VEDLEGG 2
Jeg viser til brev av 13.6.2014 fra Transport- og kommunikasjonskomiteen. Under følger svar på spørsmål 2–15 fra komiteen.
2. Stortinget har svært kort tid til å behandle Prop. 119 S (2013–2014), dersom vedtak skal fattes i denne sesjonen. En rentekompensasjonsordning for bompengelån ble varslet og beskrevet i Prop. 97 S (2013–2014) Ein del saker om luftfart, veg og jernbane.
Hvorfor ble ikke prinsippet om å oppheve en beregningsteknisk rente på bompengelån på 6,5 pst. fremmet i Prop. 97 S (2013–2014)?
Prop. 97 S (2013-2014) ga en overordnet beskrivelse av den bompengereformen Regjeringen jobber med. Jeg har merket at det fra ulike partier i Stortinget, en rekke ganger, har vært etterlyst flere resultater fra regjeringens bomløfter, og er derfor mitt ønske å presentere viktige momenter raskest mulig.
Harstadpakken er første konkrete veisak fra Regjeringen etter at Stortinget ble informert om rentekompensasjonsordningen. For å gi prosjektet tilgang til noen av fordelene som rentekompensasjonsordningen legger opp til, så vi at det var nødvendig å konkretisere prinsippene for hvordan rentekompensasjonsordningen skal komme bilistene til gode i perioden fra nå og fram til selve rentekompensasjonsordningen kan iverksettes – altså en slik overgangsordning som beskrevet i Prop S 119 (2013–2014).
3. I Prop. 119 S (2013–2014) beskrives forslaget om å oppheve den beregningstekniske renten på bompengelån på 6,5 pst, som en «overgangsordning for rentekompensasjonsordning for bompengelån».
- Hvorfor betegnes dette som en «overgangsordning for rentekompensasjonsordning for bompengelån»?
Er ikke dette i stedet et forslag der man prinsipielt foreslår å endre den beregningstekniske renten på bompengelån på 6,5 pst.?
Som en overgangsordning er det foreslått at den beregningstekniske renten kan settes lavere enn 6,5 pst., dersom lokale myndigheter ønsker det og fortsatt stiller med nødvendige garantier. Dette er en overgangsordning som skal gjelde fram til rentekompensasjonsordningen er etablert, jf. svar over, og som allerede nå gir bomprosjektet enkelte fordeler som vil bli ytterligere forsterket når bompengereformens øvrige elementer trer i kraft.
Etter at rentekompensasjonsordningen er etablert, vil det komme på plass nye prinsipper for bompengefinansiering, herunder at det kan legges til grunn lavere beregningsteknisk rente.
4. Hvordan er den «beregningstekniske renten på bompengelån på 6,5 pst.» hjemlet?
Ved planlegging av bompengeprosjekt har det vært lagt til grunn at det skulle tas høyde for usikkerhet for framtidig rentenivå. Det kan ikke sies å foreligge et tradisjonelt hjemmelsgrunnlag for den beregningstekniske renten. Høsten 2012 sluttet Samferdselsdepartementet seg til at 6,5 pst. skulle legges til grunn som beregningsteknisk lånerente i bompengeprosjekt.
5. Hvordan har rentesatsen på den beregningstekniske renten på bompengelån blitt fastsatt?
Jeg viser til svar på spørsmål 4.
6. Har rentesatsen på den beregningstekniske renten på bompengelån noen gang blitt endret eller justert?
Gjennom en årrekke var det praksis å legge til grunn en gjennomsnittlig lånerente på 8 pst. i bompengeproposisjonene. Som nevnt under spørsmål 4, sluttet Samferdselsdepartementet seg til at det i stedet skulle legges til grunn en beregningsteknisk rente på 6,5 pst. høsten 2012.
7. Hva er gjennomsnittlig faktisk rente for bompengeselskapene per dags dato, eller siste år?
Effektiv lånerente for bompengeselskapene var per 31.12.2013 2,73 pst, mens effektiv lånerente inkludert rentesikring var 3,64 pst.
