Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte 4. mars 2014 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget, jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd. Saken gjelder ny trasé for E16 gjennom Lærdal og hvorvidt beslutningen om trasé ble truffet som følge av at daværende kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete hadde vært i kontakt med daværende miljøvernmininster Bård Vegar Solhjell om saken.

Bakgrunnen for saken var opplysninger i media i januar 2014 der blant annet NRK Sogn og Fjordane skrev følgende på nrk.no 7. januar 2014:

«Ei veke før regjeringsskiftet i oktober i fjor trassa miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Statens vegvesen si tilråding og bestemte at deler av E16 gjennom Lærdalsdalen skal leggast i tunnel.

Dette gjorde Solhjell etter at mellom andre regjeringskollega Liv Signe Navarsete, som bur cirka 300 meter frå europavegen, tok direkte kontakt med han om saka.

(…)

Etter årelang strid om kvar den åtte kilometer lange strekninga mellom Tønjum og Ljøsne i Lærdalsdalen skal gå, vedtok miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ei veke før den raudgrøne regjeringa gjekk av å legge deler av vegen i tunnel.

(…)

Dermed valde Solhjell ei løysing som blir om lag 400 millionar kroner dyrare. Dette er løysing som Statens vegvesen og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane var i mot og ei løysing som er samfunnsøkonomisk svært ulønsam. Lærdal kommunestyre på si side ville ha vegen i tunnel.»

Statens vegvesens forslag til trasé ville ifølge nrk.no av 8. januar 2014, gå 127 meter fra huset til Liv Signe Navarsete. Lærdal kommunestyre derimot, støttet det lengste alternativet, der større deler av veien legges i tunnel.

Bård Vegar Solhjell har ifølge nrk.no 7. januar 2014 uttalt følgende om hvorfor han besluttet å gå for det mest omfattende tunnelalternativet:

«Dersom vegen ikkje blir lagt i tunnel vil det ramme eit viktig bumiljø med skuleveg. I tillegg sparer vi ganske viktige landbruks- og bærområde.»

Vedtaket om trasévalg for E16 gjennom Lærdal ble truffet av Miljøverndepartementet 7. oktober 2013, rett før regjeringen Stoltenberg II gikk av etter valgnederlaget noen uker tidligere. Da saken dukket opp i mediene i januar 2014, hadde dermed både Liv Signe Navarsete og Bård Vegar Solhjell gått av som statsråder.

Komiteen besluttet 14. januar 2014 å sende brev med spørsmål om saken til den nye klima- og miljøministeren i regjeringen Solberg. Vedtak ble fattet med stemmene fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

På grunn av en ny fordeling av saksområder mellom statsrådene i den nye regjeringen, ble komiteens brev oversendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for besvarelse.

I sitt brev viste komiteen til oppslag i rikspressen vedrørende avgjørelsen fattet av tidligere statsråd Bård Vegar Solhjell om trasévalg for E16 gjennom Lærdal. Det ble påpekt at vedtaket ble truffet umiddelbart før Solhjell fratrådte som statsråd, og det ble stilt spørsmål om saksbehandlingen. Komiteen stilte følgende spørsmål:

• Hvor lenge har saken ligget til behandling i departementet, og når ble det truffet endelig vedtak?

• Hvilke eksterne henvendelser har kommet i sluttfasen for å påvirke fremdrift og/eller utfall av saken?

• Hvilken praksis følges for journalføring av slike henvendelser?

• Ble telefonsamtalen fra Navarsete journalført på saken?

• I et intervju med NRK den 8. januar 2014 opplyser Navarsete at «regjeringen gjorde mange vedtak og dette var et av disse» og at «dette var en del av regjeringens interne arbeid». Betyr dette at beslutningen var forankret gjennom realitetsbehandling i regjeringen?

• Navarsete hevder i samme intervju «at behandlingen av saken var innenfor det embetsverket og skikk og bruk mente var greit å behandle etter valget.» Betyr det at man fikk gjort en slik konkret vurdering i forkant av sakens behandling som konkluderte med at det var uproblematisk å avgjøre saken umiddelbart før regjeringens avgang?

• Ble det gitt føringer fra Statsministerens kontor om hvilke saker den avgående regjering kunne behandle før den gikk av?

Komiteen fikk 30. januar 2014 svarbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, undertegnet departementsråden. Statsråd Jan Tore Sanner sendte 11. februar 2014 brev til komiteen og opplyste at han ikke hadde – og heller ikke skulle ha – informasjon om beslutningsprosessen under den forrige regjeringen. Han viste derfor til departementsrådens brev. I brevet ble det ble opplyst følgende om saksbehandlingen ved valg av ny trasé for E16 gjennom Lærdal:

«Innsigelsessaken ble oversendt departementet fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 19. april 2012. Befaringen med alle sakens parter ble avholdt i Lærdal 21. september 2012. Samferdselsdepartementet ga en tilråding i saken 4. januar 2013, ettersom Statens vegvesen hadde innsigelse til planen.

Endelig vedtak ble truffet av Miljøverndepartementet den 7. oktober 2013. Dette innebærer en total saksbehandlingstid på ca 17,5 mnd.»

