunnlaget gjennom å bevare et representativt utvalg av marin natur for kommende generasjoner, og som referanseområder for forskning og miljøovervåkning. Dette medlem viser videre at til internasjonale forpliktelser i henhold til Konvensjonen for Biologisk Mangfold og Aichi-mål nr. 11 der Norge er forpliktet til å etablere 10 pst. marine verneområder i nasjonale kyst- og havområder. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å bevilge 9 mill. kroner til mer marint vern.

Dette medlem har merket seg at Oslo kommune ønsker å opprette nasjonalpark i Østmarka. Østmarka har naturkvaliteter som i liten grad er representert i våre øvrige nasjonalparker. Dette medlem har videre merket seg at det er igangsatt arbeid for å gjøre Lofotodden i Nordland til nasjonalpark. Fylkesmannen i Nordlands forslag til nasjonalpark på Lofotodden viser at området har unike verneverdier. Dette medlem har merket seg at det er igangsatt arbeid med å opprette Raet nasjonalpark i Aust- og Vest-Agder, og at Raet kan bli Sørlandets første nasjonalpark. Raet har marine verdier som er lite representert i de eksisterende nasjonalparkene i Norge. Dette medlem har også merket seg at det er igangsatt arbeid med å opprette Jomfruland nasjonalpark i Telemark, og at denne prosessen kjøres parallelt med prosessen for å etablere Raet som nasjonalpark. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å bevilge 40 mill. kroner for å øke antallet nasjonalparker.

Jakt og fiske er også en viktig del av gleden ved friluftslivet. Villaksbestanden er dessverre trua i mange lakseelver rundt om i landet og mange laksebestander har allerede gått tapt. En rekke menneskeskapte påvirkninger utgjør en trussel mot enkeltbestander av laks. Dette medlem viser til at rømt oppdrettsfisk og lakselus regnes som de mest alvorlige truslene mot laksen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å øke midlene til kalking med 10 mill. kroner. I tillegg ble det foreslått å starte arbeidet med bygging av laksesperra i Driva gjennom å bevilge 30 mill. kroner. Formålet er å utrydde lakseparasitter fra den viktige lakseelva.

Dette medlem mener Difis rolle i å sikre at miljøhensyn og livssykluskostander tas hensyn til i offentlige anskaffelser har vært viktig. Dette medlem mener den opprinnelige bevilgningen til dette formålet bør gjenopprettes. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner for å videreføre satsningen.

Dette medlem mener videre at Miljødirektoratet har blitt en svært viktig premissleverandør i klima- og miljødebatten. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen ble det foreslått å reversere regjeringens foreslåtte kutt på Miljødirektoratet med 7,5 mill. kroner.

2.1.5 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor ramme 13 settes til kr 8 471 751 000, som er en økning på kr 559 000 000 i forhold til regjeringens forslag i Prop 1 S (2014–2015).

Dette medlem legger til grunn at klima- og miljøpolitikken berører nesten alle sektorer, og er avhengig av innsats på en rekke områder i samfunnet. Skal vi oppnå forbedringer, må miljøpolitikken sees i sammenheng med andre politiske satsinger, slik at utslippene blir redusert som følge av mer bærekraftig bruk. Vi har ansvar for å balansere hensynet til både vekst og langsiktig forvaltning, ikke bare som klima- eller miljøpolitikk, men som sektorovergripende tiltak i hele samfunnet.

Skogen er ved siden av hav den viktigste kilden til å binde karbon. I Norge binder skogen omtrent halvparten av CO2-utslippene. Dette medlem mener at like viktig som å bidra til karbonfangst i andre land, er det at Norge bidrar til karbonfangst gjennom aktiv skogsdrift i Norge. I tillegg til å ha en positiv effekt på klimaet vil økt bruk av skog i klimaøyemed bidra til sysselsetting, næringsutvikling og muligheter for eksport av teknologi.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett for 2015 har en rekke tiltak for bedre å utnytte skogen som klimaressurs. Innenfor Klima- og miljødepartementets område, foreslår dette medlem å opprettholde satsingen på frivillig skogvern. Senterpartiet mener at frivillig skogvern er et viktig virkemiddel som har gitt lavere konfliktnivå i miljøpolitikken, og bidratt til vern av betydelige områder. Frivillig skogvern har blitt en tillitsbasert ordning, som må opprettholdes på samme nivå som tidligere for å sikre forutsigbarhet for grunneierne.

Dette medlem legger til grunn at skogplanting er et helt avgjørende tiltak for å realisere målsettingene i klimaforliket. I Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås det å bevilge 30 mill. kroner til skogplanting for å utarbeide og iverksette en strategi for skogplanting, i tråd med klimaforliket. Dette medlem mener at regjeringas forslag om å innføre et treårig pilotprosjekt for skogplanting, er altfor lite ambisiøst, all den tid det foreligger solid dokumentasjon på effekten av skogplanting som klimatiltak.

Dette medlem mener at lakselustilstanden er et alvorlig problem som krever omfattende tiltak. Senterpartiet prioriterer derfor en samlet pakke på 76 mill. kroner til villaks- og vannmiljøformål. Et av tiltakene er midler til laksesperre i Driva. Pakken inkluderer også midler til å behandle flere vassdrag mot Gyrodactylus salaris, bevaring av stammer i genbank, kalking og villakssentrene. Det er i tillegg behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltingsplaner i forbindelse med innføringen av EUs vanndirektiv.

Dette medlem legger vekt på jegernes rolle i norsk viltforvaltning. Gjennom godt regulert jakt blir en faglig fastsatt kvote skutt, slik at vi kan beholde eller bygge opp sunne bestander av vilt. Jakta har også en viktig kulturell rolle, og den er en viktig næringsvei, både gjennom salg av jakt og kjøtt. Jegeravgiften går i dag til forvaltningstiltak som kommer viltet og allmennheten til gode, som tilrettelegging og forskning, både lokalt, regionalt og sentralt. I 2002 ble fiskeravgiften fjernet for fiske etter innlandsfisk. Dette medlem kan ikke se noen grunn til å pålegge jegerne en avgift for å finansiere oppgaver som bør dekkes over statsbudsjettet. I tillegg til jegeravgiften, betaler jegerne også fellingsavgift for elg, hjort og villrein. Fellingsavgiften for villrein går til Viltfondet. For elg og hjort er det kommunene som får pengene. I Senterpartiets alternative budsjett er også disse avgiftene dekket av statlig finansiering.

Dette medlem er sterkt bekymret for konsekvensene av regjeringas rovdyrpolitikk. Bestandene truer beitebruket slik vi kjenner det i dag, og mange opplever redusert livskvalitet i hverdagen på grunn av rovviltsituasjonen.

FKT-midlene dekker en rekke viktige tiltak i rovviltforvaltningen, som kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling, og kompetansetiltak for jegere. Dette medlem er særlig opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig for å drive en effektiv lisensjakt, og drive ytterligere tilsyn på beite.

Dette medlem understreker at det fortsatt gjenstår store utfordringer på kulturminnefeltet. Disse handler til dels om at man, selv med dagens sterkt økte bevilginger (sammenlignet med 2005), ikke vil innfri de nasjonale 2020-målene for kulturminnevernet. Dette medlem viser f.eks. til at regjeringen i høst har bekreftet at det på «usikkert grunnlag» kan anslås «et økt bevilgningsbehov til bevaringsprogrammet for fredete bygninger i privat eie på i størrelsesorden 120 mill. kroner pr. år til og med 2020» for at man skal nå ett av de sentrale kulturminnemålene – at fredede og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.

Dette medlem vil videre peke på at det finnes sterke indikasjoner på at tapet av kulturminner er høyt, og at dette understøtter vurderingen av den nasjonale kulturminnepolitikken som utilstrekkelig. Dette medlem mener det er helt nødvendig med en sterk økning av Riksantikvarens og Kulturminnefondets tilskuddsmidler i årene fram mot 2020. Dette medlem mener derfor at det er påkrevet med økninger på en rekke poster, og viser i den forbindelse til konkrete bevilgningsforslag i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015, hvor kulturminnefeltet får en samlet økning i sine bevilgninger på 180 mill. kroner. Disse midlene fordeler seg slik at de eksisterende tilskuddsposter som forvaltes av Riksantikvaren økes med 80 mill. kroner. Senterpartiet foreslår i tillegg en ny tilskuddspost for en merverdikompensasjonsordning for eiere av fredede bygninger (forvaltet av Riksantikvaren) med en ramme på 50 mill. kroner. Endelig foreslår Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett en styrking av Norsk kulturminnefonds ramme med 50 mill. kroner.

Dette medlem ønsker til slutt å rette særlig oppmerksomhet mot en sentral utfordring i kulturminnesammenheng; vedlikehold/restaurering av landets kirkebygninger. Utfordringen knytter seg dels til alle kirker, dels til fredede og verneverdige kirker. Dette medlem oppsummerer kort at KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, i rapporten «Felles eie – felles ansvar – En tilstandsrapport for norske kirker» (2013/2014) dokumenterer at mer enn hver fjerde kirke har problemer knyttet til ytterveggene, at 21 pst. av kirkene har utilfredsstillende tilstand på yttertak og tårn og endelig at 14 pst. av kirkene har problemer med grunn og fundamenter. Dette medlem mener at det er særlig bekymringsfullt at kun 11 pst. av kirkebestanden har slokkeanlegg, selv om det er gjort en god del for at de fredede kirkene skal sikres bedre. Dette medlem viser til at det knytter seg særlige behov til Stavanger domkirke og Bergen domkirke – som vil måtte restaureres for flere hundre millioner kroner i de nærmeste årene. Dette medlem mener at de to nevnte kirkene må ha prioritet i en nasjonal dugnad for å ta vare på særlig viktige, automatisk fredede steinkirker.

Dette medlem mener det er nødvendig med et nasjonalt løft for kirkevedlikehold og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår flere tiltak som innebærer sterk satsing på kirkevedlikehold og sikring av kirkebygg mot brann og innbrudd.

Senterpartiets hovedprioriteringer under rammeområde 13

2.1.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 8 398 251 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 485 500 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015) Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnyttelse av ressurser kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en fremtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid når det gjelder lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Dette medlem viser til Norges fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk.

Dette medlem er kritisk til regjeringens kutt i spesielle driftsutgifter på både KLD og Miljødirektoratet, og på driftsbudsjettet til Miljødirektoratet. I svarene fra regjeringen til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet fremkommer det at regjeringen ikke har oversikt over hvilke konsekvenser disse kuttene har. Dette medlem peker på at disse postene inneholder svært viktige satsinger av stor betydning for både klima og miljø, og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å bevilge 29,7 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag til disse formålene.

Dette medlem merker seg at regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer overføringene til internasjonale miljøorganisasjoner. Dette medlem mener det internasjonale miljøsamarbeidet er svært viktig for Norge, og gir gode resultater. Dette medlem vil derfor bevilge 11 mill. kroner til dette samarbeidet utover regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag legger frem en biogasstrategi. Dette medlem mener strategien mangler finansiering, og ser lite igjen av satsingen i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg. Dette medlem vil styrke denne satsingen med 10 mill. kroner, og viser også til avgiftsendringene Venstre gjør i sitt skatte- og avgiftsopplegg, som vil gi betydelig etterspørsel etter fornybar energi basert på råstoff fra biologiske produkter.

Dette medlem har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiseliv og turismenæringen i mange distrikter. Dette medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgningen til tiltak for villaksstammene med 75 mill. kroner utover regjeringens forslag, inkludert 35 mill. kroner til fiskesperre i Driva. Dette medlem mener at villakssentre er en god måte å skape bedre forvaltning av laksen på, og vil bevilge 6 mill. kroner til Stiftelsen Norsk Laksesenter for å etablere villakssentre i Tana, Namsos, Lærdal og på Sørlandet.

Dette medlem viser til at en enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget har slått fast at den opprinnelige norske finansieringsplanen fra innføringen av vannforskriften i 2008 anslår et minimum av ressursbehov. Dette behovet var anslått til en årlig bevilgning til helhetlig vannforvaltning på 135 mill. kroner de siste fire årene. Dette medlem peker på at forslaget i budsjettproposisjonen for 2015 om å øke bevilgningen til vannforvaltning med 7 mill. kroner, legger opp til en betydelig underfinansiering av vannforvaltningsarbeidet og når ikke opp til Stortingets vedtatte prioritering av dette området. Dette medlem mener et slikt nivå på overføringene vil føre til et akkumulert økonomisk etterslep for vannforvaltning på nærmere 300 mill. kroner sammenlignet med det som var forutsatt gjennom Stortingets behandling av innlemmelsen av EUs vanndirektiv i EØS-avtalen. Dette medlem mener dette er særlig alvorlig i et år hvor forslagene til vannforvaltningsplaner fra vannregionene skal ut på høring og dermed legge grunnlaget for at Norge oppnår forpliktelsen om godt økologisk potensial i våre vassdrag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til dette formålet med 75 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet som vi kan.

Dette medlem har merket seg at om lag 2,6 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Ved evalueringen av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf. Meld. St. 21 (2011–2012)), pekte på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.

Dette medlem viser til at frivillig skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennom frivillig vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfold, samtidig som man unngår konflikter med lokalsamfunn og grunneiere. Dette medlem har merket seg at det er stor interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene. Dette medlem vil på denne bakgrunn påpeke behovet for en gradvis opptrapping av skogvernet, og vil øke satsingen på frivillig skogvern med 300 mill. kroner.

Dette medlem viser til at skogsområdet Østmarka ligger sentralt i de lavereliggende delene av Østlandet mellom Oslo og Øyeren. Foruten det 18 km2 store Østmarka naturreservat består de sentrale delene av Østmarka av et særegent landskap bestående av koller og nord-sydgående riftdaler med få tekniske inngrep. Området har mye gammel skog med et variert og spennende skogbilde og et rikt naturmangfold. Østmarka er derfor et unikt rekreasjonsområde for befolkningen i området. Den antatt mest verneverdige delen av det aktuelle området er kommunalt eid og Oslo kommune har vedtatt at de ønsker vern. Dette medlem mener at Østmarkas unike kvaliteter er av stor og umistelig nasjonal verdi. Dette medlem mener regjeringen må iverksette en utredning av naturverdiene i Østmarka i 2015, med sikte på å opprette en bynær og brukspreget nasjonalpark der hovedformålet er ivaretakelse av naturverdier, rekreasjon og friluftsliv jf. Oslos kommunes vedtak. Norge mangler en nasjonalpark som kan representere de lavereliggende skogsområder i Sør-Norge, og dette er siste mulighet. I skogvernsammenheng er det også stor mangel på vern av lavereliggende, produktiv skog.

Dette medlem mener det er et stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder, og vil øke bevilgningen med til sammen 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det fortsatt er et stort behov for å rydde opp i norske havner og fjorder etter gamle miljøsynder. Dette medlem merker seg at regjeringen ikke setter av nok midler til dette formålet, og foreslår å øke denne posten med 35 mill. kroner.

Dette medlem viser til klimaforskningen som viser at vi har sluppet ut så mye klimagasser allerede at klimaendringene vil komme til å skje, uavhengig av hvor mye vi klarer å kutte klimagassutslippene fremover. Dette medlem vil derfor trappe opp arbeidet med å forberede oss på dette, og vil øke dette med 3 mill. kroner.

Dette medlem mener investeringer i friluftsliv er en god måte å forbedre folkehelsen på og sørge for at innbyggerne har tilgjengelig natur. Dette medlem vil derfor styrke satsingen på friluftsliv med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen har kuttet betydelig i overføringene til båndlegging av friluftsområder. Dette medlem vil reversere disse kuttene, og øker bevilgningene med 9 mill. kroner.

