Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det ble åpnet sak om konsesjonsloven og priskontrollen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. av 28. november 2003 er slutten på en utvikling som tok til med statsborgerloven av 1888. Konsesjonsreglene har i hele denne perioden vært politiske redskap i styringen av samfunnet. I § 9, første ledd nr. 1 i dagens konsesjonslov, særlige forhold for landbrukseiendommer, heter det at:

«Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:

1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,»

Flertallet viser til at det ifølge Gyldendal Rettsdatas kommentarer til konsesjonsloven note 76, sist hovedrevidert 12. juni 2012, heter at: «Momentene i første ledd kan tillegges større vekt enn de som er nevnt i annet og tredje ledd».

Videre heter det i note 77, sist endret 23.11.2012:

«Det skal foretas en vurdering av om den avtalte prisen er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. I motsatt fall kan konsesjonssøknaden avslås. Med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling må bl.a. forstås en pris som bidrar til å realisere målene i landbrukspolitikken. Dette får ikke anvendelse dersom eiendommen erverves til annet enn landbruksformål og det ikke er påregnelig at eiendommen i fremtiden skal opprettholdes som landbrukseiendom. Er det objektivt sett påregnelig med jordbruksdrift som berettiger til produksjonstilskudd, skal det foretas priskontroll, uten at dette kan tolkes antitetisk. Ot.prp. nr. 79 (2002-2003) Til § 9, s. 83, der dette er kommentert ytterligere. Hvordan priskontrollen skal praktiseres, følger av retningslinjer i Rskr. M-3/2002, M-7/2002, M-4/2004, M-1/2010 og M-2/2012. Disse rundskrivene finnes her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/Rundskriv.html?id=1993. I rundskriv M-1/2010 er det bl.a. angitt at: «For at retningslinjene skal komme til anvendelse, legger departementet til grunn at bebygde eiendommer må oppfylle arealgrensene i konsesjonslovens § 5 annet ledd. Det skal ikke lenger foretas en helhetsvurdering av om eiendommen kan gi grunnlag for drift og utnytting av næringsmessig karakter. Er eiendommen uten bebyggelse, må den bestå av produktive jordbruks- eller skogbruksarealer for å bli underlagt prisvurdering, jf. forutsetningen i § 9 i konsesjonsloven».

Utgangspunktet for prisvurderingen er de produktive arealers avkastningsverdi og bygningenes gjenanskaffelsesverdi. Det er bl.a. angitt en minsteverdi for jordbruksarealer i forskjellige områder av landet, og rammer for tillegg av boverdi; i rundskriv M-1/2010 er den øvre rammen for tillegg av boverdi nå satt til kr 1 500 000. Tilleggsjord kan gis et tillegg på inntil 50 pst. Det er fastsatt en kapitaliseringsrentefot på 4 pst.

I rundskriv M-2/2012 er det fastsatt at dersom prisen for en bebygd eiendom er under kr 2 500 000 skal prisvurdering unnlates.

Om forholdet til odelstakst, se Rt. 1998 s. 1389. Om forholdet ved tvangssalg, se lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven eller tvangsl.) § 11-13 annet ledd og § 11-44 tredje ledd. Et bud kan ikke nektes stadfestet fordi det overstiger det beløp landbruksmyndighetene har angitt som den høyeste pris som vil bli godkjent, se Eidsivating lagmannsretts kjennelse 2. oktober 1996 i kjæremålssak nr. 95-001157K. Jf. Rt. 1993 s. 1178 der en stadfestelseskjennelse ble opphevet under henvisning til avtl. § 36. Om salgsoppgave ved medhjelpersalg, se tvangsl. § 11-24 annet ledd femte punktum og om opplysning ved auksjonssalg § 11-48. Se ellers Thor Falkanger, Hans Flock, Thorleif Waaler, Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentar, 4. utg., bind II, Oslo 2008, s. 724 flg., s. 763, 765, 787 og 838 flg. Se også Sjur Brækhus, Omsetning og kreditt 2, 3. utg. ved Borgar Høgetveit Berg, Oslo 2005, pkt. 254.17 s. 475.