Departementet opplyste videre at følgende eksterne henvendelser kom til Miljøverndepartementet da saken var til behandling:

«- E-post til statssekretæren fra Jan Olav Fretland i Sosialistisk Venstreparti i Lærdal, vedlagt en 10-punktsliste for hvorfor han mente staten må ta med ekstrakostnaden ved lang tunnel. E-posten ble sendt til avdelingen fra statssekretæren 13. juni 2013, e-posten fra Fretland som var vedlagt er ikke datert.

- En ny e-post fra Jan Olav Fretland ble sendt statssekretæren 17. juni 2013 hvor det blir vist til «tunnelargument2», der de økonomiske konsekvensene for landbruket ved kort tunnel fremfor lang tunnel blir fremført. Denne e-posten ble sendt avdelingen 1. juli 2013.

- E-post fra Olav Grøttebø, ble sendt saksbehandler 1. april 2013. Grøttebø er kommunestyrerepresentant for Lærdal Venstre og argumenterte i e-posten for stillhetens verdi og viktigheten av at det ble valgt lang tunnel.»

I følge departementet ble e-postene til statssekretæren fra partikollega Jan Olav Fretland ikke journalført, da de ble ansett for å være interne partipolitiske henvendelser. Departementet sier imidlertid i brevet til komiteen at e-posten fra Olav Grøttebø burde vært journalført på saken.

Videre opplyses det i brevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet at det ikke er nedtegnet noen telefonsamtale fra Liv Signe Navarsete i saken.

Departementet opplyste videre at Statsministerens kontor i etterkant av valget hadde minnet departementene om håndtering av saker i tiden etter valget. Følgende ble gjengitt fra Statsministerens kontors retningslinjer «Om statsråd»:

«Når Kongen har mottatt regjeringens avskjedssøknad, vil han be regjeringen fortsette å ivareta de løpende forretningene inntil en ny regjering er på plass.»

Og videre:

«Enkelte ganger vil det være klart at en regjering vil søke avskjed før dette er formelt meddelt Kongen og han har bedt regjeringen fortsette som et forretningsministerium. Det vil være tilfelle fra det tidspunktet statsministeren klart og utvetydig har erklært at han eller hun vil innlevere regjeringens avskjedssøknad. Mye kan tale for at regjeringen i en slik situasjon bør utvise varsomhet med å fatte endelige beslutninger i viktige og kontroversielle saker.»

Brevet fra statsråd Jan Tore Sanner og fra departementet ble behandlet på komiteens møte 25. februar og 4. mars 2014. Det var i utgangspunktet enighet om å avslutte saken. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet imidlertid følgende protokolltilførsel:

«Representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ser for sin del ikke behov for å åpne kontrollsak i sakens anledning. Disse medlemmer viser til svarbrevet til Kontroll- og konstitusjonskomiteen fra Det kgl. Kommunal- og moderniseringsdepartement av 30. januar 2014 hvor det vises til retningslinjene i heftet «Om statsråd» om behandlingen av saker i perioden etter et valg:

«Når Kongen har mottatt regjeringens avskjedssøknad, vil han be regjeringen fortsett å ivareta de løpende forretningene inntil en ny regjering er på plass.»

Videre heter det:

«Enkelte ganger vil det være klart at en regjering vil søke avskjed før dette formelt er meddelt Kongen og han har bedt regjeringen fortsette som et forretningsministerium. Det vil være tilfellet fra det tidspunktet statsministeren klart og utvetydig har erklært at han eller hun vil innlevere regjeringens avskjedssøknad. Mye kan tale for at regjeringen i en slik situasjon bør utvise varsomhet med å fatte endelige beslutninger i viktige og kontroversielle saker. (Vår uthevelse).

Statsministerens kontor minnet departementene om disse retningslinjene både før og etter valget»»

Disse medlemmer viser til at statsråd Solhjell etter forutgående henvendelse fra sin kollega statsråd Navarsete traff beslutning om et tunnelløsningsalternativ i Lærdal som Vegvesenet hadde nedlagt innsigelse mot på grunn av kostnaden på 800 millioner kroner – som ga prosjektet negativ samfunnsmessig nytte, og var anslått til å være 400 millioner dyrere enn et annet tunnelalternativ, den 7. oktober 2013.

På dette tidspunkt var det klart at Stoltenbergregjeringen ville tre tilbake som følge av valgresultatet, jfr. uttalelser fra statsministeren valgnatten 9. september. Så tidlig som 30. september hadde det nye stortingsflertallet materialisert seg gjennom en samarbeidsavtale som innebar dannelsen av en ny regjering. Den situasjon hadde oppstått som retningslinjene tok sikte på å regulere.

Disse medlemmer vil peke på at miljøstatsråd Solhjell valgte å behandle en sak av stor økonomisk betydning, samtidig som den var av åpenbar politisk karakter. Statens Vegvesen hadde fremmet innsigelse i saken og den hadde ligget halvannet år i departementet. Når vedtaket heller ikke kunne begrunnes med hensyn til tredjeparts lovbestemte rettigheter eller et uoppsettelig behov for i å vareta løpende forretninger, fremstår beslutningen om å fatte vedtak på dette tidspunkt, som lite skjønnsom.»

På grunn av innholdet i protokolltilførselen, vedtok komiteen, med stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, å åpne sak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti valgte på et senere tidspunkt å trekke seg fra protokolltilførselen fra møtet 4. mars 2014.