Dette medlem peker på at hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene, og 75 pst. av dette er plastikk, ifølge en rapport utarbeidet av FNs matvareprogram og FNs miljøprogram. Dette utgjør en trussel for alt marint liv og dyr som nyttiggjør seg av ressurser fra havet. Dette medlem peker på at marin forsøpling krever både opprydding, forebygging, forskning, bevisstgjøring og strengere straffer mot forsøpling. Dette medlem vil derfor opprette en ny post på 25 mill. kroner til dette formålet,

Dette medlem viser til EUs LIFE-program som startet opp i 1992, og er EUs eneste program med særskilt finansiering av miljøprosjekter. Programmets målsetting er å bidra med finansiering av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, bedrifter, og særlig også kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Dette medlem viser til at Norge tidligere ikke har deltatt i noen av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser til at over tre mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimaprosjekter i perioden 2014–2020, og at det er foreslått et budsjett på 3,6 mrd. euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til et underprogram på miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser til at deltakelsen vil koste Norge årlig 100 mill. kroner. Dette medlem mener dette vil være velanvendte penger som kommer til nytte i miljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner, og vil at Norge skal bli medlem fra 1. januar 2016.

Dette medlem mener norske miljøorganisasjoner bidrar med både praktisk miljøforvaltning og med verdifulle innspill i den norske miljødebatten. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til miljøorganisasjonene med 3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det gis støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak som gir god miljøeffekt, men at behovet er langt større enn det som regjeringen foreslår. Dette medlem vil øke denne posten med 2,5 mill. kroner.

Dette medlem mener at miljøpolitikken i Norge må være kunnskapsbasert og bygge på forvalteransvaret. Et godt kunnskapsgrunnlag muliggjør effektiv saksbehandling og en presis naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av naturverdier. Dette medlem peker på at i dag er bare 25 pst. av naturen kartlagt i Norge, og vi trenger derfor et nasjonalt kunnskapsløft. Ved å utvikle et økologisk grunnkart for Norge vil forutsigbarhet og vurdering av naturtyper og økosystemer bli langt bedre og mer presist enn i dag. Når tre av fire verdifulle naturområder ikke er kartlagt, gjør det at viktige naturverdier skades, og det bidrar til forsinkede og fordyrende planprosesser. Bedre kartlegging vil bidra til raskere plan- og konsesjonsprosesser og bidra til å redusere konfliktnivået ved at sårbare og verdifulle områder blir kjent. Kartlegging av naturtyper, økosystemer og arter er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning, og vil redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Dette medlem vil derfor styrke dette arbeidet med 50 mill. kroner, inkludert 40 mill. kroner til økologisk grunnkart, 5 mill. kroner til Rovdata og 5 mill. kroner til maritime verneplaner.

Dette medlem viser til Norges internasjonale forpliktelser i Antarktis og særlige ansvar med å bidra til krillforskning da Norge er den største krillfiskenasjonen i Antarktis. Dette medlem mener Norge må oppfylle sin internasjonale forpliktelse og sikre at forskningstoktet til G.O. Sars gjennomføres som planlagt i sesongen 2015/2016, og bevilger 10 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til at vi har liten kunnskap om forholdene i havet og havbunnen. Dette medlem peker på at det ligger både et betydelig økonomisk potensial og et miljømessig argument for å øke kunnskapsinnhentingen om disse områdene. Dette medlem viser til at MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder, og vil styrke denne satsingen med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at kystlandskapet og naturen langs kysten og særlig samspillet mellom sjøfugl og havet er et område som er altfor lite undersøkt. Dette medlem vil derfor bevilge 2 mill. kroner til Runde Miljøsenter.

Dette medlem viser til at tap av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Arter utryddes opp mot tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I Norge er ca. 2400 arter truet av utryddelse. Uten aktive tiltak vil mange av disse artene forsvinne fra norsk natur. Blant disse artene er Europas største ugle, hubroen, men også fjellreven, elvemusling, europeisk ål, storsalamander, namsblank, trøndertorvmose og snøugle.

Dette medlem understreker at Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold, men skal vi nå dette målet, må det iverksettes redningsaksjoner for flere av artene. Det kan skje ved å gjøre flere av våre mest truede arter til prioriterte arter etter naturmangfoldloven. I Norge er 40 naturtyper klassifisert som truede. Blant disse er vårt eldste kulturlandskap kystlynghei. Ålegraseng, som er et viktig oppvekstområde for kysttorsken, har utfordringer, og det samme gjelder fossesprøytsonene. Dette er naturtyper som bør bli utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Dette medlem vil øke bevilgningene til ivaretagelse av rødlistede arter med 57,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er et stort behov for ivaretagelse av kulturminner i Norge, og at etterslepet er stort. Dette medlem vil derfor bevilge 5 mill. kroner til fartøyvern, inkludert 850 000 kroner til fartøyvernsentra, 2,5 mill. kroner til Riksantikvaren, 10 mill. kroner til fredede private kulturminner, 9,6 mill. kroner til tekniske og industrielle kulturminner, 8 mill. kroner til verdensarven og 50 mill. kroner til kulturminnetiltak.

Dette medlem viser til at Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning – har et stort behov for nye lokaler. Dette medlem vil derfor igangsette byggingen av et nytt bygg, og bevilger 25 mill. kroner som oppstartsbevilgning til et nybygg.

Dette medlem viser til at det er sterkt økende forståelse for den betydningen som mangroveskogene har, både fordi trærne binder opp store mengder CO2, og fordi skogen gir vern mot det ekstremværet som oftere enn før rammer utsatte kystområder i utviklingsland. I dag er imidlertid 50 pst. av verdens mangroveskoger lagt øde pga. kortsiktig økonomisk utnytting. Betydningen av å plante ny mangroveskog ble også sterkt understreket i den siste rapporten fra FNs Klimapanel. Dessuten er det slik at arbeidet med nyplanting og skjøtsel i skogsområdene gir økonomisk utvikling i fattige kystsamfunn.

Dette medlem viser til de erfaringene som er gjort i Myanmar i prosjekter etablert av Worldview Myanmar i samarbeid med Pathein University, Myeik University og nasjonale myndigheter. Det er dyrket frem ca. 100 000 mangroveplanter som i tur og orden vil bli planet ut i kystområdene og det foreligger planer om en betydelig utvidelse av denne virksomheten. Dette gir også arbeidsplasser, slik at viktig klimaarbeid bidrar til fattigdomsbekjempelse. Dette medlem mener at det er av stor betydning at disse tiltakene videreføres og utvikles, slik at erfaringene fra Myanmar også kan overføres til prosjekter i andre land. Dette medlem vil sette av 100 mill. kroner under regnskogmidlene til dette formålet.

Dette medlem mener finansieringen av Det grønne fondet blir et av de sentrale temaene på klimatoppmøtet i Paris i 2015. Dette medlem mener regjeringens forslag om 200 mill. kroner er for lite, og vil doble dette bidraget til 400 mill. kroner som et første ledd i en økt opptrapping av Norges bidrag til fondet. Venstre mener det er naturlig at 100 mill. kroner av dette bidraget finansieres gjennom et kutt i regnskogsatsingen.

Dette medlem viser til at Den naturlige skolesekken hvert år deler ut midler til barne-, ungdoms- og videregående skoler. Midlene skal stimulere til prosjekter der skolen utarbeider undervisning som tar i bruk andre læringsarenaer, samarbeider med eksterne aktører og fremmer undervisning for bærekraftig utvikling. Dette medlem merker seg at regjeringen har lavere bevilgninger til dette formålet i 2015 sammenlignet med 2014, og vil styrke denne satsingen med 1 mill. kroner.

Dette medlem mener skogplanting i Norge er et dårlig klimatiltak, da det ligger store muligheter innenfor frivillig skogvern. Skogplanting i et klimaperspektiv gir også store utfordringer når det kommer til biologisk mangfold, og foreslår derfor å kutte alle bevilgninger til skogplanting med 3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det ikke er satt av penger til dekommisjonering av hverken Haldenreaktoren eller reaktoren på Kjeller. Kostnadene for dekommisjonering vil koste over 1 mrd. kroner, og må etter alle praktiske formål dekkes av staten. Dette medlem mener derfor det er fornuftig å sette av penger til dette formålet, og oppretter et eget fond med 20 mill. kroner som første innskudd.

Dette medlem viser til at lagringen av det norske atomavfallet har påvist mangler som må utbedres raskt. Dette medlem vil derfor sette av 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014, med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette medlem mener at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i statsbudsjettet for 2015, all den tid tidligere bevilgninger i all hovedsak er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg kommer det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, og at det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de faktisk kjøpte kvoter.

Dette medlem foreslår derfor å ikke bevilge midler til kjøp av CDM-kvoter i 2015, tilsvarende en reduksjon på 306,3 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alternative budsjett på alle rammeområder, samlet 4,1 mrd. kroner. Dette kommer i tillegg til et grønt skatteskifte på over 13 mrd. kroner, nærmere omtalt under rammeområde 12 i denne innstilling.

Samlet foreslår dette medlem i sitt alternative budsjett følgende konkrete endringer under rammeområde 13, Miljø:

Venstres hovedprioriteringer

2.1.7 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, mener Stortinget må vise langt større vilje til å føre en offensiv miljøpolitikk både for å ta vare på naturmangfoldet, hindre spredning av miljøgifter og stoppe de menneskeskapte klimaendringene. Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett kommer med en rekke forslag for å føre en offensiv miljøpolitikk og at Sosialistisk Venstreparti foreslår å bruke om lag 6,7 mrd. kroner mer enn regjeringen på miljøfeltet.

Dette medlem mener at alle statsbudsjetter må bidra til at Norge styrer mot nullutslippssamfunnet så raskt som mulig, og da trengs en offensiv strategi for å kutte utslipp og å bygge Norge grønt. Dette medlem viser særlig til store satsinger innenfor samferdsel og fornybar energi, samt vridning i skatter og avgifter for å fremme miljøvennlig atferd. I tillegg vil dette medlem vise til at vi vet hvordan vi skal kutte en rekke klimagassutslipp. Dette medlem vil særlig trekke fram at det trengs fortgang i arbeidet med å fase ut oljefyrer generelt, og offentlige bygg har et særlig ansvar. Her mener Sosialistisk Venstreparti at regjeringen må stå ved sine løfter og fase ut all oljefyring, inkludert topplasten, og at arbeidet også i landets kommuner må prioriteres. Dette medlem vil videre peke på bedre utnyttelse av biogass der råstoff som slam og organisk avfall inngår sammen med husdyrgjødsel er en viktig strategi for å kutte utslipp og drive god ressursutnyttelse.

Dette medlem mener norsk natur er en gave vi har ansvar for å ta vare på og dessuten svært viktig for folkehelsa. Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett vil rette for folks friluftsliv og til å stimulere godt miljøarbeid i hele landet og i arbeidslivet.

Dette medlem mener det trengs økt innsats for å ta vare på naturens mangfold, og er skuffet over at regjeringen totalt mangler vilje til å satse på dette. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjettforslag foreslår økt satsing på frivillig skogvern. Videre foreslås betydelige satsinger for å styrke arbeidet med å ta vare på truede arter og naturtyper, økt innsats for å bekjempe arter som ikke hører hjemme i norsk natur, økt støtte til nasjonalparker, samt en storsatsing for å kartlegge norsk natur.

Dette medlem mener også at arbeidet med opprydding av miljøgifter i fjordene våre, å sørge for god vannkvalitet i hele landet og å ta vare på fiskebestandene våre må styrkes, og viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjett som gjør dette.

Dette medlem mener videre at kulturminnevernet styrkes, fordi det er med på å bevare vår kulturelle identitet, viktig håndverkskompetanse og bidrar til næringsutvikling.

Dette medlem mener det trengs en mangfoldig tilnærming for å fremme miljøvennlige handlinger, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som inneholder en rekke tiltak for å gjøre dette.

Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer for rammeområde 13

2.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2014, hvor det foreslås å bevilge 11 174 mill. kroner på rammeområde 13.

Klima

Dette medlem viser til at 2014 kan bli det varmeste året som er målt på kloden noensinne og at konsekvensene av den globale oppvarmingen blir stadig mer synlige også i Norge. Dette medlem mener forslaget til statsbudsjett fra regjeringen Solberg og budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre er et utilstrekkelig svar på denne krisen. Dette medlem viser til at det er sådd betydelig tvil om hvorvidt regjeringen vil være i stand til å innfri målsettingene i klimaforliket med dagens virkemidler, til tross for at disse målsettingene er svært beskjedne sammenliknet med FNs anbefalinger. Dette medlem stiller seg undrende til at regjeringen ikke har valgt å prioritere reduserte klimagassutslipp til tross for bred politisk enighet om klimautfordringen som den viktigste utfordringen i vår tid. Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett som foreslår drastiske tiltak på en lang rekke rammer for å redusere klimagassutslippene i Norge.

Dette medlem viser til at en ny global klimaavtale etter planen skal vedtas i 2015 og tre i kraft fra 2020. Hovedproblemet i forhandlingene så langt er den manglende forståelsen fra rike land for vårt historiske ansvar for klimaendringene. Skal verdens land klare å bli enige om en ny avtale, må den baseres på klimarettferdighet. Det betyr at rike land som Norge må gå foran ved å kutte våre utslipp, og betale for utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland. Norge har de siste årene gitt 1 pst. av BNP til utviklingshjelp – også kalt bistandsprosenten. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne ønsker å videreføre denne, og mener at det i tillegg er like naturlig å ha et mål om en norsk klimaprosent. Dette skal være Norges bidrag til det man ble enige om på klimaforhandlingene i København i 2009: at rike land skal bevilge 100 mrd. dollar årlig til klimatiltak i utviklingsland fram mot 2020. Dette medlem mener rike land i en globalisert verden har en sterk egeninteresse i å overføre midler til å investere i klimatiltak i utviklingsland.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å kutte utgiftene til kjøp av klimakvoter. Dette medlem ønsker ikke at kjøp av klimakvoter skal inngå i det norske utslippsregnskapet, men vil samtidig understreke at en rekke av prosjektene som i dag finansieres av CDM-kvoter, isolert sett er gode tiltak som fortjener støtte. Dette medlem ønsker å finansiere flere prosjektene via det ovennevnte forslaget om å innføre en klimaprosent.

Redusert materielt forbruk

Dette medlem understreker at Norge i sitt statsbudsjett bør starte arbeidet mot et mål om å redusere Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. I dag hadde vi trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss. Dette medlem viser til at de største grepene for et mer moderat materielt forbruk gjøres på andre rammer, spesielt gjennom økt beskatning av forbruk.

Naturmangfold og naturvern

Dette medlem mener naturvernpolitikken er ett av de områdene som best illustrerer at Norge ikke har hatt partier i maktposisjon som har prioritert naturvern tilstrekkelig høyt. Mens Norge kun har vernet 2,7 pst. av skogen, har Sverige og Finland vernet 4–5 pst. Med dagens skogvernpolitikk vil det ta mange tiår å etablere et forsvarlig vern av norsk skognatur. Dermed vil mange arter utryddes før vi rekker å bevare leveområdene deres.

Dette medlem viser til at Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk mangfold innen 2020 og at det trengs omfattende tiltak for å stanse utryddelsen av arter som pågår i høyt tempo.

Dette medlem vil ha en politikk som tar livsgrunnlaget på alvor og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett som inneholder en rekke tiltak for å verne mer natur. Vi vil starte arbeidet med å få vernet 10 pst. av norsk produktiv skog, og foreslår 378 mill. kroner ekstra til skogvernet i år med sikte på en opptrapping til 1 mrd. kroner i årlige bevilgninger fra 2016. Dette medlem mener en tilnærming gjennom statlig vern, frivillig vern, sertifiseringsordninger og makeskifter med Statsskog kan ha stort potensial. Dette medlem mener for øvrig at Statskog ikke skal kompenseres ved vern av statens skog.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De grønnes alternative budsjett der det foreslås å sette av penger til å utarbeide en plan for etablering av flere marine nasjonalparker, samt å sette i gang arbeidet med flere nasjonalparker på land, og der det foreslås å sette av 300 mill. kroner til sikring av verdifulle natur- og friluftsområder i kommunene. Dette suppleres av en bevilgning på 700 mill. kroner til en omfattende satsing på bærekraftige lokalsamfunn der biologisk mangfold er et av fokusområdene. Dette medlem vil peke på at tre av fire verdifulle naturområder i Norge er ikke kartlagt. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å starte arbeidet med å etablere et «økologisk grunnkart» innen 2020 slik at denne kunnskapen kan gjøres tilgjengelig og sørge for bedre og mer effektive beslutningsprosesser til gang for både natur, utbyggere og beslutningstakere. Kostnaden for å etablere et «økologisk grunnkart» er anslått til 700 mill. kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å starte opptrappingen med en bevilgning på 74 mill. kroner i 2015 som første ledd i en opptrapping mot betydelig høyere bevilgninger i 2016. I tillegg foreslås en kraftig styrking av miljøforskningen og miljøforvaltningen med vekt på blant annet økte basisbevilgninger til Miljøforskningsinstituttene, styrking av Artsdatabanken, flere nasjonale forskningsprogrammer, økning i bevilgningene til GenØk Senter for biotrygghet, og en økning i infrastrukturtiltak til miljøinstituttene.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig økning i bevilgningen til vannmiljøtiltak post 22 og post 70. Dette medlem viser til at Norge ligger langt etter med implementeringen av vanndirektivet og at dette etterslepet må hentes inn ved å styrke arbeidet med å bedre den økologiske vanntilstanden i Norge. I tillegg må innsatsen for å bevare villaksbestandene styrkes kraftig.