Om gyldigheten av proformaavtaler med lavere pris enn den reelle, se RG 1995 s. 1072. I dom i Rt. 2004 s. 1582 kom HR til at det strider mot lov og ærbarhet å inngå avtaler om å betale et hemmelig tillegg til den offisielle kjøpesummen, jf. NL 5-1-2. Se særlig avsnittene 38-40.

I «Forskrift om saksbehandling mv. i kommunen i saker etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven» fastsatt av LMD 8. desember 2003 (nr. 1480) er det ved endringen av 23. juni 2009 (nr. 831) i § 1 annet ledd bestemt at i saker som gjelder søknad om konsesjon på eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det i vedtaket vises hvordan prisvurderingen er foretatt i forhold til eiendommens enkelte deler. Dersom en på skjønnsmessig grunnlag er kommet fram til en annen pris enn det verdsettelsen av de enkelte delene tilsier, skal de hovedhensyn som har vært avgjørende for dette, oppgis.»

Flertallet viser til at det i Landbruks- og matdepartementets brev av 4. desember 2013 til kommunene, fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning med tittel «Praktisering av priskontrollen» blant annet heter:

«Priskontrollen kan ha uheldige virkninger for landbruket, bl.a. fordi den kan dempe investeringslysten hos eierne. (…)

Et livskraftig og dynamisk landbruk er avhengig av et velfungerende marked for omsetning av landbrukseiendom. (…)

Regjeringen ønsker økt omsetning av landbrukseiendommer og har som ambisjon å gjennomgå regelverket med sikte på forenklinger. Dette vil likevel kunne ta noe tid.

På denne bakgrunn mener departementet at praksis ved priskontroll bør legge til rette for økt omsetning. Departementet henstiller derfor om at prisen partene har avtalt, ikke blir tillagt avgjørende vekt i vurderingen av om det skal gis konsesjon.»

Flertallet viser til at departementet samme dag sendte på høring «Forslag om å oppheve bestemmelsen om «priskontroll» i konsesjonsloven». Departementet skriver i høringsbrevet:

«Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve § 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. (…)

Høringsfristen settes til 1. februar 2014.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det er sikker forvaltningstradisjon for at Landbruks- og matdepartementet gjennom rundskriv har klargjort prinsippene som ligger til grunn for priskontrollen i konsesjonsloven. Dette har ikke tidligere skjedd gjennom henstillinger fra departementet. Gjennom Landbruks- og matdepartementets brev av 4. desember 2013 ble tidligere rundskriv som beskriver prinsippene for priskontrollen i realiteten satt ut av kraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at departementets brev av 4. desember 2013 foregriper Stortingets lovbehandling av regjeringens høringsforslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven. Flertallet mener det er kritikkverdig at regjeringen sendte brev til kommuner, fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning om i realiteten å se bort fra konsesjonsloven § 9 første ledd nr. 1 ved behandling av konsesjon fordi regjeringen vil foreslå å oppheve dette.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber om at brev med tittel Praktisering av priskontrollen av 4. desember 2013 til kommunene, fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning om å se bort fra konsesjonsloven § 9 første ledd nr. 1 umiddelbart trekkes tilbake.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at konsesjonsloven blant annet har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av landbrukseiendommer for å oppnå et effektivt vern av landbruksarealer og sikre eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Formålet er nedfelt i formålsbestemmelsen i § 1.

Disse medlemmer gjør oppmerksom på at referatet fra konsesjonsloven § 9 første ledd og henvisningen til notene i Gyldendal rettsdata ikke er fullstendige. Referatet fra gjeldende rett gir dermed et skjevt bilde av innholdet i loven. Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med overdragelser av landbrukseiendommer er 5 forhold som det særlig skal legges vekt på etter § 9 første ledd. Avgjørelsen vil blant annet bero på en avveining mellom disse hensynene, i en helhetsvurdering. I loven står det at det skal legges vekt på hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, driftsmessige forhold, egnethet til erverver og hensynet til en forsvarlig ressursforvaltning, herunder vern av kulturlandskapet. Konsesjonsloven § 9 annet og tredje ledd inneholder ytterligere momenter som kan tillegges vekt. I bestemmelsen brukes uttrykket «bl.a.» om de hensyn som skal tilgodeses. Det betyr at det ikke er foretatt noen fullstendig opplisting av hensynene som kan tillegges vekt. Det kan mao legges vekt på andre momenter når de er relevante i forhold til konsesjonslovens formål.

