3.1 Sammendrag

Regjeringen Solberg la 8. oktober frem Prop. 1 S (2014–2015).

Ved vedtak i Stortinget 1. desember 2014 er netto utgiftsramme for rammeområde 8 endelig fastsatt til kr 38 183 395 000, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen, bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Stortinget ga ved behandlingen av gjeldende langtidsplan, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), tilslutning til at Forsvaret skal bidra til å oppfylle en rekke forsvarspolitiske målsettinger. Disse er nærmere beskrevet i del I pkt. 1.1.1. gjeldende langtidsplan i proposisjonen.

3.1.1 Omtale av særlige tema

I proposisjonens del III gis det en omtale av følgende tema:

• Informasjonssaker

• Sektorovergripende klima- og miljøpolitikk

• Oppfølging av § 1a i likestillingsloven

• NATOs vurdering av Norge

• Lederes ansettelsesvilkår i heleide foretak under Forsvarsdepartementet

Det vises også til proposisjonens fem vedlegg vedrørende:

• Ordninger i tilknytning til verneplikten

• Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

• Budsjettstatistikk for perioden 2012–2015

• Nøkkeltall for perioden 2012–2015

• Forsvarets fremtidige styrkestruktur

3.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 8

Komiteen viser til at fellesskapets midler skal forvaltes på en god og ansvarlig måte. Forsvarets utvikling må derfor være preget av fremsynthet, langsiktighet, forutsigbarhet og tilpasningsevne. Opprettholdelse av et robust og tidsriktig forsvar krever et vedvarende og målrettet fokus for å sikre at Forsvaret har evne til å utføre sine pålagte oppgaver på en effektiv og troverdig måte i fred, krise og krig. Komiteen understreker viktigheten et oppdatert forsvars- og beredskapsplanverk for evnen til å løse oppgavene i krise og krig.

Komiteen merker seg at den forsvarspolitiske hovedprioritering i 2015 er å følge opp gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren for 2013–2016 i samsvar med Stortingets vedtak. Komiteen vil understreke det kontinuerlige arbeidet med å realisere langtidsplanens mål gjennom en reell styrking av operativ virksomhet og øvrige prioriterte områder.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil rette særlig oppmerksomhet og ressurser mot Forsvarets evne til å løse sine oppgaver i den øvre delen av krisespekteret, og støtter en slik prioritering.

Komiteen viser til at ved utgangen av 2014 vil Forsvarets deltakelse i ISAF-operasjonen i Afghanistan bli avviklet, og bli avløst av operasjon Resolute Support Mission (RSM) med fokus på rådgivning, opplæring og assistanse. Regjeringen har varslet at Forsvaret fortsatt vil stille med et viktig bidrag for sikkerheten i Kabul med norske spesialstyrker til rådgivning og opplæring av den afghanske spesialpolitienheten i Kabul (CRU). Komiteen imøteser regjeringens varslede evaluering av den samlede norske sivile og militære innsats i Afghanistan. Regjeringen har i tillegg varslet et norsk militært bidrag i den internasjonale koalisjonen mot ISIL, til kapasitetsbygging av irakske sikkerhetsstyrker. Norge har samtidig personell i flere FN-ledede internasjonale operasjoner. Komiteen vil understeke viktigheten av at arbeidet for å ivareta våre veteraner før, under og etter tjeneste følges opp med full kraft.

Komiteen mener det er svært viktig at arbeidet med kompetansereformen i forsvarssektoren videreføres i 2015 med full tyngde, jf. Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid».

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at omfattende omstilling og modernisering over tid har resultert i at Forsvaret i dag er et mer relevant sikkerhetspolitisk instrument som bidrar til å ivareta norske interesser og verdier både nasjonalt og internasjonalt. Den inneværende langtidsplanen for forsvarssektoren ble behandlet i Stortinget 14. juni 2012, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) Et forsvar for vår tid. Langtidsplanen hviler på en meget nøktern og stram økonomisk ramme, og en rekke viktige forutsetninger. Flertallet understreker viktigheten av at hovedretningen i langtidsplanen følges opp og finansieres. Samtidig må deler av langtidsplanen tilpasses i tråd med endringer i det sikkerhetspolitiske trusselbildet, forandringer i planforutsetningene og omgivelsene rundt oss. Flertallet viser til anskaffelsen av nye kampfly og den store omstillingen i Luftforsvaret.

Flertallet viser til det siste NATO-toppmøtet i Wales, og understreker og erkjenner utfordringen i at flere land i alliansen fortsatt reduserer fremfor å styrke sine forsvarsbudsjetter. Byrdefordelingen mellom USA og alliansen øvrige medlemmer må forbedres. Flertallet vil vise til at Norge prioriterer å modernisere og videreutvikle sine militære kapasiteter slik at Forsvaret både skal bygge god operativ evne hjemme, og kan ta sin del av ansvaret for å håndtere kriser internasjonalt. Vekslende storting og regjeringer har over tid fattet beslutninger om krevende omprioriteringer og omstilling, som Forsvaret deretter har gjennomført lojalt. Forsvarsbudsjettene er opprettholdt på et relativt jevnt nivå i en tid hvor svært mange allierte har vært tvunget til å gjennomføre til dels betydelige reduksjoner. Samlet sett har dette satt det norske forsvaret i en bedre situasjon sammenlignet med mange andre land.

Flertallet vil likevel påpeke at Forsvaret fortsatt står overfor betydelige utfordringer i det å skape bærekraftig balanse mellom oppgaver, ressurser og struktur, og at ambisjonsnivå og innretning særlig må revurderes i lys av de grunnleggende endrede sikkerhetspolitiske forutsetningene i våre nærområder. Flertallet har merket seg at dette vil ligge til grunn for arbeidet med neste fagmilitære råd og langtidsplan for sektoren. Flertallet forutsetter at en styrking av den operative evnen har høyeste prioritet i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at Norge har et moderne og leveringsdyktig forsvar med høy operativ evne. Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende terskel og ivareta et bredt spekter av oppgaver nasjonalt og internasjonalt. Norge skal være en aktiv, konstruktiv og troverdig alliert, og skal vise evne og vilje til å ivareta vår egen sikkerhet, bidra til våre alliertes sikkerhet, samt sikkerheten og stabiliteten i våre nærområder. Disse medlemmer vil anerkjenne den store innsatsen Forsvarets personell gjør i tjeneste både hjemme og ute.

Disse medlemmer viser til at langsiktig satsing på forsvarssektoren, kombinert med omfattende omstilling og modernisering, har resultert i at Forsvaret i dag er et relevant sikkerhetspolitisk instrument som bidrar til å ivareta norske interesser og verdier både nasjonalt og internasjonalt. Den nye langtidsplanen for forsvarssektoren ble behandlet i Stortinget 14. juni 2012, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) Et forsvar for vår tid. Langtidsplanen hviler på en nøktern og stram økonomisk ramme, og en rekke viktige forutsetninger. Disse medlemmer understreker viktigheten av at langtidsplanen følges opp og finansieres knyttet til anskaffelsen av nye kampfly og den store omstillingen i Luftforsvaret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til det siste NATO-toppmøtet i Wales, og understreker og erkjenner utfordringen i at flere land i alliansen fortsatt reduserer fremfor å styrke sine forsvarsbudsjetter. Byrdefordelingen mellom USA og alliansens øvrige medlemmer må forbedres. Disse medlemmer vil vise til at Norge prioriterer å modernisere og videreutvikle sine militære kapasiteter slik at Forsvaret både har god operativ evne hjemme, og kan ta sin del av ansvaret for å håndtere kriser internasjonalt. Storting og regjering har i den foregående langtidsplanperioden fulgt opp vedtatte planer med nødvendige forslag til bevilgninger og økt forsvarsbudsjettene i en tid hvor de fleste allierte reduserer. Samlet sett er det norske forsvaret i en privilegert situasjon sammenlignet med mange andre land.

3.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt for de ulike fraksjonene – rammeområde 8

Tabellen under viser Prop. 1 S, budsjettforslaget til Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, samt primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, slik de framkommer i tillegget til finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet foreslår følgende endringer, kap. 1760 post 45 reduseres med 31 561 000 kroner og kap. 4740 post 1 utgifts- og inntektspost reduseres med 5 255 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen i budsjettforslaget viderefører sine målsettinger om å utvikle et sterkt og moderne forsvar med evne til å løse nasjonale oppgaver og bidra effektivt i alliert og internasjonalt samarbeid for sikkerhet og fred. Disse medlemmer er i likhet med regjeringen opptatt av at maktbruk eller trussel om maktbruk mot Norge ikke skal kunne gi avgjørende innflytelse på noen del av norsk politikk, det er derfor gledelig å se at regjeringens budsjettforslag tar dette på alvor. Disse medlemmer er positive til at regjeringen vil sikre at Norge har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet.