Bred styrking av Klima- og miljødepartementet

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets ansvar og oppgaver vokser. Regjeringen har føyd ordet «Klima» til departementets navn og gitt det koordineringsansvar for regjeringens klimaarbeid. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for KLD å ivareta sin oppgave med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener det er dårlig samsvar mellom dette og regjeringens forslag til statsbudsjett som kutter både departementets driftsbevilgning og den samlede kapasiteten til Klima- og miljødepartementet.

Dette medlem viser til at det i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett derfor foreslås en kraftig økning i KLDs driftsbudsjett. Det foreslås at økte overføringer blant annet skal gå til et løft for å styrke miljøforvaltningen for å kartlegge og stoppe tap av biologisk mangfold, gjennomføre naturmangfoldloven, følge opp vanndirektivet, utvikle kompetanse og sikre bærekraftig arealbruk over hele landet og styrke «Den naturlige skolesekken».

Dette medlem mener Miljødirektoratets kapasitet må økes betydelig i årene framover og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der en slik kraftig styrking er foreslått på en rekke poster, blant annet postene 39, 69 og 79 i kap. 1420 som styrkes med til sammen 250 mill. kroner for å øke innsatsen for opprydding av forurenset sjøbunn og andre giftutslipp.

Klima og miljøsatsing i kommuner og nærmiljøer

Dette medlem viser vider til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at det settes av til sammen 1 mrd. kroner til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene, fordelt på tre ulike poster på Klima- og miljødepartementets budsjett. Det foreslås for det første at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, som skal finansiere etableringen av stillinger for klima- og miljørådgivere som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås det avsatt 100 mill. kroner over kap. 1400 post 21, som skal gå til nasjonale og regionale fellestiltak og kompetansebaser som skal hjelpe kommunene med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det tredje leddet i en slik satsing er foreslått finansiert over et nytt kapittel på Klima- og miljødepartementets budsjett ved navn «Ekstraordinære kostnader til klimaforebygging og klimakostnader». Her foreslås det avsatt ytterligere 400 mill. kroner. Hensikten er at kommuner som har et spesielt stort behov for investeringer i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak skal få hjelp av staten. De årlige bevilgningene til formålet som er tenkt finansiert over dette kapitlet bør etter hvert trappes opp til flere milliarder.

Dette medlem foreslår videre at dagens bevilgning på «Områdesatsing i byer» økes fra 10 til 700 mill. kroner. Dette medlem foreslår at økningen skal finansiere storsatsing på bærekraftige lokalmiljøer, med økt biomangfold, flere grøntområder, attraktive sosiale byrom etter modell fra bl.a. Groruddalssatsingen og miljøbydelen Brøset i Trondheim. Alle byer og tettsteder over 10 000 innbyggere skal ha en områdesatsing og alle tettsteder skal kunne søke om midler. Dette medlem viser videre til at bevilgningen til Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming er redusert og overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette medlem ønsker en kompetanseoppbygging på dette området innenfor Klima- og miljødepartementets budsjetter og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der bevilgningene over denne posten økes.

Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer under budsjettramme 13

2.1.9 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 13. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015) i parentes

2.1.10 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 21. november 2014.

Flertallet viser til at statsbudsjettet for 2015 med den påfølgende avtalen forsterker klimaforliket og løser viktige oppgaver i dag for å ruste Norge for fremtiden. Flertallet viser til at det innføres et omsetningspåbud for bærekraftig biodrivstoff til veitrafikken på 5,5 pst., som alene vil kutte årlige utslipp fra transportsektoren i Norge med 200 000 tonn CO2. I budsjettavtalen ble samarbeidspartiene også enige om fritak for veibruksavgiften for biodiesel og halv veibruksavgift for lavinnblandet bioetanol. Avgiftslettelsene forventes å gi store investeringer i norske biodrivstoffanlegg. I tillegg til dette innføres det full veibruksavgift på LPG og naturgass, noe som gjør biogass konkurransedyktig. Statsbudsjettet som vedtas vil også gjøre ladebare hybridbiler betydelig billigere i 2015. I tillegg til dette sier avtalen at regjeringen skal utrede om GIEK og Eksportkreditts mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi.

Flertallet mener at grepene som tas i statsbudsjettet for 2015 med den påfølgende avtalen, er viktig for å sikre overgangen til lavutslippssamfunnet og reduserer den historiske sammenhengen mellom økonomisk vekst og utslippsvekst. Flertallet viser til at statsbudsjettet og budsjettavtalen representerer et taktskifte i norsk klima- og miljøpolitikk.

Flertallet viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til budsjettforliket slik det fremkommer i Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) samt oversikt over bevilgningsendringer slik det fremkommer under pkt. 3 i innstillingen.

Flertallet viser til at endringer i forhold til budsjettforliket slik det fremkommer i tabellen under, men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015), blir omtalt særskilt i denne innstillingen.

Oversikt over bevilgningsendringer i innstillingen

Tallene i kolonne 5 er iht. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Rammeområde 13

2.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 13

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde 13 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Områdesatsing i byer

Komiteen viser til at utvikling av områder og rammebetingelser som fremmer gode levekår er et kommunalt ansvar. Staten har gjennom de seneste årene bevilget betydelige midler til utvikling av områder med særlige utfordringer. De statlige bevilgningene til områdesatsingen i Groruddalen er om lag 975 mill. kroner i perioden 2007–2014.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge totalt ca. 123 mill. kroner over ulike budsjettposter til områdeutvikling i Groruddalen i 2015.

2.2.1 Kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

Det foreslås bevilget 738,6 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 4,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen er opptatt av å ha en robust nasjonal geografisk infrastruktur for sjø og land. Komiteen har merket seg at elektronisk tinglysing vil være den viktigste satsingen for Kartverket i 2015, og at Kartverket vil arbeide videre med å gjøre kart- og eiendomsdata lett og effektivt tilgjengelig.

2.2.2 Kap. 3595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

Det budsjetteres med 371,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 1,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at gebyrene foreslås videreført til samme pris i 2015. Gebyrene er basert på selvkostprinsippet.

Komiteen har merket seg at gebyrinntektene fra Statens kartverk hittil har vært budsjettert på to poster, for henholdsvis registrering av rettigheter i borettslag, og tinglysing i fast eiendom. Regjeringen foreslår å slå sammen postene til en inntektspost. Komiteen støtter dette.

2.2.3 Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 25,7 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 68,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Klima- og miljødepartementet:

2.2.4 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Det foreslås bevilget 435,437 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 12 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at klima- og miljøutfordringene er globale, og at Norge har teknologi, kompetanse og kapital og kan yte viktige bidrag til klima- og miljøarbeidet gjennom nasjonale og internasjonale tiltak. Komiteen mener norsk klima- og miljøpolitikk må bygges på respekten for kunnskap, føre-var-prinsippet og forvalteransvaret som hver generasjon har på vegne av sine etterkommere.

Komiteen påpeker behovet for effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene på klima- og miljøområdet.

Komiteen mener at alle statsbudsjetter må bidra til at Norge styrer mot lavutslippssamfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener derfor departementene må rapportere hvilke konsekvenser deres budsjettforslag har for norske klimagassutslipp, og at utslippskonsekvenser av statsbudsjett synliggjøres i hvert departements proposisjon.

Flertallet viser til forslag fremsatt i Dokument 8:48 S (2013–2014), om at Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med kommende statsbudsjetter, legge frem et klimabudsjett som viser hvordan regjeringen har tenkt å kutte utslipp fram mot 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker Norges klimautslipp, og til innstillingen til denne, jf. Innst. 256 S (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at regjeringens forslag innebærer en reduksjon på 59,257 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2014. Disse medlemmer registrerer at i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre reduseres dette kuttet med 15,0 mill. kroner.

Planarbeidet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at alt planarbeid nå legges under ett departement, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dette vil sikre en mer helhetlig planprosess.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen Solberg har flyttet planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Disse medlemmer mener at arealforvaltning, planarbeidet og forvaltningen av viktige områder i Norge er oppgaver som handler om miljøvern og avveiningen mellom miljøvern og andre interesser i forvaltningen. Planarbeidet og arealforvaltningen i henhold til plan- og bygningsloven er også en viktig del av klimaarbeidet. Flere sentrale oppgaver og ansvarsområder som Klima- og miljødepartementet fram til årsskiftet 2014 har hatt i det samla miljøvernarbeidet, er nå flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Disse medlemmer er bekymret for om endringene i Klima- og miljødepartementet svekker totaliteten i norsk klima- og miljøpolitikk, og om Klima- og miljødepartementet i tilstrekkelig grad har innflytelse over viktige miljøpolitiske valg i regjeringen.

Den naturlige skolesekken

Komiteen viser til at tiltaket «Den naturlige skolesekken» er et viktig bidrag for at skolene kan legge til rette for bruk av nærmiljøet og bruker miljø og friluftsliv i undervisningen. Gjennom barnehage, skole og fritidsordninger har de unike muligheter til å nå store og viktige grupper med fysisk aktivitet.

Komiteen viser til at når barn i tidlig alder lærer gleden ved daglig aktivitet ute, vil mange av dem være aktive resten av livet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås at kap. 1400 post 62 styrkes med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås at kap. 1400 post 76 styrkes med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag. Forslaget skal styrke tilskudd til prosjekter eller tiltak i nærmiljøet som blir drevet av lag, organisasjoner og privatpersoner, som kan inngå i grunnskolens arbeid med den naturlige skolesekken.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker en opptrapping av tiltaket «den naturlige skolesekken» med sikte på at alle skoler skal delta. Dette er en strategisk viktig satsing både for å styrke naturfag og sette det inn i en pedagogisk ramme som handler om miljø, bærekraft, menneskelig påvirkning og klimaendringer.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der de samlede bevilgningene til tiltaket over flere departementer er foreslått økt til 13,5 mill. kroner, og at det foreslås en økning på 5 mill. kroner over Klima- og miljødepartementets budsjett.

Frivillige miljøorganisasjoner, allmennyttige miljøstiftelser mm.

Komiteen legger stor vekt på den frivillige innsatsen som gjøres av engasjerte sjeler i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Komiteen mener det norske samfunnet ville vært fattigere uten de frivilliges initiativ og engasjement. De frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelserrepresenterer en viktig arena for samarbeid og har bidratt til å skape det samfunnet vi har i dag.

Komiteen viser til at formålet med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt folkelig engasjement for miljøsaker.

Komiteen mener det er viktig at frivilligheten vokser frem nedenfra og at den skal ha en selvstendig stilling i samfunnet. Tilskuddsordningen skal stimulere til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der tilskuddet til miljøorganisasjoner øker med 3 mill. kroner. Flertallet legger stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Flertallet viser til at formålet med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt folkelig engasjement for miljøsaker. Flertallet mener frivilligheten skal ha en selvstendig stilling i samfunnet, og at tilskuddsordningen skal stimulere til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt. Flertallet er derfor tilfreds med at tilskuddet til frivillige miljøorganisasjoner og allmennnyttige miljøstiftelser m.m. foreslås økt med 3 mill. kroner.

Flertallet foreslår å øke post 70 med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1400 post 70 bevilges med kr 57 705 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at de frivillige organisasjonene gjør en svært viktig jobb. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen er av en annen oppfatning siden de i sitt forslag reduserer i bevilgningene til frivilligheten. Friluftsorganisasjonene utfører et viktig samfunnsoppdrag ved å legge til rette for aktivt friluftsliv for alle. Det er viktig at midlene til organisasjonene styrkes, slik at de offensivt kan ivareta sine oppgaver og styrke midlene blant annet til markering av Friluftslivets år 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås at kap. 1400 post 70 styrkes med 5,3 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det foreslås at kap. 1400 post 70 styrkes med 9,3 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås en rekke tiltak for å legge til rette for det brede miljøengasjementet i befolkningen gjennom å opprettholde støtten til den naturlige skolesekken (+ 1 mill. kroner), øke støtten til miljøorganisasjoner og miljøstiftelser (6 mill. kroner), opprette et nytt miljøkompetanseprogram for varehandelen og arbeidslivet (+10 mill. kroner), samt sette av en egen aktivitetspott for å stimulere til lokalt miljøengasjement (+30 mill. kroner).

Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å videreføre de vellykkede elementene av Framtidens byer-satsingen (+ 30 mill. kroner). Alle summer er sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at miljøbevegelsen spiller en viktig rolle i arbeidet for å løse en rekke miljøutfordringer. Dette medlem mener det bør stimuleres til et enda bredere frivillig miljøengasjement og større kapasitet til å engasjere seg faglig i miljøutfordringer og løsninger.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått en kraftig økning i bevilgningene til dette formålet. Økningen skal gå til grunnbevilgninger for å sikre forutsigbarhet og faglig kapasitet i tråd med organisasjonenes egne prioriteringer. Norsk klimastiftelse bør inn under ordningen og gis støtte i 2015.

Tilskudd til kulturminneforvaltning

Komiteen viser til at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og historie. Komiteen mener sikring og beredskap av våre 180 tette trehusmiljøer og 28 stavkirker trenger et felles løft. Komiteen påpeker at fredete og verneverdige eiendommer ofte har engasjerte eiere som passer godt på vår felles kulturarv. Det er likevel umulig for den enkelte eier alene å være forberedt på storbrann.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er fornøyd med at regjeringen ved økt satsing på brannsikring under kap. 1429 Riksantikvaren med 20 mill. kroner, er med på å bedre rammevilkårene for private eiere av kulturminner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er enig i at brannsikring av kulturarven må ha høy prioritet. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen ikke har klart å finansiere en satsing på brannsikring uten å svekke Riksantikvarens tilskuddsposter og arbeidet med å nå 2020-målene for kulturminneforvaltningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative budsjett der støtten til å ta vare på kulturminner og bevare håndverkskompetanse økes over flere budsjettposter, med til sammen 60 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge har syv steder på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. I 2004 fikk Norge sitt første kulturlandskap på listen – Vegaøyan. Vestnorsk fjordlandskap er det første naturområdet Norge har fått på listen.

Dette medlem ønsker å styrke forvaltningen av disse områdene, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått en økning i tilskuddet til forvaltning av kulturminner og verdensarvområder. Dette medlem mener også at Norge bør arbeide for å fremme flere områder som kandidater til verdensarvlisten.

Skogplanting

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen der tilskuddet til skogplanting øker til 15 mill. kroner. Flertallet ønsker å presisere at det er viktig at riktig treslag brukes på det enkelte sted i skogplanting. Flertallet ber derfor regjeringen sikre at tilskuddene til skogplanting over kap. 1400 post 21 ikke kan benyttes til planting av utenlandske treslag som sitkagran, og gjøre en vurdering av om bruk av norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet er forenlig med hensynet til biologisk mangfold.

