VEDLEGG
- Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 23. mai 2014
Det vises til brev, datert 24. april d.å. fra Helse- og omsorgskomiteen der den ber om min uttalelse vedrørende ovennevnte representantforslag. De konkrete forslagene er som følger:
Forslag 1: Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å redusere aborttallene med en tredel på ti år.
Forslag 2: Stortinget ber regjeringen utarbeide en mer målrettet og systematisert seksualundervisning.
Forslag 3: Stortinget ber regjeringen bygge ut informasjons og veiledningstjenester om prevensjon og uønsket graviditet, som internett- og telefontjenester, helsestasjoner for ungdom, studenthelsetjenester og veiledningstjenester.
Forslag 4: Stortinget ber regjeringen utarbeide spesielle målrettede tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy.
Forslag 5: Stortinget ber regjeringen iverksette kompetansehevende tiltak om langtidsvirkende, reversible prevensjonsmidler (LARC) for fastleger, jordmødre og helsesøstre.
Forslag 6: Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med gratis hormonell prevensjon til 16-19-åringer til også å gjelde LARC.
Forslag 7: Stortinget ber regjeringen gradvis utvide ordningen med gratis prevensjon til å gjelde opp til og med 24 år.
Forslag 8: Stortinget ber regjeringen utvide jordmødres og helsesøstres forskrivningsrett til prevensjonsmidler
Forslag 9: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi gravide uten fødselspengerettigheter knyttet til arbeidslivet bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping av engangsstønaden til 2 G.
Forslag 10: Stortinget ber regjeringen øke forskningen på årsakene til variasjoner i abortraten mellom alders grupper og over tid, og hvilke tiltak som har effekt på abortraten, herunder forskning for kunnskap om det er forsvarlig at hormonelle prevensjonsmidler kan kjøpes reseptfritt på apotek.
Representantene peker på viktige problemstillinger og utfordringer når det gjelder seksuell helse. Det er en målsetting for denne regjeringen å fortsette det allerede omfattende arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap og abort. Vi vet at god seksuell helse er viktig for et godt liv. Vi arbeider på forskjellige måter for å møte utfordringene knyttet til seksuell helse, og for å nå det overordnede målet at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for et trygt og godt seksualliv.
Slik forslagstillerne peker på, er seksualundervisningen i skolen et viktig virkemiddel for å forebygge uønskede svangerskap og seksuelt overførbare infeksjoner. Det er skolen som er ansvarlig for seksualundervisningen til elevene. Skolehelsetjenesten skal, i henhold til forskrift, bistå skolene i den utstrekning skolene ønsker dette. Et tett samarbeid mellom skole og helsetjeneste er nødvendig for å forebygge sykdom og fremme god helse.
Seksualundervisning som begrep er ikke hjemlet i læreplanverket som et eget hovedområde, men det er kompetansemål i ulike fag som ivaretar dette. Kompetansemål knyttet til seksualitet, kjærlighet og samliv finnes særlig i samfunnsfaget på 7. og 10 årstrinn og i naturfag på 4. 7. og 10. årstrinn. I læreplanverket slås det fast at elevene gjennom opplæringen skal få god allmenndannelse og utvikle en bred og god kompetanse i samhandling med andre mennesker. God allmenndannelse innebærer blant annet at elevene skal lære å respektere egne og andres grenser, og få kompetanse til å tolke andres grensesetting. God opplæring om seksualitet hører inn under dette.
Tall fra Helsedirektoratet viser at i nesten samtlige av landets kommuner deltar skolehelsetjenesten i skolens seksualundervisning. Jeg vil også understreke at alle elever skal ha mulighet til å oppsøke skolehelsetjenesten for de helsemessige problemer og spørsmål de måtte ha. Dette gjelder også spørsmål knyttet til seksualitet. Regjeringen legger opp til at kommunene får en vekst i frie inntekter på om lag 4 mrd neste år. kroner. Av denne veksten er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene skal bidra til en prioritering av tjenester til barn og unge i kommunene. En god og tilgjengelig skolehelsetjeneste er viktig for å møte de unges behov.
Det ble for 2014 bevilget 32,3 mill. kroner til oppfølging av Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort – strategier for bedre seksuell helse. Helsedirektoratet har ansvar for oppfølging av planen. I kjølvannet av Handlingsplanen for forebygging av uønskede svangerskap og abort 2010-2015, har Helsedirektoratet utviklet større undervisningsprogrammer til bruk i skolen som supplerer hverandre.
