1. Sammendrag
- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold
- 1.2 Bakgrunn
- 1.3 Departementets vurderinger og forslag
- 1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
I proposisjonen fremmes forslag om endringer i statsbudsjettet under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter og kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen, post 73 (Ny) Kompensasjonsordning. Dette er en oppfølging av tidligere nordsjødykkere.
Det anslås at ca. 365 personer med varig tilknytning til Norge har deltatt i petroleumsrelatert dykking i pionertiden (1965–1990), jf. NOU 2003:5 Pionerdykkerne i Nordsjøen. Helseundersøkelser viser at flere av disse har fått varige helseplager og skader. Staten har iverksatt en rekke tiltak for tidligere nordsjødykkere, både av økonomisk og ikke-økonomisk karakter.
I 1999 ble det inngått avtale med Haukeland universitetssykehus om omfattende undersøkelser av pionerdykkerne. Det ble i perioden fra 2000 til 2002 utbetalt inntil 200 000 kroner til 123 pionerdykkere med varig helsesvikt og dermed redusert inntektsevne. Det ble da presisert at staten ikke kunne anses for å ha opptrådt lovstridig eller kritikkverdig ut fra den kunnskap som forelå da dykkingen fant sted.
13. juni 2000 ba Stortinget regjeringen om å nedsette en uavhengig granskningskommisjon for å vurdere alle forhold i tilknytning til pionertiden. Gjennom kommisjonens arbeid, NOU 2003:5, ble forholdene rundt dykkingen godt belyst.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 47 (2002–2003) Gransking av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen, jf. Innst. 137 S (2003–2004), at pionerdykkerne skulle tilkjennes en kollektiv og individuell oppreisning og kompensasjon for sitt banebrytende arbeid i Nordsjøen. Det ble vedtatt en særskilt kompensasjonsordning som ble finansiert over statsbudsjettet. Det vises til proposisjonens kapittel 2 der det er nærmere redegjort for vilkårene for å få kompensasjon.
Maksimal utbetaling ble satt til 40 G. I tillegg fikk dykkerne et oppreisningsbeløp på 200 000 kroner. Kompensasjonsordningen har så langt sikret nærmere 260 dykkere og pårørende rask utbetaling av kompensasjon, uten omfattende krav til dokumentasjon og bevis. Totalt er det pr. i dag, gjennom kompensasjonsordningen, utbetalt ca. 600 mill. kroner til dykkere og etterlatte. I påvente av Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2002–2003) ble det også opprettet en strakshjelpeordning som kunne utbetale inntil 300 000 kroner for å hjelpe pionerdykkere som da befant seg i en prekær og akutt økonomisk situasjon. Beløpet skulle komme til fratrekk i en eventuell kompensasjon.
Når det gjelder andre tiltak vises det til at i 2003 ble Stiftelsen kontakttelefonen for pionerdykkerne (Dykkerkontakten) opprettet. Videre har Norsk Oljemuseum, innenfor en ramme på 10 mill. kroner, dokumentert historien om pionerdykkerne, samt at det er utbetalt ca. 8,5 mill. kroner til de som har bistått pionerdykkerne med å fremme sin sak. I tillegg kommer eventuelle forsikringsordninger, menerstatning ved yrkesskade samt kompensasjon fra Statoil. Dykkere som har fått fastslått sine skader etter 1990, er omfattet av yrkesskadeerstatningsordningen.
I etterkant av de tiltak som er gjennomført har flere tidligere pionerdykkere gått til sak mot staten og krevd erstatning for skader som følge av dykking i Nordsjøen. Staten har ikke bestridt at dykkere kan ha blitt skadet som følge av dykking i oljevirksomheten i pionertiden i Nordsjøen, men har bestridt det juridiske ansvaret. En av rettssakene endte som en pilotsak i Høyesterett, hvor domstolen i enstemmig dom 8. oktober 2009 frifant staten.
I 2009 og 2010 stevnet syv tidligere dykkere Norge inn for den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Det vises til proposisjonens kapittel 2 hvor det er nærmere redegjort for saken.
5. desember 2013 forelå EMDs dom i saken. Staten ble frikjent på en rekke punkter, men med fem mot to stemmer la flertallet til grunn at Norge overfor de syv klagerne har krenket EMKs artikkel 8 om retten til privatliv idet staten ikke hadde iverksatt tiltak for at de syv dykkerne kunne få tilgang til de ulike dykkertabellene som selskapene opererte med. EMD har pålagt staten å betale de syv klagerne 8 000 euro i oppreisning for ikke-økonomisk skade som disse er påført som følge av konvensjonsbruddet, samt betale sakskostnadene. Domstolen la imidlertid til grunn at det ikke var grunnlag for å idømme staten plikt til å betale erstatning for økonomisk tap.