Flertallet foreslår å øke post 21 med 11 914 000 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1400 post 21 bevilges med kr 72 983 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at FNs klimapanel har i lang tid vært tydelige på at planting av skog er positivt for klimaet. Gjennom klimaforliket som ble inngått i 2012, ble tilplanting av skog på nye arealer derfor gjort til en viktig del av norsk klimapolitikk. Rapporten utarbeidet av bl.a. Miljødirektoratet «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak – egnede arealer og miljøkriterier» (m26-2013) gir en omforent, faglig anbefaling av hvilke arealer som egner seg for planting etter en avveining mellom hensynet til klima, naturmangfold og andre miljøverdier og næring. Disse medlemmer har merket seg at rapporten gir også råd til departementene om hvilke miljøkriterier som bør ligge til grunn for planting av skog på nye arealer som klimatiltak, samt hvilke virkemidler som må til for at slik planting skal bli gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til at det kun bør tildeles offentlig støtte til planting av skog på nye arealer som klimatiltak, dersom arealene som vurderes for tiltaket er i samsvar med et sett med miljøkriterier, som tar hensyn til økosystemet og landskapsbildet, natur- og kulturverdiene i området og muligheten for å utøve friluftsliv. Disse medlemmer viser til at etablering av skog og treslagsskifte kan påvirke arealene som tilplantes, også utenfor områdene som plantes til. Tilplanting av gran og innførte bartrær kan i større eller mindre grad føre til spredning av treslagene til annen skog og åpent kulturlandskap. Disse medlemmer har merket seg at det i dag brukes betydelige midler til å hindre spredning av og til å fjerne sitkagran som har spredd seg fra plantasjer fra skogreisingen på 1900-tallet til verneområder.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen, hvor det er foreslått å øke bevilgningene til skogplanting med 8 mill. kroner over LMDs budsjettramme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at tilskuddene til skogplanting over kap. 1420 post 21 kun bør gå til planting der de aktuelle treslagene forekommer naturlig i området, og dermed ikke benyttes til planting av fremmede treslag, herunder norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp, vokser. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for KLD å ivareta sin oppgave med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser.

Disse medlemmer mener det er dårlig samsvar mellom dette og regjeringens forslag til statsbudsjett, som kutter både departementets driftsbevilgning og den samlede kapasiteten til Klima- og miljødepartementet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det allerede i 2013 i en faglig rapport fra Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Skog og landskap ble dokumentert hvordan man kan tilplante minst 50 000 dekar per år over en 20-årsperiode med akseptable effekter for naturmangfold og andre miljøverdier. Den faglige utredningen presenterte et helhetlig opplegg for hvordan tiltaket kan gjennomføres i praksis, herunder kriterier for prioritering av egnede arealer. Utredningen anbefalte en bevilgning på 15 mill. kroner til tiltaket i oppstartsåret. Det faglige grunnlaget var på plass slik at oppstart kunne funnet sted allerede i 2014.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag avsetter 3 mill. kroner i 2015 som starten på en treårig pilotfase, blant annet begrunnet i at man skal høste erfaring med klimaeffekten ved skogplanting før tiltaket oppskaleres. Dette medlem mener det ikke er behov for en slik pilotfase, da tiltaket er svært godt faglig utredet og at midlene i stedet burde gå til direkte skogplanting.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås at kap. 1400 post 21 styrkes med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig at riktig treslag brukes på det enkelte sted i skogplanting. Dette medlember derfor regjeringen sikre at eventuelle tilskudd til skogplanting ikke kan benyttes til planting av fremmede treslag, herunder norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, men kun til planting med samme treslag etter hogst på skogarealer der de aktuelle treslagene forekommer naturlig i området.

Dette medlem viser til at det i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett derfor foreslås en kraftig økning i KLDs driftsbudsjett. Det foreslås at økte overføringer skal gå til et løft for å styrke miljøforvaltningen for å kartlegge og stoppe tap av biologisk mangfold, gjennomføre naturmangfoldloven, følge opp vanndirektivet, utvikle kompetanse og sikre bærekraftig arealbruk over hele landet.

Miljøhensyn i offentlige innkjøp

Komiteen mener at Difis rolle i å sikre at miljøhensyn og livssykluskostander tas hensyn til i offentlige anskaffelser er viktig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative budsjett der det foreslås bevilget 10 mill. kroner til satsingen under kap. 540 post 1.

Klima- og miljøsatsing i kommunene

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at det settes av til sammen 1 mrd. kroner til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene, fordelt på tre ulike poster på Klima- og miljødepartementets budsjett.

Dette medlem viser til at det for det første foreslås at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, som skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere, og som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås det avsatt 100 mill. kroner over kap. 1400 post 21, som skal gå til nasjonale og regionale fellestiltak og kompetansebaser som skal hjelpe kommunene med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det tredje leddet i en slik satsing er foreslått finansiert over et nytt kapittel på Klima- og miljødepartementets budsjett ved navn «Ekstraordinære kostnader til klimaforebygging og klimakostnader». Her foreslås det avsatt ytterligere 400 mill. kroner.

Dette medlem viser til at hensikten er at kommuner som har et spesielt stort behov for investeringer i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak, skal få hjelp av staten. De årlige bevilgningene til formålet som er tenkt finansiert over dette kapitlet, bør etter hvert trappes opp til flere milliarder.

Miljøhensyn i private innkjøp

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å opprette en ny post med midler til å styrke kompetansen i handels- og tjenestenæringene for å inkludere miljø i innkjøpskompetanse og kundeveiledningskompetanse.

Dette medlem foreslår videre at dagens bevilgning på «Områdesatsing i byer» økes fra 10 til 700 mill. kroner. Dette medlem foreslår at økningen skal finansiere storsatsing på bærekraftige lokalmiljøer, med økt biomangfold, flere grøntområder, attraktive sosiale byrom etter modell fra bl.a. Grorudalssatsingen og miljøbydelen Brøset i Trondheim. Alle byer og tettsteder med over 10 000 innbyggere skal ha en områdesatsing, og alle tettsteder skal kunne søke om midler.

Dette medlem viser til at Norge påvirker verdens fotavtrykk mye mer enn de fleste andre land gjennom høyt forbruk og stor eksport av klimagassutslipp gjennom petroleumssektoren. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås betydelig økt støtte til internasjonale organisasjoner som arbeider for å løse miljøutfordringene.

Dette medlem viser videre til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår økte bevilgninger til AMAP, som er den viktigste delen av samarbeidet i Arktisk råd, og at det også foreslås en økning til det internasjonale arbeidet for å støtte konkrete miljøtiltak og fremme av bærekraft i næringslivet gjennomført av sivilsamfunn og internasjonale organisasjoner.

Dette medlem viser også til at det i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås en kraftig økning til informasjons- og kampanjearbeid om miljøvennlig forbruk.

Dette medlem viser til at bevilgningen til byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming er redusert med 9 mill. kroner og overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette medlem er uenig med regjeringen i at Klima- og miljødepartementet ikke skal arbeide aktivt med bærekraftig byutvikling og lokalt miljøvern. Nedbyggingen og overføringen av oppgavene svekker miljøkompetanse som trengs for å stoppe skadelig nedbygging av viktig norsk natur. Dette medlem ønsker en kompetanseoppbygging på dette området innenfor Klima- og miljødepartementets budsjetter, og viser til Miljøpartiet de Grønnes alternative statsbudsjett der bevilgningene over denne posten økes.

2.2.5 Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

Det foreslås 2,024 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

2.2.6 Kap. 1406 Miljøvennlig skipsfart

Det budsjetteres med 5,111 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 23,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at Norge har en stolt sjøfartstradisjon som strekker seg helt fra vikingtiden, og som er en av de største skipsnasjonene i verden. Den posisjonen har Norge fremdeles, med en næring som skaper store verdier for det norske samfunnet samtidig som skipsfarten kan være en alternativ og svært miljøvennlig transportform. Komiteen er derfor opptatt av at Sjøfartsdirektoratet medvirker til at norsk maritim næring er minst like miljøeffektiv som alternative transportformer gjennom gode tekniske og operasjonelle forhold, for å forebygge unødig forurensning og andre miljøskader.

Komiteen viser til at miljøvennlig skipsfart er viktig for å oppnå målsettingen om å overføre mer gods fra veg til sjø og bane.

Komiteen viser til nasjonale og internasjonale mål om at reduksjon i utslipp av SO2, NOx og andre klimagasser vil stå sentralt i direktoratets arbeid, samt tiltak for å fjerne miljøtrusler i skipenes ballastvann.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen der man ber regjeringen sørge for at alle kommende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi og/eller lavutslippsteknologi når teknologien tilsier dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative budsjett der det foreslås styrket satsing på miljøvennlig skipsfart både gjennom økte tilskudd til Transnova, økt satsing på nullutslippsferjer, samt økt tilskudd til å utvikle effektive og miljøvennlige godsruter på jernbane og sjø.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker å etablere et samarbeidsprosjekt for bærekraftig skipsfart der flere aktører bør være involvert.

Dette medlem viser til Miljøpartiet de Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått en kraftig økning på kap. 1407 for å sette i gang et slikt prosjekt.

2.2.7 Kap. 1408 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Det foreslås bevilget 14,2 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 12,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) Klima- og miljødepartementet, og sluttar seg til det framlagte forslag.

Komiteen viser til at Statens strålevern si fremste oppgåve er å styrkje forvaltning og rådgivingsverksemd under Klima- og miljødepartementet sitt ansvarsområde. Dette omfattar forvaltning og kartlegging av radioaktivt avfall og avfallsstraumar. Arbeidet med å bidra til at utslepp av radioaktive stoff blir unngått eller minimert frå dei ulike kjeldene er sentralt, i tillegg til arbeid med miljøutfordringar i nord- og polarområda, vurdering av norsk oppfylling av OSPARs mål, formidling og beredskap.

Komiteen viser til at midlane i 2015 vil mellom anna verte brukte til oppfølging og tilsyn med verksemder som har løyve etter avfallsforskrifta om radioaktive utslepp etter forureiningslova. Vidare skal Strålevernet undersøke om også andre verksemder treng tilsvarande løyve – dette gjeld blant anna prosessindustri og gruvedrift. Det vil òg bli arbeidd med å auke deponikapasitet for radioaktivt avfall, med spesiell fokus på deponiløysingar for alunskifer.

Komiteen viser til at det vert i 2015 sett i gang ein ekstra innsats for å sikre god forankring og gjennomføring av planverk for miljøforvaltninga for å følgje opp konsekvensane av ei atomhending. Posten dekkjer utgifter som Statens strålevern har til lønn og godtgjersler for fast og mellombels tilsette. Vidare dekkjer posten utgifter knytte til oppdragsverksemd, ordinære driftsutgifter og utgifter knytte til etaten si samla utgreiings- og rådgivingsverksemd på området radioaktiv forureining i det ytre miljøet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det er foreslått å styrke arbeidet mot radioaktiv forurensning med 3 mill. kroner.

2.2.8 Kap. 1409 MAREANO

Det foreslås bevilget 27,362 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 0,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at marin bioprospektering kan bli en viktig del av en større satsing på bioøkonomi, og MAREANO har viktig erfaring og metodikk som kan brukes i en utvikling av et større program for marin bioprospektering.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative statsbudsjett der bevilgningen til MAREANO er foreslått økt med 5 mill. kroner.

2.2.9 Kap. 1410 Miljøforskning og miljøovervåking

Det foreslås bevilget 635,601 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 0,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen merker seg at regjeringen viderefører de samlede bevilgningene til miljøforskning og miljøovervåking på omtrent samme nivå som i fjor. Komiteen mener det er behov for å styrke den kunnskapsbaserte forvaltningen av norske miljø- og naturverdier. Komiteen mener innsatsen til miljøvernforskning og miljøovervåking må reflektere de store utfordringene Norge står ovenfor på miljøområdet. Komiteen viser til at Stortinget blant annet har vedtatt et mål om å stanse tap av biologisk mangfold i Norge innen 2020.

Komiteen mener miljøforskningsinstituttene utfører en god og viktig jobb for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur og miljøutfordringer og løsninger. De bidrar også til næringsutvikling innen bioøkonomi og naturressursutnyttelser med lavere økologisk fotavtrykk.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke basisbevilgningene til miljøforskningsinstituttene betydelig. Økningen skal i hovedsak gå til å finansiere instituttenes egne SIP/SIS og samarbeid med næringsliv som kan bidra til det grønne skiftet og bærekraftig bruk av norske naturressurser.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig økning i tilskuddene til internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning, en økning på fem mill. kroner for å styrke Artsdatabanken, og en økning på 10 mill. kroner til nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene.

Dette medlem viser til at det blant annet trengs flere nasjonale forskningsprogrammer med fokus på blant annet klimaendringer, luft- og støyforurensning og ferskvannsøkologi.

Dette medlem viser til at det i Miljøpartiet de Grønnes alternative budsjett også foreslås en økning i bevilgningene til GenØk – Senter for biotrygghet, og en økning på 10 mill. kroner i Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene. I tråd med forslag om økte basisbevilgninger, økt forskning på natur og miljø og flere nasjonale oppgaver for miljøinstituttene, øker også behovet for infrastrukturtiltak.

Kunnskapsløft for naturen

Komiteen mener et sterkt kunnskapsgrunnlag er viktig for å sikre mer effektive planprosesser, og til å informere om beslutninger om effektene på natur- og naturmangfold slik at disse reduseres.

Komiteen merker seg at det fortsatt er mangelfull og dårlig kunnskap om mange arter, naturtyper og økosystemer, og et behov for å øke kunnskapen om biosystematikk. Komiteen peker på at Artsprosjektet og Miljødirektoratets arbeid med naturtypekartlegging bidrar til å få på plass viktig kunnskap om dette saksfeltet.

Komiteen vil understreke at all natur i Norge skal forvaltes kunnskapsbasert, og at økt kunnskap er nøkkelen til å føre en miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret. Komiteen har registrert at kun 25 pst. av norsk natur er kartlagt, og at det trengs et nasjonalt kunnskapsløft for naturen.

Komiteen viser til at Artsdatabanken og Miljødirektoratet i dag har kompetanse til å utarbeide et økologisk grunnkart for Norge. Komiteen vil understreke at økt kunnskap om norsk natur vil gjøre planprosesser mer effektive og redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Komiteen mener den samfunnsøkonomiske gevinsten av økt kunnskap og økt kartlegging av norsk natur vil være betydelig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at samarbeidspartiene i budsjettavtalen øker bevilgningen til post 21 med 24 819 000 kroner, til 190 444 000 kroner. Økningen øremerkes kartlegging av truede arter og naturtyper.

Flertallet foreslår at kap. 1410 post 21 bevilges med 190 444 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner om at for å stoppe tapet av naturmangfold, må vi ha kunnskap om naturen. Tre av fire verdifulle naturområder er ikke kartlagt, og dette medlem mener derfor det trengs et løft for kartleggingen av norsk natur.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det settes av 85 mill. kroner til en storstilt satsing på å kartlegge norsk natur, og en økt innsats for å bekjempe arter som ikke hører hjemme i norsk natur. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke støtten til Artsdatabanken.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at tre av fire verdifulle naturområder i Norge er ikke kartlagt. Dette medlem mener det er nødvendig å starte arbeidet med å etablere et «økologisk grunnkart» innen 2020, slik at denne kunnskapen kan gjøres tilgjengelig. Kostnaden for dette er anslått til 700 mill. kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å starte opptrappingen med en bevilgning på 74 mill. kroner i 2015.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det også foreslås å sette av penger til en smarttelefonapplikasjon, som gjør det mulig å samle inn miljødata fra befolkningen, samt utveksle informasjon om andre tjenester.

2.2.10 Kap. 1420 Miljødirektoratet

Det foreslås bevilget 2 557,908 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 8,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende fagorgan innen klima, naturforvaltning og forurensning. Komiteen viser videre til at Miljødirektoratet er helt sentralt for å gjennomføre den nasjonale politikken og for å få satt i verk konkrete tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Prop. 1 S (2014–2015) legger opp til en bevilgning på 2 557, 908 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 249, 259 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014. Disse medlemmer har merket seg at reduksjonen blant annet omhandler drift, statlige vannmiljøtiltak, statlige tilsagn for båndlegging av friluftsområder, tiltak i verneområder og skogvern.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener Miljødirektoratets kapasitet må økes betydelig i årene framover for å trappe opp viktig arbeid med å stoppe nedbygging av verdifull norsk natur, iverksette tiltak og strategier for å stoppe tapet av naturmangfold og redusere mengden miljøgifter i norsk natur og mat.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der posten for spesielle driftsutgifter foreslås økt med 85 mill. kroner. Økningen foreslås fordelt på faglige prosjekter innen skogvern, marin verneplan, verneplaner og nasjonalparker, samt følge opp naturmangfoldloven. 50 mill. kroner foreslås til å forberede utlysning av prosjekter for CO2-rensing i tungindustrien.

Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettposten til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltninga er styrket med rundt 3,5 mill. kroner i regjeringens forslag til budsjett for 2015. Hoveddelen av midlene på posten fordeles til landets 8 rovviltnemnder, og nemndene har hele tiden hatt anledning til å nytte midlene til omstilling. Omstilling er derfor ikke noe nytt tiltak, men omfanget av omstilling har variert en god del mellom år og praksisen har vært ulik mellom nemndene. Til forskjell fra de senere år, er det i regjeringens forslag til budsjett øremerket 7 mill. kroner til omstilling som skal forvaltes av Miljødirektoratet. Dette for å sikre at deler av midlene prioriteres til omstilling, som er et ønske og viktig tiltak i prioriterte rovviltområder med store og langvarige tap av beitedyr. Omstilling er frivillig og bidrar til opprettholdelse av landbruk også i rovviltområder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er godt fornøyd med de tiltak regjeringen har satt i gang for å nå bestandsmålene og for å redusere konfliktnivået i rovviltforvaltningen. En høy beredskap for uttak av rovvilt som gjør eller kan gjøre skade på beitedyr, og uttak av resterende lisensfellingskvoter så langt det er praktisk mulig, er trolig noen av årsakene til den reduksjonen i tap beitenæringen nå opplever. Ifølge en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet fra 12. november 2014, er det en nedgang på 19 pst., eller 400 saueeiere, som har søkt erstatning i forhold til samme tid i fjor. Det totale antallet sau og lam som er søkt erstattet, er gått ned med om lag 10 600 dyr på landsbasis, noe som betyr 20 pst. reduksjon sammenlignet med forrige beitesesong.

Disse medlemmer viser også til at beslutningen om ikke å anke Krokann-dommen, samt at Miljødirektoratet nå vil gjøre en ny vurdering i 77 erstatningssaker som er søkt omgjort, også vil bidra til å dempe konflikten mot en viktig næring for distriktene.

Disse medlemmer vil peke på at en styrking av de regionale rovviltnemndenes rolle var et viktig punkt i rovviltforliket av 2011. Alle de konkrete punktene i forliket om å styrke nemndene er fulgt opp. Fram til 12. november 2014 har denne regjeringen endret kun 1 av 26 påklagde saker (4 pst.), mens det i perioden fra 2011 og fram til oktober 2013 ble endret 6 av 47 saker (13 pst.). På samme måte var begrepet «skadepotensial» sentralt i rovviltforliket. Tydeliggjøringen av vilkår og kriterier som kom i brev av 9. juli 2014 fra regjeringen følger godt opp dette punktet fra forliket.

Disse medlemmer er også godt fornøyd med at regjeringen varsler to saker til Stortinget i 2015, en evaluering av ulvesonen og en om bestandsmål for ulv i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til St.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur og behandlingen av den, samt rovviltforliket på Stortinget våren 2011, hvor det ble lagt stor vekt på forebygging og konfliktdemping.

Disse medlemmer mener det er viktig at dette arbeidet fungerer etter forutsetningene. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger opp tidligere vedtak i Stortinget, og påser at tilskuddsordningen stimulerer til redusert tap og konflikter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt bekymret for den belastningen som rovdyrbestandene har på både næringsvirksomhet og livskvalitet. Norge trenger utmarksnæringene for å opprettholde et aktivt landbruk i hele landet og for å utnytte naturressursene best mulig.

Dette medlem understreker at lisensjakta er rovviltforlikets hovedvirkemiddel for bestandsregulering av jerv og bjørn, jf. rovdyrforlikets pkt. 2.2.10 og 2.2.12. På begge artene har uttaket de siste årene vært langt under de fastsatte kvotene. Dette medlem viser i den sammenheng til lisensjakten høsten/vinteren 2014, hvor det ble satt en kvote på 9 bjørn, mens det ble skutt 2. I 2013 ble kvoten satt til 18 bjørn, og det ble skutt 2. Når det gjelder jerv, ble det i 2014 satt en kvote på 145, mens det ble tatt ut 37. Dette betyr at mindre enn 20 pst. av bjørnekvoten og mindre enn 30 pst. av kvoten på jerv ble tatt ut i 2013. Dette medlem mener derfor at det er sterkt påkrevet å forbedre lisensjakta, og viser i den forbindelse til Representantforslag 8:23 S (2013–2014). Det er særlig behov for å utvide jakttidene og gjøre jakta mer ubyråkratisk for lisensjegerne.

Dette medlem viser til at Miljødirektoratet selv anså lisensjakten på bjørn som så mislykket at en ifølge pressemelding datert 13. november 2013 åpnet for et ekstraordinært uttak nå i vår. Etter årets jervejakt ga Miljødirektoratet i pressemelding datert 18. februar 2014 uttrykk for at det er et potensial for å gjøre lisensjakten mer effektiv. Dette medlem mener at en utvidet jakttid på dagen og en utvidet lisensjaktperiode på 2 uker for bjørn og 3 uker for jerv bedre vil kunne bidra til at lisenskvoten tas ut.

Dette medlem viser til at dagens system krever at lisensjegere vest for Glomma må ta seks telefoner før kl. 13 hver jaktdag, for å registrere seg som lisensjeger. I tillegg kommer sms-varsling og skjema for lisensjakt. Brudd på disse rutinene kan føre til anmeldelse. Dette medlem forstår godt at mange jegere på bakgrunn av dette kvier seg for å delta i lisensjakta.

Dette medlem viser til at manglende uttak under ordinær lisensjakt øker presset på uttak i yngelfredningsperioden og på bruk av metoder for uttak som er kontroversielle, blant annet hiuttak og helikopterjakt. Dette medlem anser dette som uheldig.

Dette medlem legger til grunn at det ikke skal utvikles en praksis hvor Miljødirektoratets budsjett skal bli styrket for å gjøre oppgaver som er tillagt rovviltnemndene, slik regjeringen nå foreslår i forbindelse med bevilgningen til omstillingsmidler. Rovviltnemndenes rolle og myndighet er fastsatt i rovviltforliket av 2011, hvor det står i pkt. 2.1.1. at:

«Rovviltnemndene har ansvaret for rovviltforvaltningen innenfor sin region. Nemndene har myndighet til selv å fastsette forvaltningsplan, til å fordele midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak.»

Dette medlem mener derfor at midler bevilget under kap. 1420 post 73 skal disponeres av rovviltnemndene i sin helhet.

Dette medlem mener at det er behov for økte midler til rovvilttiltak, og viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke potten med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. I henhold til regjeringens forslag skal 7 mill. kroner av midlene også dekke omstillingstiltak, som er et nytt tiltak. Det medfører at regjeringens forslag innebærer en reell nedgang på 3,5 mill. kroner til de tiltakene posten hittil har dekket.

Dette medlem viser til at posten dekker en rekke viktige tiltak i rovviltforvaltningen, som akutte tiltak i beitesesongen, kompensasjon for jegere som driver skadefelling, tidlig nedsanking, radiobjeller osv. Det er ønskelig at det blir rom for å sette i gang mer omfattende tiltak enn det som lar seg gjøre i dag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at en politikk som tar sikte på alltid å ta ut hele kvoten under lisensjakta vil medføre en beskatning langt utover det biologisk holdbare med den kvotefastsettelsen som praktiseres i dag. Dette medlem viser til at hvis en slik målsetting vedtas, må regjeringen sikre at framtidige kvoter ikke blir like høye som i dag, slik at vi unngår at den faktiske beskatningen økes.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en betydelig økning i bevilgningene til risikoreduserende tiltak i rovviltforvaltningen. Dette medlem mener at dagens erstatningsordning for rovdyrtap bør legges om til en konfliktdempende modell der kompensasjon gis for risiko ved rovdyr i beiteområder.

Miljøvennlig forbruk

Komiteens medlem fra Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for økt miljøbevissthet hos forbrukerne, i næringslivet og offentlige organisasjoner, og viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås at kap. 1420 post 77 styrkes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke arbeidet med miljøvennlig forbruk.

Friluftsliv

Komiteen mener at friluftsliv gir gode opplevelser og bedre folkehelse. Friluftsliv har stor helsefremmende betydning, og det bidrar til at enda flere utøver friluftsliv jevnlig. Personer som deltar aktivt i friluftsliv får også et engasjement for å ta vare på natur og miljø. Folk ønsker å være mer aktive, og 6 av 10 oppgir at de vil bruke nærområdet og naturen dersom de skal bli mer aktive. Særlig viktig er det at barn og unge oppdager gleden ved friluftsliv og gis ferdigheter til å utøve friluftsliv.

Komiteen viser til at folkehelseutfordringene er en stor kostnad for samfunnet og fører til redusert helse, trivsel og livskvalitet for mange mennesker. Komiteen mener at samfunnet må legge til rette for at det blir lettere å være fysisk aktiv i hverdagen. Komiteen mener et viktig tiltak vil være å satse mer på friluftsliv for å bedre folkehelsen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene, der post 78 Friluftslivsformål øker med 10 mill. kroner, til 147,275 mill. kroner. Flertallet vil fordele økningen med 3 mill. kroner til friluftslivets år, fra 22,5 mill. kroner til 25,5 mill. kroner. Videre 2 mill. kroner til Skjærgårdstjenesten, fra 20,2 mill. kroner til 22,2 mill. kroner, 2 mill. kroner til tilrettelegging for funksjonshemmede i friluftsområder, fra 23,07 mill. kroner til 25,07 mill. kroner og 3 mill. kroner til driftsstøtte til friluftsorganisasjoner, fra 24,5 mill. kroner til 27,5 mill. kroner.

Flertallet foreslår å øke post 78 med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1420 post 78 bevilges med kr 147 275 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås at kap. 1420 post 78 styrkes med 15,7 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at å gjøre friluftslivsområder tilgjengelig for alle er å verdsette folks behov for fritid og tilgang til naturopplevelser, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man foreslår å øke støtten til dette sammenlignet med regjeringens forslag. I tillegg foreslår man å øke satsingen på å fremme friluftsliv og fysisk aktivitet.

Statlig erverv/oppkjøp av friluftsområder

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at presset på natur- og friluftslivsområder er økende, og det er stadig flere utbyggingssaker til behandling i hele landet. Støtte til oppkjøp av by- og tettstedsnære områder gir mye aktivitet. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er et viktig og grunnleggende tiltak i videre arbeid med tilrettelegging og å øke antall aktivitetstiltak i nærmiljøet.

Disse medlemmer vil legge til rette for friluftsliv i og ved byer og tettsteder ved å gjøre grønnstrukturen i disse områdene allment tilgjengelige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet med kartlegging og verdisetting av friluftsområder.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene til statlig tilrettelegging, oppkjøp og båndlegging av friluftsområder med 36,2 mill. kroner utover regjeringens forslag til statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås å etablere en nasjonal plan for kjøp av friluftsområder, nye nasjonalparker og verneområder og skogvern for å sikre naturmangfold og befolkingens tilgang på natur og friluftsareal. Det foreslås en styrking av tilskuddene til på kap. 1420 post 34 på 50 mill. kroner, samt etablering av en ny post med tilskudd til kommuner for sikring av viktige natur- og friluftsområder. Dette medlem foreslår i sitt alternative budsjett at det settes av 300 mill. kroner på en slik post i 2015.

Tilrettelegging av friluftsområder

Komiteen mener at flere områder bør gjøres universelt utformet slik at de kan brukes av alle. Komiteen er særlig opptatt av at flere friluftsområder innbyr til aktivitet for barn og unge og fungerer som sosiale møteplasser, slik det legges opp til i friluftsrådenes arbeid med friluftsporter. I et folkehelseperspektiv er det særlig viktig å stimulere til økt gå-aktivitet, og komiteen støtter opp om Sti-satsinga i regi av turistforeninger og friluftsråd som et hovedtiltak i Friluftslivets år 2015.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, er av den oppfatning at friluftsområdene må tilrettelegges og forvaltes slik at de er innbydende og lett tilgjengelige. God adkomst og skilting er avgjørende. Videre trengs det gode turveier, og de mest brukte områdene må ha toaletter og renovasjonsordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene til friluftslivsformål med 44,7 mill. kroner utover regjeringens forslag til statsbudsjett.

Kartlegging av natur- og friluftsområder

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig at vi allerede i planleggingen av en vei, sikring og tilrettelegging for allmenheten i naturen, boligutbygging eller andre naturinngrep, har kunnskap om og kan ta hensyn til de viktigste områdene for biomangfold.

Disse medlemmer mener at kunnskapsgrunnlaget om hvilke friluftsområder som er viktige, må styrkes. Derfor må det pågående arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftsområder forseres. Gjennom arealplanlegging og allemannsretten ivaretas størstedelen av norsk natur for friluftsliv.

Disse medlemmer ønsker å legge til rette for en database som et verktøy for kommunene i deres planprosesser. Disse medlemmer mener det er viktig at vi allerede i planleggingen av en vei, ved sikring og tilrettelegging for allmenheten i naturen, boligutbygging eller andre naturinngrep, har kunnskap om og kan ta hensyn til de viktigste områdene for biomangfold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen der det er foreslått å bevilge 50 mill. kroner til kartlegging av natur (ny post).

Nasjonalparker og vernede områder

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at regjeringen bør legge fram en oversikt over hvilken natur som ikke er gitt et tilstrekkelig vern i nasjonalparkene, og fremme forslag til hvilke nasjonalparker utover de hvor arbeidet er igangsatt, som bør opprettes. Denne oversikten bør komme i handlingsplanen for naturmangfold, som bør legges fram som en stortingsmelding.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at regjeringen foreslår å redusere innsatsen på å støtte tiltak i verneområder som sikrer områdene, er konfliktdempende og legger til rette for og engasjerer befolkningen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til tiltak i verneområder, og foreslår også økte tiltak til videre arbeid med verneplaner og nasjonalparker, inkludert en prosess for nasjonalpark i Østmarka.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner for å sette i gang arbeidet med nye nasjonalparker.

Naturinformasjonssenter

Komiteen ber regjeringen sette av midler til autorisering av nasjonalparksenter knyttet til Færder nasjonalpark.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne mener Norge har en særegen posisjon internasjonalt med mange vernede vassdrag. Stortinget har gjennom fire verneplaner vernet 388 vassdrag. Andre typer verneområder og nasjonalparker har dokumentasjonssenter for å formidle erfaringene med vern. Sentrale myndigheter bør nå samarbeide om å løfte fram kvalitetene og opplevingsverdiene i de enestående vernede vassdragene våre. Det kan gjøres gjennom et nasjonalt senter, knyttet til ett av de mest besøkte objektene. Disse medlemmer mener et slikt dokumentasjonssenter vil være interessant for reiselivet, og for undervisning og forskning, og mener derfor regjeringen bør vurdere å opprette et dokumentasjonssenter også i forbindelse med vassdragsvern.

Disse medlemmer er kjent med at det finnes planer for et nasjonalt senter for vernede vassdrag ved Nasjonal turistveg, Gaularfjellet, i Gaular kommune, i Sogn og Fjordane.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å sikre naturinformasjonssenter på Runde, samt støtte til norsk laksesenter sine fire enheter i Tana, Namsos, Lærdal og Mandal, og til et nytt nasjonalt senter for verna vassdrag i Gaular.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene til nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre.

Skogvern

Komiteen viser til at skogen gir mange økosystemtjenester. Den har økonomisk verdi for skogbruksnæringa, betydning som karbonlager, for klimatilpasning, som leveområder for arter og for folks friluftsaktiviteter og rekreasjon. Norge har stor variasjon av skogtyper, også skogtyper som er sjeldne internasjonalt. Skogens robusthet, variasjon og helse er avgjørende for å sikre økosystemtjenester som f.eks. klimareguleringsfunksjoner. 50 prosent av artene som i norsk rødliste for arter 2010 er klassifisert som truede eller nær truede, lever i skog (1 838 arter).

Komiteen viser til at for å ta vare på norsk naturmangfold må skogen forvaltes riktig, og disse hensynene må balanseres. Økt skogvern er, sammen med gode miljøhensyn i skogbruket, avgjørende for å sikre norsk naturmangfold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Dette flertallet mener det er viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet.

