Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Meld. St. 20 (2013–2014) om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Det er et mål at mediepolitikken skal stimulere til kvalitet og mangfold i norske medier.

Komiteen vil påpeke betydningen et mangfoldig medielandskap har for det norske demokratiet. Nyhets- og aktualitetsmediene har en vesentlig samfunnsfunksjon ved at de skal målbære et mangfold av ytringer, sørge for fri og kritisk journalistikk og bidra til samfunnsdebatt. Komiteen vil her vise til Ytringsfrihetkommisjonen, ledet av Francis Sejersted, som i NOU 1999:27 påpekte at det å kunne kritisere er en grunnleggende forutsetning for et åpent samfunn, og de påfølgende stortingsmeldingene som førte til den omfattende fornyelsen av Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet. Komiteen viser videre til lederen for den svenske maktutredningen, Olof Petersson, som bemerket at de pågående forandringene blant innbyggerne på sikt undergraver journalistenes maktposisjon, og at alle tilgjengelige undersøkelser peker på at dagens innbyggere har blitt mer og mer kunnskapsrike og kritiske.

Komiteen vil peke på at bruken av Internett og sosiale medier har revolusjonert allmennhetens mulighet til å kunne utøve sin ytringsfrihet. Komiteen mener de nye ytringsmulighetene totalt sett utgjør en styrke for demokratiet, men ser samtidig at nyhets- og aktualitetsmedier fremdeles har en viktig oppgave i å formidle og legge til rette for en bred offentlig debatt.

Komiteen vil påpeke at ordningen med direkte produksjonstilskudd ble opprettet i 1969 med formål å opprettholde en differensiert dagspresse, og at innretningen siden den gang har vært endret en rekke ganger. Komiteen vil derfor uttrykke tilfredshet med at produksjonstilskuddet nå legges om fra et tilskudd forbeholdt papiraviser, til et plattformnøytralt tilskudd. Komiteen vil her vise til at mediehverdagen og mediekonsumet hos brukerne er i rask endring, og mener det er riktig å legge til rette for overgangen til en fremtidsrettet nyhetsformidling gjennom et plattformnøytralt produksjonstilskudd.

Komiteen er opptatt av at produksjonstilskuddet skal bidra til å sikre mediemangfold, og mener det er av avgjørende betydning at tilskuddet går til medier som har et reelt støttebehov, og som bidrar til en bred og nyansert offentlig debatt.

Komiteen viser til at produksjonstilskuddet har bidratt til et stort mangfold av aviser over hele landet, noe som har ført til at nordmenn er verdens mest avislesende folk. Dette er en ambisjon vi må ha for fremtiden, også på nye plattformer.

Komiteen mener produksjonstilskuddet må ses i sammenheng med alle støtteordningene på mediefeltet, herunder mediemoms.

Komiteen mener frie medier og retten til å ytre seg gjennom det skrevne ord er en grunnleggende verdi for ethvert demokratisk samfunn. Staten har et ansvar for å legge til rette for et mangfoldig medielandskap. Derfor er det bra at mediebransjen over tid har fått ordninger som bidrar til å sikre ytringsfriheten og meningsmangfoldet. Produksjonstilskuddet er etter komiteens syn et viktig virkemiddel for å støtte opp under mediemangfoldet. Komiteen viser til at produksjonsstøtten skal bidra til å opprettholde et mangfold av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse. Komiteen mener det er viktig at avisbransjen i størst mulig grad har forutsigbare rammevilkår, og at bransjen motiveres til innovasjon og utvikling gjennom det statlige virkemiddelapparatet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til forslaget om å fastsette et beløpstak for hvor mye et enkelt medieselskap kan motta i årlig tilskudd. Flertallet har merket seg at forslaget om å innføre et statisk tilskuddstak på 40 mill. kroner er en videreføring av forslag fra forrige regjering. Flertallet viser til at regjeringen Stoltenberg i høringsnotat 30. mars 2012 foreslo et statisk tilskuddstak og mente at 40 mill. kroner ville være en passende grense. Flertallet har videre merket seg at forrige regjering etter høringsrunden opprettholdt samme forslag om et statisk tilskuddstak på 40 mill. kroner i høringsnotat av 30. november samme år.

Flertallet vil vise til at hensikten med å innføre et statisk støttetak er å sikre at støtten i større grad gir grunnlag for et fortsatt mangfold av utgivelser i det norske medielandskapet. Flertallet vil i denne sammenheng vise til St.meld. nr. 57 (2000–2001), I ytringsfrihetens tjeneste, fremlagt av regjeringen Stoltenberg I, og behandlet av Stortinget under regjeringen Bondevik II. Det var bred politisk enighet om at produksjonstilskuddet i større grad skulle rettes mot de minste lokalavisene, med den begrunnelse at disse var særlig viktige for lokaldemokratiet. Flertallet mener det er viktig å forhindre en for stor skjevfordeling av produksjonstilskuddet, og har merket seg at de store avisene de siste årene allikevel ser ut til å ha mottatt mer støtte på bekostning av de små.