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen i budsjettforslaget foreslår er en økning på 2,7 mrd. kroner til anskaffelse av nye kampfly med baseløsning. Disse medlemmer merker seg at regjeringen legger opp til å anskaffe ytterligere seks F-35 med planlagt levering i 2019. Dette er etter disse medlemmers oppfatning viktig for å sikre operativ kapasitet i Luftforsvaret de kommende år.

Disse medlemmer er også tilfredse med at regjeringens bevilgningsforslag gir rom for økt aktivitet og operativ evne. Disse medlemmer merker seg videre at budsjettforslaget gir tilstrekkelig aktivitet i en kritisk omstillingsfase i Luftforsvaret i tillegg til å styrke Forsvarets beredskap. Disse medlemmer ser positivt på at Hærens operative evne vil øke blant annet gjennom å bedre kvalitet og tilgjengelighet på materiell og logistikk. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i tråd med regjeringsplattformens intensjon gir økt utdanningsnivå i Brigade Nord. Disse medlemmer støtter at regjeringen legger opp til ytterligere kompetansehevende kurs og befalstrening i Heimevernet, noe som vil øke Heimevernets evne til å bistå sivil sektor i samfunnssikkerhetsarbeidet. Disse medlemmer merker seg at i tråd med langtidsplanen for Forsvaret 2013–2016 vil den planlagte nedtrappingen av Norges styrkebidrag til ISAF-operasjonen i Afghanistan fortsette. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å bevilge 33 mill. kroner til å redusere responstiden for helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss og merker seg at regjeringen viderefører arbeidet med oppfølging og ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i utenlandsoperasjoner, og at det foreslås å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen for personell med psykiske belastningsskader etter operasjoner i utlandet med 64 mill. kroner.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen har vedtatt at det skal utarbeides en ny langtidsplan for forsvarssektoren, og at Forsvarssjefen skal utarbeide et nytt helhetlig fagmilitært råd som skal legge føringer for den videre utviklingen av Forsvaret og forsvarssektoren som helhet og hvilke ressurser som kreves for å oppfylle målsettingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser under rammeområde 8 til sitt budsjettopplegg slik det fremgår av Innst. 2 S (2014–2015), jf. Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015), samt Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Disse medlemmer vil følge opp og gjennomføre Langtidsplanen for Forsvaret og vil styrke bevilgningen under Forsvarsdepartementets område. Norge må ta sin del av ansvaret i NATO, i en tid da mange allierte kutter i sine forsvarsbudsjetter. Disse medlemmer viser til at det fremlagte forsvarsbudsjettet øker korrigert for pris og lønnskompensasjon og andre tekniske endringer med 1,460 mrd. kroner (3,4 prosent). Dette er en varslet økning for å betale for nye kampfly til Forsvaret, litt under ambisjonen om en økning på 1,5 mrd. kroner i den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret. Utviklingen i Europa og Midtøsten viser viktigheten av fortsatt å modernisere Forsvaret og styrke den operative evnen.

Disse medlemmer viser til at det alternative forlaget til budsjett fra Arbeiderpartiet, jf. Innst. 2 S (2014–2015), jf. Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015), styrker forsvarsbudsjettet med 60 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet i forslaget som følger av budsjettavtalen, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015), styrker forsvarsbudsjettet med 113,6 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at den videre gjennomføringen av kampflyanskaffelsen, den store omstillingen i Luftforsvaret og en fortsatt modernisering av Hæren og Heimevernet, vil være viktig for et moderne forsvar. Disse medlemmer understreker at Kystvakten styrkes til økt seiling i våre nordlige havområder. Det legges videre til rette for økt innsats for beredskap, ressursforvaltning og tilstedeværelse fra alle forsvarsgrener. Arbeiderpartiet vil i tillegg prioritere verkstedsvirksomheten i forsvarsgrenene for å styrke den operative evnen og understøttelsen av forsvarsgrenene, blant annet ved å styrke Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som har fått et krav til interneffektivisering på 100 mill. kroner. I tillegg vil disse medlemmer prioritere en fortsatt styrking av Hæren og Heimevernet i tråd med langtidsplanens forutsetninger.

Disse medlemmer vil styrke innsatsen for forskning blant annet på voldelig ekstremisme og særskilt høyreekstremisme og vil redusere regjeringens kutt i forskning og utvikling (FoU). Vi vil prioritere forskningsinnsats knyttet til norsk forsvarsindustri for å sikre strategisk eierskap i en viktig industri for landets sikkerhet. Vi vil videre redusere kuttene i støtten til de frivillige organisasjonene, samt styrke Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) blant annet for å følge opp målsettingene i Innst. S. nr. 295 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 33 (2008–2009).

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) der regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform settes til 0,6 prosent. Dette utgjør sammen med regjeringens budsjettforslag som ikke skjermer forsvarssektoren fra et dobbelt effektiviseringskrav, et trippelt krav til effektivisering for Forsvaret. Samlet sett utgjør et trippelt effektiviseringskrav, et flatt kutt under Forsvarsdepartementets budsjettområde på over 113 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Forsvaret har tatt ut en samlet, dokumenterbar effektiviseringsgevinst på over 40 mrd. kroner siden årtusenskiftet, som tilsvarer mer enn et årlig forsvarsbudsjett. Disse medlemmer understreker at dette i sum utgjør en av de mest omfattende omstillingsprosesser i det offentlige Norge, og har muliggjort en betydelig styrking og modernisering av Hæren og Heimevernet, innfasing og drift av nye fregatter, korvetter, helikoptre og transportfly, betydelig fornyelse av Kystvakten og styrking av Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Cyberforsvaret.

Disse medlemmer viser til at Forsvaret er vesentlig styrket, og forsvarssektoren er en del av staten som allerede drives svært effektivt. Kravet til interneffektivisering i Forsvaret for 2015 som følger av langtidsplanen for Forsvaret, er på 193 mill. kroner. Et ytterligere krav til interneffektivisering, som ikke investeres i prioritert virksomhet, fremstår som meget urimelig for en sektor som har vist betydelige resultater knyttet til effektiv forvaltning av fellesskapets ressurser.

Disse medlemmer prioriterer å redusere det reelle kuttet i forsvarsbudsjettet som følger av regjeringens (80 mill. kroner) og budsjettavtalens (33 mill. kroner) tre ulike krav til interneffektivisering i Forsvaret. Disse medlemmer viser til at verden rundt oss er i sterk sikkerhetspolitisk endring. Dette har konsekvenser også for norsk forsvarspolitikk. Disse medlemmer prioriterer derfor i sitt budsjettforslag å reversere det fremlagte forsvarsbudsjettets doble og budsjettavtalens triple effektiviseringskrav for Forsvaret. Dette vil etter disse medlemmers syn skape bedre balanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver. Disse medlemmer prioriterer en styrking av budsjettet under Forsvarsdepartementets område for å følge opp langtidsplanens forutsetninger og bidra til å sikre økt operativ aktivitet og evne i Norge.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettavtalen ble enig om rammene for forsvarsbudsjettet i 2015 og viser til felles merknader om dette.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo at ramme 8 ble økt med 7 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å tilbakeføre regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningen til Det frivillige Skyttervesen på 2 mill. kroner, samt å øke bevilgningen til Rygge beredskapssenter med 5 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg det mandat Forsvarssjefen har fått for utarbeidelse av sitt faglige råd før vedtak av ny langtidsplan for Forsvaret. Dette medlem vil understreke at det gjennom de siste langtidsplanene har funnet sted en betydelig modernisering av Forsvaret, men vil understreke at endringene i det sikkerhetspolitiske bildet og i den teknologiske utvikling stadig skaper nye behov for tilpasninger for å sikre et operativt og fleksibelt forsvar med evne til å møte et bredt spekter av nye utfordringer.

Dette medlem mener utviklingen i økende grad gjør internasjonalt samarbeid på forsvarsområdet nødvendig. Samtidig må folkeretten bygges ut. Dette medlem vil også framheve den betydning forpliktende og verifiserbare avtaler om rustningskontroll og nedrustning vil ha for å skape økt sikkerhet i tiden framover.

Dette medlem vil framheve behovet for nok trening, øvelse og drift av de avdelinger og kapasiteter som Forsvaret er oppsatt med. Dette medlem mener tiltak for å sikre nødvendig personelltilgang, beholde personell med verdifull erfaring og spisskompetanse samt kompetansehevende tiltak er viktig for at Forsvarets kapasiteter skal kunne være fullt ut operative.

Dette medlem viser videre til betydningen av å beholde og gjenrekruttere personell fra det nedlagte HV016, som hadde verdifull spisskompetanse som Forsvaret trenger bl.a. av beredskapshensyn og til sikring av nøkkelpersonell og viktige installasjoner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at det overordna målet med den norske forsvarspolitikken er å ha eit forsvar som evnar å hevde norsk suverenitet, sikre nasjonale interesser og medverke til internasjonal stabilitet. Denne medlemen foreslår å styrkje løyvingane til Forsvaret med 130 mill. kroner. Hovudoppgåva til Forsvaret er å forsvare norsk territorium. Dette er ei oppgåve som krev store ressursar og politisk prioritet. Noreg har eit landareal på storleik med Italia, men med ein tidel av folketalet. Vi skal forsvare eit havområde som har nær same storleik som Middelhavet. Noreg har ein kyst som er rik på energiressursar og fisk. Ressursrike område er tradisjonelt meir utsette for konfliktar, noko som krev ein medviten strategi for norsk forsvarspolitikk.