I Rundskriv M-2/2009 konsesjon og boplikt, er det presisert at det skal foretas en helhetsvurdering av de relevante forhold og at det skal legges særlig vekt på de hensyn som er særskilt nevnt i første ledd. Under punkt 8.2.2 står det at:

«Konsesjonsmyndighetene må ta stilling til i hvilken grad de ulike hensynene gjør seg gjeldende, dvs. om de er relevante i saken, og med hvilken vekt de opptrer i saken. Hensyn det etter loven skal legges særlig vekt på, har stor vekt. Ved en totalvurdering hvor slike hensyn skal vurderes i forhold til andre relevante momenter, er det likevel ikke alltid at slike momenter får avgjørende betydning for resultatet i saken. Det kan være ulike grunner til dette, for eksempel at de øvrige momentene samlet trekker i retning av en annen løsning, eller at hensynet som etter loven skal tillegges særlig vekt ikke gjør seg gjeldende med særlig styrke i den konkrete saken. Et eksempel på det siste er erverv av eiendommer i områder hvor bosettingshensynet ikke, eller bare i liten grad gjør seg gjeldende. I slike tilfeller kan det etter omstendighetene legges mindre vekt på dette hensynet enn andre hensyn som etter loven er relevante.»

Disse medlemmer viser til at gjeldende rundskriv er utarbeidet under daværende landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Disse medlemmer viser også til at forholdet mellom helhetsvurderingen og utøvelse av priskontrollen er eksplisitt omtalt i Ot.prp. nr. 44 (2008–2009):

«Avgjørelsen beror på en samlet helhetsvurdering av de hensyn som gjør seg gjeldende i saken, og den må bygge på et konkret og reelt skjønn. Dette kan for eksempel innebære at hensynet til pris må vike fordi andre viktige samfunnshensyn gjør seg gjeldende i slikt omfang og med en slik vekt at konsesjon likevel bør gis. Det innebærer dessuten at det ikke er adgang til å gi et rent rutinemessig avslag begrunnet ut fra et alminnelig ønske om å styrke bosettingen.»

Denne vurderingen i forarbeidene bygger på avgjørelser fra praksis, blant annet en avgjørelse i departementet fra 17. oktober 2008 hvor departementet uttaler:

«Lovens system er imidlertid ikke slik at en konsesjonssøknad uten videre skal avslås selv om prisen ut fra retningslinjene er for høy. Det er anledning til å ta hensyn til andre relevante momenter som faller inn under lovens formål».

Disse medlemmer vil presisere at det ikke står i loven eller i forarbeidene til den at en konsesjonssøknad skal avslås dersom den avtalte prisen ikke tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.

Disse medlemmer er ikke enige i at departementets brev foregriper Stortingets lovbehandling. I brevet er det pekt på at priskontrollen gjelder, samtidig som det henstilles til kommunene om at de i helhetsvurderingen etter loven ikke legger avgjørende vekt på pris ved vurderingen av om det skal gis konsesjon. Dette er innenfor den rammen som er lagt i forarbeidene til loven hvor det er vist til at de skjønnsmessige vurderingene som skal gjøres kan tilpasses endringer i utviklingen og skiftende politiske hensyn. Bestemmelsene er utformet slik at en kan ta høyde for at synet på hva som er en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, kan skifte over tid. I tilknytning til lovens formålsbestemmelse er det i Ot.prp. nr. 79 (2002–2003) uttalt at loven kan ta høyde for skiftende vurderinger. I proposisjonen står det at:

«Ordlyden er så romslig at den gir rom for utvikling og endring av faktisk art på tekniske, økonomiske, samfunnsmessige og andre områder, bl.a. med hensyn til behov og ressurser. Den gir bl.a. spillerom for skiftende oppfatninger og nye vurderinger.»

