Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Klima- og miljødepartementet foreslår i denne proposisjonen en ny lov om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven). Den nye loven vil avløse og i stor grad videreføre lov 23. juni 1888 om Retten til Fiskeri i Tanavasdraget i Finmarkens Amt (heretter kalt Tanaloven av 1888). Komiteen viser til den brede enighet som fremkommer av høringsrunden, og at det kun er foreslått mindre endringer i det foreliggende lovforslaget i forhold til det opprinnelige forslaget i Prop. 86 L (2011–2012), og at dette heller ikke endrer de økonomiske og administrative konsekvensene.
Komiteen merker seg også at Stortingets forutsetning om at Tanaloven videreføres som særlov følges, jf. Innst. 88 L (2012–2013) om endringer i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv., lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold og lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke.
Komiteen vil for øvrig understreke at det er viktig at Norge kommer til en god overenskomst med Finland om en langsiktig og bærekraftig forvaltning av Tanavassdraget. En slik avtale må også omfatte en helhetlig tilnærming til hvordan fisket skal utøves og hvilken fordeling en kan ha mellom ulike redskaper i hele vassdraget, på begge sider av grensen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Tanaloven er en rettighetslov og skal være basert på lokalt selvstyre.
Disse medlemmer merker seg innspillene i høringsprosessen fra Tanavassdragets Fiskeforvaltning – om at rettighetene til fiske er definert i loven, uavhengig av etnisitet. Disse medlemmer viser til de foreslåtte tilleggsformuleringer i lovens § 3, som gjør loven gjeldende med unntak av begrensninger som ligger i ILO-konvensjon nr. 169. Disse medlemmer mener dette vil kunne skape usikkerhet knyttet til forvaltningsregimet i Tanavassdraget og praktiseringen av loven, og vil derfor ikke støtte tilleggsformuleringer i lovens § 3 relatert til ILO-konvensjon nr. 169.
Disse medlemmer viser til at dette er Fremskrittspartiets primærpolitikk, men vil ikke stemme imot regjeringens innstilling om lov om fiskeretten i Tanavassdraget.