Det er grunn til å påpeike at den internasjonale situasjonen har utviklingstrekk som berører Noreg og som gir grunn til bekymring. Noreg og Skandinavia er av større strategisk tyding enn nokon gong over Nordområda, Polhavet, regionalt over Østersjøen og i det transatlantiske rom. Den internasjonale situasjonen verkar meir spent og omskifteleg enn på lenge. I 2014 har vi opplevd omfattande, skarpe militære operasjoner i hjarte av Europa for første gong etter 1945.

Denne medlemen ynskjer eit folkeforsvar – eit forsvar av folket for folket. Gjennom verneplikta sikrar vi ei breiast muleg rekruttering til Forsvaret. Eit folkeforsvar må vere sett saman av heile folket. Dei best egna og motiverte kan då velje å halde fram si militære karriere etter avtent verneplikt. Eit folkeforsvar har ein sterk inkluderande effekt, samstundes som eit folkeforsvar har eit viktig demokratisk element; eit forsvar samansett av heile folket er viktig for legitimiteten til Forsvaret.

For å kunne forsvare heile landet er vi avhengig av at det bur folk over heile landet, og at folk har naudsynt kompetanse til å forsvare landet når det trengs. Difor ynskjer Senterpartiet å styrkje Heimevernet. Forsvaret må sikrast auka ressursar for øving og trening av Heimevernet. Slik kan Noreg sikre eit forsvar med tilstrekkeleg volum og som er uthaldande i kriser og forsvar av landet.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 føreslo å løyve 130 millionar meir til Forsvaret samanlikna med regjeringa sitt opphavlege budsjett. Senterpartiet har i sitt alternative statsbudsjett føreslått å styrkje følgjande postar samanlikna med det regjeringa føreslo i Prop. 1 S (2014 – 2015):

+ 50 mill. kroner til Hæren. Hæren er det viktigaste verktøyet i Forsvaret for å behalde suverenitet over eige territorium. Det er store behov mellom anna for ammunisjon og trening. Senterpartiet foreslo difor i sitt alternative budsjett å auke denne posten med 50 mill. kroner.

+ 25 mill. kroner til Sjøforsvaret. Sjøforsvaret opplever store utfordringar i bemanningssituasjonen og belastningar på mannskap på enkelte kompetanseområde. Senterpartiet auka løyvinga med 25 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

+ 30 mill. kroner til Heimevernet. Heimevernet skal gjennom sin desentraliserte og landsdekkande struktur kunne medverke i både militære og sivile oppdrag i heile landet. Senterpartiet auka løyvinga til Heimevernet med 30 mill. kroner, der desse midlane går til opptrapping av treningsfrekvens, trening to av tre år i staden for dagens eitt av tre år, og investering i ammunisjon og utstyr.

+ 17,5 mill. kroner til Kystvakta. Kystvakta er sentral i å hevde Noregs suverenitet i strategisk viktige havområde. Senterpartiet føreslo i sitt alternative budsjett at løyvinga til Kystvakta vert auka med 17,5 mill. kroner.

+ 5 mill. kroner til Forsvarsbygg – øyremerka midlar til Ørlandet. Senterpartietføreslo i sitt alternative å auke driftsmidlane til Forsvarsbygg med 5 mill. kroner, og øyremerke desse midlane til å framskunde utgreiingsarbeidet med flytting av gardsbruk og hus på Ørlandet, grunna det høge støynivået frå flybasen.

+ 2,5 mill. kroner til Det frivillige Skyttarvesen. Det frivillige Skyttarvesen gjer ein stor samfunnyttig aktivitet ved mellom anna å tilby trygg våpenopplæring til nye skyttarar. DFS gir òg ei viktig støtte til Heimevernet gjennom deira tilrettelegging av skytebanar. Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett å auke støtta til DFS med 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 37 803 701 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 404 400 000 kroner.

Dette medlem mener at norsk sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samkvem, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.

Dette medlem mener at Norges rolle som forvalter av ressurser og vår geopolitiske plassering krever et selvstendig norsk forsvar og deltakelse i forpliktende internasjonalt samarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder.

Dette medlem foreslår ikke omfattende endringer av budsjettopplegget for rammeområde 8 i 2015, men varsler et sterkere fokus fra Venstres side på å sikre tilfredsstillende driftsvilkår for Forsvaret innenfor vedtatte rammer.

Dette medlem vil understreke betydningen av at det er en balanse mellom drift og investeringer i Forsvaret. Over flere år ser man at investeringene ikke står i forhold til den driften det legges opp til.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett la opp til et kutt på 400 mill. kroner som et rammekutt i nasjonal våpenutvikling, logistikk, logistikkutrustning og programmeringslaboratorium, nye kampfly. Det er budsjettert med 1,8 mrd. kroner i 2015 i tillegg til 2 mrd. kroner til innkjøp av kampfly. Dette medlem er av den klare oppfatning, ut fra erfaring med tidligere budsjett, at dette er summer som ikke står i forhold til hva som vil bli brukt i 2015.

Dette medlem viser til at HV016 ble nedlagt og dimittert av forsvarssjefen våren 2011. Selv om det har vært uenighet knyttet til hvorvidt de nedlagte HV016-avdelingene burde gjenopprettes, har det vært unison enighet om at Forsvaret måtte søke å beholde personellets meget høye kompetanse. Det har man ikke klart. Det vil derfor være fornuftig å gjenrekruttere personellet som Forsvaret har mistet gjennom nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV016.

Dette medlem vil i Venstres alternative budsjett legge opp til en reversering av kuttet i Det frivillige Skyttervesenet på 1,6 mill. kroner. Det frivillige Skyttervesen er en viktig del av det norske forsvaret.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Norge har et sterkt og moderne forsvar som kan forsvare landet vårt mot trusler. De siste årene har forsvaret blitt styrket og modernisert, og langtidsplanene for Forsvaret har blitt fulgt opp.

Dette medlem viser til at Forsvaret skal være tilpasset de reelle sikkerhetsutfordringene vi står overfor. Dette medlem mener utgangspunktet skal være våre nasjonale sikkerhetsoppgaver innenfor et tett nordisk samarbeid. Kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte de norske havområdene skal ligge til grunn for Forsvarets prioriteringer.

Dette medlem viser til at det blant NATO-landene bare er USA som bruker mer på forsvar per innbygger enn Norge. Det er etter Sosialistisk Venstrepartis oppfatning ikke en riktig prioritering å øke forsvarsutgiftene videre. Vi er allerede på topp i Europa når det kommer til forsvarsutgifter per innbygger, og vår sikkerhet avhenger dessuten av en rekke andre forhold som vi styrker innsatsen mot, som terror, klimatrusselen og den globale flyktningkrisen. Sosialistisk Venstreparti foreslo derfor i sitt alternative statsbudsjett et generelt effektiviseringskutt i forsvaret på 0,5 pst.

Dette medlem viser det fagmilitære rådet som i forkant av kampflybestillingen konkluderte med at antallet kampfly ikke kunne underskride 27–42 kampfly for å kunne betegnes som «det minste kompetansebærende kampflyvåpenet». Sosialistisk Venstreparti mener kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte de norske havområdene skal ligge til grunn for Forsvarets prioriteringer og foreslår derfor en reduksjon i antallet kampfly Norge skal bestille. Dette medlem viser også til at flere partnernasjoner (Canada, Italia, Nederland og Danmark) allerede har nedjustert sine planlagte anskaffelser, og mener at Norge også kritisk må gjennomgå sin bestilling.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti mener det er uklokt med nye år med militært engasjement i Afghanistan. Sosialistisk Venstreparti kutter derfor i bevilgningene over forsvarsbudsjettet og satser på sivil utviklingshjelp over bistandsbudsjettet. Sosialistisk Venstreparti mener Norge de neste årene bør ta et særlig ansvar for å delta i militære operasjoner i FN-regi.

Dette medlem viser til at Norges og Europas sikkerhet må etableres gjennom fellesskap og samarbeid, ikke i opprustning .

3.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 8 (Forsvar)

Regjeringen Solberg la 8. oktober frem Prop. 1 S (2014–2015). I del 2 til Prop. 1 S (2014–2015) fra Forsvarsdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innen programområde 04 militært forsvar.

Komiteens merknader til de enkelte kapitler innen rammeområde 8 er gitt nedenfor.