Representantene Bollestad, Eide, Hjemdal, Ropstad og Tyvand peker på viktigheten av gode informasjons- og veiledningstjenester både for ungdom og for tjenestene. Slike tiltak inngår som en viktig del av handlingsplanen. Sex og samfunn – senter for ung seksualitet er et gratis lavterskeltilbud til ungdom og unge voksne i Oslo. Senteret samarbeider med utdanningsetaten i Oslo om undervisning av skoleklasser i ungdomsskolen. I tillegg har klinikken nasjonale funksjoner finansiert over statsbudsjettet. Blant de nasjonale oppgavene er råd og veiledning av helsepersonell, foreldre og ungdom og unge voksne. Klara-Klok er et nasjonalt lavterskeltilbud til ungdom og unge voksne på nett. Et bredt fagpanel gir svar på spørsmål om alle typer helse- og livsproblemer, herunder samliv, seksualitet og seksuelt overførbare sykdommer. Ung.no har god informasjon om det samme. Begge er offentlig kvalitetssikrede tjenester, som er mye brukt av landets ungdom. En høy andel av brukerne er unge gutter. I tillegg bygges helsenorge.no opp som helsemyndighetenes helseportal, og inkluderer informasjon om seksuell helse.
Jeg er enig med representantene i at lett tilgjengelig informasjon om prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer og seksualitet er viktig, særlig for ungdom. Kvalitetssikret informasjon om seksuell helse er i dag lett tilgjengelig på internett. Men også radioprogrammet Juntafil på Nrk P3 er en viktig kanal for å nå unge i aldersgruppen 19-25 år. På Juntafil kan unge sende inn spørsmål på sms om alt som vedrører samliv og seksuell helse. Vi vet at unge gutter vegrer seg for å oppsøke de ordinære tjenestene. Tall fra Helsedirektoratet viser at Klara-klok.no og Ung.no har hver mellom 600 000-850 000 besøk i måneden (mellom 5.6 mill og 6. mill besøk i 2013). Brukerne er ungdom i alderen 13-25 år jevnt fordelt på alle landets fylker. Cirka en tredjedel av de som stiller spørsmål til Klara-klok.no er gutter, mens kun ti prosent av guttene personlig oppsøker helsestasjonen for spørsmål. Flere kommuner har prøvd ut egne guttetilbud på ungdomshelsestasjonen, med vekslende hell. Via spørreundersøkelser og guttekonferanser vet vi at gutter ønsker og helst bruker tjenester der de selv har styring, kan være anonyme og som er tilgjengelige akkurat når de trenger dem. Informasjons- og veiledningstjenester på nettet, samt den anonyme sms-tjenesten på Juntafil er derfor viktige arenaer for unge gutter.
I 2002 fikk jordmødre og helsesøstre, ansatt ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, adgang til å rekvirere p-piller til kvinner i alderen 16-19 år. I 2006 ble rekvireringsretten utvidet til å omfatte alle korttidsvirkende hormonelle prevensjonsmidler. Rekvirering av langtidsvirkende prevensjonsmetodene (LARC), er fortsatt forbeholdt leger.
Regjeringen ønsker en mer hensiktsmessig og rasjonell bruk av de samlede personellressursene i kommunene. Det jobbes med en melding til Stortinget om fremtidens primærhelsetjenester. Denne skal forelegges Stortinget våren 2015. I meldingen vil vi blant annet ha særlig oppmerksomhet på primærhelsetjenestene til barn, unge og familier, herunder helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Meldingen vil også se på hvordan man kan innføre kompetansekrav i ulike deler av primærhelsetjenesten.
En annen måte å gjøre prevensjonsmidler tilgjengelig på, vil være å la farmasøyter få forskrive enkelte legemidler. Å innføre en ordning med farmasøytforskrivning av enkelte reseptpliktige legemidler er til vurdering i departementet, og vil bli omtalt i legemiddelmeldingen som vi skal legge frem for Stortinget våren 2015.
