Klima- og miljødepartementet foreslår i denne proposisjonen en ny lov om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven). Den nye loven vil avløse og i stor grad videreføre lov 23. juni 1888 om Retten til Fiskeri i Tanavasdraget i Finmarkens Amt (heretter kalt Tanaloven av 1888).

Lovforslaget innebærer en videreføring av forslaget om endringer i finnmarksloven § 28 i Prop. 86 L (2011–2012) om endringer i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv., lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold og lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke. Stortingets forutsetning om at Tanaloven videreføres som særlov følges, jf. Innst. 88 L (2012–2013) om endringer i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv., lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold og lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke.

Departementet foreslår følgende bestemmelser:

• En formålsbestemmelse i § 1 som fastslår at lovens formål er å sikre de særskilte rettigheter lokalbefolkningen har til fiske i Tanavassdraget på grunnlag av lov, alders tids bruk og lokal sedvane.

• En bestemmelse om stedlig virkeområde i § 2 som presiserer at loven gjelder for lakseførende deler av Tanavassdraget.

• En bestemmelse om forholdet til folkeretten i § 3, som sier at loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, og at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter og bestemmelser i overenskomster med Finland om fisket i Tanavassdraget.

• En bestemmelse om fiskeberettigete i § 4, som angir at kriteriene for å være fiskeberettiget er at vedkommende må avle minst 2 000 kg høy i året eller tilsvarende mengde annet grovfôr på grunn som vedkommende eier eller leier på åremål, at vedkommende må bo på eller i nærheten av grunnen, og at grunnen må ligge mindre enn to kilometer fra elvebredden. Bestemmelsen angir også innholdet i fiskeretten.

• En bestemmelse om rett til stangfiske i § 5, som angir at den som bor i Tana eller Karasjok kommuner og visse andre grupper, har rett til å fiske med stang eller håndsnøre fra land og båt i de lakseførende delene av Tanavassdraget mot løsning av fiskekort til lav pris.

• Hjemmel i § 6 første ledd til å gi forskrift om adgang til stangfiske for andre enn de som er nevnt i §§ 4 og 5 og hjemmel til å gi forskrift om forvaltningen og utøvelsen av fisket i annet ledd. Tredje ledd angir at utarbeidelsen av forskrifter og forhandlinger med Finland om fisket i lakseførende deler av Tanavassdraget skal skje i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget.

• En straffebestemmelse i § 7, som sier at den som forsettlig eller uaktsomt utøver uberettiget fiske eller som krenker en annens fiskerett etter §§ 4 eller 5, straffes med bøter.

• En bestemmelse om ikraftsetting og overgangsbestemmelser i § 8, som sier at loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer, og at forskrifter gitt med hjemmel i finnmarksloven § 28 annet ledd og Tanaloven av 1888 gjelder også etter at ny Tanalov har trådt i kraft.

• En bestemmelse i § 9 om endringer i andre lover.

Departementet viser til at spørsmålet om lovplassering av rettighetene til fisket i Tanavassdraget ble behandlet i Prop. 86 L (2011–2012), der det ble foreslått at en bestemmelse som konkretiserte innholdet i fiskerettighetene i Tanavassdraget skulle tas inn i finnmarksloven § 28.

Det vises videre til at under behandlingen av Prop. L 86 (2011–2012) gikk Stortinget inn for at forslaget om endringer i finnmarksloven ble tatt ut, slik at Tanaloven videreføres som særlov. Stortinget ba regjeringen komme tilbake med forslag til endringer i Tanaloven slik at endringene kunne ivaretas uten samordning i finnmarksloven, jf. Innst. 88 L (2012–2013). Departementet fremmer imidlertid forslaget som en ny lov, da dette er mest hensiktsmessig av lovtekniske grunner, fremfor en total endring av Tanaloven av 1888.

Forslag til ny Tanalov ble sendt på høring med frist for uttalelse 15. oktober 2013. Det er i proposisjonen gjort rede for høringsinstansenes uttalelser, og hovedinntrykket fra høringen er ifølge departementet at det gjennomgående er bred tilslutning til lovforslaget. På grunnlag av høringsuttalelsene har departementet foretatt mindre justeringer i enkelte av de foreslåtte bestemmelsene, noe som fremgår av de generelle kommentarene til de enkelte bestemmelsene i proposisjonen.

Departementet og Sametinget hadde kontakt i forkant av at lovforslaget ble sendt på alminnelig høring, som resulterte i at Sametingets forslag til lovforslagets § 3 om forholdet til folkeretten ble synliggjort i høringen.

Departementet viser til at lovforslaget ikke vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Forslaget innebærer at det opprinnelige utkastet om en bestemmelse i finnmarksloven § 28 som konkretiserte innholdet i fiskerettighetene i Tanavassdraget, som var foreslått i Prop. 86 L (2011–2012), i stedet videreføres i ny Tanalov, slik at Tanaloven av 1888 moderniseres i samsvar med dagens lovgivningsteknikk. I Prop. 86 L (2011–2012) ble det uttalt at de foreslåtte endringene i finnmarksloven ville ha svært begrensede eller ingen økonomiske og administrative konsekvenser. Det er kun foreslått mindre endringer i det foreliggende lovforslaget i forhold til det opprinnelige forslaget i Prop. 86 L (2011–2012), og dette endrer ikke de økonomiske og administrative konsekvensene.