Det er utbetalt idømt oppreisning i tråd med dommen til de syv dykkerne. Staten er også pålagt å betale klagernes sakskostnader i forbindelse med saken for EMD, og har utbetalt dette. Dommen forstås imidlertid slik at dens konklusjoner om krenkelse av artikkel 8 og påfølgende betaling av oppreisning på 8 000 euro må legges til grunn også for andre dykkere som har befunnet seg i tilsvarende situasjon som klagerne. Dette vil man komme nærmere tilbake i de ordinære budsjettrundene.
Dykkersaken er behandlet av både norsk og internasjonal domstol, uten at det er funnet grunnlag for å idømme staten et erstatningsansvar for tapt arbeidsfortjeneste. Uavhengig av dette foreligger det et særskilt moralsk og politisk ansvar overfor dykkerne. Det er udiskutabelt at pionerdykkerne gjorde et banebrytende arbeid i Nordsjøen fra 1965 og til 1990, under svært vanskelige og ukjente forhold, og mange pådro seg helseplager og skader. Det er viktig at denne gruppen får den politiske anerkjennelse som de fortjener, samt at det gis en kollektiv berømmelse til dykkerne. Det foreslås derfor at dykkerne tilkjennes ytterligere kompensasjon, som sammen med enkelte andre forslag gir en totalløsning for å fremheve dykkernes innsats. Forslagene må ses i sammenheng med de økonomiske og ikke-økonomiske tiltak som er gitt dykkerne på et tidligere tidspunkt. Dette tilbudet er den endelige politiske avslutning av nordsjødykkersaken.
Det foreslås at det gis et tilbud til den enkelte dykker på 20 G, tilsvarende ca. 1,7 mill. kroner (1 704 900 kroner per mars 2014). Med denne tilleggskompensasjonen blir den totale kompensasjonen for dykkerne på inntil 60 G (inkludert 40 G fra 2004-ordningen). Kostnadene for utbetaling på 20 G vil være ca. 460 mill. kroner. Omregnet til 2014-verdi vil den totale kompensasjonen og tidligere utbetalt oppreisning bli på i overkant av 5,3 mill. kroner per dykker, og totalt for gruppen over 1,3 mrd. kroner.
Det er naturlig at kompensasjonen bygger på dagens kompensasjonsordning, det vil si at tilbudet gis til de dykkere som oppfyller de kriterier som ble fastsatt av Stortinget våren 2004 i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 47 (2002–2003), jf. Innst. 137 S (2003–2004).
Det foreslås imidlertid en endring i forhold til tidligere gitt kompensasjon når det gjelder etterlatte. For å oppfylle vilkårene for etterlatte som kunne få kompensasjon etter 2004-ordningen, måtte man fylle vilkårene for å få etterlattepensjon eller barnepensjon fra folketrygden. Dette førte til enkelte avslag i de tilfeller hvor den etterlatte var barn over en viss alder. Det foreslås derfor at for det tilbud som nå gis, kan barn av avdød dykker som for øvrig fyller vilkårene, få innvilget kompensasjonen, uavhengig av om vedkommende fyller vilkårene for å få barnepensjon etter folketrygdloven. Det presiseres imidlertid at det å få rett til den foreslåtte kompensasjon, ikke vil få virkninger for det vedtak som allerede er fattet av dykkernemnda. Kompensasjonens størrelse er uavhengig av antall arvinger.
Det vil bli lagt til rette for at tilbudet gis til den enkelte dykker for å avslutte dykkersaken utenfor rettsapparatet. For å få rett til å motta kompensasjonen foreslås det at det stilles som vilkår i avtalen at den enkelte som tar imot tilbudet, forplikter seg til ikke å gå videre med saken for domstolen, samt avslutter eventuelle pågående rettsprosesser. Videre foreslås det at tilbudet gjelder i seks måneder. Dette vil være tilstrekkelig med tid for den enkelte til å områ seg og til eventuelt å innhente juridiske/faglige råd, samtidig som hensynet til å avslutte saken innen rimelig tid ivaretas. Det understrekes at det er frivilling for den enkelte å ta imot tilbudet, og er ikke ment å være noe press fra statens side. Det vil legges til rette for at Dykkerkontakten bidrar med støtte og veiledning overfor dykkere i denne situasjonen.
Dykkere som tidligere har fått innvilget kompensasjon, vil bli kontaktet med tilbud om denne avsluttende kompensasjonen. Departementet har oversikt over alle de som har søkt om, og fått innvilget kompensasjon, og dette registeret vil være utgangspunktet for kontakten. I tillegg vil det tas kontakt med barn av dykkere som fikk avslag da de ikke oppfylte kravet til barnepensjon. Arbeids- og velferdsetaten vil bidra i det praktiske arbeidet med å formidle kontakt med dykkerne, samt forestå utbetalingene.