Når det gjelder utviklingen av kunnskapen om hvilke prevensjonsmetoder som er mest effektive og brukervennlige, foregår det et kontinuerlig arbeid. WHO anbefaler særlig økt bruk av de langtidsvirkende prevensjonsmetodene (LARC) fordi de kan brukes av mange kvinner uavhengig av deres alder og om de har født. Samtidig har de lav risiko for bivirkninger. I Norge har det helst vært kvinner over 30 år som har benyttet LARC metodene, fortrinnsvis spiral. Siden 2009 har Helsedirektoratet lagt ekstra vekt på å fremme bruken av langtidsvirkende prevensjon. Og selv om p-stav og spiral fortsatt utgjør en liten andel av totalforbruket av prevensjon blant kvinner, viser tall fra reseptregisteret en økning på 100 prosent i antall kvinner i aldersgruppen 16-24 år som benyttet metodene i perioden 2010-2012. Langtidsvirkende prevensjon er trolig underutnyttet i Norge blant unge kvinner. Slike legemidler kan være en god løsning for jenter som synes det er vanskelig å huske å ta p-piller hver dag, og sammenlignet med korttidsvirkende prevensjon er implantat og hormonspiral rimeligere. Økt bruk av disse prevensjonsmetodene vil kunne gi et ytterligere bidrag til forebygging av uønskede graviditeter. Hormonspiral ble tidligere ikke anbefalt til kvinner som ikke har født, men studier har vist at spiral er et godt alternativ også for unge kvinner. Departementet jobber med å se på muligheten for å utvide dagens bidragsordning for subsidiert prevensjon for jenter i alderen16-19 år til også å omfatte langtidsvirkende prevensjon (herunder hormonspiral og implantat), men dette vil være en budsjettsak som vil bli håndtert i de årlige budsjettrundene. En utvidelse av bidragsordningen til å gjelde kvinner opp til og med 24 år vil kreve en større budsjettsatsing, og forslaget må prioriteres opp mot andre gode tiltak på helseområdet.
Representantene Bollestad, Eide, Hjemdal, Ropstad og Tyvand ber om en plan for å redusere aborttallene og viser til Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort 2010-2015. Handlingsplanen har som hovedmålsetting å redusere aborttallene. Forebygging av uønskede svangerskap og abort er et viktig ledd i folkehelsearbeidet.
Sentrale indikatorer på seksuell helse antyder en positiv utvikling siden handlingsplanen ble lansert. De siste tallene fra Folkehelseinstituttet viser at abortforekomsten har falt blant tenåringer de siste ti årene. Statistikken viser også et lite fall i den aldersgruppen som får utført flest aborter, det vil si aldersgruppen 20-24 år. Aborttallene blant tenåringer er i dag er lavere enn på 1980-tallet, da tallet lå mellom 20 og 23 per 1000 kvinner. Etter 2005 har aborttallene for tenåringene variert mellom 11,4 og 18,0 aborter per 1000 kvinner. Fra 2010 har ratene vært under 15 per 1000. Ratene på 12,7 i 2011 og 11,4 i 2012 er de laveste som er registrert for tenåringer siden abortregistreringen startet i 1979.
En rekke tiltak er satt i verk for å redusere antall svangerskapsavbrudd, særlig i de yngste aldersgruppene. Tiltakene gjelder først og fremst informasjon om kropp og seksualitet og lett tilgang til prevensjon, samt tilbud om reseptfri nødprevensjon. Helsesøstre og jordmødre har fått forskrivningsrett for hormonell prevensjon (p-piller) til tenåringer. Andre tiltak er gratis kondomer, gratis opplysningstelefon om seksualitet, styrking av studenthelsetjenesten og opprettelse av helsestasjoner for ungdom.
Det er en målsetting å få på plass en samlet strategi for god seksuell helse fra 2015. Strategien skal omfatte områder som dekkes av henholdsvis Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010–2015 – Strategier for bedre seksuell helse og Aksept og mestring – nasjonal hivstrategi (2009–2014) forlenget til 2015. Det skal legges vekt på samordning og spissing av virkemidler og tiltak, og vi vil vurdere om det er behov for egne delstrategier og handlingsplaner for eksempel på hiv-området.
