1. Sammendrag
Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet inngikk 4. mars 2014 ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) for perioden 4. mars 2014 til 31. desember 2018. En partssammensatt arbeidsgruppe som ble nedsatt i forbindelse med forhandlingene om ny IA-avtale, har foreslått endringer i dagens regler for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Dagens regler ble strammet inn som en følge av reforhandling av IA-avtalen i 2010. Evaluering av endringene som ble innført i 2011, har imidlertid vist at det nye oppfølgingsregimet ikke er tilstrekkelig treffsikkert, og at det er unødvendig byråkratisk.
Det foreslås derfor i proposisjonen endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdlovens regler om oppfølging av sykmeldte. Endringene innebærer en forenkling av regelverket, og betyr i stor grad at rettstilstanden bringes tilbake til slik den var før endringene i 2011. Formålet med forslagene er å gjøre sykefraværsarbeidet enklere for virksomhetene og å målrette innsatsen mot de sykmeldte som har et særlig behov for tett oppfølging, slik at oppfølgingsarbeidet i større grad oppleves som relevant og meningsfylt. Samtidig ønsker man å beholde grunnprinsippene i regelverket om tidlig innsats fra arbeidsgiver og fortløpende dialog mellom relevante aktører for å redusere sykefravær og forhindre langvarige sykefraværsløp.
Konkret foreslås det i proposisjonen å oppheve arbeidsgivers rapporteringsplikt til Arbeids- og velferdsetaten etter ni ukers sykefravær. Likeledes foreslås det å oppheve det omfattende sanksjonsregimet i regi av Arbeids- og velferdsetaten som ble etablert gjennom endringene i 2011. Hovedfokuset i oppfølgingen bør være på samhandlingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass, og ikke på skjemaer og sanksjoner. Systemet skal i større grad bygge på tillit til at virksomhetene ønsker å følge opp sine sykmeldte arbeidstakere, og at arbeidstakerne, sykemelderne og myndighetene bidrar i dette arbeidet. Nødvendig tilsyn vil derfor i stedet, og på vanlig vis, ivaretas av ordinære tilsynsmyndigheter gjennom de alminnelige tilsynsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og helsepersonellovgivningen. Videre foreslås det å gjeninnføre utgangspunktet om at virksomhetenes dialogmøte skal være forbeholdt situasjoner hvor arbeidstaker er helt sykmeldt. Bare dersom arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder ser et konkret behov for det, skal dialogmøte måtte avholdes når sykmeldingen er gradert. I tillegg foreslås det å korrigere reglene om hvem som skal delta på dialogmøtet. Det foreslås å tydeliggjøre i loven at møtet i utgangspunktet skal være en arena for arbeidsgiver og arbeidstaker, og at andre aktører, som sykmelder eller bedriftshelsetjeneste, bare skal delta når partene mener det er særlig behov for det.
Forslagene om forenkling og mindre byråkrati i oppfølgingen av sykmeldte arbeidstakere innebærer at det vil bli frigjort ressurser både på arbeidsplassene og i Arbeids- og velferdsetaten. Det er et ønske at ressursene i stedet settes inn i en tidlig og konstruktiv dialog om relevante sykefraværstiltak mellom arbeidsgiverne og de sykmeldte, og at Arbeids- og velferdsetaten og sykemelderne i enda større grad kan bidra med støtte og veiledning der det er nødvendig. Man har tillit til at aktørene fortsatt vil holde oppe «trykket» i sykefraværsarbeidet, slik IA-avtalen legger opp til.
Når det gjelder bakgrunnen for forslagene vises det til proposisjonens kapittel 2 der dette er nærmere redegjort for.
Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdlovens regler ble sendt på høring med frist 1. april 2014.
Når det gjelder høringsforslagene, uttalelsene, samt departementets vurderinger og forslag vises det til de enkelte kapitlene i proposisjonen der dette er detaljert redegjort for.
Når det gjelder merknadene til de enkelte lovforslagene, vises det spesielt til § 25-3 der departementet gjør oppmerksom på at det allerede ligger et forslag i Stortinget om å gjøre endringer i folketrygdloven § 25-3 femte ledd, jf. Prop. 48 L (2013–2014) om endringer i folketrygdloven og i skattelovgivningen mv. (tilpasning til a-ordningen). Dette forslaget innebærer at § 25-3 femte ledd skilles ut og plasseres som en ny § 25-3 a, med ikrafttredelse straks. Forutsatt at Stortinget fatter vedtak i samsvar med Innst. 193 L (2013–2014) før proposisjonen her behandles, innebærer departementets forslag at det er den nye bestemmelsen i folketrygdloven § 25-3 a som må oppheves. Innst. 193 L (2013–2014) ble behandlet i Stortinget første gang 3. juni 2014 og andre gangs behandling var 10. juni 2014.
Arbeidsgivere vil ha reduserte økonomiske og administrative kostnader ved at det kan utarbeides noe færre oppfølgingsplaner og avholdes færre dialogmøter i regi av arbeidsgiver, at de ikke vil være pliktige til å innkalle bedriftshelsetjenesten til «dialogmøte 1», at de ikke lenger skal sende inn rapport om oppfølging til Arbeids- og velferdsetaten ved ni ukers sykefravær, at de ikke rutinemessig ilegges sanksjoner ved brudd på regelverket etter arbeidsmiljøloven og at de ikke lenger vil bli ilagt sanksjoner for brudd på pliktene knyttet til «dialogmøte 2» etter folketrygdloven. Arbeidsgivere får med dette frigjort ressurser som kan brukes til målrettet og tettere oppfølging av sykmeldte arbeidstakere.
Sykmeldere vil delta i færre «dialogmøte 1», ved at sykmelders deltakelse nå forbeholdes de tilfeller hvor arbeidsgiver og arbeidstaker konkret ser behov for at sykmelder deltar og at det vil bli avholdt færre dialogmøter i regi av arbeidsgiver. Sykmeldere vil heller ikke lenger rutinemessig ilegges sanksjoner ved manglende deltakelse i dialogmøter, eller ilegges sanksjon ved manglende gjennomføring av obligatorisk kurs i sykmeldingsarbeidet. For sykmelder blir det i tillegg noe mindre administrasjon, ved at de ikke lenger vil bli spurt om å dokumentere eventuelt fravær i dialogmøter.
Økt fokus på tidligere oppfølging fra Nav-kontorene vil ha ressursmessige konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten. Det er vanskelig å anslå dette, men det antas at det vil bli gjennomført flere «dialogmøte 2» og flere arbeidsevnevurderinger i sykmeldingsperioden. Videre vil det være behov for noe IKT-utvikling. Det legges også til grunn at en konsekvens av tidligere innsats vil være at bruken av tiltaket «Raskere tilbake» og andre arbeidsrettede tiltak vil øke. På den annen side vil det være en administrativ innsparing som følge av at rapporterings- og sanksjonssystemet etter forslaget avvikles. Det legges til grunn at forslagene samlet sett ikke skal medføre behov for økte bevilgninger til Arbeids- og velferdsetaten.