Kap. 1700–4700 Forsvarsdepartementet

Komiteen registrerer at Forsvarsdepartementets driftsbudsjettramme for 2015 reduseres med 8,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2014 og at dette kommer som følge av en reell budsjettreduksjon og effekten av departementets effektivisering. Komiteen merker seg at dette i hovedsak er knyttet til produktivitetsforbedring av Forsvarsdepartementets funksjoner og arbeidsoppgaver for å kunne frigjøre ressurser til operativ virksomhet i Heimevernet, samt arbeidet med kompetansereformen i Forsvarsdepartementet.

Komiteen merker seg videre at utgiftene dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie, vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg dekker posten Forsvarsdepartementets utgifter til Norges delegasjon til NATO, departementets spesialutsending til den norske ambassaden i Washington, en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen, etisk råd og dekorasjonsråd, samt forvaltningsoppdrag som Forsvarets forskningsinstitutt utfører for departementet.

Komiteen merker seg at midler til forskning og utvikling er foreslått videreført på om lag samme reelle nivå som saldert budsjett for 2014. Komiteen ser positivt på at departementet legger opp til å tildele forskningsstøtte til relevant oppdrags- og bidragsforskning som skal sikre en informert debatt av interesse for forsvarssektoren. Komiteen støtter at forskning på HR, kompetanse, læring, kultur og ivaretakelse av personellet skal prioriteres og at nye prosjekter relatert til personell i internasjonal tjeneste og studier knyttet til innføring av allmenn verneplikt vil igangsettes.

Kap. 1710–4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2014–2015) understrekes at effektiviseringsarbeidet i Forsvarsbygg skal fortsette og at tildelte ressurser skal forvaltes forsvarlig. Komiteen forutsetter at eiendomsforvaltningen, herunder både vedlikehold, anskaffelser og avhendinger, skjer i samsvar med regelverket og på en måte som sikrer Forsvarets verdier og realiserer inntektspotensialet ved salg.

Komiteen har merket seg at budsjettforslaget innebærer at Forsvarsbygg får noe lavere bevilgninger til post 46, Komponentutvikling og post 47 Nybygg og nyanlegg, mens det foreslås en økning av driftsutgiftene, i hovedsak på grunn av økte pensjonsforpliktelser i Statens Pensjonskasse.

Komiteen har merket seg at nedgangen i post 46 skyldes at departementet ikke ser behov for å videreføre ekstraordinært vedlikehold av nasjonale festningsverk i 2015. Komiteen har notert seg at reduksjonen i post 47, Nybygg og nyanlegg, bl.a. skyldes behovet for å dekke opp økte pensjonsforpliktelser og at reduksjonen medfører at enkelte planlagte investeringsprosjekter vil måtte terminere eller utsettes.

Komiteen vil understreke behovet for å synliggjøre de faktiske kostnader ved bruk og forvaltning av forsvarssektorens EBA-portefølje. Komiteen er opptatt av at forvaltningen må skje på en kostnadseffektiv måte overfor brukerne i Forsvaret i tråd med behov, bestilling og intensjon. Komiteen ber departementet vurdere om en langt sterkere koordinering mellom Forsvarsbygg og Statsbygg bør utredes.

Komiteen viser til at arbeidet med tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt til sivile formål startet opp i 2006 og er beregnet ferdig i 2020. Komiteen er opptatt av at det tidligere skytefeltet blir ryddet på en mest mulig sikker og effektiv måte, slik at sikkerheten under arbeidet og etter ferdigstillelse vil vær best mulig. Komiteen oppfatter at det er utfordringer blant annet knyttet til teleutfordringer i forbindelse med klareringen av området. Komiteen forventer at regjeringen ser på tekniske løsninger, som er utviklet de senere år, for å gjøre arbeidet mest mulig risikofritt og gi et best mulig resultat. Og at eventuelle merkostnader blir bevilget for å sikre at ferdigstillingen skjer til fastsatt tid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at Forsvarsdepartementet har besluttet at Forsvarsbyggs enerett og plikt til å levere renholdstjenester til Forsvaret opphører snarest, og senest innen 1. august 2015. Forsvarsministeren har besluttet at Forsvaret i framtida skal anskaffe renholdstjenester basert på konkurranse i det kommersielle markedet. Disse medlemmer viser til at dette berører ansettelsesforholdet for nærmere 400 renholdere landet over, med kompetanse og fagbrev som er en viktig ressurs for Forsvaret, jf. Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013). Disse medlemmer ber om en nærmere begrunnelse fra statsråden for hvilket grunnlag departementets beslutning er basert på, med en særlig redegjørelse om hvordan ansattes pensjonsforhold er vurdert.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Komiteen merker seg at regjeringens forslag til basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er videreført på samme reelle nivå som saldert budsjett for 2014. Komiteen merker seg videre at det legges opp til nok en effektiviseringseffekt utover saldert budsjett for 2014, som er beregnet til å gi effekt på posten med 0,9 mill. kroner.

Komiteen registrerer at i overkant av 20 pst. av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen og at dette er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging. Videre vil komiteen understreke viktigheten av instituttets selvstendige rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Norges fraværende satsing på forskning på høyreekstremisme og mener dette er høyst kritikkverdig. Disse medlemmene viser til en økning i sine alternative budsjett på 3 mill. kroner til å styrke forskning på voldelig ekstremisme, og for å opprettholde og styrke kompetansemiljøet ved FFI knyttet til høyreekstremisme.

Kap. 1719–4719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Komiteen ser at kapitlet dekker fellesutgifter i tilknytning til Forsvarsdepartementet, dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring, tilskudd til frivillige organisasjoner og Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjett.

Komiteen merker seg at både Forsvarsdepartementet og Forsvaret tidligere har tildelt midler til organisasjoner som arbeider for synliggjøring, ivaretakelse, anerkjennelse og tilrettelegging for veteraner. Komiteen registrerer at fra 2015 vil forvalting av tilskudd til dette formålet i sin helhet delegeres til Forsvaret. Komiteen tar til etterretning at posten til disse formål foreslås redusert nominelt med 16,8 mill. kroner, og at den reelle nedgangen i forslaget er på 7,0 mill. kroner.

Komiteen viser til opprettelsen av et professorat som vil få ansvar for å holde oppe og videreutvikle vår kunnskap om annen verdenskrig. Dette er spesielt viktig med tanke på at vi i 2015 skal markere 70-årsjubileet for frigjøringen av Norge.Komiteen mener at dette professoratet bør opprettes på Universitetet i Oslo slik at det kan innlemmes i sentrale fagmiljøer på dette feltet.

Komiteen viser til at budsjettavtalen reverserer kutt i støtten til enkelte av de frivillige organisasjonene. Komiteen forutsetter at støtten til Folk og Forsvar videreføres for å ivareta viktig informasjonsarbeid om transatlantisk sikkerhetssamarbeid. Dette er særskilt viktig for å stimulere unges grunnleggende forståelse av de ulike sammenhengene innen forsvars- og sikkerhetspolitikk med et sikkerhetsbilde som er i endring internasjonalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene sikrer at støtten til Det frivillige Skyttervesen (DFS) blir opprettholdt reelt på samme nivå som i 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at støtten til DFS over kap. 1719 derfor økes med 1,6 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til DFS’ store samfunnsnyttige aktivitet og ber regjeringa leggja fram forslag til finansiering og innretningar for DFS, slik at viktige samfunnsoppgåver og aktivitet vert oppretthalde. DFS må gjevast føreseielege råmer for organisasjonen si vidare drift og planlegging av aktivitet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Solli-utvalet si rapport og regjeringa si utgreiing om innretning på framtidig støtte til Det frivillege Skyttarvesen (DFS). Denne utgreiinga er ikkje fullført og konkludert. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett, der partiet har foreslått å auke løyvingane til DFS med 2,5 mill. kroner.

Kap. 1720–4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Komiteen merker seg at bevilgningen til felles ledelse og kommandoapparat reelt øker med 24 mill. kroner. Utover denne økningen kommer effekten av effektivisering på 26 mill. kroner slik at handlingsrommet øker med i overkant av 50 mill. kroner. Komiteen ser at dette medfører at Forsvarets sanitet, Cyberforsvaret, Forsvarets høgskole, Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarets spesialstyrker og Forsvarets operative hovedkvarter vil kunne videreføre sin aktivitet i 2015 på om lag samme nivå som i 2014.

Komiteen vil understreke viktigheten av en sterk og tydelig militær ledelse der Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har kapasitet og evne til å planlegge og lede nasjonale og internasjonale operasjoner og fellesoperasjoner. Som operativ ledelsesenhet må FOH sørge for at oppgaveporteføljen som er gitt, løses på en forsvarlig måte. Det at FOH knytter seg nærmere til NATOs nye kommandostruktur vil være et viktig grep for å gi alliansen en mer synlig rolle i nord og tydeliggjøre viktigheten av nordområdene.