Det er dette handlingsrommet som er tatt i bruk da brevet ble sendt ut til kommunene, fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning. Det er et handlingsrom Stortinget la til rette for ved vedtakelsen i 2003.

Det er ikke slått fast en gang for alle i konsesjonsloven hva som tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Under ulike regjeringer har det derfor vært vanlig å gi signaler om forståelsen og praktiseringen gjennom brev og rundskriv. Dette gjelder for eksempel en rekke rundskriv som ble utarbeidet under daværende landbruksminister Gunhild Øyangen i tilknytning til lovendringene som fulgte St.prp. nr. 8 (1992–93) Landbruk i utvikling.

Disse medlemmer viser til at departementets brev av 4. desember 2013 ble sendt ut for å unngå at det skapes usikkerhet både hos kommuner og blant selgere og kjøpere om hvordan praktiseringen av priskontrollen skal skje i perioden fram til Stortinget har tatt standpunkt til forslaget om å oppheve reglene om priskontroll i konsesjonsloven. Brevet hadde også til hensikt å bidra til at ulike kommuner behandler søkere som er i samme situasjon likt.

Disse medlemmer vil også vise til at det tidligere er sendt ut lignende brev/rundskriv. Forut for Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999–2000) Om norsk landbruk og matproduksjon sendte departementet i februar 2000 ut rundskriv M-5/2000 til fylkesmennene, fylkeslandbruksstyrene og kommunene. I rundskrivet heter det blant annet:

«… I perioden fram til Stortinget har behandlet landbruksmeldingen er departementet kommet til at det bør foretas en strengere vurdering enn til nå i forkjøpssaker. I forhold til dagens regel om at en ikke skal være i tvil, bør det derfor ved vurderingen av den enkelte sak legges inn en ekstra sikkerhetsmargin i retning av at forkjøp utvilsomt bør gi et bedre resultat enn det som kan oppnås ved å la den avtalen som er inngått gå til konsesjonsbehandling. …»

På bakgrunn av ovennevnte gjennomgang er disse medlemmer forundret over at flertallet kan trekke den slutningen om at § 9 første ledd nr. 1 ikke lenger gjelder og at kommuner, fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning er bedt om «å se bort fra konsesjonslovens § 9 første ledd nr. 1 ved behandling av konsesjon».

Departementets brev foregriper således heller ikke en forestående lovbehandling i Stortinget om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven. Frem til saken eventuelt kommer til Stortinget gjelder konsesjonsloven § 9 første ledd fullt ut. Henstillingen overlater til kommunene å ta konkret stilling til konsesjonsspørsmålet. Henstillingen er ingen instruks om at kommunene skal unnlate å avslå konsesjonssøknader på grunn av høy pris. Disse medlemmer er heller ikke enige i at det er kritikkverdig at regjeringen sendte ut det aktuelle brevet. Årsaken til at brevet ble sendt ut var et ønske om å unngå usikkerhet i markedet for omsetning av landbrukseiendom. Slik usikkerhet ville kunne føre til at omsetningen stoppet opp i påvente av at lovsaken etter hvert kunne behandles i Stortinget. Dette er i tråd med de mål et flertall i Stortinget har stilt seg bak, bl.a. i Innst. 243 S (2011–2012). Disse medlemmer er etter dette ikke av den oppfatning at departementet bør ta skritt for å «trekke» brevet tilbake.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet,viser til at høringen om opphevelse av priskontrollen ble avsluttet 1. februar 2014. Høringsuttalelsene viser at synet på priskontrollen var delt.

Flertallet mener det kan være gode grunner til å se på reguleringen av priskontrollen i konsesjonsloven.

Flertallet mener imidlertid det var uryddig av regjeringen å sende brev til kommuner, fylkesmenn og SLF om i realiteten å se bort fra konsesjonslovens § 9 første ledd nr. 1 ved behandling av konsesjon fordi regjeringen ville foreslå å oppheve dette. Brevet fra regjeringen foregriper Stortingets lovbehandling av regjeringens bebudede forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven.