Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun Otterstad og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til regjeringens forslag til en ny lov om rituell omskjæring av gutter i Prop. 70 L (2013–2014). Lovens formål er å sikre at rituell omskjæring av gutter utføres på en forsvarlig måte, samt sikre at et tilbud om rituell omskjæring er tilgjengelig. Omskjæringen skal utføres av lege, men forslaget åpner også for at inngrepet kan utføres av andre dersom lege er til stede og står ansvarlig for inngrepet. Viktigheten av nødvendig smertelindring før, under og etter inngrepet understrekes også i regjeringens lovforslag.
Komiteen viser til at det i forslaget påpekes at det er vanskelig å finne holdepunkter for at rituell omskjæring kan anses å være en spesialisthelsetjeneste som man er forpliktet til å «sørge for». Dette er imidlertid ikke i seg selv til hinder for at helsepersonell og spesialisthelsetjenesten kan tilby rituell omskjæring. Problemstillingen har blitt aktualisert de siste årene som følge av at store deler av den offentlige helse- og omsorgstjenesten ikke lenger tilbyr dette inngrepet. I Sosial- og helsedirektoratets vurdering (2002) problematiseres det at ikke alle sykehus prioriterer disse inngrepene, og hvorvidt dette kan medføre at man får et økende antall tilfeller hvor inngrepet blir utført av personer uten kompetanse. Direktoratet foreslo derfor at rituell omskjæring av guttebarn ble lovregulert.
Komiteen er opptatt av at et eventuelt lovfestet tilbud om rituell omskjæring av guttebarn i regi av den offentlige spesialsithelsetjenesten må ses i lys av prioriteringsmodellen som i stor grad benyttes innenfor den norske helsetjenesten i dag. Rituell omskjæring av guttebarn kan ikke defineres som nødvendig helsehjelp, og komiteen understreker at rituell omskjæring ikke skal fortrenge annen behandling i spesialisthelsetjenesten.
Komiteen viser til at det i behandlingen av Prop. 70 L (2013–2014) ikke er snakk om å avgjøre hvorvidt rituell omskjæring av guttebarn skal forbys eller ei. Forslaget dreier seg om hvorvidt denne tjenesten bør tilbys innenfor den offentlige spesialisthelsetjenesten, sett i lys av helsefaglige argumenter, prioriteringsspørsmål, juridiske spørsmål og etikk. Et viktig spørsmål vil også være hvilke konsekvenser det kan få om det ikke finnes tilbud om rituell omskjæring av guttebarn i den offentlige spesialisthelsetjenesten.
Komiteen støtter proposisjonen. Komiteen er av den oppfatning at så lenge praksisen med rituell omskjæring foregår i Norge, er det viktig at helsevesenet har et trygt tilbud om dette inngrepet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget om rettslige rammer som sikrer at rituell omskjæring skjer på en forsvarlig måte. Flertallet legger stor vekt på at omskjæring er sterkt religiøst forbundet, og at det er et vanlig inngrep i store deler av verden. Flertallet vil påpeke at alle inngrep har en potensiell risiko, men legger vekt på at det er synliggjort gjennom internasjonale studier og systematiske oversikter at omskjæring av gutter er et trygt inngrep forutsatt at inngrepet gjennomføres av kompetent helsepersonell.
Flertallet legger også vekt på departementets vurdering av at inngrepet ikke kan anses å være i strid med internasjonale konvensjoner og særlig FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Flertallet vil understreke at lovforslaget innebærer en egen straffebestemmelse i lovforslagets § 9 slik at den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelsene i loven, kan straffes. Flertallet støtter dette og er også enig i forslaget om en forhøyet strafferamme dersom inngrepet gjennomføres på annen måte enn det som tillates i loven, og at strafferammen da er bøter og fengsel inntil 2 år.
Flertallet legger til grunn at når innføring av et offentlig tilbud skjer samtidig som det gjøres straffbart – altså forbudt – å utføre av andre enn leger eller med lege til stede som står ansvarlig for inngrepet, vil det til sammen bidra til å sikre at rituell omskjæring skjer på forsvarlig måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet opplever saken som etisk og politisk utfordrende. Lovforslaget foreslår aksept for irreversible inngrep uten medisinsk indikasjon på nyfødte guttebarn, som ikke har samtykkekompetanse, og enkelte hevder at lovforslaget bryter med Barnekonvensjonen. Samtidig innser disse medlemmer at hvis det ikke reguleres, kan barn utsettes for enda større risiko for komplikasjoner. Disse medlemmer mener at saken samtidig handler om religionsfrihet, tusenårige religiøse og kulturelle tradisjoner med stor utbredelse, og som er et av de viktigste identitetsskapende ritualer for jøder og muslimer som foreldrene ønsker ut fra barnets beste, for mange også helsemessig begrunnet. Omskjæring av gutter foregår og er lov i alle verdens land. Også i USA foregår omskjæring av guttebarn i stort omfang. Etter nøye vurdering mener derfor disse medlemmer at lovforslaget som regulerer rituell omskjæring av gutter, med barnets beste som begrunnelse, vil være en løsning som vil sikre at praksisen foregår i ordnede og faglig forsvarlige former, framfor en fortsatt uregulert praksis.