Komiteen registrerer at alliert treningssenter i Porsangermoen er akkreditert i NATO som Centre of Excellence for Cold Weather Operations og at Alliert treningssenters virksomhet videreføres på samme nivå som i 2014.

Komiteen viser til viktigheten av investeringer i Cyberforsvaret slik at sektoren oppnår en mer helhetlig styring og ledelse innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Komiteen mener dette sikrer at Forsvaret får en mer effektiv informasjonsutveksling, felles situasjonsforståelse og økt tempo og presisjon i kommandokjeden. Det vil gi økt operativ evne å ha IKT-systemer som samvirker både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen støtter derfor tiltak som reduserer sårbarheten i samfunnet, og ser at utskifting av gamle systemer til fordel for nye mer optimale løsninger vil bidra til dette.

Komiteen vil understreke viktigheten av en enhetlig, robust og fremtidsrettet IKT-evne i Forsvaret, med det hovedoppdrag å opprettholde, sikre og forsvare Forsvarets informasjons- og kommunikasjonssystemer.Komiteen vil også understreke viktigheten av god sanitetsstøtte før, under og etter militære operasjoner i nasjonal og internasjonal tjeneste og ser positivt på kompetanseoppbygging i et flernasjonalt samarbeid og samarbeid med det sivile helsevesenet. Komiteen støtter at arbeidet videreføres for oppbyggingen av robusthet og tilgjengelighet i FSANs kapasiteter både på kompetanse- og materiellsiden.

Komiteen viser også til det pågående oppdraget som videreføres i 2015 knyttet til vernepliktige og vervede mannskaper i form av karriereveiledning, individuelt tilpasset kompetanseheving, jobb- og karrierekurs samt studiepoenggivende emner i førstegangstjenesten som gjennomføres ved Forsvarets Høgskole.

Komiteenviser videre til at Forsvarets spesialstyrker ble etablert som egen driftsenhet 1. januar 2014, og ser positivt på den permanente økte finansieringen av Marinejegerkommandoen for å styrke den nasjonale beredskapen. Komiteenvil videre peke på tiltaket med styrking av budsjettet for å rekruttere kvinner til operative stillinger i Forsvarets spesialkommando og etablere en kvinnelig jegertropp, og støtter dette.

Kap. 1721 Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker

Komiteen registrerer at det budsjetteres med 34 050 000 kroner i 2015 til felles ledelse av Forsvaret spesialstyrker. Komiteen ser at bevilgningen videreføres på samme reelle nivå som for saldert budsjett i 2014.

Komiteen viser til at spesialstyrkemiljøene ble satt under felles ledelse fra 1. januar 2014 og at omorganiseringen har gått etter planen. Komiteen understreker viktigheten av Forsvarets spesialstyrkers innsats både med hensyn til internasjonale oppdrag og den nasjonale beredskapen som innebærer å bistå justissektoren i å løse kontraterroroppgaver.

Kap. 1723–4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sammen med Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste utgjør de tre nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Komiteen vil understreke betydning av at det legges stor vekt på samfunnets samlede evne til sikkerhet i det digitale rom, og støtter derfor arbeidet med å videreutvikle NSM som det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for kritiske samfunnsfunksjoner.

Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på dette kapittelet som skal gi et økonomisk handlingsrom på 9,2 mill. kroner når interneffektiviseringen medregnes. Dette er i tråd med Langtidsplanen for Forsvaret.

Komiteen viser til at dette skal bidra til å bedre muligheten for effektiv håndtering av alvorlige IKT-hendelser, gi økt kapasitet til analyse av skadevare og strategisk analyse av IKT-risikobildet, samt styrke koordineringen av samarbeidet innenfor cybersikkerhet. Komiteen understreker videre viktigheten av å gjennomføre flere årlige tilsyn, et styrket arbeid med objektsikkerhet og en videreutvikling og styrking av kompetansemiljøene innenfor forebyggende sikkerhetsarbeid.

Komiteen vil særskilt vise til viktigheten av å videreutvikle NSMs samarbeid med tilsvarende kompetansemiljøer innen forebyggende sikkerhetsarbeid internasjonalt.

Kap. 1725–4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

Komiteen viser til at kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets militærgeografiske tjeneste, Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum, Feltprestkorpset, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets lønnsadministrasjon, Vernepliktsverket, Forsvarets personelltjenester, NATO-stillinger i Norge og i utlandet, Forsvarets veteransenter på Bæreia og Regional støttefunksjon i Oslo.

Komiteen merker seg at bevilgningsøkningen på posten gir et økt handlingsrom på 41,7 mill. kroner, og at økningen i hovedsak skyldes økte utgifter til bonusordning for avdelingsbefal.

Komiteen viser til at Forsvarsstaben i 2014 vil vektlegge tiltak for å realisere målsettingene i Langtidsplanen for Forsvaret.

Komiteen merker seg at implementering av allmenn verneplikt for kvinner blir en sentral oppgave for Forsvarets personell- og vernepliktsenter neste år, sammen med implementering av HR-relaterte endringer som følge av Kompetansereformen.

Komiteen er tilfreds med at det er etablert en oppfølgingsplan for Veteranarbeidet og at arbeidet med oppfølging av personell fra internasjonale operasjoner fortsetter. Komiteen støtter regjeringens nye arbeid med å videreutvikle veteranarbeidet også utover forsvarssektoren, med særskilt fokus på koordinering og kompetansebygging innenfor sivil forvaltning og i helsevesenet. Ivaretakelsen av våre veteraner er et helhetlig samfunnsansvar – dette må gjenspeiles også utover Forsvaret, ogkomiteen ser at handlingsplanen bygger opp under dette.Komiteen merker seg at tilskudd til Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner og Veteranforbundet SIOPS i sin helhet overføres til Forsvaret fra 2015.

Kap. 1731–4731 Hæren

Komiteen ser en reell økning i budsjettet på 66,1 mill. kroner til 5 226 167 000 kroner, noe som vil sikre en videreføring av det generelle øvingsnivået og styrke deler av øvingsnivået i Brigade Nord.

Komiteen støtter de overordnede oppgavene Hæren er satt til med å styrkeprodusere og stille landmilitære kapasiteter på beredskap for innsats hjemme og ute i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Komiteen mener det er viktig at Hæren fortsetter med videreutvikling av øvings- og treningsmønsteret for å øke operativ evne, tilgjengelighet og øke kvaliteten på utdanningen. Brigaden er rammeverket for å utdanne og stille godt trente og tilgjengelige styrkebidrag.

Komiteen støtter at Hæren videreutvikler brigadens evne til taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme, og ser positivt på tilførselen av nytt materiell som vil bidra til økt egenbeskyttelse og større ildkraft. Komiteen merker seg at Hærens to tyngdepunkter i Indre Troms og Østerdalen garnison videreføres innenfor rammen av Brigade Nord.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar seg at dei nominelle løyvingane til Hæren er redusert med 14,6 mill. kroner.

Denne medlemen understrekar at Hæren er det viktigaste verktøyet i Forsvaret for å behalde suverenitet over eige territorium. Den militære landmakta, ved Hæren og Heimevernet, skal ha ei truverdig evne til territorialt forsvar. Landmakta skal verke allment stabiliserande og avskrekke bruk av militære maktmidlar mot norsk territorium og samfunnsinteresse i eventuelle kriser.

Denne medlemen peiker på at det er store behov for auka overføringar til mellom anna ammunisjon og trening i Hæren. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å auke løyvingane til Hæren med 50 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, stiller seg positiv til at Hæren i 2015 stiller styrker på beredskap for NATOs hurtige reaksjonsstyrke og NATO Response Force.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, stiller seg positiv til at Hæren i 2015 stiller styrker på beredskap til den nordiske stridsgruppen Nordic Battle Group.

Komiteen støtter at Panserbataljonen med tilhørende støtteavdelinger fortsetter videreutviklingen mot en innsatsklar og raskt tilgjengelig bataljonsstridsgruppe frem mot 2020, og at Grensevakten videreutvikles til å håndtere moderne og effektiv grenseovervåkning av de krav som stilles til Schengenområdets yttergrenser og Norges forpliktelser iht. Grenseavtalen fra 1949.

Komiteen ser positivt på at HMKG vil kunne bistå politiet innen for rammen av Bistandsinstruksen og trene på dette i lag med relevante avdelinger i Forsvaret og politiet, for på denne måten å kunne bidra til å øke den nasjonale beredskapen.

Komiteen merker seg at befalsskoleutdanningen nå er samordnet og samlokalisert i Østerdalen garnison som en underlagt avdeling av Krigsskolen.

Komiteen støtter at Hæren vil fortsette videreutviklingen av Hærstaben og brigadestaben for samordnede funksjoner og effektivisering av ledelses- og styringsfunksjoner og forutsetter at denne samordningen vil føre til ressursfrigjøring som kan bidra til økt operativ evne i den spisse enden av organisasjonen.

Komiteen vil også påpeke viktigheten av at arbeidet med Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte utvikles i lys av den helhetlige gjennomgangen av Hærens logistikk- og støtteorganisasjon.

