Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Representantforslag 8:58 S (2013–2014) fra representantene Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holmås om å sikre kraft fra land-løsning for hele Utsirahøyden.

Komiteen viser til at den sørlige Utsirahøyden består av oljefeltene Edvard Grieg, Ivar Aasen, Gina Krog og Johan Sverdrup. Johan Sverdrup er det klart største feltet i området, og vil etter planen bli bygd ut i flere faser. Komiteen er kjent med at spørsmålet om en samordnet løsning for kraft fra land til den sørlige Utsirahøyden har vært vurdert lenge, og Stortinget har lenge hatt som mål at en slik løsning skal realiseres.

Komiteen vil vise til at olje- og energiministeren er selskapenes kontaktpunkt, og at Stortinget under ordinære omstendigheter får seg forelagt plan for utbygging og drift av oljefelt med investeringsnivå over 20 mrd. NOK i form av en proposisjon fra regjeringen. Fra 1997 har kraft fra land vært vurdert for alle nye utbygginger og større ombygginger på kontinentalsokkelen.

Komiteen er kjent med at kraft fra land i dag benyttes som løsning flere steder på norsk sokkel, inkludert Gjøa, Valhall, Ormen Lange og Troll A.

Komiteen viser til at Stortinget normalt legger rammer for petroleumsutvinning i forbindelse med Stortingets behandling av den generelle innrettingen av petroleumspolitikken og gjennom vedtak knyttet til utbyggingssaker Stortinget får seg forelagt.

Komiteen viser til at rammene for norsk klimapolitikk for perioden fram til 2020 i stor grad ble fastlagt i klimaforliket fra 2008. Her ble det vedtatt et mål om at norske utslipp skulle reduseres i størrelsesorden 15–17 millioner tonn CO2 i 2020, sett i forhold til referansebanen for norske utslipp fra nasjonalbudsjettet i 2007. I klimaforliket fra 2008 ble det vedtatt at arbeidet med utslippsfri kraft til petroleumssektoren skulle intensiveres.

Komiteen viser til at Stortinget allerede har vedtatt plan for utbygging og drift av feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. I forbindelse med godkjenning av plan for utbygging og drift av disse feltene har Stortinget samtykket til konsesjonsvilkår som legger klare føringer for den videre utviklingen av en samordnet løsning for kraft fra land.

Komiteen peker på at kraft fra land generelt, og en samordnet løsning for kraft fra land til feltene på Utsirahøyden spesielt, er omtalt i klimameldingen (Meld. St. 21 (2011–2012)) og det påfølgende klimaforliket i 2012.

Komiteens syn er at ytterligere tiltak må implementeres dersom Stortingets klimamål skal nås, og at det vil være svært vanskelig å nå utslippsmålene dersom vi ikke får en områdeløsning for Utsirahøyden. Komiteen viser til rapporten «Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken – Klimatiltak mot 2020 og plan for videre arbeid», utarbeidet av Miljødirektoratet på oppdrag gitt fra Klima- og miljødepartementet 15. januar 2014.

Komiteen er kjent med at det er gjennomført flere utredninger om kostnadene knyttet til en samordnet løsning for kraft fra land på den sørlige Utsirahøyden. Komiteen har merket seg et betydelig spenn i forventede kostnader.

Komiteen viser til at utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet gir betydelige industrielle muligheter. For komiteen er det viktig å unngå utsettelse av første byggetrinn for Johan Sverdrup, samtidig som det er viktig for komiteen å realisere en samordnet kraft fra land-løsning som omfatter alle feltene i området. For å klargjøre rammevilkårene for aktørene som nå skal gå i gang med en stor utbygging, finner komiteen det nødvendig å benytte anledningen til å legge klare føringer for den videre utbyggingen på den sørlige Utsirahøyden.

Komiteen vil understreke at dette ikke betyr at Stortinget endrer praksis for andre utbygginger på norsk sokkel. Med unntak av de spørsmålene som her omtales, vil også den videre behandling av plan for utbygging og drift av Johan Sverdrup behandles etter ordinær saksbehandlingsprosess.

Komiteenviser til at Stortinget i de to foregående stortingsperiodene har vedtatt mål for reduksjon i utslipp av CO2 i Norge. Komiteen understreker at det var bredt flertall i Stortinget bak begge klimaforlikene, og at utfordringen som ligger i å nå Stortingets vedtatte målsettinger deles av alle partier som står bak forlikene. Komiteen viser i denne sammenheng til at selv med oppfølgingen av klimameldingen og klimaforliket, vil mest sannsynlig ikke utslippsmålene i klimaforliket nås dersom vi ikke får en områdeløsning for Utsirahøyden.

Komiteen viser til statsrådens brev til komiteen datert 27. mai 2014, og merker seg at departementet vil kreve innlevering av plan for utbygging og drift (PUD) også for andre byggetrinn av Johan Sverdrup. Komiteen ber regjeringen allerede i stortingsproposisjonen om første byggetrinn for Sverdrup-funnet, som planlegges lagt frem for Stortinget våren 2015, sette vilkår til rettighetshaverne i Sverdrup-feltet om etablering av en områdeløsning for kraft fra land og kabelforbindelse mellom feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup-funnet.

Komiteen viser til at en områdeløsning vil innebære at hele områdets kraftbehov skal dekkes med kraft fra land. Komiteen ber om at det i forbindelse med utarbeidelse av vilkårene som presenteres i stortingsproposisjonen om plan for utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet, stilles krav om at kabelforbindelse mellom de ulike installasjonene på Utsirahøyden etableres i forbindelse med oppstartsfasen av Johan Sverdrup.

Komiteen merker seg at Statoil i konseptvalget som ble presentert i februar 2014, planlegger å dekke varmebehovet for prosessformål på Johan Sverdrups første byggetrinn med gassfyrt kjel. Komiteen ber regjeringen sørge for at Stortinget, i forbindelse med behandlingen av plan for utbygging og drift for første byggetrinn på Johan Sverdrup, får en beskrivelse av hvordan varmebehovet for senere byggetrinn og utvidelser er tenkt dekket. Komiteen ber videre regjeringen arbeide for å dekke varmebehovet for prosessformål med elektriske eller klimanøytrale kjeler på installasjonene som kommer i senere byggetrinn og utvidelser. Komiteen understreker viktigheten av at Stortinget blir involvert og orientert før det tas beslutninger om hvordan varmebehovet på Johan Sverdrup skal dekkes for senere byggetrinn og utvidelser.

Komiteen viser til statsrådens brev datert 27. mai 2014, hvor det fremkommer en estimert framdrift i utbyggingen av Johan Sverdrup. Komiteen understreker at kravene om en områdeløsning i stortingsproposisjonen om første byggetrinn for Sverdrup-funnet må inkludere forpliktende tidsfrister for gjennomføring av kraft fra land for hele Utsiraområdet, herunder feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup-funnet.

Komiteen forutsetter at anlegg som bygges på land for framføring av kraft i første byggetrinn av Johan Sverdrup, gjør det mulig å forsyne hele området med kraft fra land på en hensiktsmessig måte til lavest mulig kostnad. For å sikre gjennomføring av en helhetlig områdeløsning for Utsirahøyden, forutsetter komiteen at arbeidet gjennomføres allerede i forbindelse med første byggetrinn av Johan Sverdrup.

Komiteen ber regjeringen så raskt som mulig legge fram en faglig vurdering fra Oljedirektoratet om hvor raskt kabelforbindelse mellom feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup kan etableres, eventuelt om det er mulig å etablere denne allerede fra produksjonsstart, uten at dette forsinker første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet. Komiteen legger til grunn at denne tidsangivelsen danner grunnlaget for fastsettelse av vilkår som skal behandles i stortingsproposisjonen, og som etter planen skal behandles våren 2015.

Komiteen viser til at det er stilt vilkår ved godkjennelse av plan for utbygging og drift for Grieg-, Aasen- og Krog-feltene om at de skal være med og dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene knyttet til en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden. Komiteen viser videre til at Olje- og energidepartementet kan fastsette vilkår for bruk av innretninger på norsk sokkel. Komiteen legger til grunn at departementet sørger for at eventuelle kommersielle uenigheter blant de involverte selskapene ikke hindrer etablering av samordnet kraft fra land-løsning til disse feltene. Komiteen ber om at disse forholdene avklares i stortingsproposisjonen om første byggetrinn for Sverdrup-funnet, som planlegges lagt frem for Stortinget våren 2015.

Komiteen ber regjeringen komme tilbake i stortingsproposisjonen om første byggetrinn for Sverdrup-funnet, som planlegges lagt fram for Stortinget våren 2015, med vilkår knyttet til etablering av en områdeløsning for kraft fra land til feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup, uten at dette forsinker første byggetrinn på Johan Sverdrup-feltet.

Komiteen ber om at regjeringen i den forbindelse stiller krav om at hele områdets kraftbehov skal dekkes av kraft fra land så raskt som mulig og senest i 2022. Det skal heller ikke gis tillatelse til produksjonsstart for byggetrinn to på Johan Sverdrup-feltet eller nye satellitter som ikke er omtalt i stortingsproposisjonen for første byggetrinn på Johan Sverdrup-feltet, uten at områdeløsningen for kraft fra land er satt i drift. Komiteen ber regjeringen holde Stortinget løpende orientert om framdriften i dette arbeidet.

Komiteenfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i plan for utbygging og drift for Johan Sverdrup stille krav om etablering av en områdeløsning som omfatter Gina Krog, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup, hvor hele områdets kraftbehov dekkes med kraft fra land, med en tidsplan for gjennomføring.»

«Stortinget ber regjeringen i plan for utbygging og drift for Johan Sverdrup stille krav om at kabelforbindelse mellom de ulike installasjonene på Utsirahøyden etableres i forbindelse med oppstartsfasen av Johan Sverdrup.»

«Stortinget ber regjeringen legge flertallets merknader i denne innstillingen til grunn for det videre arbeidet med utviklingen av petroleumsaktivitet på den sørlige Utsirahøyden.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønneunderstreker at elektrifisering av Utsirahøyden bare er den nest beste løsningen for Norges forvaltning av disse oljefeltene. Gitt at Norge i praksis allerede har påvist mer olje og gass enn vi kan produsere dersom vi skal ta hensyn til vår del av det globale klimaansvaret og vår rimelige andel av samlede gjenværende globale klimagassutslipp, er den mest ansvarlige beslutningen å la ressursene i Utsirahøgda ligge. Å la ressursene på disse feltene bli liggende betyr å la være å tilføre atmosfæren klimagassutslipp tilsvarende mellom 20 og 50 ganger mer enn utslippsreduksjonen som oppnås ved å elektrifisere området.

Dette medlem påpeker at Johan Sverdrup inneholder mellom 1,8 og 2,9 milliarder fat olje og at de samlede utslippene fra brenning av disse ressursene kan bli på over 1 milliard tonn CO2, tilsvarende omkring 20 år med dagens nivå av klimagassutslipp fra hele Norge (53 millioner tonn). Feltet har for øvrig en forventet levetid på omkring 50 år. Hvis planen følges, vil feltet være i drift lenge etter at Norge og verden ifølge FNs klimapanel og norsk klimapolitikk må ha blitt et lavutslippssamfunn.