Flertallet har merket seg at om lag 2,6 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte OECD på det lave omfanget av skogvern.

Flertallet vil understreke behovet for å øke skogvernet. Et økt skogvern vil være avgjørende for å nå målene Norge har sluttet seg til under Konvensjonen for biologisk mangfold. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der tilskuddet til nytt skogvern (ny post 35) økes med 210 mill. kroner, til 331 mill. kroner. Dette sikrer at skogvernet videreføres på et høyt nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at behovet for skogvern er stort. Det er i dag vernet bare 2,7 prosent av den produktive skogen, mens forskerne mener vi trenger å verne minst 10 prosent. Arbeidet med skogvern skjer i hovedsak ved frivillig skogvern på privat grunn, og ved vern av skog eid av Statskog SF og av Opplysningsvesenets fond.

Disse medlemmer viser til at skogen fyller mange viktige funksjoner som må ivaretas i et langsiktig perspektiv gjennom å sikre vern og bærekraftig forvaltning av våre unike skoger. Naturmangfold, friluftsliv, økosystemtjenester og ulike næringsinteresser er blant de områder som blir berørt gjennom hvordan vi forvalter våre skogarealer, både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer viser til at det er i skogen leveområder for mange ulike arter finnes. Over halvparten av våre kjente arter, og nær halvparten av alle truede arter, lever i skogen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en strategi for å øke skogvernet i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til frivillig skogvern med 228 mill. kroner utover regjeringens forslag til statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker betydningen av at verneprosessen er åpen, praktisk gjennomførbar og respekterer at det i mange sammenhenger dreier seg om privat grunn. Frivillig skogvern har blitt en tillitsbasert ordning, som må opprettholdes på samme nivå som tidligere for å sikre forutsigbarhet for grunneierne. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås at kap. 1420 post 35 styrkes med 220 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen Solberg ikke følger opp den rød-grønne regjeringens forslag til opptrappingsplan for bevilgninger til frivillig skogvern, men at det tvert imot foreslås å kutte støtten med to tredjedeler sammenlignet med 2014.

Dette medlem vil minne om Erna Solbergs lovnad før hun tok over som statsminister: «I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Vi må derfor trappe opp skogvernet», sa Solberg i august 2013. I motsetning til statsministeren, så følger Sosialistisk Venstreparti opp gode intensjoner med konkret prioritering, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det derfor foreslås å øke potten med 310 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at dagens nivå på skogvernbevilgningene er altfor lave til å sikre tilstrekkelig vern av viktige naturverdier og trudede arter i norsk natur. Dette medlem mener at det bør lages en plan for opptrapping av skogvernet som sørger for at 10 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet i løpet av ti år. Vern av den mest artsrike og diverse skogen i Norge er det viktigste grepet for å stoppe tap av naturmangfold.

Dette medlem mener en tilnærming gjennom statlig vern, frivillig vern, sertifiseringsordninger, makeskifter med Statskog og en aktiv næringspolitikk kan skape grobunn for ny næringsutvikling. Dette medlem mener at Statskog ikke skal kompenseres ved vern av statens skog.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås en økning på 378 mill. kroner til skogvern, sammenliknet med regjeringens forslag.

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen som et innsparingstiltak har kuttet i bevilgningene til arbeid med prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Posten er videreført på omtrent samme nominelle nivå, men dette skyldes at det er flyttet 7 mill. kroner fra post 21 i tilknytning til fjellrevarbeidet. Dette medlem viser til at fjellreven er en kritisk truet art, og at arbeidet for å bevare fjellreven bør styrkes. Samtidig bør dette ikke skje på bekostning av det øvrige arbeidet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Dette medlem påpeker at det spesielt haster med aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak som medvirker til å ta vare på eller gjenopprette økologiske funksjonsområder for prioriterte arter.

Trua arter

Komiteen viser til at Norge har et mål om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020. Det trengs fremdeles sterk innsats på dette feltet. For de mest trua artene og naturtypene trengs det redningsaksjoner for å hindre tap av arter.

Komiteen vil understreke at ca. 2 000 arter i Norge er truet, og at mange arter trenger en aktiv redningsaksjon for å overleve i norsk natur. Blant disse finnes arter som fjellrev, hubro, snøugle og elvemusling. Per i dag er bare fem naturtyper og åtte arter vedtatt prioritert av Kongen i statsråd.

Komiteen forutsetter at arbeidet for å sikre disse artenes overlevelse videreføres, og viser til at dette er aktuelle kandidater til å bli prioriterte arter etter naturmangfoldloven. Komiteen mener det er behov for å styrke innsatsen for å bevare truede arter i Norge.

Komiteen viser til Innst. 2 S (2014–2015), og det vedtak som der ble fattet om at regjeringen bes om å fremme en stortingsmelding med en handlingsplan for naturmangfold i 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der tilskuddet til arbeidet med truede naturtyper øker med 20 mill. kroner, til 53,439 mill. kroner.

Flertallet foreslår å øke post 82 med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1420 post 82 bevilges med kr 53 439 000.

Flertallet viser også til budsjettavtalen der man ber regjeringen legge frem en nasjonal handlingsplan for naturmangfold som en stortingsmelding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kunnskap om hvor de truede artene lever og hvordan de skal tas vare på, er avgjørende for å kunne vurdere tiltak. Satsing på kartlegging og overvåking, med tilgjengeliggjøring av kunnskap bl.a. gjennom «Artskart» og «Naturbasen» må videreføres og styrkes. Disse medlemmer mener at det pågående arbeidet med kartlegging og verdsetting av natur er en viktig del i arbeidet med å ivareta norsk natur og trua arter.

Disse medlemmerviser til sitt alternative budsjett hvor de styrker overføringen til Artsdatabanken kap. 280 post 51 med 3 mill. kroner og 50 mill. kroner til kartlegging av natur og miljø kap. 1420 post 29.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative budsjett som øker støtten til arbeidet med trua arter og naturtyper med 33 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Vannressursforvaltning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at påvirkning av vannmiljøet i all hovedsak skyldes vannføringsregulering, sur nedbør, forurensning fra landbruk og spredt avløp, samt fremmede arter.

Flertallet viser til at det er behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltningsplaner i forbindelse med innføringen av EUs vanndirektiv. Flertallet er opptatt av å bidra til at vi får en mer samordnet og helhetlig vannforvaltning.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene hvor arbeidet innen vannforvaltning styrkes med 15 mill. kroner.

Flertallet foreslår å øke post 22 med 65,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1420 post 22 bevilges med 249 740 000 kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det er behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltningsplaner i forbindelsen med implementeringen av EUs vanndirektiv.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 22 styrkes med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker økt satsing for å fremme rene fjorder. Da må oppryddingen av helse- og miljøfarlige stoffer i grunn og bunn i sjø og vann fortsette å trappes opp, slik at nye prosjekter kan igangsettes, og dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti øker støtten til dette i sitt alternative budsjett.

Dette medlem peker videre på at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker støtten til bedre vannressursforvaltning.

Villaks

Komiteen viser til at villaksbestanden er truet i mange lakseelver rundt om i landet og mange laksebestander har allerede gått tapt. En rekke menneskeskapte påvirkninger utgjør en trussel mot enkeltbestander av laks. Komiteen viser til at rømt oppdrettsfisk og lakselus regnes som de mest alvorlige truslene mot laksen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg debatten om årsakssammenhenger bak nedgangen i den norske villaksstammen. For å kunne treffe effektive tiltak må ulike lakseinteresser og andre samfunnsaktører sammen finne de gode løsningene. En forutsetning er da at det finnes egnede møteplasser og samarbeidsarenaer, og at avgjørelser i både store og små villakssaker baseres på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, bevilger derfor 4 mill. kroner til prosjekter under post 85, som kan bidra til god forvaltning av villaksen, og viser til at det spesielt er behov for dette i Tanaelven. Prosjektene realiseres gjennom etablering av Stiftelsen Norsk Laksesenter (NLS) eller gjennom det eksisterende villakssenteret i Namsos.

Dette flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der post 22 økes fra 183,94 mill. kroner til 249,74 mill. kroner.

Dette flertallet påpeker at 5 mill. øremerkes tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Rana-regionen, 6 mill. kroner til lakseovervåkning og 5 mill. kroner til andre tiltak mot Gyrodactylus salaris.

Dette flertallet foreslår å øke post 85 med 6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Dette flertallet foreslår at kap. 1420 post 85 bevilges med 53 720 000 kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 22 styrkes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag, til kalking.

Vannmiljøtiltak og laksesperre Driva

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der post 22 økes fra 183,9 mill. kroner, til 253 740 000 kroner. Flertallet påpeker at 20 mill. kroner skal øremerkes arbeidet med bygging av laksesperre i Driva. Formålet er å utrydde lakseparasitter fra den viktige lakseelva.

Flertallet foreslår:

«Bestillingsfullmakter:

Kap. 1420 post 22 statlige vannmiljøtiltak forhøyes med 30 mill. kroner fra 15 mill. kroner i Prop. 1 S (2014–2015), slik at samlet ramme blir 45 mill. kroner. Økningen på 30 mill. kroner skal gå til oppstart av byggingen av fiskesperre i Driva.

Samlet ramme på bestillingsfullmakter blir etter dette vedtaket følgende:

IX

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2015 kan gjere bestillingar av materiell o.l. utover gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye bestillingar og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen der det foreslås å øke bevilgningene utover regjeringens forslag til vannmiljøtiltak over kap 1420 post 22 med 35 mill. kroner til oppstart av laksesperren i Driva og 35 mill. kroner til post 22.1 tilskudd til kalking.

Disse medlemmer vil presisere at tilskuddet til kalking skal gå til å forbedre kalkingen i eksisterende elver, i nye sideelver til disse og i nye vassdrag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 22 styrkes med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag, til laksesperre i Driva.

Dette medlem mener det er viktig å styrke det lokale klimaarbeidet, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 61 styrkes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag, til klimatilpasningstiltak i kommunene.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås at kap. 1420 post 85 styrkes med 6 mill. kroner utover regjeringens forslag, som støtte til villakssentrene i Tana, Namsos, Lærdal og Mandal.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig økning i bevilgningen til vannmiljøtiltak post 22 og post 70.

Dette medlem viser til at Norge ligger langt etter med implementeringen av vanndirektivet, og at dette etterslepet må hentes inn ved å styrke arbeidet med å bedre den økologiske vanntilstanden i Norge. Økningen skal blant annet finansiere mer bruk av kalking og oppstart av arbeidet med laksesperre i Driva, samt andre tiltak for å bedre situasjonen for villaksbestandene i norske lakseelver. Dette medlem peker på at blant annet lakselus og rømt laks utgjør en betydelig trussel mot villaksen.

Marint vern

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at marin forsøpling utgjør en trussel mot det marine miljø og kan føre til betydelige skader på marint dyreliv. I Norge utgjør forsøpling og opphopning av plast på strender, langs kysten og på havbunnen et hurtigvoksende miljøproblem.

Flertallet viser til at det i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene øremerkes 10 mill. kroner til tiltak mot marin forsøpling.

Flertallet foreslår å opprette en ny post 71 Marin forsøpling med en bevilgning på 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1420 ny post 71 bevilges med kr 10 000 000.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til å starte arbeidet med en egen plan for marine nasjonalparker.

Våtmarksentre/sjøfuglsentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der tilskuddet til våtmarkssentre og sjøfuglesentre øker med 2 mill. kroner. Flertallet viser til at kystlandskapet og naturen langs kysten og særlig samspillet mellom sjøfugl og havet er et område som er altfor lite undersøkt, og vil derfor styrke Runde Miljøsenter med 2 mill. kroner.

Flertallet foreslår å øke post 85 med 6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1420 post 85 bevilges med kr 53 720 000.

Oppryddingstiltak

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett det det foreslås å øke bevilgningene over postene 39, 69 og 79 i kap. 1420 med til sammen 250 mill. kroner. Dette medlem viser til at økt innsats på disse områdene blant annet bør rettes mot opprydding av forurenset sjøbunn og andre giftutslipp, der det er det behov for svært store investeringer.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en økning i støtten til Avfall Norge sin kampanje «Hold Norge rent», samt økt støtte til naturfaglige organisasjoner.

Verdensarvområder og kulturlandskap

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å utvikle våre verdensarvområder og kulturlandskap i en bærekraftig retning.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått en økning på 5 mill. kroner på post 81 «Verdensarvområde, kulturlandskap og verdiskaping naturarv». Den økte bevilgningen er rettet mot resultatområde 1 Naturmangfold og å gi arbeidet et formål i tillegg til de tre som man har i dag. Det nye formålet er å stoppe tapet av naturmangfold i verdensarvområder og kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel og gjennomføring av kartlegging og tiltak for utvalgte naturtyper og trua arter i disse områdene.

Dette medlem mener videre at dette skal knyttes arbeidet med verdiskaping basert på naturarven, slik at dette skjer i synergi og ikke i motstrid.

2.2.11 Kap. 4420 Miljødirektoratet

Det foreslås 86,253 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, som er en reduksjon på 15,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

2.2.12 Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 77,475 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 8,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at kapitlet om vilt- og fisketiltak omhandler utgifter til vilt- og fisketiltak og deler av fiskeforvaltningen, primært rettet mot livskraftige elver og innsjøer, mangfoldige skoger og storslåtte fjellandskap. I tillegg omhandler kapitlet her også aktivt friluftsliv gjennom tilrettelegging for jakt og fiske.

Komiteen mener det er viktig at bruken av midlene skjer i dialog med brukerne og lokal og regional fiske- og viltforvaltning. Komiteen mener at allmenhetens tilgang til jakt og fiske er viktig, og at friluftsliv og naturopplevelser fremmer livskvalitet, rekreasjon og god helse.

Komiteen vil peke på at Norge er heldig stilt med variert, frodig og ren natur, og at det er nødvendig å bevare landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv.

Komiteen mener det er viktig å medvirke til produktivitet og mangfold i bestandene av laksefisk, og videreføre allmennhetens tilgang til fiske, friluftsliv og naturopplevelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at aktive og faglig dyktige jegere spiller en helt avgjørende rolle i norsk viltforvaltning. Gjennom godt regulert jakt blir en faglig fastsatt kvote tatt ut på en slik måte at vi kan beholde og bygge opp sunne bestander av vilt. Jakt har også en viktig kulturell rolle, og den er en viktig næringsvei gjennom salg av jaktrett og kjøtt.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Bjørneparken rovdyrsenter i Flå fekk autorisasjon som rovviltsenter 12. november 2012. Senteret har ei viktig oppgåve i å formidle fagleg, sakleg, nøytral og heilskapleg kunnskap om dei fire store rovdyra. Denne kunnskapen er viktig for å dempe konfliktnivået mellom rovdyr og utmarksinteresser.

Dette fleirtalet viser til at rovviltforliket har stort fokus på konfliktdemping, og Bjørneparken rovdyrsenter har ei viktig oppgåve i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at av reduksjonen i kap. 1425 skyldes 5,6 pst. (4,7 mill. kroner) nettoordningen for merverdiavgift som ikke medfører redusert aktivitetsnivå. Resterende reduksjon skyldes nedgang i inntektene fra fiskeavgiftene, jf. omtale under kap. 5578 post 72 i Prop. 1 S (2014–2015).

Disse medlemmer viser til at ordningene med innbetaling av jegeravgifter og fiskeavgifter er veletablerte ordninger. Offentlig avgift som et vilkår for å drive jakt ble innført i jaktloven av 1951. Det er nå lovfestet i viltloven og laks- og innlandsfiskeloven at avgiftene skal gå inn i viltfondet og fiskefondet og nyttes til forvaltning av vilt og fisk.

Disse medlemmer viser til at det i 2002 ble gjort en endring i fiskeavgiften ved at den ble sløyfet for fiske etter innlandsfisk. Den eksisterer fortsatt for fiske etter anadrom fisk, og fiskefondet er for 2015 budsjettert med 15,6 mill. kroner. Viltfondet er budsjettert med 74,9 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at fiskeravgiften ble fjernet for innlandsfisk i 2002. Dette medlem kan i likhet med fiskere ikke se at det er noen grunn til å pålegge jegerne en avgift for å finansiere oppgaver som bør dekkes over statsbudsjettet. Jegeravgiften går i dag til forvaltningstiltak som kommer viltet og allmennheten til gode, som tilrettelegging og forskning, både lokalt, regionalt og sentralt.