Åpenhet og kunnskap om hiv må ligge til grunn for å gjøre gode vurderinger knyttet til prevensjon. Arbeidet med uønskede svangerskap og forebygging av hiv må sees i sammenheng. Det er viktig å gjøre helsetjenesten tilgjengelig for innvandrergrupper og sikre god informasjon om hiv. Ved flere helsestasjoner er det etablert egne grupper for innvandrerkvinner hvor prevensjonsveiledning er ett av flere tema som det informeres om. Det er også ved helsestasjon for ungdom etablert egne grupper for innvandrerungdom, i de områdene der innvandrerpopulasjonen er spesielt høy.
Regjeringen har i sin politiske plattform sagt at den ønsker en økning av engangsstønaden. Satsen for engangsstønaden har derfor også økt, dels som en del av budsjettbehandlingen i Stortinget. Med virkning fra 1. januar 2014 er engangsstønaden på 38 750 kroner.
Det er stadig flere foreldre som opptjener rett til foreldrepenger, og det er gode muligheter til å opptjene foreldrepengerettigheter også i svangerskapstiden. Det er 9000-10 000 engangsstønadsmottakere årlig, men andelen er synkende. Engangsstønadsmottakere er en svært sammensatt gruppe, som blant annet består av studenter, hjemmeværende og yrkesaktive med for lav/kort opptjening. Et forslag om å øke satsen for engangsstønaden vil måtte gjelde alle som føder eller adopterer barn og er uten foreldrepengerettigheter. En økning til 2G vil være svært kostbart.
Representantene har satt tiltaket om å øke engangsstønaden i sammenheng med andre tiltak for å redusere antall aborter. Det er etter min vurdering tvilsomt om en økning av engangsstønaden vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å nå målet om færre aborter. Som representantene omtaler i sitt forslag er det få studier som har sett på årsakene til at kvinner velger abort. I den grad slike studier finnes, pekes det bl.a. på vanskeligheter knyttet til utdannelse, jobb og økonomi. Engangsstønaden utbetales i forbindelse med fødselen, og selv et beløp på 2G (per i dag 170 490 kroner) vil være en kortsiktig løsning; det vil ikke være et egnet virkemiddel for å løse det mer langsiktige behovet for en god økonomi for disse kvinnene.
Jeg kan på denne bakgrunn ikke se at det som ledd i en handlingsplan for å forebygge uønskede svangerskap og redusere antall aborter vil være aktuelt fra regjeringens side å foreslå opptrapping av engangsstønaden til 2G for alle kvinner uten opptjening til foreldrepenger. For øvrig vil engangsstønaden på vanlig måte bli vurdert i budsjettsammenheng
Representantene Bollestad, Eide, Hjemdal, Ropstad og Tyvand fremhever viktige forskningstemaer. Jeg er enig med representantene at det er viktig å få kunnskap om ulike spørsmål relatert til uønskede svangerskap.
Departementet ønsker at forskningsfinansiering i størst mulig grad skal ivaretas gjennom de ordinære systemer for å sikre krav til legitimitet, habilitet og kvalitet på den forskningen som gjennomføres. Departementet allokerer derfor i hovedsak forskningsmidler gjennom Norges forskningsråd og gjennom et øremerket tilskudd til de regionale helseforetakene. Helseforetakene har et særlig ansvar for den kliniske pasientrettede forskningen, i tillegg tildeles tilskuddsmidler gjennom Helsedirektoratet. Departementet kan gi styringssignaler til de programmene vi finansierer gjennom Norges forskningsråd, og vi kan gi styringssignaler til de regionale helseforetakene, men departementet ønsker ikke å legge føringer for hvilke enkeltprosjekter eller problemstillinger som skal prioriteres av årsaker som er nevnt over.
De fleste av de programmene departementet finansierer gjennom Norges forskningsråd i dag avsluttes i 2015. Departementet vil i prosessen med nye programmer, sammen med forskningsmiljøer, tjenesten, brukerne med mer, bestrebe seg på at vår programportefølje fortsatt er bred og åpner for forskning på ulike fagområder og pasientgrupper.
Jeg vil oppsummere med å si at som denne redegjørelsen illustrerer, har regjeringen stort oppmerksomhet på å utvikle gode og tilgjengelige tjenester for barn og unge i kommunene og vi jobber på mange måter for å nå målet om en sunn seksuell helse i befolkningen.
Uønskede svangerskap kan være en stor belastning for kvinner. Derfor er arbeidet med forebygging og støtte viktig å fortsette.