Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Riksrevisjonens årsmelding for 2013.

Komiteenmerker seg at 2013 var det siste året i strategiperioden 2010–2014 der visjonen var å «bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning» og at Riksrevisjonens planlagte tiltak for året hovedsakelig har blitt gjennomført i tråd med virksomhetsplanen.

Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen i 2013 har endret formatet for rapporteringen av resultatene fra regnskapsrevisjonen til Stortinget og vedtatt nye retningslinjer for hvilke typer saker som skal rapporteres.

Årsmeldingen viser til at det i 2013 er gjennomført brukerundersøkelser for alle revisjonstyper. Komiteen merker seg at 86 prosent av respondentene i forvaltningen mener at Riksrevisjonen har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre oppgavene sine. Når det gjelder regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, viser undersøkelsene at forvaltningen er fornøyd både med dialogen i revisjonsprosessen, Riksrevisjonens veiledning, presentasjon av resultater og kompetanse. Når det kommer til selskapskontrollen, viser brukerundersøkelsene at Riksrevisjonen ikke når målene når det kommer til veiledning og presentasjon av resultater. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen vil endre rapporteringsformatet for selskapskontrollen for å formidle resultatene bedre.

I 2013 oversendte Riksrevisjonen 12 forvaltningsrevisjonsrapporter til Stortinget. Komiteen merker seg at det i flere av disse dokumenteres at måloppnåelse og effektivitet kan bli bedre og at det er en for svak forvaltningspraksis på noen av de undersøkte områdene. Et gjennomgående tema er at forvaltningens styring, oppfølging og kontroll bedre må tilpasses de målene og kravene som gjelder for virksomheten eller området. Det er videre behov for å styrke samarbeidet og koordineringen mellom ulike deler av statsforvaltningen og/eller på tvers av forvaltningsnivåene. Etter komiteens oppfatning er det viktig at Riksrevisjonen følger opp disse områdene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser i den forbindelse til behovet for å følge opp flertallsmerknaden i Innst. 123 S (2013–2014) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2012:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det er behov for å endre styringssystemene i staten. Markedsstyringen med mål- og resultatstyring som verktøy har blitt det rådende styringsprinsippet i hele det statlige området, og i mange etater har det utviklet seg til å bli svært detaljstyrt.

Flertallet viser til konklusjonene fra 22. juli-kommisjonens arbeid og at de må tas på alvor. Kommisjonen påpekte bl.a. at målstyring i politiet fører til feilprioriteringer og at styringsmetoden fører til at en blir for opptatt av å måle ting som er enkle å måle, mens viktige områder har blitt nedprioritert.

Etter at rapporten ble lagt fram har mange sluttet seg til kritikken, men lite er endret i markedsstyringsideologien. Riksrevisjonens kritikk er basert på de mål og styringssignaler som gis gjennom disse styringssystemer som er mer og mer markedsbasert. Endres ikke styringsprinsippene og vi forsetter å styre forvaltning og velferd mer og mer som privat forretningsvirksomhet, vil vi ikke klare å bruke ressursene riktig og ta i bruk den kompetanse og kapasitet som er i etater og virksomheter.

Flertallet viser til merknad i Innst. 210 S (2012–2013) hvor det står:

'Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at det i de siste tjue årene har vokst fram en styrings- og ledelseskultur i staten som bygger på en forholdsvis rigid målstyring, hvor etater styres etter et omfattende apparat av enkle, kvantitative mål, og hvor måloppnåelse igjen er koblet til et belønningssystem. Denne målstyringen har også lagt grunnlaget for et etter hvert omfattende og kostbart tilsynsapparat, som kan føre til utvikling av en «nullfeilskultur» hvor ingen tør gjøre noe som ikke er klart definert innenfor de kvantitative målsettingene. I ettertid kan man innse at målene har vært for mange, for detaljerte og at målstyring som prinsipp har vært for dominerende for hvordan etatene styres. I praksis har målstyringen like gjerne blitt et hinder for at gode og kvalifiserte avgjørelser blir tatt av dem som kjenner området best og et hinder for at etater kan lære av erfaringer og utvikle bedre tjenester. For nåværende og framtidige regjeringer bør det bli en overordnet oppgave å sørge for at de målene som utvikles for offentlige etater er få i tallet, at de er kvalitative, og at ansatte selv er med på å forme disse målene, innenfor rammen av overordnede politiske føringer og årlige budsjettrammer.'

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det i tiden som er gått siden Innst. 210 S (2012–2013) ble avgitt 19. februar 2013, har vi hatt en ledelsesutvikling i flere offentlige etater og en rekke hendelser som ytterligere bekrefter den kritikk som det er referert fra i Innst. 210 S (2012–2013). Disse medlemmer er enig i at det er behov for å endre styringssystemet i offentlig sektor (mål og resultatstyring), som Riksrevisjonen også vurderer offentlig virksomhet ut ifra. Imidlertid er dette et stort og omfattende arbeid som må gjøres med nødvendig presisjon for å få til grunnleggende endring. Dette er en nødvendig og viktig oppgave som må settes på dagsordenen i komiteens arbeid fremover.»

Komiteen mener det er av stor betydning at Riksrevisjonen følger opp sitt mål om å være en ledende aktør innenfor utvikling av offentlig revisjon internasjonalt. Dette åpner blant annet for at Riksrevisjonen kan medvirke til større åpenhet og bedre forvaltning i de mange internasjonale organisasjonene som Norge er medlem av. Komiteen vil også understreke betydningen av Riksrevisjonens bistand til utvikling av riksrevisjonene i Makedonia, Nepal, Uganda og Zambia samt den nylig inngåtte intensjonsavtalen med riksrevisjonen i Sør-Sudan.

Komiteen merker seg at det i desember 2013 ble vedtatt en ny strategisk plan for perioden 2014–2018. Komiteen viser til at det er identifisert fem strategiske satsingsområder for aktuell og samfunnsnyttig revisjon og kontroll i planperioden, og at disse er helse, velferd, arbeid og pensjon, samfunnssikkerhet og beredskap, samferdsel samt globalisering, bistand og miljø. I tillegg skal Riksrevisjonen være et profesjonelt revisjons- og kontrollorgan med høy kompetanse, og organisasjonen skal være preget av god ledelse og effektiv ressursbruk. Komiteen ser positivt på at planen er et resultat av en omfattende prosess med bred involvering fra alle nivåer i organisasjonen, og gir sin tilslutning til at Riksrevisjonen de neste årene har særlig fokus på de utvalgte satsingsområdene. Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen på bakgrunn av strategisk plan har omorganisert revisjonsavdelingene for å få en bedre struktur på organiseringen av arbeidet.