Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen en ny lov om rituell omskjæring av gutter.

Det finnes i Norge i dag ingen egen lov som regulerer rituell omskjæring av gutter, og heller ikke noe eksplisitt forbud mot at rituell omskjæring kan utføres av andre enn helsepersonell. Det er derimot flere lover som berører ulike sider ved rituell omskjæring, og det redegjøres i proposisjonen for relevante bestemmelser i straffeloven, helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, pasientskadeloven, helsetilsynsloven, kjønnslemlestelsesloven, barneloven og alternativ behandlingsloven.

Det redegjøres for forholdet til Grunnloven og for de forpliktelser Norge har i henhold til internasjonale konvensjoner og særlig FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Departementet konkluderer med at internasjonale konvensjoner ikke medfører at rituell omskjæring av gutter må forbys, og at de ikke er til hinder for at det ved lov vedtas begrensninger med hensyn til hvem som kan utføre rituell omskjæring av gutter. Departementet viser i den forbindelse til at lovforslaget medfører at rituell omskjæring som utføres i strid med loven, vil kunne straffes.

Det redegjøres for arbeid med rettslig regulering av rituell omskjæring av gutter i Sverige, Danmark, Finland og Tyskland.

Det redegjøres for tidligere behandling av saken i Dokument nr. 8:6 (1998–1999), jf. Innst. S. nr. 82 (1998–1999), St.prp. nr. 1 (1999–2000), vedtak i Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet fra 2001, tilråding fra Sosial- og helsedirektoratet av 2003 og vurdering fra Sosial- og helsedirektoratet av 2005.

Det ble i april 2011 sendt ut høringsnotat om saken. 44 høringsinstanser har hatt kommentarer til høringen.

Det vises til at spørsmål om rituell omskjæring av gutter er vurdert i NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn, og det redegjøres for utvalgets uttalelser om saken.

Det redegjøres for bakgrunnen for rituell omskjæring og for omfanget på verdensbasis. Departementet legger til grunn at det i Norge kan være aktuelt med rituell omskjæring av anslagsvis 2 000 nyfødte gutter per år.

Departementets utgangspunkt i proposisjonen er at rituell omskjæring av gutter har blitt praktisert i Norge i lang tid. Hensikten med lovforslaget er å foreslå rettslige rammer som skal sikre at rituell omskjæring utføres på en forsvarlig måte. Det framholdes at den foreslåtte reguleringen vil skape klarhet i ansvarsforhold, samtykkeregler og kompetansekrav, samt sikre adekvat smertelindring og oppfølging etter inngrepet. Lovregulering vil også sikre at inngrepet blir utført av kompetent person og på forsvarlig måte. Departementet mener det er behov for å skape sikkerhet rundt inngrepet for å beskytte barna.

Departementet foreslår å tydeliggjøre at lovens formål også er å sikre at et tilbud om rituell omskjæring blir tilgjengelig. Det foreslås å lovfeste at de regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten på en slik måte at de som ønsker det, kan få utført rituell omskjæring av gutter.

Departementet foreslår kun å lovregulere omskjæring av gutter som gjøres av religiøse grunner. Omskjæring som utføres etter medisinsk indikasjon, faller utenfor loven.

Departementet foreslår at loven skal gjelde for den som tilbyr eller utfører rituell omskjæring i riket. Rituell omskjæring som utføres av andre personer enn det som følger av loven, vil være forbudt og vil også kunne straffes.

Det foreslås at det kan gis forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen.

Rituell omskjæring faller ikke inn under begrepet «helsehjelp», men departementet foreslår å presisere i lovforslaget at helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven skal komme til anvendelse så langt de passer ved utførelse av rituell omskjæring. Departementet legger til grunn at rituell omskjæring som gjennomføres innenfor helse- og omsorgstjenesten av helsepersonell, er omfattet av pasientskadeloven.

Departementets foreslår at rituell omskjæring som hovedregel skal utføres av lege, men at det på visse vilkår åpnes for at også andre enn lege kan utføre inngrepet når lege er til stede og står ansvarlig for inngrepet.

Departementet foreslår at det i loven presiseres at inngrepet kun skal utføres med tilfredsstillende smertelindring.

Departementet ser at enkelte helsepersonell vil kunne finne det faglig og etisk problematisk å utføre eller bistå ved rituell omskjæring, men foreslår ikke en særskilt reservasjonsrett for helsepersonell når det gjelder rituell omskjæring. Departementet mener at eventuelle ønsker blant helsepersonell om ikke å delta ved rituell omskjæring bør kunne løses i praksis uten at det vil være nødvendig å fastsette en særskilt reservasjonsrett i lov. Departementet foreslår imidlertid å presisere at i den grad det ikke er til hinder for et forsvarlig tilbud, skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slikt inngrep.

Departementet foreslår at det i loven innføres en 18-årsgrense for å kunne samtykke til rituell omskjæring. Departementet er av den oppfatning at det generelle prinsippet om at barns vilje skal hensyntas i takt med stigende alder og modenhet, også bør gjelde ved rituell omskjæring. Departementet foreslår derfor å presisere at guttens innstilling til inngrepet skal klargjøres så langt det lar seg gjøre. Det foreslås at rituell omskjæring ikke skal utføres mot guttens vilje.

Departementet foreslår inntatt en egen straffebestemmelse i lovforslaget slik at den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser i loven, kan straffes.

Departementet har kommet til at det bør innføres en egenbetaling for å få omskjæring utført i offentlig regi, og at slik egenbetaling ikke skal kunne inngå i frikortordningen. Departementet mener at størrelsen på slik egenbetaling bør avgjøres på bakgrunn av Stortingets behandling av proposisjonen. I etterkant av slik behandling vil fastsettelse av egenbetaling, og dermed de budsjettmessige konsekvenser av ikraftsetting av loven, inngå i det ordinære budsjettarbeidet.

Lovforslaget medfører merkostnader for de regionale helseforetakene ved at de pålegges å organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det innen helseregionen, kan få utført rituell omskjæring. Departementet viser også til at et tilbud om rituell omskjæring vil legge beslag på noe av sykehusenes økonomiske og personellmessige ressurser. Basert på ISF-ordningen og et volum på 2 000 nye inngrep anslår departementet at kostnadene ved å gjøre disse inngrepene vil være 16,8 mill. 2014-kroner eller 8 400 kroner per inngrep. For hver 500 kroner som tas i egenbetaling vil de totale utgiftene synke med 1 mill. kroner.

Departementet legger til grunn at forslaget vil ha visse administrative konsekvenser, men at disse sannsynligvis vil være små for det enkelte sykehus, og at de kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.