Kap. 1732–4732 Sjøforsvaret

Komiteen viser til at det i statsbudsjettet foreslås å bevilge 3 452 649 mill. kroner under kap. 1732 Sjøforsvaret.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Sjøforsvarets kapasiteter skal kunne løse et mangfold av oppgaver. Dette fordrer igjen at nødvendig materiell forefinnes og at man evner å ha det nødvendige volum av kvalifiserte mannskaper.

Komiteen viser til at den reelle økningen på 44,1 mill. kroner er knyttet til innfasingen av nye fregatter og korvetter, vedlikehold og kompensasjon for økt CO2-avgift for drivstoff.

Komiteen mener budsjettet legger til rette for en styrket operativ evne og ser positivt på ambisjonene om økt tilstedeværelse og seilingsaktivitet i Nord-Norge.

Komiteen er positiv til at Sjøforsvaret i 2015 skal delta med en fregatt og to Skjold-klasse korvetter til NATOs stående marinerydderstyrke for seks måneder, samt deltakelse i NATOs Responsible Forces Pool og offiserer til NATO Coordination and Guidance Shipping.

Komiteenregistrerer at fregattene per i dag er i stand til å løse de fleste forutsatte oppdrag.Komiteenmerker seg at korvettene i 2015 vil være operative med nye sjømålsmissiler. Oppdateringene av undervannsbåtene fortsetter i 2015. Komiteennoterer at leveringen av et nytt logistikkfartøy vil skje innen utgangen av 2016.

Komiteen er opptatt av at Sjøforsvarets fartøyer skal ha tilstrekkelig robuste besetninger og anerkjenner arbeidet som gjøres med å beholde og re-rekrutterepersonell.Komiteenvil understreke viktigheten av å ivareta eksisterende kompetanse dersom Sjøforsvaret skal kunne løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Komiteen legger derfor til grunn at arbeidet med å rekruttere og utdanne, beholde og re-rekruttere tilstrekkelig antall kompetent personell i Sjøforsvaret fortsatt skal prioriteres høyt.

Komiteen merker seg at den grunnleggende befalsutdanningen ved Sjøforsvarets befalsskole nå flyttes til KNM Harald Haarfagre på Madla, og at rekruttutdanning, utskrevet befalsutdanning og grunnleggende befalsutdanning integreres i én enhet, noe som skal gi mer effektiv ressursbruk og styrke kvaliteten.Komiteenvil i den forbindelse vise til de gode erfaringene fra Hærens samordnede og samlokaliserte befalsutdanning på Rena.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil peike på Sjøforsvaret si viktige rolle, mellom anna med å underbyggje Hærens og Heimevernets truverde for stabilitet og militær krisehandtering. Det er avgjerande for Noreg å ha eit sterkt sjøforsvar som kan sikre viktige farleder og norske kommunikasjonslinjer.

Denne medlemen har merka seg at sjøforsvaret opplever utfordringar i bemanningssituasjonen og belastningar på mannskap på enkelte kompetanseområde. Innføringa av nye fartøyklassar i Sjøforsvaret har også gitt utfordringar ved midlar til vedlikehald.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å auka løyvingane til Sjøforsvaret med 30 mill. kroner.

Kap. 1733–4733 Luftforsvaret

Komiteen viser til at posten foreslås økt reelt med 216,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014. Komiteen oppfatter at budsjettet foreslås vesentlig styrket for å sikre tilstrekkelig aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase, spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly og driftssetting av nye maritime helikoptre. Komiteen ser positivt på at Norge i 2015 vil motta to F-35 kampfly som stasjoneres i USA for treningsformål. Komiteen noterer at Lynx-helikoptrene tas ut av tjeneste i 2014. Komiteen merker seg at Forsvaret så langt har mottatt fem NH90-helikoptre og at et sjette helikopter er planlagt levert primo 2015. Komiteen forventer at regjeringen aktivt følger opp leveransen og påser at operative kriterier og kapabiliteter oppnås så raskt som mulig. Komiteen tar til etterretning at det er nylig oppdaget sprekkdannelser i flykroppen på kampflyet F-16. Komiteen noterer at dette medfører midlertidige, fredsmessige begrensninger på materiellet og vil kunne medføre redusert antall flytimer i 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at den store omstillingen av Luftforsvaret er den største gjennomføringsutfordringen i Langtidsplanen (LTP). Anskaffelse av nye kampfly, endringer i Luftforsvarets struktur, utfasing av gammelt materiell og innfasing av nytt vil være krevende og viktige utfordringer. Disse medlemmer viser til at det i den krevende overgangsfasen vil være avgjørende å sikre Luftforsvarets styrkeproduksjon og operative evne, særlig knyttet til verksteder og økonomistyring i Luftforsvaret. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at vi nå må komme opp igjen på det nivået der F-16 skal være, for å sikre den operative evnen.

Kap. 1734–4734 Heimevernet

Komiteen merker seg at det for Post 1 Driftsutgifter for Heimevernet, er budsjettert med 1 214 133 mill. kroner, og at posten er auka nominelt med 23,3 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2014.

Komiteen syner til at den mest grunnleggjande oppgåva til ein stat er å trygge landet sine innbyggjarar. For at Noreg skal ha eit forsvar med tilstrekkeleg forsvarsevne er Heimevernet avgjerande. Komiteen peikar på at Noreg har eit landareal på 0,324 millionar km2, med mindre enn 5 millionar innbyggjarar. Altså har Noreg eit landareal på storleik med Italia, men med ein tidel av folketalet. Landet vårt er rikt på naturressursar og har ei plassering som gjer oss strategisk viktig i ein geopolitisk samanheng.

Komiteen vil peike på at Noreg er avhengig av eit forsvar med rask reaksjonsevne, men også med tilstrekkeleg evne til halde ut for å kunne utføre oppgåvene sine over tid.Komiteen vil understreke at for å kunne forsvare heile Noreg må det bu folk i heile landet, og at et bredt forankra forsvar må ha kompetanse til å forsvare landet.

Komiteen viser til at Heimevernet med sin landsdekkjande og lokalt forankra organisasjon spelar ei sentral rolle i den nasjonale beredskapen. Komiteen merkar seg at regjeringa foreslår å auke omfanget av årleg trening og øving. Dette er avgjerande for å gi auka kvalitet på beredskap, løyse militære oppdrag og på ein god måte støtte sivile styresmakter når det trengs.

Komiteen vil merke at Heimevernet skal vere ein desentralisert, landsdekkjande og attkjennande del av Forsvaret som byggjer rekrutteringa si på verneplikta.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner talet på soldatar i Heimevernet må oppretthaldast på minimum same nivå som i dag, og det må sikrast auka ressursar til effektiv trening.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å auke løyvinga til Heimevernet med 30 mill. kroner, der desse midlane skal gå til opptrapping av treningsfrekvens (trening to av tre år i staden for dagens eitt av tre år) og investering i ammunisjon og utstyr.

Denne medlemen viser til Heimevernet si rolle i den sivile beredskap, jf. § 13 i HV-lova. I ei tid med stadig fleire naturkatastrofar og andre alvorlige hendingar er det viktig at Heimevernet sin styrkeproduksjon og desentraliserte organisasjon vert oppretthalden minst på dagens nivå. Heimvernet, saman med Sivilforsvaret og friviljuge organisasjonar, er heilt avgjerande for at samfunnet skal kunne yte maksimal bistand i samband ulukker og andre alvorlege hendingar.

Komiteen merker seg at for å kunne oppfylle desse måla må talet soldatar i Heimevernet oppretthaldast på same nivå som i dag, samstundes som ressursane til trening av Heimevernet aukar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Heimevernet spiller en viktig rolle i landets samlede beredskap, og at innsatsstyrkene utgjør den mest operative delen av Heimevernet. Flertallet vil styrke innsatsstyrkene ytterligere, og ber i den sammenheng regjeringen vurdere hvordan man best kan rekruttere, beholde og rerekruttere personell med særskilt høy kompetanse til områdestruktur og HVs Innsatsstyrker, herunder personell fra den nedlagte HV016.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Komiteen vil gi uttrykk for at den internasjonale situasjonen øker behovet for en kompetent og høyteknologisk etterretningstjeneste. Komiteen mener det er nødvendig å prioritere å følge utviklingen av islamistiske nettverk og terrororganisasjoner. Komiteen vil særlig vise til ISILs framferd i Irak og Syria. Komiteen vil uttrykke bekymring for den radikaliseringen som skjer i Norge og i andre europeiske land. Komiteen ser også med uro på framveksten av høyreekstreme miljøer i et Europa med økonomisk og sosial uro.

Komiteen vil vise til at E-tjenesten er regulert i egen lov. E-tjenesten skal samle inn relevant og oppdatert informasjon og analysere disse som støtte til norsk utenriks- og forsvarspolitikk, i tillegg til å bistå norske styrker i utlandet.