Dette medlem viser til at i tillegg til jegeravgiften, betaler jegerne også fellingsavgift for elg, hjort og villrein. Fellingsavgiften for villrein går til Viltfondet. For elg og hjort er det kommunene som får pengene. Dette medlem viser til at disse avgiftene må avløses av direkte statlig finansiering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke støtten til fiskeformål.

2.2.13 Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 554,166 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 0,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen peker på at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltningen og Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner, kulturmiljø og det kulturhistoriske i landskapet.

Komiteen viser til at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og historie, og merker seg at arbeidet med brannsikring av tette trehusmiljø og stavkirker er styrket. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelsen og tilhørighet til fellesskapet, og er viktig også i et generasjonsperspektiv.

Komiteen viser til at Riksantikvaren har en rådgivende funksjon overfor annen offentlig forvaltning, allmennheten og næringslivet, og skal stimulere eiere og næringsliv til økt verneinnsats og verdiskaping. Riksantikvarens virkemidler skal også stimulere til at kulturminner og kulturmiljø blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling, blant annet gjennom en særskilt satsing fram til 1. halvår 2016 for å bygge opp kommunal kompetanse gjennom byantikvarstillinger.

Komiteen viser videre til at Riksantikvaren har ansvaret for å gjennomføre den statlige kulturminnepolitikken, og har i den sammenheng et overordnet kulturminnefaglig ansvar for arbeidet til regionale styresmakter for kulturminnene.

Komiteen mener Riksantikvaren utfører en god og viktig jobb for å bedre kunnskapsgrunnlaget om fredete og vernede kulturminner og kulturmiljøer. Et sterkt kunnskapsgrunnlag er viktig for å sikre mer effektive prosesser, og til gode beslutningsgrunnlag som sikrer at kulturminneverdier ikke går tapt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at langsiktig fartøyvern er viktig for å ta vare på Norges flytende maritime historie, og at norsk fartøyvern i stor grad baserer seg på frivillighetens innsats og initiativ. Flertallet viser til at fartøyvernet styrkes med 4,15 mill. kroner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.

Flertallet viser til at Norge har et nasjonalt mål om at fredede bygninger, anlegg og fartøy skal ha et ordinært vedlikehold innen 2020. Sentralt i dette arbeidet står fartøyvernsentrene. Flertallet viser i den forbindelse til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene hvor post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene styrkes med 850 000 kroner til 7,576 mill. kroner.

Flertallet viser til at Norge har et mål om at fredete og særlig verdifulle kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap i privat eie skal være satt i stand til ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Flertallet viser i den forbindelse til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene hvor tilskuddet til post 71 Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie og kulturmiljø og kulturlandskap styrkes med 4,979 mill. kroner til 119,354 mill. kroner.

Flertallet foreslår å øke post 71 med 4 979 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1429 post 71 bevilges med 119 354 000 kroner.

Flertallet foreslår å øke post 74 med 4 150 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1429 post 74 bevilges med kr 60 479 000.

Flertallet foreslår å øke post 75 med 850 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1429 post 75 bevilges med kr 7 576 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i riksantikvarens budsjett er gjort store kutt på enkelte av postene. Tilskuddet til tekniske og industrielle kulturminner er foreslått redusert med 8,4 mill. kroner. Dette kombinert med at det nå er flere anlegg som får støtte vil føre til at det vil kunne få store konsekvenser for kulturminnevernet.

Disse medlemmer er bekymret for at de 10 prioriterte anleggene i bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner og de fem anleggene som er inkludert i programmet i ettertid, ikke vil bli vedlikeholdt, og være på et «ordinært vedlikeholdsnivå» som planlagt med det budsjettet som regjeringen har lagt fram.

Disse medlemmer har videre merket seg at post 21er økt med 30,2 mill. kroner. Dette skal bl.a. gå til styrking av arbeidet med brannsikring av tette trehusmiljø og stavkirker. Av denne økningen er 26,5 mill. kroner overføring fra postene 70, 71, 72, 73, 74, 77, 79 som er tilsvarende redusert. Disse medlemmer er bekymret for at en reduksjon på post 71 «tilskudd til freda kulturminner i privat eie og kulturmiljø og kulturlandskap» har blitt redusert med 6 mill. kroner, og at dette vil gjøre at det nasjonale målet om at fredede og andre særlige verdifulle kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap i privat eie ikke blir satt i stand til ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en egen sak til Stortinget, hvor den redegjør for status for ivaretakelse og vedlikehold av kulturminner, verneverdige gjenstander og objekter i Norge. Regjeringen bes i den sammenheng fremme forslag til tiltak som sikrer en større forutsigbarhet for hvordan vi bedre kan ivareta viktige kulturminner og kulturmiljø.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til det vellykkede arbeid som er gjennomført når det gjelder bevaringsprogrammene for stavkirker og ruiner. Disse medlemmer mener videre at det nå er naturlig at denne innsatsen suppleres med et nytt bevaringsprogram for særlig viktige, automatisk fredede steinkirker. Disse medlemmer presiserer at disse bygningene er unike kulturminner og bærere av lokale tradisjoner, historie og identitet. Sammen med sitt inventar og sin øvrige utsmykning utgjør de umistelige kulturskatter, både lokalt og nasjonalt. Disse medlemmer minner om at automatisk fredede kirker bygget i stein har større geografisk spredning i Norge enn stavkirkene, og at det også er flere av dem.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det knytter seg særlige behov til Stavanger domkirke og Bergen domkirke – som vil måtte restaureres for flere hundre millioner kroner i de nærmeste årene. Disse medlemmer mener at det er helt naturlig at staten bidrar finansielt til dette løftet, selv om hoveddelen av kostnadene vil måtte bæres av de to kommunene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at Riksantikvaren spiller en avgjørende rolle i det norske kulturminnevernet, særlig når det gjelder den delen av kulturminnebestanden som er fredet eller fredningsverdig. Dette medlem mener at tilskuddsordningene må styrkes kraftig i 2015-budsjettet og at innsatsen må holdes på et betydelig høyere nivå inntil 2020-målene er nådd.

Dette medlem har merket seg at regjeringen i sitt budsjettforslag tapper flere viktige tilskuddsposter på Riksantikvarens budsjett, og overfører midler til post 21 (spesielle driftsutgifter). Dette medlem er kritisk til grepet og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett langt på vei foreslår å rette opp dette.

Dette medlem peker på at det kulturminnearbeidet som utøves av primærkommunene er avgjørende for helheten i norsk kulturminneforvaltning. Selv om kulturminnevernets forankring i primærkommunene har blitt styrket de siste årene, er det fortsatt behov for sterkere innsats. Dette medlem viser derfor til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å doble den statlige innsatsen på det lokale kulturminnearbeid som skjer i kommunene.

Dette medlem viser til at kap. 1429 post 70 bl.a. er rettet mot tilskudd til mindre private tiltak (arkeologi), og at tilskudd i mange tilfeller vil kunne dempe uheldige konflikter hvor det nasjonale og fylkeskommunale kulturminneregimet kan komme i vanry i offentligheten. Dette medlem minner også om at ordningen med finnerlønn ligger til denne posten. Dette medlem minner om at et stadig voksende miljø av metallsøkere i Norge kan gjøre det aktuelt å styrke denne ordningen.

Dette medlem viser til at tilskudd til fredede kulturminner i privat eie er en strategisk viktig post når det gjelder den nasjonale målsettingen om at alle fredede bygninger i 2020 skal ha ordinært vedlikeholdsnivå. Dette medlem viser videre til at Finansdepartementet/Klima- og miljødepartementet i brev av 30. oktober 2014 opplyser:

«De siste tallene vi har tilgjengelig om tilstanden til fredete bygninger i privat eie viser at 41 pst. av disse bygningene har et ordinært vedlikeholdsnivå. 41 pst. har behov for moderate utbedringer og for 18 pst. er det nødvendig med store utbedringer. På usikkert grunnlag kan det anslås et økt bevilgningsbehov til bevaringsprogrammet for fredete bygninger i privat eie på i størrelsesorden 120 mill. kroner pr. år til og med 2020.»

Med bakgrunn i regjeringens utvetydige signal om at dagens bevilgningsnivå er utilstrekkelig, foreslår dette medlem i sitt alternative budsjett en styrking av posten.

Dette medlem viser til at Industrianleggenes Fellesråd i forbindelse med regjeringens store kutt i posten rettet mot teknisk-industrielle kulturminner, har bedt om at 2014-nivået opprettholdes. Dette medlem støtter dette.

Dette medlem viser derfor til sitt alternative budsjett der det foreslås å styrke denne satsingen, slik at regjeringens forslag til kutt blir reversert, og samtidig øker noe for å kompensere for prisstigning.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås at kap. 1429 samlet styrkes med 130 mill. kroner fordelt på post 60 som styrkes med 4 mill. kroner utover regjeringens forslag. Videre styrkes kap. 1429 post 70 med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag, kap. 1429 post 71 med 21,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag, kap. 1429 post 72 med 11 mill. kroner ut over regjeringens forslag, kap. 1429 post 73 med 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag, kap. 1429 post 74 med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag, kap. 1429 post 75 med 2,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag, kap. 1429 post 79 med 18 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at i tillegg foreslår Senterpartiet å gi merverdiavgiftkompensasjon til private eiere av fredede kulturminner som gjennomfører antikvarisk vedlikehold, og foreslår til dette en ny post 82 på kap. 1429, hvor det i det alternative budsjettet bevilges 50 mill. kroner.

Dette medlem vil videre peke på det store behovet for skatte- og avgiftsincentiver rettet mot private eiere av fredede og verneverdige bygninger.

Dette medlem fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en permanent ordning med merverdiavgiftskompensasjon knyttet til antikvarisk vedlikehold, rettet mot eiere av bygninger som er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i eiendomsskatteloven som fritar alle eiere av bygninger som enten er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til andre modeller for skatte- og avgiftslettelser som kan bidra til jevnt, godt vedlikehold av bygninger som enten er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som øker støtten til kulturminner over flere budsjettposter for bl.a. å bevare håndverkskompetanse. I tillegg foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett at støtten til Verdensarvsenter Vega økes.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det er foreslått en øremerket bevilgning over Riksantikvarens budsjett til sikring av bryggebebyggelsen i Trondheim.

2.2.14 Kap. 4429 Riksantikvaren

Det foreslås 5,328 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

2.2.15 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Det foreslås bevilget 65,487 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 3,0 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen vil peke på at målet med Norsk kulturminnefond er at det skal legge til rette for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Ordningen skal stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv, og til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører. Komiteen viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at prosjekt som fremmer verdiskaping og aktivitet i lokalsamfunnet skal prioriteres, og at dette er tildelinger som igjen utløser private midler eller betydelig egeninnsats.

Flertallet viser til at det er et stort behov for ivaretagelse av kulturminner i Norge, og at etterslepet er stort.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der tilskuddet til kulturminnevern styrkes med 9 957 000 kroner, til 75,444 mill. kroner.

Flertallet foreslår å øke post 50 med 9 957 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1432 post 50 bevilges med 75 444 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Kulturminnefondet også bør åpnes for tildeling til kirkebygg, ettersom mange av våre kirker har historier tilbake til middelalderen og ikke omfattes av andre støtteordninger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Norsk kulturminnefond har blitt en stadig viktigere aktør i det norske kulturvernet, og at fondet spiller en viktig rolle i den statlige innsatsen for å nå 2020-målene for kulturminnevernet.

Dette medlem mener omorganiseringen av Norsk kulturminnefond bør revurderes. Dette medlem ber derfor regjeringen utrede saken, og komme tilbake til Stortinget med sin anbefaling.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å reetablere den modellen for finansiering av Norsk kulturminnefond som gjaldt fram til budsjettåret 2013, da de årlige midler som Norsk kulturminnefond hadde til disposisjon, var knyttet til avkastningen av en fondskapital.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for Norsk kulturminnefond, slik at fondet innen 2020 har 300 mill. kroner til utdeling årlig.»

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås at kap. 1432 post 50 styrkes med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det er satt av penger til en kraftig opptrapping i arbeidet for å verne kulturminner over hele landet inkludert kulturlandskap.

2.2.16 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 280,528 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 1,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen støtter en økning på 10 mill. kroner til en ny telling av isbjørnbestanden i Barentshavet, og en styrking på 1,5 mill. kroner til Norsk Polarinstitutts arbeid med en helhetlig forvaltning av norske havområder med særlig vekt på Barentshavet. Midlene er omdisponert fra kap. 1400 post 21.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man øker bevilgningene for å gjennomføre det planlagte forskningstoktet i Antarktis i sesongen 2015/2016.

Dette medlem viser i den forbindelse til Norges internasjonale forpliktelser i Antarktis og særlige ansvar med å bidra til krillforskning, da Norge er den største krillfiskenasjonen i Antarktis.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått en økning i bevilgningene til Norsk Polarinstitutt på 10 mill. kroner.

2.2.17 Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Det foreslås 80,276 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

2.2.18 Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

Det foreslås bevilget 14,650 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 18,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at Svalbard miljøvernfond er avgiftsfinansiert og får inntektene fra miljøavgiften for tilreisende, jakt- og fiskegebyr osv. Svalbards miljøvernfond er hjemlet i svalbardmiljøloven, og det er fastsatt en egen forskrift for fondet. Fondsmidlene skal brukes til prosjekter og tiltak som har som formål å beskytte miljøet på Svalbard.

Komiteen viser til at Fondsmidlene skal brukes til å initiere og stimulere gode prosjekter og tiltak som har som formål å beskytte Svalbards naturmiljø. Komiteen er kjent med at midler fra fondet har bidratt til å utvikle en modell for klassifisering av sårbarhet for vegetasjon, dyreliv og kulturminner knyttet til ferdsel, utført av Norsk institutt for Naturforskning (NINA) og Norsk institutt for Kulturminneforskning (NIKU).

2.2.19 Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Det foreslås bevilget 52,177 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 0,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at midlane under dette kapitlet skal gå til å styrkje og skaffe framifrå ny kunnskap om klima og miljø og om miljøkonsekvensar av ny næringsverksemd i nord. Kunnskapen skal setje oss i stand til å forvalte hav- og landområda våre i nord, og dei ressursane som finst der, på ein endå betre måte, og sikre at ny næringsverksemd på dette området skjer innanfor miljøforsvarlege rammer. Betre kunnskap om klima og miljø har avgjerande verdi for ressursforvaltning, klimatilpassing, samfunnsplanlegging og beredskap i nord. Betre kunnskap om og forståing av prosessane i Arktis vil òg vere eit svært viktig bidrag til det internasjonale klimaarbeidet. Framsenteret vart opna i september 2010, og har no 20 deltakande institusjonar. Aktiviteten er delt inn i seks faglege satsingsområde (flaggskip).

Komiteen ser Framsenteret i Tromsø som svært sentral i forsking og forvaltning om nordområda og at senteret på kort tid har fått ei internasjonalt leiande rolle. Kunnskapsgenereringa ved Framsenteret styrkjer Norges bidrag og innflytelse i internasjonale samanhengar, mellom anna i Arktisk råd og FNs klimapanel. Senteret bidrar òg til bærekraftig næringsutvikling og vekst i nord.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Framsenteret veks og treng å utvide for fortsatt å halde på synergien ved å ha sine tilsette i same bygning. Nytt bygg vart prosjektert i 2012 basert på ein estimert auke av antall tilsette tilsvarande om lag 200 personer. Oppstartbevilgning til nybygg på 25 mill. kroner er foreslått for Stortinget i statsbudsjettet for 2014, men trekt i tilleggsproposisjonen etter regjeringsskiftet, jf. Prop. 1 Tillegg 1 (2013–2014).

