1. Sammenfatning av saken
Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte 20. mai 2014 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget, jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd. Saken gjaldt konsesjonsloven og priskontrollen.
Statsråd Sylvi Listhaug ble ved brev av 21. mai 2014 orientert om at komiteen hadde igangsatt forberedelser i en egen sak til Stortinget.
Komiteen sendte 17. desember 2013 brev til landbruks- og matminister Sylvi Listhaug med spørsmål om konsesjonsloven og praktiseringen av priskontrollen.
Bakgrunnen var Landbruks- og matdepartementets brev av 4. desember 2013 til alle landets kommuner, fylkesmenn og Statens landbruksforvaltning med henstilling om at det ikke skal legges avgjørende vekt på pris i vurderingen av om det skal gis konsesjon ved erverv av eiendom som skal brukes til landbruksformål. Komiteen viste til hjemmelen i konsesjonsloven § 9 der det i første ledd nr. 1 fremgår at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, blant annet skal legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Komiteen viste videre til at den hadde merket seg at departementet hadde sendt på høring et forslag om nødvendige endringer i konsesjonsloven og at høringsfrist var satt til 1. februar 2014. Komiteen stilte spørsmål ved den valgte prosedyren, der kommunene ble oppfordret til å endre praksis før en eventuell lovendring var behandlet av Stortinget.
Komiteen mottok svarbrev fra statsråden 6. januar 2014. Det fremgår av svaret:
«Regjeringen har i politisk plattform for Solberg-regjeringen varslet at den vil gi den enkelte bonde råderett over egen eiendom ved å gjøre endringer i eiendomslovgivningen i landbruket. Som komiteen viser til, sendte departementet på høring forslag om endringer i reglene om priskontroll samme dag som brevet til kommunene, fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning gikk ut.»
Statsråden redegjorde i brevet for eksempler på at ulike regjeringer har gitt retningslinjer for praktiseringen gjennom i hovedsak rundskriv.
Statsråden uttalte videre at departementet i det aktuelle brevet ikke instruerer kommunene til å treffe vedtak med et bestemt innhold og at brevet ikke er utformet som en instruks, men som en henstilling.
Statsråden skrev avslutningsvis:
«På bakgrunn av min redegjørelse over mener jeg henstillingen til kommunene er i tråd med lovens ordlyd, forarbeider og den utvikling av praksis som har vært ført siden 2002. Henstillingen overlater fortsatt til kommunene å ta konkret stilling til om de ulike samfunnsinteressene som er en del av konsesjonsvurderingen, tilsier at konsesjon gis eller avslås. Jeg vil understreke at henstillingen ikke innebærer at departementet ber kommunene om å unngå avslag på alle konsesjonssøknader i perioden fram til priskontrollen eventuelt blir opphevet.»
Statsråden redegjorde også for videre framdrift av lovarbeidet om priskontroll og skrev at målet var at Stortinget kunne få saken til behandling i vårsesjonen 2014.
16. januar 2014 sendte komiteen brev til statsminister Erna Solberg. Komiteen viste til svaret fra statsråd Listhaug og uttalte blant annet:
«Komiteen mener svaret ikke godtgjør at departementet ikke har gått utover sine fullmakter. Lanbruks- og matministeren tøyer lovens forståelse, og kan tolkes i retning av å ville forskuttere lovendring og se bort fra Stortingets beslutningsmyndighet.
Komiteen respekterer selvfølgelig at ulike regjeringer har ulike syn. Det er imidlertid en meget viktig del av demokratiet at saker hvor det er stor politisk uenighet blir opplyst og drøftet, og ikke forsøkt holdt utenfor demokratiske prosesser.»
Komiteen ba avslutningsvis statsministeren klargjøre forståelsen av henstillingen fra departementet.
Komiteens brev ble av statsministeren oversendt landbruks- og matministeren til besvarelse. Statsråden svarte i brev av 27. januar 2014 og gjorde oppmerksom på at flere rundskriv som gjelder verdsetting i forbindelse med priskontroll har blitt til uten forutgående dialog med Stortinget. Hun viste videre til at brevet fra departementet måtte ses i lys av at mye tyder på at kommunene praktiserer priskontrollen forskjellig.