Komiteen vil på denne bakgrunn støtte den foreslåtte økningen til Forsvarets etterretningstjeneste.

Komiteen vil sterkt understreke betydningen av at Etterretningstjenesten settes i stand til å opprettholde sin gode evne til oppdragsløsning i takt med den raske teknologiske utviklingen og utviklingen av situasjons- og trusselbildet rundt og mot Norge.

Kap. 1740–4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Komiteen merker seg at regjeringens forslag til budsjett innebærer en reell budsjettmessig reduksjon av posten med 92,8 mill. kroner. Komiteen oppfatter at regjeringens budsjettforslag innebærer at effekten av sektorens effektivisering på 100,0 mill. kroner, øker handlingsrommet på posten med 7,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at hovedoppgavene til FLO er å ivareta eierskapsforvaltning av materiell, utføre vedlikehold, levere forsyningstjenester for Forsvaret samt fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter over kap. 1760.

Komiteen merker seg at arbeidet med å innføre Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem fortsetter, og vil sterkt understreke viktigheten av dette arbeidet, særlig gitt Forsvarets behov for forsvarlig og effektiv HR- og materiellforvaltning. Arbeidet med forvaltningssystemet er sterkt forsinket og kostnadsrammen er utvidet en rekke ganger. Komiteen forventer at Forsvarsdepartementet legger det nødvendige trykk på at systemet nå kommer på plass og implementeres av Forsvaret så raskt som mulig. Komiteen noterer at FLO i 2015 vil arbeide målrettet for å rekruttere nødvendig kompetanse for å kunne innfase og drifte nytt materiell.

Komiteen er opptatt av at Forsvarets operative kapasitet til enhver tid skal være så optimal som mulig ut fra de forutsetninger som er lagt for organisasjonen, og komiteenanser at utviklingen av en Nasjonal Logistikkommando, med særskilt ansvar for operativ logistikk, vil gi et positivt bidrag til dette.

Komiteen mener det er svært viktig at FLO har en innretning og form som gjenspeiler de faktiske behovene i Forsvaret og sikrer effektiv og forsvarlig forvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet foreslår følgende endring: kap. 4740 post 1 utgifts- og inntektspost reduseres med 5 255 000 kroner.

Kap. 1760–4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Komiteen støtter at regjeringen gjennomfører betydelige investeringer for å videreføre moderniseringen av Forsvaret. Komiteen har merket seg at den samlede materiellinvesteringen er på 8 990 750 000 kroner og utgjør en andel på 20,5 pst. av forsvarsbudsjettet. Komiteen viser til at en investeringsandel på over 20 pst. er i tråd med NATOs uttalte ambisjon fra toppmøtet i Cardiff, det medfører en løpende modernisering av strukturen og bidrar til å sikre operativ evne. Komiteen er opptatt av at det opprettholdes en god balanse mellom investeringer og drift i forsvarsbudsjettet. Komiteen vil understreke betydningen av økte investeringer i Forsvaret i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og den teknologiske utviklingen.

Komiteen viser til post 1 driftsutgifter, der gjennomføringskostnader knyttet til investeringsvirksomheten i Forsvarets logistikkvirksomhet har en reell økning på 15,7 mill. kroner, og slutter seg til denne styrkingen.

Komiteen viser videre til at tildelingen på kap. 1760 post 45 er redusert som følge av planlagt overføring til kap. 1761 post 45 Kampflyprosjektet, og støtter dette.

Komiteen merker seg at investeringene i 2015 rettes inn mot den strukturen som ble vedtatt ved behandlingen av langtidsplanen for 2013–2016, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), og at den foreslåtte tildeling for 2015 i all hovedsak er bundet til godkjente prosjekt med pågående leveranser. Komiteen ser i den forbindelse at det i budsjettet ikke legges frem nye kategori 1-prosjekter for godkjenning i Stortinget. Komiteen viser for øvrig til Innst. 234 S (2013–2014) der Stortinget ga samtykke til finansiering av nytt skvadronsbygg for F-35-fly på Ørland, nye stasjoner til grensevakten i Sør-Varanger og oppgradering av luftvernsystem til Fridtjof Nansen-klassen fregattene.

Komiteen viser til at utbetalinger til materiellinvesteringer i hovedsak gjelder påbegynte leveranser av Kategori 1-prosjekter og støtter disse. Innenfor kap. 1760, post 45 gjelder dette prosjekter som forskningsfartøy, logistikkprosjektet i LOS-programmet, kampvogner til Hæren, Skjold-klasse MTB korvetter, nye NH90 maritime helikoptre til Kystvakten og fregattene samt oppdatering av ULA-klassen ubåter. Det er også planlagt utbetalinger til nye sjømålsmissiler, nytt logistikk- og støttefartøy, transportfly C-130J, strukturoppdatering P-3 Orion og oppgradering av F-16 kampfly.

Komiteen merker seg at oppdateringen av AEGIS-systemet leveres fra 2015 og har forventninger til dette når det gjelder å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer og derved i vesentlig grad bidra til økt operativ evne.

Komiteen viser til utfordringene når det gjelder innføring av Logistikkprosjektet i LOS-programmet, der prosessen fortsatt er forsinket og kostnadsrammen utvidet ved flere anledninger. Komiteen forventer at Forsvarsdepartementet bidrar til at systemet kommer på plass og implementeres av Forsvaret så raskt som mulig.

Komiteen har merket seg at det på grunn av forhold hos leverandøren fortsatt er vesentlige forsinkelser når det gjelder leveransen av NH90-helikoptre til Kystvakten og fregattene. Så langt er kun fem av totalt 14 maskiner levert, og det sjette helikoptret, som skulle vært levert i 2014, ser ut til først å bli levert i 2015. Komiteen har merket seg at Lynx helikoptre utfases etter 2014, og komiteen vil derfor understreke betydningen av å få NH90 operativ så raskt som mulig.

Når det gjelder anskaffelsen av nytt logistikk- og støttefartøy, vil komiteen påpeke effekten dette fartøyet vil få ved å gi Forsvarets maritime kapasiteter både betydelig økt operativ tilgjengelighet og tilstedeværelse over tid, støtte andre avdelinger i Forsvaret og for øvrig bidra til å styrke den samlede generelle beredskap i samfunnet.

Komiteen merker seg videre at Forsvarsdepartementet har påbegynt arbeidet med å finne alternativer til Archer artilleriskyts, landbasert indirekte ildstøtte, der en avklaring er planlagt i løpet av 2016. Komiteen merker seg også at leveringen av nye sjømålsmissiler (NSM) har gått iht. plan og at de siste missilene vil bli levert i 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet foreslår følgende endring, kap. 1760 post 45 reduseres med 31 561 000 kroner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i høst har varslet utsettelse i konkrete materiellanskaffelses- og moderniseringsprosjekter for Hæren. Disse medlemmer viser til at det er viktig at regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om Forsvaret og industrien tar inn over seg den strategiske betydningen av en nasjonal forsvars- og sikkerhetsindustri. Disse medlemmer viser til at det samlede materiellinvesteringsnivået må opprettholdes i tråd med langtidsplanens forutsetninger, og ambisjonene fra NATOs toppmøte i Cardiff. Disse medlemmer ber om at det redegjøres særskilt for eventuelle endringer i planlagte materiellprosjekter i investeringsproposisjonen våren 2015.

Kap. 1761–4761 Nye kampfly med baseløsning

Komiteen viser til at arbeidet med anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly med baseløsning, som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av langtidsplanen for 2013–2016, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid», videreføres i 2015. Ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) og Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014), har Stortinget gitt bestillingsfullmakt for de første tolv flyene i hovedleveransen, med planlagt leveranse av seks fly i 2017 og seks i 2018. Med dette har Stortinget så langt gitt fullmakt til anskaffelse av totalt 16 F-35 i perioden 2015–2018.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i denne proposisjonen fremmer anmodning om fullmakt til å kunne bestille ytterligere seks F-35 med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, med planlagt leveranse i 2019. Flertallet vil særskilt understreke viktigheten av arbeidet følges opp i tråd med den leveranseplanen regjeringen informerte om i Prop. 136 S (2012–2013).

Komiteen tar til etterretning at det i 2015 vil være utbetalinger knyttet til allerede bestilte fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Komiteen viser til at regjeringen varsler at det vil være bygg- og anleggsarbeid knyttet til etableringen av hovedbasen for kampfly på Ørland. Komiteen vil understreke viktigheten av gjennomføringskraft i det videre arbeidet med anskaffelsen av kampfly med baseløsning, og at dette vil utgjøre en avgjørende og integrert del av forutsetningene for å kunne realisere etableringen av et nytt og betydelig styrket kampflyvåpen iht. til den tidsplan som er lagt.