Desse medlemene viser til at regjeringa i Prop. 1 S (2014–2015) Klima- og miljødepartementet, kap. 1474, varslar en ny gjennomgang av kostnadene og behova for et nytt bygg ved Framsenteret, og at ein vil komme tilbake til dette 1. halvår 2015. Desse medlemene understrekar at det er eit stort behov for eit nytt bygg, og at dette bygget inngår i ein offensiv strategi for Nordområda. Desse medlemene ber difor om at regjeringa raskt kjem attende til Stortinget med resultatet av den varsla gjennomgangen med sikte på bevilgning til oppstart i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der en setter av 25 mill. kroner i tilskudd til oppstart av arbeidet med nytt bygg allerede nå.

2.2.20 Kap. 1481 Klimakvoter

Det foreslås 316,546 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 1,0 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringa sitt mål i klimapolitikken er å redusere nasjonale klimagassutslepp samtidig som Noreg medverkar internasjonalt i forhandlingar og gjennom direkte tiltak til å redusere utsleppa av klimagassar i andre land. Deltaking i EU sitt kvotesystem (EU-ETS), CO2-avgift og andre klimagrunngitte skattar og avgifter er hovudverkemidla i arbeidet med å redusere nasjonale klimagassutslepp.

Fleirtalet viser vidare til at staten kjøper berre FN-godkjende klimakvotar, og kvotekjøpa skjer på grunnlag av dei fleksible mekanismane i Kyoto-avtala, først og fremst Den grøne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism, CDM). Den grøne utviklingsmekanismen omfattar prosjektsamarbeid i utviklingsland og stimulerer til klimavennlege investeringar i utviklingsland der det ikkje er ein pris på utslepp av CO2. I tillegg medverkar prosjekta til teknologioverføring og kapasitetsbygging både i offentleg og privat sektor.

Fleirtalet viser til at regjeringa skrev i statsbudsjettet at FNs kontroll for å sikre at utsleppsreduksjonane er oppnådde i samsvar med dei godkjende prosjektdokumenta er grundig og ressurskrevjande. FN krev at utsleppsreduksjonane er verifiserte av ein uavhengig, FN-godkjend tredjepart. Gjennomføringa av prosjekt vert systematisk overvaka gjennom målingar og rapportering av relevante data. CDM-prosjekt og verifiserte utsleppsreduksjonar må godkjennast av styret i CDM (CDM Executive Board), som òg utferdar kvotane.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene hvor kap. 1481 ble redusert med 306,3 mill. kroner.

Dette flertallet viser til at Stortinget for 2014 har gitt regjeringen fullmakt på 2 mrd. kroner til å inngå avtaler om kvotekjøp som binder budsjettene for 2015 og senere år. Dette flertallet viser til at regjeringen har foreslått en tilsvarende fullmakt for 2015. Dette flertallet viser til at Stortinget har gitt sitt samtykke til ratifikasjon av Kyoto 2 (Prop. 173 S (2012–2013)), og forutsetter at regjeringen skaffer det antall kvoter som trengs for å oppfylle våre forpliktelser under Kyoto 2. Behovet for kjøp av kvoter er nærmere omtalt i budsjettproposisjoner, sist i Prop. 26 S (2014–2015). Dette flertallet understreker at det vil bli bevilget de beløp som er nødvendig for å oppfylle våre juridiske forpliktelser knyttet til kvotekjøp.

Dette flertalletforeslår å redusere post 22 med 306,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).

Flertallet foreslår at kap. 1481 post 22 bevilges med kr 0.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kjøp av klimakvoter er nødvendig for å oppfylle Norges internasjonale klimaforpliktelser. Norge vil være en kjøper av kvoter for perioden 2013–2020. Dette som et supplement til nasjonale tiltak, jf. omtale i Prop. 173 S (2012–2013) Samtykke til godkjennelse av endringer av 8. desember 2012 i Kyotoprotokollen av 11. desember 1997. Disse medlemmer er kjent med at betaling og levering av kvoter ofte tar lengre tid enn forutsatt, blant annet på grunn av godkjenningsprosessen.

Disse medlemmer viser til at bruk av fleksible mekanismer har vært en sentral del av Norges internasjonale klimainnsats, og at bruk av slike mekanismer utløser utslippsreduksjoner og teknologiutvikling i framvoksende økonomier.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og deres samarbeidspartier på Stortinget, hvor kap. 1481 post 22 «kjøp av klimakvoter» er satt til 0 for budsjettåret 2015. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til klima- og miljøministeren som i brev til komiteen av 24. november 2014 skriver:

«I budsjettforliket med Venstre og Kristelig folkeparti er det foreslått å sette ned bevilgningen for 2015 på kap 1481, post 22 Kjøp av klimakvoter, til 0. Med den foreslåtte reduksjonen i 2014-budsjettet vil en slik reduksjon ikke være i samsvar med realistisk budsjettering.

Disse medlemmer viser til vurderingen som framgår av brevet, som ble gjentatt av statssekretær Lars Andreas Lunde fra Klima- og miljødepartementet i Dagens Næringsliv 26. november 2014. Disse medlemmer mener det ikke er god budsjettskikk å vedta et budsjett, samtidig som departementet varsler at bevilgningen er for liten, og at Stortinget vil bli bedt om å ta stilling til en tilleggsbevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at statssekretæren uttaler seg på statsrådens vegne i Dagens Næringsliv den 26. november 2014, og sier at departementet kan tåle et kutt i denne bevilgingen, men altså ikke kutt i hele bevilgningen slik statsrådens eget parti går inn for i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative statsbudsjett, kap. 1481 post 20, hvor det foreslås bevilget 100 mill. kroner mer til kjøp av kvoter enn hva budsjettavtalen legger opp til.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og finansinnstillingen, hvor det foreslås bevilget 316,546 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett ikke prioriterer bevilgninger til kjøp av klimakvoter i år.

Dette medlem ber videre om at norske myndigheter må være aktive i å undersøke kritikk vedrørende konkrete klimakvoteprosjekter som har framkommet i den offentlige debatten.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å kutte utgiftene til kjøp av klimakvoter. Dette medlem ønsker ikke at kjøp av klimakvoter skal inngå i det norske utslippsregnskapet og kutter i denne posten.

Dette medlem vil samtidig understreke at en rekke av prosjektene som i dag finansieres av CDM-kvoter isolert sett er gode tiltak som fortjener støtte. Dette medlem ønsker å finansiere flere prosjekter av denne typen ved å sette av 1 pst. av BNP hvert år til klimatiltak finansiert av oljefondet, som skal overføres til FNs grønne fond, eller til andre internasjonale klimatiltak.

2.2.21 Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Det foreslås 2 992,684 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 4,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.

Fra 2014 er forvaltningen av klima- og skogsatsingen samlet i Klima- og miljødepartementet.

Komiteen viser til at regjeringens initiativ for tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i u-land ble introdusert under klimamøtet på Bali i 2007. Komiteen registrerer at regjeringen gjennom satsingen ønsker at Norge skal være en koordinerende aktør globalt, samt være en katalysator for andre giverland til å støtte tiltak mot avskoging og skogforringelse i u-landene.

Komiteen mener Norges klima- og skogsatsing (REDD+) er et svært viktig virkemiddel for å stoppe avskoging, redusere utslipp av klimagasser, bevare naturskog, styrke rettene til lokalsamfunn og urfolk, bidra til bærekraftig utvikling og styrking av politisk og økonomisk styresett i naturressursforvaltningen, og mener at resultatene så langt samlet sett har vært gode.

Komiteen støtter derfor regjeringens økning i bevilgningen til klima- og skogsatsingen, til nærmere tre mrd. kroner i 2015, og mener at den bør holdes på minst samme nivå fram til 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til regjeringens samarbeid med myndigheter i skogland som Brasil, Indonesia og Etiopia for å sikre at det utvikles helhetlige systemer for å hindre avskoging. Dette arbeidet er avhengig av at skoglandene selv ser at det er mulig å kombinere redusert avskoging med grønn økonomisk vekst. Flertallet støtter derfor at regjeringen arbeider for å sette grønn vekst på agendaen internasjonalt.

Flertallet vil understreke behovet for å styrke samarbeidet med privat sektor for å hindre avskoging. Norge samarbeider allerede med en rekke ledende selskaper gjennom et offentlig-privat samarbeid som kalles Tropical Forest Allaince. Selskaper som Unilever, Nestle og Walmart er blant medlemmene. Denne alliansen har blant annet bidratt til utarbeidelsen av New York-erklæringen som ble undertegnet under klimamøtet i New York tidligere i høst. Her forpliktet en rekke selskaper seg til å bidra til å halvere avskogingen innen 2020. Redusert avskoging i verdikjedene hos private selskaper er nødvendig for å kutte utslipp globalt.

Flertallet merker seg at regjeringen anbefaler en rekke mindre justeringer i klima- og skoginitiativets strategi og tilnærming, blant annet basert på de to uavhengige evalueringene som ble offentliggjort inneværende år. Flertallet er tilfreds med den helhetlige strategien regjeringen med dette anbefaler for klima- og skoginitiativet framover.

Strategi for REDD+

Komiteen har merket seg at en av anbefalingene i Norads omfattende evaluering av klima- og skoginitiativet er at Norge videreutvikler strategien for sitt REDD+-arbeid fram mot 2020, og merker seg at regjeringen i budsjettproposisjonen her foreslår en rekke justeringer.

Komiteen mener at regnskogsatsingen fortsatt skal være vårt viktigste internasjonale klimabidrag. Klima skal fortsatt være det viktigste for vår innsats. I tillegg til klimaeffekten ber komiteen om at regjeringen vektlegger følgende punkter.

Regnskogens folk bevarer skogen

Komiteen merker seg at regnskog som regel er bedre beskyttet der urfolk og andre skogfolk har kontroll over sine territorier. Dette er også en kostnadseffektiv måte å bevare skogen på. Likevel er ikke dette tilstrekkelig vektlagt i mange nasjonale REDD+-planer og internasjonale REDD+-institusjoner. Komiteen understreker derfor at REDD+-arbeidet fortsatt må ha urfolk og skogfolks landrettigheter sentralt i alle programmer.

Bredere tilnærming og sikringsmekansimer

Komiteen viser til at langsiktig skogbevaring betinger at resultater oppnås også på andre områder enn reduserte utslipp av klimagasser. Det ble slått fast i klimaforliket (Innst. 390 S (2011–2012)), og komiteen vil i denne sammenheng støtte følgende utsagn fra KLDs budsjettproposisjon:

«Langsiktig bevaring av skog er avhengig av at det blir oppnådd resultat også på andre område enn reduserte utslepp av klimagassar. Klima- og skogsatsinga skal derfor gjennom arbeidet òg medverke til bevaring av naturskog, berekraftig utvikling og styrking av politisk og økonomisk styresett i naturressursforvaltninga og arbeide for å sikre rettane til lokalsamfunn og urfolksgrupper. I arbeidet for å nå måla skal klimapolitikken og utviklingspolitikken underbyggje kvarandre.»

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i 2013 påpekte at satsingens utviklingspolitiske mål ikke er operasjonalisert i samme grad som målsettingene om reduserte klimagassutslipp. Komiteen ber regjeringen konkretisere de bredere målsettingene, referert ovenfor, og fortsette å rapportere til Stortinget om framgangen på disse feltene, inkludert om hvordan klima- og skogsatsingen bidrar til å nå Norges overordnede utviklingspolitiske målsettinger. Rapporteringen må fanges opp både i det bilaterale og internasjonale samarbeidet Norge inngår i.

Det er også økende anerkjennelse internasjonalt av at REDD+ må bidra til slike «non-carbon benefits». Komiteen mener at Norge fortsatt må arbeide for å videreutvikle at REDD+-tiltak fremmer resultater på flere områder enn kun reduserte utslipp.

Komiteen mener det er avgjørende for REDD+ suksess at sikringsmekanismer for å beskytte blant annet biologisk mangfold og urfolks rettigheter blir fulgt. Komiteen merker seg at verdens land forpliktet seg på klimaforhandlingene i Cancun i 2010 til å ha sikringsmekanismer knyttet til REDD+. Komiteen mener det er viktig at Norge følger opp og jobber i alle relevante fora, inkludert det grønne klimafondet (GCF) for at det blir vedtatt prosedyrer for hvordan en skal sikre at disse sikringsmekanismene faktisk følges opp, og hva en gjør hvis de ikke blir fulgt opp. Tilsvarende er det viktig at Norge selv fortsatt prioriterer vurdering og kontroll med at sikringsmekanismene overholdes i bilaterale REDD+-avtaler.

Fortsatt støtte til styresettreformer

Komiteen merker seg at den strategiske evalueringen av klima- og skogsatsinga (Lash-rapporten) anbefaler at

«den resultatbaserte tilnærminga bør utvikles videre gjennom å øke bruken av betaling for utvikling og implementering av relevante reformer i perioden før den tekniske kapasiteten til å gjennomføre utslippsreduksjoner, og verifisere disse, er på plass, jf. tilnærminga som er brukt i Indonesia. En rekke land, spesielt lavinntektsland, kan neppe forventes å være klare for betaling for utslippsreduksjoner de neste åra».

For å sikre varige resultater av Norges innsats, mener komiteen det er viktig at Norge også framover gir resultatbasert støtte til skogland for å gjennomføre nødvendige politiske reformer og styresettforbedringer, som landreform.

Nasjonal tilnærming

Komiteen mener det er avgjørende med en nasjonal tilnærming i REDD+-arbeidet, i tråd med vedtak i de internasjonale klimaforhandlingene og det Norge har gått i bresjen for. Komiteen er bekymret for at insentivene for å sikre de nødvendige nasjonale reformene knyttet til REDD+ blir redusert dersom REDD+-midlene i økende grad gis til subnasjonalt nivå. Det er viktig at implementering av skoginnsatsen skjer på alle nivåer, men handling på subnasjonalt nivå må skje innenfor en forpliktende nasjonal ramme.

Komiteen ber regjeringen om å arbeide for å styrke multilaterale finansieringsinstitusjoners fokus på nasjonale reformer og iverksetting av nasjonale REDD+-strategier, også i tilfeller der det betales for verifiserte utslippsreduksjoner (VER).

Sivilsamfunnet

Komiteen merker seg at sivilsamfunnet har vært avgjørende for å sikre framgang i REDD+-arbeidet, og at støtte til sivilsamfunn har kommet svært godt ut av Norads evalueringer. Komiteen mener at sivilsamfunnet vil være avgjørende framover, og ber om at støtten til sivilsamfunnet økes.

Norsk tilstedeværelse

Komiteen merker seg at evalueringen viser at Norge bør være mer til stede i landene vi har et samarbeid med, og viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen legger opp til å prioritere tilstedeværelse og en mer aktiv norsk dialog med samarbeidslandene.

Likestilling

Komiteen ber regjeringen ivareta likestilling og kvinners deltagelse som en del av arbeidet med klima- og skoginitiativet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil vise til rapporten «The business Case for Mainstreaming Gender in REDD+», som dokumenterer at kvinners unike kunnskap om skog og skogbevaring ikke blir benyttet godt nok i dag. Kvinner må derfor være bedre representert i dette arbeidet både i internasjonale forhandlinger, planlegging og implementering av lokale REDD-programmer. Videre må kvinner sikres tilgang til, kontroll over og eierskap til land, eiendom og ressurser. Dette vil gi tilgang til kreditt og opplæring som igjen kan gi en mer effektiv utnyttelse av jorda og sikre et framtidig biologisk mangfold.

2.2.22 Kap. 4481 (Nytt) Salg av klimakvoter

Det foreslås 335,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Ansvaret for salg av klimakvoter ble overført fra Finansdepartementet til Klima- og miljødepartementet i samband med revidert budsjett 2014, jf. Prop. 93 S (2014–2015).

Komiteen viser til at EUs reviderte kvotedirektiv ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Reglene er nå harmonisert på EU-nivå og innebærer blant annet at kvoteplikten innenfor EU ETS utvides til å gjelde flere sektorer og klimagasser. Kvoter som ikke blir tildelt gratis, skal selges i det europeiske markedet. Komiteen viser til at EU den 27. oktober 2014 vedtok sitt 2030 Climate and Energy Policy Framework. Ett av punktene som ble vedtatt i rammeverket var fra 2021 å øke reduksjonstakten av maksimalt tillatte utslippsmengden innenfor EU ETS, fra 1,74 pst. i året til 2,2 pst. i året.