Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, er tilfreds med å få en bred gjennomgang av lov om erstatning for naturskader, i tråd med St.prp. nr. 1 (2004–2005). Komiteen peker på at hovedformålet er å yte erstatning etter en naturulykke slik at skadelidte kan fortsette sin virksomhet, og mener forslaget innebærer en forenkling og styrking til beste for alle berørte parter. Lovforslaget innebærer blant annet at man går bort ifra ordningen med lensmannsskjønn for fastsetting av skadetakst og over til en ren forvaltningsmodell med SLF som nasjonalt forvaltningsorgan. Komiteen er tilfreds med forslag til modell som både vil bidra til å frigjøre politiressurser og sikre en mer effektiv saksbehandling, og raskere utbetaling av erstatning. Videre slutter komiteen seg til vurderingene som gjør at tomtefestere og andre rettighetshavere innlemmes i ordningen.

Komiteen deler regjeringens syn på viktigheten av å åpne for nærmere regulering av krav om regress og forhåndsvarsling av regresskrav. I mange tilfeller vil det være kommunen som vil være tredjeperson, og en nærmere regulering av mulighetene for regress er derfor etter komiteens syn nødvendig. Kommunene har etter plan- og bygningsloven plikt til å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser. Dersom de mangler eller er mangelfulle, og således har vært en bakenforliggende faktor for naturulykke eller skadeomfang, bør det vurderes om kommunen skal kunne holdes ansvarlig. En slik ordning vil kunne virke forebyggende og kunne redusere skadeomfang ved naturulykker.

Komiteen merker seg at et klart flertall av høringsinstansene støtter forslaget til ny lov generelt, og forslaget om en ny forvaltningsmodell spesielt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) i brev til næringskomiteen datert 3. juni 2014 bl.a. uttrykker skepsis til endring av bestemmelsene om regress fra 3. person, § 15 i nytt forslag til lov, da man er bekymret for at dette vil innebære økt ansvar og økte økonomiske byrder overfor kommunesektoren. KS understreker betydningen av at det blir tydeliggjort at regresskrav forutsetter skyld hos tredjemann, at ansvarsdelingen mellom kommune, fylkeskommune og fylkesmann som reguleringsmyndighet må utredes, og at tredjemann må få uttalerett før det reises regresskrav.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen er enig med KS i at tredjeperson, som i en del tilfeller vil kunne være en kommune, skal gis anledning til å uttale seg før det reises regresskrav.

Disse medlemmer støtter også at nærmere regulering av regresskrav bør fastsettes i egen forskrift som åpner for nærmere regulering av krav om regress, herunder regler om forhåndsvarsling før det reises regresskrav. Disse medlemmer merker seg også innspillet fra KS om prosessene som pågår med faresonekartlegging, og at de mest utsatte kommunene med dagens tempo først vil være kartlagt om 20 år. Disse medlemmer deler KS’ syn og mener at dette må hensyntas når regress overfor kommunene skal vurderes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreker at bestemmelsen om regress (§ 16) retter seg mot tredjeperson og at kommunene ikke er spesielt nevnt i bestemmelsen, men omfattes av begrepet tredjeperson. Regress overfor kommuner kan være aktuelt hvor det er gitt byggetillatelse i et ras- eller flomutsatt område. Flertallet viser til proposisjonens kapittel 18.4, der det fremgår at den nye plan- og bygningslovens regler om samfunnssikkerhet, og risiko- og sårbarhetsanalyse (§ 4-3), samt krav til byggegrunn og miljøforhold (§ 28-1), vil kunne bidra til å redusere risikoen for at kommunene pådrar seg erstatnings- og regressansvar i forbindelse med naturskader. Flertallet mener KS’ merknader til dette er ivaretatt i lovforslaget, også med hensyn til forhåndsvarsel og rett til å uttale seg.

Komiteen har for øvrig ingen merknader.