Flertallet mener produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier bidrar til at norske utgivelser får et verdifullt mangfold hva gjelder geografi, innhold og verdiforankring.

Premissene for publikums deltakelse, produktenes utforming og redaksjonenes arbeidsform endres hurtig. Flertallet mener regjeringen bør legge til rette for god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale i fremtidens digitale mediesamfunn, og samtidig føre en mediepolitikk som stimulerer til nyskaping og innovasjon. Videre vil flertallet peke på betydningen ved å ivareta den frie pressens publisistiske tradisjoner og grunnverdier. Flertallet mener det er behov for modernisering av mediepolitikkens virkemiddelapparat gjennom økt likebehandling av mediene og gjennom å gjøre virkemidlene uavhengige av teknologisk plattform.

Flertallet vil fremheve at et statisk tak vil kunne frigjøre midler og målrette ordningen i større grad gjennom en omfordeling fra noen få til det store flertallet av mottakere. Samtidig mener flertallet at det kan vurderes om ukeaviser skal innlemmes i dagens ordning på egnet måte for å sikre stabile og forutsigbare vilkår for dem, og samtidig bidra til økt likebehandling i medielandskapet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at produksjonstilskuddet har to formål: å bidra til et mangfold av små lokalaviser, samt stimulere til meningsmangfold i de store byene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at det er behov for å øke produksjonstilskuddet, og viser i den forbindelse til Prop. 1 S (2013–2014) der den rød-grønne regjeringen foreslo å øke kapittel 335 post 71 med 23,8 mill. kroner sammenlignet med 2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti vil advare regjeringen mot å foreslå kutt i produksjonstilskuddet slik den gjorde i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), da dette vil ramme de minste lokalavisene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil uttrykke tilfredshet med det arbeidet som Kristelig Folkeparti og Venstre gjorde i budsjettforhandlingene for å sikre at det ikke ble et rent kutt i produksjonstilskuddet for 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til høringen om forslagene om å innføre et statisk støttetak på 40 mill. kroner eller et dynamisk tak på 40 pst. av totale driftskostnader. Disse medlemmer slutter seg til bemerkningene fra de fleste høringsinstansene som er kritiske til et statisk tak. Et slikt tak vil etter disse medlemmers syn begrense mulighetene til økt konkurranse i de store byene og svekke meningsmangfoldet. Det vil også innebære en straff for aktører som eventuelt skulle lykkes med nye forretningsmodeller og øke sine opplag. Disse medlemmer går derfor ikke inn for regjeringens forslag om et statisk tak, men vil støtte et dynamisk tak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen for budsjettåret 2014 hvor det ble enighet om å gjennomgå pressestøtten med en vurdering av ulike modeller for å innføre et tak i støtten, og hvor dette medlem var opptatt av at man i en gjennomgang av pressestøtten vurderte en ordning som i størst mulig grad gjenspeiler pressestøttens dynamiske innretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti går imot innføring av et statisk kronetak da dette vil være lite egnet for å sikre dynamikk og innovasjon hos tilskuddsmottakerne. Disse medlemmer merker seg at regjeringen anfører at produksjonstilskuddet er en rammestyrt ordning, og at det vil si at mer støtte til noen aktører betyr mindre støtte til andre, men disse medlemmer vil i den forbindelse påpeke at nivået for bevilgningene fastsettes årlig, og disse medlemmer forutsetter at produksjonsstøttens innretning og nivå vil ta høyde for tilskuddsmottakernes reelle behov for økonomisk støtte. Disse medlemmer merker seg at departementet ser det som uaktuelt å oppheve det dynamiske tilskuddstaket som allerede er gjennomført i ordningen, noe disse medlemmer er enig i. Disse medlemmer legger til grunn at et dynamisk støttetak knyttet til andel av mottakernes driftskostnader var en nødvendig forutsetning for ESAs godkjennelse av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre et statisk tak på produksjonsstøtten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i en bransje som i så stor grad har sine inntekter fra fellesskapet, bør også fellesskapet kunne stille begrensninger på uttak av utbytte og opsjoner basert på de offentlige støtteordningene. Disse medlemmer har merket seg en del medieoppslag om høye lederlønninger og utbytter, og mener en del av bransjen selv må bære ansvaret for den krisen som mange aviser i dag opplever. Disse medlemmer vil derfor foreslå at regjeringen utreder hvordan man sikrer at eventuelle fremtidige økninger i støtteordninger benyttes til formålet, som er journalistikk og meningsmangfold.