Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

VEDLEGG

Jeg viser til Dok 8:61 S (2013-2014) fra stortingsrepresentantene Lise Christoffersen, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli og Magne Rommetveit om at bompenger også kan benyttes til nødvendige, eksterne beredskapstiltak - endring av veglova § 27.

Forslaget tar i realiteten opp to problemstillinger – muligheten til å bruke bompenger til kjøp av brannbil, og behovet for ytterligere brannberedskap i Oslofjordtunnelen. Jeg synes det er bra at tematikken tas opp i Stortinget selv om flertallet i forrige Storting og regjering har vært skeptiske til slike justeringer.

Regjeringen har allerede iverksatt en del arbeid og prosjekt som skal reformere bompengesektoren samt øke satsingen på tunnelsikkerhet. Forslagene som fremmes i representantforslaget er dermed allerede til vurdering og bearbeiding.

Jeg er opptatt av å styrke sikkerheten i landets tunneler. Denne regjeringen har derfor i 2014-budsjettet økt bevilgningene til tunnelsikkerhet med mange hundre millioner kroner utover den forrige regjeringens budsjettforslag. Dette arbeidet vil vi fortsette med, og det vil bidra til økt sikkerhet i landets tunneler.

For å avklare forventet beredskapsnivå i tunneler er det nylig utarbeidet en rapport om ”Tilskudd til brannberedskap” av en arbeidsgruppe som besto av representanter fra Statens vegvesen, DSB og brannvesenet. Formålet var blant annet å skaffe til veie en veiledning om aktuelt utstyr for beredskapen og vurdere om det var behov for endringer i regelverk eller praksis. Her ble blant annet kompetansegivende tiltak trukket frem som et viktig bidrag fra Statens vegvesen. Jeg har fått opplyst at rapporten brukes aktivt som et faglig grunnlag for DSBs og Statens vegvesens arbeid.

Justisdepartementet vurderer i disse dager en rapport fra en arbeidsgruppe som har sett nærmere på brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk. Denne rapporten vil også ligge til grunn for de vurderinger jeg gjør vedrørende endringer i eksisterende lovverk.

Samtidig med dette er regjeringen i gang med en gjennomgang av bompengepolitikken. Vi vil gjøre endringer i organisering og antall bompengeselskap, rabattstrukturer, rentebelastning på bompengegjeld, m.m. I dette arbeidet vil det også bli vurdert hvorvidt bompenger i spesielle tilfeller vil kunne dekke utgifter til innkjøp av brannbil for å styrke sikkerheten i spesielt ulykkesutsatte tunneler.

La meg samtidig gi en kort gjennomgang av lovverket og praksisen slik den har vært over lengre tid. Etter vegloven § 27 kan bompenger benyttes til alle tiltak som vegloven gir hjemmel for, dvs. planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av veg, samt investeringer i kollektivinfrastruktur. Bompenger kan også benyttes til drift av kollektivtransport i by.

Ved bygging av infrastruktur – herunder tunnel – finansieres beredskapsutstyr også til brannvesenet på lik linje som finansiering av hele prosjektet. Dette betyr at også bompenger kan brukes til slike formål dersom prosjektet er et bompengefinansiert prosjekt.

For tunneler som er ferdig bygget og i drift er dagens ordning slik at finansiering av reparasjoner og evt. ytterligere beredskapsutstyr til brannvesenet, betales av tunneleier. Det er brann- og eksplosjonsvernloven som regulerer hvem som har ansvar for de ulike tekniske og organisatoriske tiltak for brannteknisk sikring av vegtunneler. Lovens § 14 annet ledd gir Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) myndighet til å pålegge tunneleier å etablere en egen brann‐ og ulykkesberedskap eller bekoste og vedlikeholde en nødvendig oppgradering av det kommunale brannvesen. I de tilfeller Statens vegvesen og kommunen har ulikt syn på hvor stort bidraget skal være, skal dette avgjøres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og baseres på en risikovurdering fra brannvesenet og en uttalelse fra Statens vegvesen. Dette betyr at bompenger i driftsfasen ikke kan brukes til å finansiere ytterligere beredskapsutstyr for brannvesenet.

Representantene viser i sitt forslag til Oslofjordtunnelen som et konkret eksempel.

Saken i Oslofjordtunnelen gjelder derfor først og fremst et spørsmål om hvilke beredskapstiltak som er nødvendig å etablere. Med gjeldende system ligger dette i siste instans under DSB å avgjøre. I 2012 behandlet DSB en anmodning fra Søndre Follo brannvesen om å gi Statens vegvesen som vegeier et pålegg om å bekoste en oppgradering av beredskapen iht. brann- og eksplosjonsvernloven § 14 annet ledd. DSB fant ikke at lovens vilkår var oppfylt og avviste anmodningen etter en vurdering av tunnelens sikkerhetstiltak sammenholdt med de samlede ressursene i Søndre Follo brannvesen og omliggende brann- og redningstjenester. Samferdselsdepartementet har etter regjeringsskiftet vært i kontakt med DSB om saken, og DSB har ikke endret oppfatning om dette spørsmålet. Den lokale brannberedskapen er bl.a. vurdert ut fra trafikkmengden. Under forrige regjering ble bomtakstsystemet i tunnelen lagt om blant annet for å bidra til lav trafikkvekst. Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet vil likevel ha trafikkutviklingen i Oslofjordtunnelen under oppsikt. Dersom trafikkveksten i Oslofjordtunnelen skulle bli betydelig høyere enn tidligere forutsatt, vil jeg be de berørte partene se på saken på nytt. Det er også grunn til å minne om at tunnelsikkerhetsforskriften (forskrift av 15. mai 2007 nr. 517) gjelder for Oslofjordtunnelen, og her er blant annet Vegdirektoratet pålagt å ha en grundig inspeksjon av tunnelen minimum hvert 6. år.