Med bakgrunn i den medieomtalen saken har hatt de siste 10 år legges det derfor til grunn at det ikke er behov for ytterligere kunngjøring i denne runden, men at det vil være tilstrekkelig at dykkerne som finnes registrert i forbindelse med dagens kompensasjonsordning, kontaktes direkte gjennom brev, samt at informasjon om ordningen legges ut på departementets hjemmeside.
For å hedre pionerdykkernes innsats for Norge foreslås det å sette opp en minneplakett på Norsk Oljemuseum, eventuelt i forbindelse med utstillingen «Nordsjødykkerne».
Departementet er også innstilt på å bidra med økonomisk støtte til opptrykk av den engelske utgaven av bokverket om nordsjødykkerne som inngikk i dokumentasjons- og formidlingsprosjektet på Norsk Oljemuseum.
I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2002–2003), jf. Innst. 137 S (2003–2004), ble det også vedtatt at behandling av sakene skulle foretas av en uavhengig nemnd. Dykkernemnden, som ble oppnevnt av Kongen i statsråd 4. juni 2004, skulle avslutte sitt arbeid etter behandling av søknader som kom innen 1. juli 2006. Til tross for dette er nemnda fremdeles operativ. Det legges til grunn at nemnda legges ned i forbindelse med at saken nå avsluttes. Det vises for øvrig til at dykkere som har fått fastslått sine skader etter 1990 er omfattet av yrkesskadeerstatningsordningen.
Det foreslås ingen endringer når det gjelder kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkerkontakten) som er en døgnåpen telefontjeneste for oppfølging av tidligere nordsjødykkere.
I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2001–2002) om pionerdykkerne i Nordsjøen ble regjeringen bedt om å komme tilbake med en beskrivelse av hvordan dykking organiseres på norsk sokkel. Det ble opprettet en partssammensatt arbeidsgruppe under Sikkerhetsforum, jf. Innst. 238 S (2004–2005). Rapporten inneholder en grundig beskrivelse av dykkingen på norsk sokkel etter pionertiden, samtidig som det ble foreslått konkrete tiltak for videre oppfølging av aktiviteten, jf. St.meld. nr. 12 (2005–2006). Det vil være naturlig på nytt å foreta en gjennomgang av dykkernes arbeidsvilkår i dag. Petroleumstilsynet, i samarbeid med partene i næringen, vil bli bedt om å nedsette en arbeidsgruppe.
Det har fra enkelte dykkere vært pekt på at det kan være behov for å styrke dykkerrelatert forskning ved Haukeland universitetssykehus.
Senterets kompetanse blir i høy grad lagt til grunn av det offentlige, herunder av både Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. I tillegg har alle dykkerne som har fått utbetalt kompensasjon fra kompensasjonsordningen for pionerdykkerne, vært gjennom helseundersøkelser ved Haukeland universitetssykehus.
I 2012 engasjerte også Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet senteret for å vurdere behovet for revisjon og oppdatering av Helsedirektoratets retningslinjer for undersøkelse av dykkere. Forslag til reviderte retningslinjer sendes på høring våren 2014.
Det er verken mulig eller ønskelig å gi ett forskningssenter monopol på forskning. Også andre forskningsmiljøer har meget god kompetanse på dykkerrelaterte spørsmål, herunder helseeffekter. Det bør være i alles interesse at det finnes flere forskningsmiljøer på området. Det foreslås derfor ikke å gå inn med øremerkede midler eller lignende til kompetansesenteret, men fortsatt å oppmuntre myndigheter og andre til å benytte seg av det gode tilbudet som forskningsmiljøet på Haukeland universitetssykehus gir.
Et tilbud på 20 G til de ca. 260 tidligere nordsjødykkerne som har mottatt dagens kompensasjonsordning, vil koste om lag 460 mill. kroner. Det kan ikke utelukkes at andre dykkere eller etterlatte enn de som allerede har søkt om kompensasjon vil melde seg. Slike saker kan eventuelt vurderes dersom de foreligger før kompensasjonsordningen er avsluttet og dykkernemnda er nedlagt.
I tillegg kommer kostnader knyttet til administrasjon og utbetaling, estimert til ca. 5 mill. kroner. Det er Arbeids- og velferdsetaten som vil stå for administrasjon og utbetaling. Utgiftene til minneplakett vil bli dekket av disse midlene.
Øvrige forslag vil dekkes under gjeldende budsjett.