Komiteen vil følge den videre utviklingen i det samlede kostnadsbildet nøye. Det er etter komiteens syn positivt at tidligere kostnadsanslag for anskaffelsen, fremlagt for Stortinget jf. Innst. 7 S (2012–2013) til Prop. 1 S (2012–2013), fortsatt er gyldige. Komiteen merker seg at en usikkerhetsanalyse gjennomført våren 2014 stadfestet at de forventede kostnadene for flyanskaffelsen fortsatt ligger i det forventede området.

Komiteen viser til at i Innst. 278 S (2013–2014), jf. Prop. 98 S (2013–2014), sluttet Stortinget seg til gjennomføring av Joint Strike Missile (JSM) utvikling trinn 3. Gjennomføringen av utvikling av Joint Strike Missile (JSM) gjør at de forventede kostnader for kampflyprogrammet øker med 2,2 mrd. kroner, som det ikke er tatt høyde for i det samlede kampflyprogrammet. Komiteen forutsetter at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette.

Komiteen har merket seg at alle flyene anskaffes gjennom kontrakter med fast enhetspris. Komiteen merker seg at enhetsprisen forventes å bli redusert etter hvert som produksjonstallet øker til optimalt produksjonsvolum. Komiteen merker seg særskilt at det i den oppdaterte usikkerhetsanalysen er identifisert usikkerhet knyttet til de årlige produksjonsvolumene for fly som kan få konsekvens for enhetsprisene. Det forutsettes at regjeringen følger utviklingen nøye og holder Stortinget orientert på egnet måte.

Det er etter komiteens syn av viktig betydning at de nye kampflyene tilfredsstiller de strenge operative krav Norge har, og vil påpeke viktigheten av at bremseskjerm skal være tilgjengelig på alle fly som anskaffes av Norge.

Komiteen vil peike på at det for innbyggjarane i Ørland kommune som bor i flystøysonen rundt den nye kampflybasen er viktig å få fortgang i ei eventuell innløysing av deira eigedomar. Forsvarsbygg har eit tidsperspektiv på denne saka som i lengste fall går heilt fram til 2022.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at etableringen av den nye kampflybasen på Ørland og anskaffelsen av F-35 kampflyene er sentrale tiltak for å ivareta våre sikkerhetsinteresser og vår forsvarsevne i fremtiden. Etableringen av basen er etter flertallets syn svært positiv for Ørlandssamfunnet og Fosenregionen.

Forsvaret skal være på Ørland i mange tiår, og flertallet viser til betydningen av at Forsvaret har et godt og inkluderende samarbeid med lokalsamfunnet. Det er viktig at de beboerne som blir direkte berørt av etableringen blir ivaretatt gjennom en åpen og ryddig prosess.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser videre til at nødvendige tiltak for å avbøte de direkte ulemper og konsekvenser som følger av utbyggingen av kampflybasen forutsettes gjennomført i henhold til en godkjent reguleringsplan.

Andre ønskede utviklingstiltak i lokalsamfunnene må etter komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstres syn håndteres gjennom etablerte prosesser og frikoblet fra selve baseetableringen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet, peiker på at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å styrkje Forsvarsbygg sin kapasitet til å utgreie arbeidet med flytting av garder og bustader på Ørlandet gjennom ei løyving på 5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil særlig understreke viktighetene av at regjeringen arbeider videre for å lykkes med å realisere planlagt industrisamarbeid knyttet til JSM og APEX. Det samme gjelder mulighetene for en europeisk understøttelsesløsning for F-35 og særskilt arbeidet for å posisjonere AIM Norway SF for å kunne konkurrere knyttet til motorvedlikehold og mulig etablering av et F-135 motordepot i Norge. Flertallet vil understreke at det er viktig for norsk forsvarsindustri at arbeidet med å realisere planlagte industriavtaler knyttet til anskaffelsen prioriteres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser det fagmilitære rådet som i forkant av kampflybestillingen konkluderte med at antallet kampfly ikke kunne underskride 27-42 kampfly for å kunne betegnes som «det minste kompetansebærende kampflyvåpenet». Sosialistisk Venstreparti mener kapasiteten til å forsvare Norge og forvaltede norske havområdene skal ligge til grunn for Forsvarets prioriteringer og foreslår derfor en reduksjon i antallet kampfly Norge skal bestille. Dette medlem viser også til at flere partnernasjoner (Canada, Italia, Nederland og Danmark) allerede har nedjustert sine planlagte anskaffelser, og mener at Norge også kritisk må gjennomgå sin bestilling. Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig å redusere kampflybestillingen til et minimumsnivå som dekker Norges behov og foreslår at Stortinget gir fullmakt til å kunne bestille ytterligere fire F-35 med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, med planlagt leveranse i 2019.

Dette medlem viser til at JSM-programmet gjennomføres i tre trinn, hvorav trinn 1 og 2 er gjennomført. Ved oppstart av programmet ble det lagt til grunn at gjennomføring av trinn 3 kun ville gjennomføres dersom et flernasjonalt samarbeid om den videre utviklingen og etterfølgende anskaffelser av missilet. Dette var en eksplisitt forutsetning for programmet. Dette medlem viser til at et slikt flernasjonalt samarbeid ikke er på plass, og Sosialistisk Venstreparti kutter derfor JSM- programmet og reduserer derfor denne posten med 307,8 mill. kroner. Det er galt å investere betydelige beløp i dette videre, all den tid det ikke har oppnådd den flernasjonalitet som var forutsetningen. Det er viktig at Stortinget følger opp det som er vedtatt, og ikke sender et signal om at det kommer nye midler selv om man ikke når målene i en investering.

Dette medlem viser til at Forsvaret erfaringsmessig har langt lavere forbruk enn faktisk budsjettert. Sosialistisk Venstreparti reduserer derfor denne posten for øvrig med 400 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Kap. 1790–4790 Kystvakten

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet Kystvakten gjør. Hovedfunksjonen til Kystvakten er å hevde suverenitet og å utøve myndighet, og komiteen understreker viktigheten av at Kystvakten bidrar til god situasjonsforståelse og operativ evne langs hele kysten, og særlig i nordområdene.

Komiteen viser til Kystvaktens betydning for ressursforvaltning og kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner i områder med fangst og fiske. Komiteen merker seg at Kystvakten også gir viktige bidrag for redningsberedskap, sjøtrygghet, oljevernberedskap og andre sivile oppgaver.

Komiteen vil understreke det viktige i at Kystvakta opprettheld norsk suverenitet og ressursforvalting i høve til internasjonal rett og avtaler. Den er ein stabilitetsskapande faktor i ressursrike og strategisk viktige havstrekningar.

Nordområda er eit svært viktig strategisk satsingsområde i utanriks- og sikkerheitspolitikken. Å vere til stades i nord vil difor vere av dei viktigaste nasjonale oppgåvene for Forsvaret. Kystvakta er sentral i å hevde Noregs suverenitet i Nordområda.

Komiteen imøteser en evaluering av omorganiseringen som har funnet sted i Kystvakten og om denne har svart til forventningene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar seg at løyvingane til Kystvakta er om lag uendra i årets budsjett.

Denne medlemen understrekar at det er naudsynt for Noreg å sikre Kystvakta ressursar til å hevda norsk suverenitet i våre store og strategisk viktige havområde.

Denne medlemen visar til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har føreslått å auka løyvinga til Kystvakta med 17,5 mill. kroner samanlikna med regjeringa sitt føreslåtte budsjett.

Kap. 1791–4791 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen viser til at utgiftene til Forsvarets 330 skvadron – Redningshelikoptertjenesten – fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet, som er formalisert i en driftsavtale.

Komiteen vil videre vise til at søke- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres etter oppdrag fra hovedredningssentralene, mens militære oppdrag utføres etter oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarter.

Kap. 1792–4792 Norske styrker i utlandet

Komiteen noterer at regjeringens budsjettforslag reelt reduserer posten med 263,6 mill. kroner. Komiteen merker seg at dette i hovedsak er grunnet endret behov i forbindelse med tilbaketrekning av norske styrker fra Afghanistan. Komiteen oppfatter at de frigjorte midlene nyttes i sin helhet til å styrke driften innenfor prioriterte områder i forsvarssektoren i tråd med forutsetningene i langtidsplanen.

Komiteen støtter at Norge kan delta med begrensede, men prioriterte styrkebidrag i rammen av den nye operasjonen Resolute Support Mission i 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti mener det er uklokt med forlenget engasjement i Afghanistan og foreslår å trekke ut norske styrker fra Afghanistan og reduserer denne posten med 190 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti mener Norge bør prioritere norske bidrag internasjonalt til FN operasjoner og øker derfor denne posten med 25 mill. kroner øremerket FN-operasjoner. I årene som kommer bør Norge prioritere FN-ledete operasjoner, som sliter med å få vestlige land med, framfor fortsatt engasjement i Afghanistan.

Kap. 1795–4795 Kulturelle og allmennyttige forhold

Komiteen viser til at budsjettet videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen merker seg at inntektene gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall fra de senere årene.