8. Hvordan har utviklingen i rentebanen de 15 siste år, og prognoser for de 15 neste år, vært mellom «beregningsteknisk rente på bompengelån» og «10-års statsobligasjonsrente»?
I tillegg utviklingen for gjennomsnittlig faktisk rente for bompengeselskapene de 15 siste år og prognose for de 15 neste år.
Dette er ikke opplysninger som Samferdselsdepartementet sitter på. Det er derfor ikke mulig å besvare spørsmålet på den korte tiden. 10-åring statsobligasjoner har for tiden hatt en rente på rundt 2,8 %.
9. I Prop. 97 S (2013–2014) sies det at inntil ny rentekompensasjonsordning er på plass for nye bompengeprosjekt, skal beregnes takster basert på 10-års statsobligasjonsrente, mens det i Prop. 119 S (2013–2014) pkt. 7.3 sies at taksten skal være basert på en rente i intervallet mellom 6,5 pst. og 10-års statsobligasjonsrente.
- Hvordan skal man beregne dette, og hva er grunnen til at man ikke legger seg på et bestemt rentenivå for alle nye bompengeprosjekt (f.eks.10-års statsobligasjonsrente)?
- Hvorfor vil det kunne være behov for å sette forskjellig rentesats?
Jeg understreker at det i Prop. 97 S (2013–2014) står at det skal ”beregnes” takster – ikke at det skal legges til grunn takster - basert på 10-års statsobligasjonsrente. Formålet er å synliggjøre hvilke utslag regjeringens nye politikk med bl.a. rentekompensasjonsordning vil kunne gi for bilistene. Inntil rentekompensasjonsordningen kommer på plass, vil overgangsordningen innebære at lokale myndigheter kan få mulighet til å basere takstene på en lavere beregningskteknisk rente. Det er lokale myndigheter som må vurdere den beregningstekniske renten for sitt prosjekt i forbindelse med garantivedtakene til bompengelånene.
10. I Prop. 97 S (2013–2014) sies det at rentekompensasjonsordningen skal brukes til å sette ned bompengetakstene eller korte ned innkrevingstiden, mens det i Prop. 119 S (2013–2014) og kun snakkes om å redusere bompengetakster.
Hvordan ser departementet for seg at man gjennom en rentekompensasjonsordning skal korte ned innkrevingstiden?
Rentekompensasjonsordningen vil innebære at staten skal dekke rentekostnader for bompengeselskapenes lån, det vil si at kostnadene ved bompengeprosjektene kan reduseres betraktelig. Bilistenes innbetalte bompenger vil derfor gå til å nedbetale gjelden, mens staten betaler rentene. Dette vil jeg at skal komme bilistene til gode ved enten lavere takster/økte rabatter eller kortere innkrevingstid enn hva som ellers ville vært tilfelle. Hvilken tilnærming som velges vil skje i tett samarbeid med berørte myndigheter. For den omtalte overgangsordningen i Prop. S 119 (2013–2014) skal effektene ved lavere beregningsteknisk rente kun tas ut ved lavere takster.
11. Når man har en «positiv» differanse mellom beregningsteknisk rente på 6,5 pst. og faktisk rente for et bompengelån, vil ikke dette medføre at en korter ned innkrevingstiden for et bompengeprosjekt?
Det er for så vidt riktig. Det er ikke uvanlig at prosjekter avvikles tidligere enn planlagt som følge av bedre økonomisk utvikling, herunder høyere trafikk enn antatt eller lavere rente. Samtidig kan også takstene reduseres nettopp som følge av en positiv økonomisk utvikling. En del steder er takstene så høye at det medfører betydelig uønsket trafikklekkasje til omkringliggende lokalveier. Lavere takst kan redusere denne trafikklekkasjen betydelig. Høyere takster som følge av en beregningsteknisk rente som er høyere enn nødvendig, vil ofte innebære negative trafikkavvisningseffekter i prosjektet. Det reduserer den samfunnsøkonomiske nytteverdien av prosjektet. Jeg ønsker derfor at takstene beregnes på bakgrunn av en beregningsteknisk rente som i større grad er i samsvar med den faktiske renten.
