Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til den fremlagte proposisjonen. Komiteen er fornøyd med at regjeringen legger frem forslag til lovendringer som vil bidra til å hindre at konflikter eskalerer, men heller løses raskt og på lavest mulig nivå. Komiteen mener at det er viktig å hindre at en konflikt kan få eskalere. En gjenopprettende prosess i konfliktrådet, der de direkte berørte i konflikten, og lokalsamfunnet for øvrig, kan involveres direkte, vil kunne ha både en konfliktdempende og en kriminalitetsforebyggende effekt.

Komiteen viser til at proposisjonen tydeliggjør viktigheten av å satse på forebyggende arbeid som svært viktig i kampen mot kriminalitet. Begrepet «tidlig innsats» er derfor også viktig innenfor kriminalitetsforebygging.

Komiteen har merket seg at lovforslaget tar opp i seg viktigheten av det å forebygge ny kriminalitet ved å få den enkelte lovbryter ut av en kriminell løpebane. Dette er viktig både for den enkelte lovbryter, fremtidige ofre og samfunnet som helhet. Erfaringer både i Norge og fra andre land viser at bruk av gjenopprettende prosesser gir lavere tilbakefall. Komiteen vil understreke at dette er viktig også for å ivareta hensynet til offeret og pårørende på en god måte. Selv om ikke alle skader kan repareres, vil konfliktrådsbehandling kunne bidra til at partene og andre berørte i større grad kan legge hendelsene bak seg. Komiteen viser til regjeringens mål om at gjenopprettende prosesser skal gjøres tilgjengelige for alle berørte, i alle saker og gjennom hele straffesakskjeden.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en ny konfliktrådslov som gjenspeiler dagens praksis samt legger til rette for fremtidig utvikling av konfliktrådsordningen. Proposisjonen retter seg mot både sivile saker og straffesaker. Hovedtyngden av forslagene retter seg likevel mot bruk av gjenopprettende prosess i straffesaker.

Komiteen merker seg at forslagene i denne proposisjonen er en del av oppfølgingen av Prop. 135 L (2010–2011) Barn og straff, som ble enstemmig vedtatt av Stortinget i desember 2011. Stortinget vedtok med dette en ny straffart, ungdomsstraff, som et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraffer for lovbrytere mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet. I innstillingen til proposisjonen ga komiteen uttrykk for at konfliktrådene er en viktig del av rettspleien, jf. Innst. 83 L (2011–2012).

Komiteen har videre merket seg at for å sikre en sammenhengende kjede av individuelt tilpassede reaksjonsmuligheter forankret i konfliktrådet, foreslår regjeringen i denne proposisjonen en ny strafferettslig reaksjon for unge lovbrytere, omtalt som ungdomsoppfølging. Den nye reaksjonen skal benyttes for lovbrudd som ikke er så alvorlige at ungdomsstraff er aktuelt.

Komiteen viser til at det i proposisjonen går frem at gjennomføringen skal skje i konfliktrådet etter samme mønster som for ungdomsstraffen, men i de fleste sakene med kortere gjennomføringstid og mindre inngripende tiltak. Lovbryter skal blant annet delta i et ungdomsstormøte. Gjennom møtet med fornærmede og andre berørte må lovbryter delta aktivt og vil gjennom dette bli mer bevisst konsekvensene av sine lovbrudd. Den unge må i tillegg vise vilje til å ta ansvar for sine handlinger gjennom å samtykke til en forpliktende ungdomsplan. Planen skal utformes individuelt og inneholde tiltak om oppfølging og kontroll. Planen vil også inneholde hjelpetiltak på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Utgangspunktet for hvilke tiltak som er aktuelle vil være det begåtte lovbruddet og lovbryterens livssituasjon.

Komiteen viser til at både ungdomsstraffen og ungdomsoppfølging baseres på tidlig innsats fra justissektoren og ulike kommunale og statlige hjelpeinstanser. Reaksjonen bygger på erfaringer fra lokale samarbeidsmodeller, som har vært prøvd ut for å følge opp unge lovbrytere på en mest mulig hensiktsmessig måte. Det vises spesielt til ungdomskontrakter, rusavtaler og ulike former for oppfølgingsteam. I tillegg til ungdomsoppfølging foreslås også oppfølging i konfliktråd som ny strafferettslig reaksjon. Reaksjonen retter seg mot lovbrytere over 18 år og innebærer, i likhet med ungdomsoppfølging, en utvidelse av dagens meklingsordning til også å omfatte oppfølging over et fastsatt tidsrom i egnede saker.

Komiteen viser til at det i denne proposisjonen foreslås en ny konfliktrådslov og endringer i blant annet straffeloven, straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven. De viktigste lovforslagene i proposisjonen er:

• To nye strafferettslige reaksjoner der også hensynet til offeret og andre berørte ivaretas

• • ungdomsoppfølging

  • oppfølging i konfliktråd

• Styrking av retten til gjenopprettende prosess under straffegjennomføring

• • lovfeste tilbudet om gjenopprettende prosess i alle ledd under straffegjennomføringen

  • sikre at kriminalomsorgen tar hensyn til avtaler inngått i konfliktrådet i forbindelse med hjemmesoning, permisjon, innvilgelse av straffavbrudd og prøveløslatelse

• Endring i reglene om personlig oppmøte ved konfliktrådsbehandling

• • mulighet til mekling ved offerløs kriminalitet, forutsatt at noen er berørt

  • mulighet til indirekte mekling

• Strengere krav til meklere med hensyn til

• • vandel

  • fratakelse av verv

Komiteen viser til at saken har vært til høring, og at hovedinntrykket fra høringen er at høringsinstansene er positive til en modernisering av konfliktrådsloven og til lovforslagene om oppfølging i konfliktråd som ny strafferettslig reaksjon.

Komiteen har under sitt arbeid med proposisjonen blitt oppmerksom på en inkonsekvens mellom merknad i Prop. 135 L (2010–2011) og ordlyden i lov under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde. Det fremgår av merknaden til straffeloven § 28 c om ungdomsstraff at dersom lovbryteren har vært undergitt frihetsberøvelse i anledning saken, skal varetektsfradraget gis i den subsidiære fengselsstraffen. Dette følger imidlertid verken av straffeloven 1902 § 60 eller straffeloven 2005 § 83, som regulerer fradrag i straff.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov gjøres følgende endringer:

§ 60 nytt tredje ledd skal lyde:

Er ungdomsstraff idømt, skal fradraget gjøres i den subsidiære fengselsstraffen.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

§ 83 nytt åttende ledd skal lyde:

Ved idømming av ungdomsstraff gis varetektsfradraget i den subsidiære fengselsstraffen.

Nåværende åttende ledd blir nytt niende ledd.»