Disse medlemmer støtter forslaget fra regjeringen om å lovregulere omskjæring av gutter for å sørge for at slik omskjæring skjer i trygge former. Disse medlemmer understreker samtidig at regjeringen som en oppfølging av et lovvedtak bør gjennomføre en følgeevaluering av tilbudet og den nye loven, hvor en også ser på langtidsvirkningene for den enkelte som har fått utført rituell omskjæring. Regjeringen bør også be Kunnskapssenteret gjennomføre en kunnskapsinnhenting for å fastslå den siste medisinske kunnskap knyttet til omskjæring av gutter.
Samtidig mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre at regjeringen bør sette i gang forebyggende informasjonsarbeid for å kunne bidra til å redusere rituell omskjæring av barn.
Komiteen understreker at støtten til den nye loven handler om å sørge for at rituell omskjæring skjer på en så forsvarlig og trygg måte som mulig, og ikke må forstås som noen offentlig anbefaling om å gjennomføre slike inngrep. Komiteen understreker videre det dilemma Stortinget står overfor i denne saken, og tar innspillene fra de kritiske høringsinstansene på største alvor. Barns rett til selv å velge sin religiøse tilknytning og uttrykk for denne, bør være viktig for alle foreldre. Komiteen vil påpeke viktigheten av at foreldre gis grundig informasjon om den risiko for komplikasjoner som faktisk er knyttet til omskjæring av gutter. Komiteen viser til at ønske om bedre informasjon ble tatt opp i komiteens høring om saken.
Komiteen understreker at helsepersonell innenfor dagens lovverk plikter å gi god informasjon i forkant av et kirurgisk inngrep. Dette vil også gjelde informasjon til foreldre, i forkant av inngrepet, om mulig helserisiko eller følgevirkninger ved omskjæring. Dette er videre ivaretatt i lovforslagets informasjonsbestemmelse i § 7.
Komiteen er opptatt av at det gjennomføres en følgeevaluering av tilbudet om rituell omskjæring, og at denne evaluerer viktige spørsmål som hvor inngrepet utføres, om det gjøres av sykehus eller private spesialister som man har inngått avtale med, om det oppstår komplikasjoner knyttet til inngrepene, og om tilbudet lar seg innpasse i virksomheten uten at det går på bekostning av andre typer helsehjelp som sykehuset er forpliktet til å yte eller prioritere foran rituell omskjæring.
Komiteen opplyser om at argumentene mot rituell omskjæring av guttebarn i Norge har pekt på at det er problematisk at gutter som nyfødte eller i ung alder omskjæres etter foreldrenes ønske, uten at gutten er i stand til å gi samtykke eller forstår hva som skjer. Noen vil etterlyse en mer inngående drøfting av det rettslige og etiske ved å gjøre inngrep av denne typen mot barn som ikke har samtykkekompetanse. Dette kom også tydelig frem under komitéhøringen 20. mai 2014, hvor det av flere av høringsinstansene ble tatt til orde for både forbud mot og aldergrense for omskjæring av gutter.
Komiteen viser til at rituell omskjæring av guttebarn er tett sammenvevd med majoriteten av jøders og muslimers religiøse identitet. Både innenfor jødedommen og islam anser mange religiøse ledere mannlig omskjæring som et viktig religiøst ritual.
Selv om den religiøse funksjonen er forskjellig fra dåp, er den religiøse betydningen like viktig. Komiteen påpeker at rituell omskjæring av gutter er et vanlig inngrep over hele verden. Verdens helseorganisasjon anslår at på verdensbasis er rundt 30 prosent av alle menn i alderen 15 år og eldre omskåret. Hos jøder, muslimer, koptiske kristne, og eksempelvis blant amerikanere og koreanere, er tidlig omskjæring av guttebarn vanlig.
Komiteen merker seg at det i Helse- og omsorgsdepartementets proposisjon til Stortinget vises til at det i nyere internasjonale studier og systematiske oversikter konkluderes med at omskjæring av gutter er et trygt inngrep med få alvorlige komplikasjoner (Prop. 70 L, s. 15). Dette forutsetter at inngrepet gjennomføres av kompetent helsepersonell. Hvorvidt omskjæring av guttebarn har helsemessige fordeler, og i hvilken grad slike fordeler i så fall kan sies å oppveie risikoen for mulige komplikasjoner, er det i fagmiljøene delte meninger om.
Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet anslår at det kan være aktuelt med omskjæring av anslagsvis 2 000 nyfødte gutter hvert år i Norge. Medisinsk fødselsregister får ikke informasjon om mors eller fars religiøse eller etniske bakgrunn, og det vil derfor være vanskelig å anslå eksakt hvor mange som reelt sett kan ha et ønske om rituell omskjæring. I de jødiske miljøene utføres inngrepet av en mohel fortrinnsvis åttende døgn etter fødsel og vanligvis i en religiøs seremoni. I forbindelse med omskjæringen er det alltid en lege til stede. Etter hva departementet har kunnet bringe på det rene, eksisterer det per i dag ikke noe etablert tilbud om rituell omskjæring av guttebarn med muslimske foreldre utenfor de offentlige sykehusene. For de guttene som ikke blir omskåret i forbindelse med fødsel, vil omskjæringen skje på et senere tidspunkt, for eksempel ved private klinikker/sykehus eller i forbindelse med utenlandsopphold (Prop. 70 L, s.13).
Komiteen merker seg at rituell omskjæring av guttebarn i stadig mindre grad tilbys ved norske sykehus. De fleste rituelle omskjæringer skjer utenfor helsetjenesten. Vi vet derfor ikke om inngrepet blir utført forsvarlig og med nødvendig smertelindring.
Komiteen viser til departementets høringsnotat hvor det ble påpekt at full eller høy egenbetaling ville innebære en tung økonomisk belastning for foreldrene, noe som igjen ville medføre økt risiko for at enkelte ville se seg nødt til å få omskjæringen gjennomført av ikke-kompetent personell (Prop.70 L s. 59). Videre vises det til at departementet i høringen mottok mange innspill vedrørende egenbetaling, og flere som støttet forslaget om lovregulering, var uenig i at inngrepet skulle gjøres uten noen form for egenbetaling. Noen mente det burde være full egenbetaling, mens andre mente at inngrepet kunne gjøres av det offentlige mot lavere egenbetaling. Slik departementet ser det, er det særlig det faktum at rituell omskjæring ikke er å anse for helsehjelp, som kan tale for at det innføres egenbetaling dersom inngrepet skal gjøres innenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Departementet mener at det finnes gode argumenter for å innføre egenbetaling, men ber Stortinget vurdere størrelsen på denne, herunder hvorvidt egenbetalingen bør være symbolsk, en mellomløsning eller kostnadsdekkende.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at departementet legger opp til at størrelsen på egenbetaling skal avgjøres på bakgrunn av Stortingets behandling av lovproposisjonen, og i etterkant av slik behandling vil fastsettelse av egenbetaling, og dermed de budsjettmessige konsekvenser av ikraftsetting av loven, inngå i det ordinære budsjettarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter innføring av egenbetaling for å få utført rituell omskjæring. For å markere at dette ikke er en del av det ordinære norske helsetilbudet, kan egenbetalingen være større enn for andre helsetilbud. Samtidig vil full kostnadsdekning være en så høy sum at intensjonen bak forslaget blir svekket, nemlig å hindre uforsvarlig utførelse av rituell omskjæring. Det er nødvendig at en sørger for at tilbudet kan gis i alle helseregioner for å sikre at man ikke velger ulovlige alternativer.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, går inn for at egenbetalingen blir en mellomløsning mellom full kostnadsdekning og symbolsk egenbetaling, for eksempel ved at inntil 50 prosent av kostnadene dekkes gjennom egenbetalingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at rituell omskjæring ikke er et medisinsk nødvendig inngrep og derfor ikke bør prioriteres. Disse medlemmer ønsker derfor at rituell omskjæring bør tilbys til selvkost, det vil si at inngrepet skal finansieres med full egenbetaling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det vil være avgjørende at egenbetalingen ikke blir for høy, da dette kan resultere i at tilbudet ikke blir benyttet av gruppene ordningen er tiltenkt. Dette medlem tar derfor til orde for en lav til moderat egenbetaling.
Komiteens medlem fra Venstre mener egenbetalingen skal være minst 50 prosent av inngrepets kostnad.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig med regjeringen i at det nye tilbudet om rituell omskjæring bør innføres med egenbetaling. Siden inngrepet ikke er medisinsk begrunnet, er egenbetaling rimelig, og det vil også bidra til å understreke at dette ikke er en prioritert oppgave for helsevesenet. Dette medlem vil samtidig understreke at egenbetalingen ikke må være så høy at den virker mot ordningens hensikt, som er å hindre at guttebarn omskjæres under forhold som innebærer smerte og øker risikoen for komplikasjoner. Dette medlem mener det er naturlig at departementet gjør en nærmere vurdering av hva slags sum som best ivaretar begge hensyn, og ber regjeringen komme tilbake med et forslag til egenbetaling i statsbudsjettet.
Komiteen slutter seg til at rituell omskjæring ikke er en del av den ordinære helsehjelpen, og at egenbetalingen for inngrepet derfor ikke skal inngå i frikortordningen.