12. Kan departementet gi ett «positivt» og ett «negativt» eksempel på hvordan differansen mellom beregningsteknisk rente og faktisk rente har virket for lengden av innkrevingsperioden for bompenger?
Generelt sett har den beregningstekniske renten i bompengeprosjekt vært høyere enn den faktiske renten.
13. I proposisjonens pkt. 7.3 listes det opp 13 prosjekter der innkrevingen ikke har startet opp, men som skal inngå i overgangsordningen.
Kan departementet gi en oversikt liknende den i proposisjonens tabell 5.2, som viser forskjeller i bompengetakst basert på «beregningsteknisk rente på 6,5 pst», «10-års statsobligasjonsrente» og «faktisk rente for bompengeprosjektet (alternativt gjennomsnittlig faktisk rente)» for alle prosjektene.
For de 13 prosjektene som er opplistet i pkt. 7.2 i Prop. 119 S (2013-2014) vil Samferdselsdepartementet utarbeide oversikt over ulike nivå for bompengetakster for prosjekt basert på ønsker fra lokale myndigheter. En oversikt som viser utslagene av regjeringens politikk kan oversendes Stortinget når lokale myndigheter har gitt sine prioriteringer om man ønsker å delta i ordningen og på hvilket rentenivå. Tilsvarende tabell for de 13 prosjektene som tabell 5.2 i Prop. S 119 (2013-2014), er ikke tilgjengelig p.t..
14. I proposisjonens pkt. 7.2 sies det at det ikke vil bli gjort endringer overgangsperioden for prosjekt som allerede har startet innkrevingen.
- Hvilke vurderinger ligger til grunn for at regjeringens forslag om å oppheve den beregningstekniske renten på bompengelån på 6,5 pst., ikke skal gjelde for alle bompengeprosjekt hvis det blir vedtatt?
Grunnen til dette er at når rentekompensasjonsordningen er på plass, vil Samferdselsdepartementet komme tilbake til Stortinget med reviderte takstopplegg for alle bompengeprosjekt som omfattes av ordningen. Overgangsordningen skal imidlertid kun gjelde for en kort periode, og det var naturlig å sette skillet ved prosjekt der innkrevingen allerede er startet opp og hvor man har etablert en takst og system rundt den. Denne gruppen av prosjekter vil som nevnt bli omfattet av selve rentekompensasjonsordningen når den kommer på plass.
15. Rentesatsen for prosjektene endres jo fra rentesats lagt til grunn ved vedtak (som hovedregel 6,5 pst.) og til rentesats for 10-års statsobligasjonsrente.
Hva blir den totale bompengekostnad og totalkostnad for Harstadpakken, basert på rente lagt til grunn ved gjeldende praksis opp i mot total bompengekostnad og prosjektkostnad ved gjeldende 10-års statsobligasjonsrente.
Overgangsordningen innebærer kun at det åpnes for å endre den beregningstekniske renten i enkelte bompengeprosjekt. Dette har ikke konsekvenser for prosjektkostnadene for de aktuelle prosjektene, men innebærer at takstene kan beregnes på bakgrunn av mer realistiske renteforutsetninger. Utslag på takstnivå i Harstadpakken vil avhenge av hvilken beregningsteknisk rente som blir lagt til grunn. I tabell 5.2 i proposisjonen er dette vist med 6,5 og 2,8 pst. rente. Nivået på den beregningstekniske renten som skal legges til grunn, vil framkomme i dialog med lokale myndigheter. Når rentekompensasjonsordningen kommer på plass, vil ikke det i seg selv endre bompengekostnaden, inkl. finansieringskostnader. Den andelen som belastes trafikantene, blir imidlertid redusert. Samtidig planlegges også andre endringer på bompengeområdet, bl.a. organisering i et fåtall bomselskaper. Dette er endringer som kan medvirke til lavere rente, og dermed lavere bompengekostnad.
Dersom det skulle være behov for svar på ytterligere spørsmål eller presiseringer, vil jeg tilstrebe meg å svare komiteen på dette.»