Avslutningvis uttalte statsråden:
«Jeg mener at når målet er å øke omsetningen av landbrukseiendom, bør en søke å legge til rette for et velfungerende marked. Brevet om priskontroll kan bidra til det fordi det tar sikte på å unngå at eiendomsmarkedet stopper helt opp i påvente av at lovsaken etter hvert kan legges fram for Stortinget.»
Den 5. februar 2014 sendte komiteen et nytt brev til statsministeren der det blant annet ble vist til at å kontrollere at de enkelte statsråder opptrer i tråd med arbeidsfordelingen mellom Storting og regjering, er å anse som en av komiteens kjerneoppgaver. Komiteen siterte fra departementets høringsbrev av 4. desember 2013 og viste til at dette med stor tydelighet dokumenterte av brevet til kommunene hadde til hensikt å forskuttere Stortingets behandling av lovforslaget.
Komiteen ba om statsministerens begrunnelse for hvorfor regjeringen valgte en slik fremgangsmåte i saken og ba videre om svar på om statsministeren mente saken var behandlet i tråd med gjeldende oppgavefordeling mellom Storting og regjering.
Statsministeren svarte i brev av 12. februar 2014 og viste blant annet til at det er Landbruks- og matdepartementet som forvalter konsesjonsloven, og som derfor er rette instans til både å fortolke lovens rammer og til å klargjøre hvordan henstillingen til kommunene skal forstås. På denne bakgrunn ble komiteens brev av 16. januar oversendt landbruks- og matministeren for besvarelse. Det ble også vist til at dette er ordinær saksbehandling i saker som gjelder andre statsråders fagområder.
Avslutningsvis uttalte statsministeren:
«Det er landbruks- og matdepartementet som har den faglige kompetansen til å tolke denne loven og vurdere forholdet til Stortinget knyttet til de spørsmål saken reiser. Jeg har ikke noe grunnlag for å ha en annen vurdering enn den landbruks- og matministeren har hatt i saken.»
Korrespondansen følger som vedlegg 1 til 6 til innstillingen.
Stortingsrepresentantene Knut Storberget, Martin Kolberg, Marit Arnstad, Per Olaf Lundteigen og Karin Andersen fremmet 27. februar 2014 et representantforslag om priskontroll i konsesjonsloven for landbrukseiendommer, jf. Dokument 8:29 S (2013–2014). Forslagsstillerne hadde merket seg at regjeringen den 5. desember 2013 sendte ut forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven, med høringsfrist 1. februar 2014. Samtidig ble det sendt brev til alle landets kommuner, fylkeskommuner samt Statens landbruksforvaltning, der det ble bedt om at det ikke skulle legges «avgjørende vekt på hensynet til pris i vurderingen av om det skal gis konsesjon.» Forslagsstillerne mente at brevet foregrep Stortingets lovbehandling, og viste til at det hadde skapt betydelig usikkerhet i kommunene. Følgende forslag ble fremmet:
«Stortinget ber regjeringen presisere overfor kommunene og fylkeskommunene at konsesjonslovens bestemmelser om priskontroll skal følges, og avvente Stortingets behandling før eventuelle endringer i konsesjonsloven iverksettes.»
Det følger av Innst. 170 S (2013–2014) som ble avgitt 24. april 2014:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at høringen om opphevelse av priskontrollen ble avsluttet 1. februar 2014. Flertallet merker seg at høringsuttalelsene viste at synet på priskontrollen var delt. Flertallet viser videre til brev fra landbruksminister Sylvi Listhaug av 6. januar 2014 om at målet er at Stortinget kan få saken til behandling i vårsesjonen 2014.»
Det fremgår videre:
«Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener imidlertid at brevet fra regjeringen foregriper Stortingets lovbehandling av regjeringens forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven.
Dette flertallet mener det er uryddig av regjeringen å sende brev til kommuner, fylkeskommuner og SLF om å se bort fra konsesjonslovens § 9 første ledd ved behandling av konsesjon fordi regjeringen vil foreslå å oppheve dette.»
Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmet forslaget fra forslagsstillerne, mens komiteens flertall tilrådde at representantforslaget skulle vedlegges protokollen.
Saken ble debattert i Stortinget 8. mai 2014, og representantforslaget ble vedlagt protokollen.